EBA-rapport om definisjon av likvide eiendeler

Empirisk analyse

EBA har gjort en empirisk analyse av ulike eiendelsklasser basert på kvantitative likviditetsmål som handelsvolum, prispåvirkning og prisvolatilitet, samt kredittkvalitet. I rapporten angis det ikke typiske karakteristika ved likvide verdipapirer og det konkluderes kun for ulike eiendelsklasser, ikke det enkelte verdipapir. Analysene viser at følgende eiendelsklasser kvalifiserer under kategorien svært god likviditet: Statspapirer og obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med utestående volum over henholdsvis 250 og 500 mill. euro. For begge eiendelsklassene er det krav til kredittvurdering og for OMF stilles det ytterligere krav til regelverket.

Resultatet av analysen viser at som eiendeler med god likviditet kvalifiserer statspapirer med utestående volum over 100 mill. euro, OMF, foretaksobligasjoner, og obligasjoner utstedt av multinasjonale organisasjoner og lokale statlige foretak med utestående volum over 250 mill. euro. Videre kvalifiserer residential mortgage backed securities (RMBS) med minste utestående volum på 100 mill. euro. I tillegg til krav til volum på utstedelsene, er det krav til kredittvurdering og i noen tilfeller løpetid.

Den empiriske analysen viser også at noen eiendelsklasser ikke har god nok markedslikviditet til å kvalifisere i LCR. Dette gjelder blant annet aksjer, gull, asset backed securities (ABS) og verdipapirer utstedt av finansinstitusjoner (utenom OMF).

EBAs anbefalinger

EBAs anbefalinger til definisjonen av likvide eiendeler med god og svært god likviditet og kredittkvalitet er, i tillegg til resultatene fra den empiriske analysen, basert på kvalitative vurderinger. Dette fører til at noen av eiendelsklassene endrer status sammenlignet med konklusjonen fra de empiriske undersøkelsene. Anbefalingene reflekterer at EBA i stor grad følger de internasjonale standardene definert av Baselkomitéen.

Det anbefales av EBA at alle obligasjoner utstedt eller garantert av EØS-stater, EØS-sentralbanker og multinasjonale organisasjoner kvalifiserer som eiendeler med svært god likviditet og kredittkvalitet. Selv om analysen viser at det er visse forskjeller mellom likviditeten og kredittkvalitet til de ulike EØS-landenes statsobligasjoner, er det sterke argumenter mot å diskriminere mellom de ulike landene. Det vises til at det kan virke negativt for det europeiske markedet (the Single Market). Det foreslås følgelig at alle statsobligasjoner defineres som eiendeler med svært god likviditet og kredittkvalitet.

Selv om de empiriske resultatene viser at OMF med best rating og utestående volum over 500 mill. euro er meget likvide, og scorer likt eller bedre enn statsobligasjoner på flere av likviditetsmålene, så er det tvil om disse analysene er tilstrekkelige til å forsvare en anbefaling som avviker fra internasjonale standarder. EBA anbefaler derfor at OMF ikke defineres som eiendeler med svært god likviditet og kredittkvalitet, men kun som eiendeler med god likviditet og kredittkvalitet. Beløpsmessig må det enkelte lån være på minst 250 mill. euro eller det tilsvarende i lokal valuta.

EBAs anbefaling til definisjon av eiendeler med god likviditet og kredittkvalitet er i tråd med resultatet fra den empiriske analysen når det gjelder foretaksobligasjoner, RMBS, obligasjoner utstedt av lokale statlige foretak, samt OMF. I tillegg foreslås det at aksjer etter visse kriterier kan inngå i samme kategori.

EU-kommisjonen skal innen utgangen av juni 2014 gi den endelige definisjon av LCR, blant annet basert på anbefalingene i denne rapporten.