Overgang til nytt uføreprodukt i privat sektor

Pensjonskasseforeningen
Postboks 2417 Solli
0217  Oslo

VÅR REFERANSE 
16/5798
04.04.2017

Finanstilsynet viser til Pensjonskasseforeningens brev av 15. september 2016.

Pensjonskasseforeningen uttaler i sitt brev at det ved overgang til uførepensjon etter bestemmelsene i kapittel 8 i tjenestepensjonsloven av 13. desember 2013 foreligger flere problemstillinger som ikke uttømmende besvares av lovverket med tilhørende forskrifter. Det bes om at "Finanstilsynet som tilsynsmyndighet kommer med avklarende føringer om hvorledes disse uavklarte forholdene fortrinnsvis skal tilnærmes".

Pensjonskasseforeningen tilkjennegir enkelte oppfatninger omkring utstedelse av fripolise til forsikrede medlemmer der uførheten inntrådte under tidligere uføreregelverk. Finanstilsynet legger til grunn at tilsynets vurdering må anses tilstrekkelig redegjort for ved tilsynets brev av 16. januar 2017 til Finansdepartementet (med overskrift: "Avvikling av uførepensjonsordninger etter foretakspensjonsloven"), et brev Pensjonskasseforeningen har fått kopi av. Finansdepartementets vurderinger forelå ved brev av 25. januar 2017, der det fremgår at departementet deler Finanstilsynets vurdering.

Pensjonskasseforeningen tar videre i sitt brev opp seks nærmere angitte problemstillinger, som det er redegjort for nedenfor: 

1 Utstedelse av fripoliser – Krav til administrasjonsreserve

Pensjonskasseforeningen uttaler at utstedelse av fripoliser kan potensielt være kostbart, med henvisning til administrasjon, regnskapsføring og tilpasset kapitalforvaltning. Videre sies det at fripolisene vil kunne ha kunstig høye administrasjonsreserver. Foreningen ønsker å få avklart om Finanstilsynet kan tillate at administrasjonsreserve kan beregnes etter avvikende tariff.

Finanstilsynet finner det vanskelig å få tak i hva som menes med "kunstig høye" administrasjonsreserver. Dette er det heller ikke nærmere redegjort for i brevet. Det er også vanskelig å forstå hva som menes med beregninger etter "avvikende tariff", om det her menes at pensjonsinnretningen skal gis adgang til å benytte en modell for administrasjonsreserve som systematisk gir opphav til omkostningsoverskridelser som i neste omgang skal dekkes av egenkapitalen. For det tilfelle at dette er bakgrunnen for forepørselen, så er svaret at dette helt uomtvistelig ikke er i henhold til forsikringslovgivningen. 

2 Utstedelse av fripoliser på det tidspunkt arbeidstaker slutter i arbeidsgiverforetaket

Pensjonskasseforeningen anfører at utstedelse av fripoliser bør kunne finne sted først på det tidspunkt arbeidstakerne slutter i arbeidsgiverforetaket, og ikke ved overgang til nytt uførepensjonsregime.

Finanstilsynet legger til grunn at dette ikke er en aktuell løsning, hvilket det også er redegjort for i tilsynets brev av 16. januar 2017 til Finansdepartementet. Fripoliser skal etter dette utstedes når forsikrede går over til nytt uførepensjonsregime. 

3 Fortsettelsesforsikring ved opptak i ny uførepensjonsordning

Pensjonskasseforeningen viser til at uføre og sykmeldte ikke skal fremlegge nye helseopplysninger for den arbeidsdyktige restevnen ved opptak i ny uførepensjonsordning. Det sies videre at det ikke er gitt nærmere omtale av adgangen til fortsettelsesforsikring for denne gruppen.

Forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 har bestemmelser om fortsettelsesforsikring i § 19-7: § 19-7. (medlemmets rett til å fortsette en livsforsikring individuelt) 

Når en kollektiv livsforsikring opphører, har medlemmene hver for seg rett til å fortsette forsikringsforholdet med individuell premieberegning uten å gi nye helseopplysninger. Samme rett har et medlem som av annen grunn enn alder trer ut av den gruppen som forsikringen omfatter. Medlemmet skal i skriftlig melding eller på annen forsvarlig måte varsles om adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring. Medlemmet må benytte seg av denne adgangen innen seks måneder etter at selskapets ansvar er falt bort.

Første ledd gjelder bare for en forsikring som er dekket i selskap som har tillatelse til å drive livsforsikringsvirksomhet.

Finanstilsynet antar at bestemmelsen i loven må forstås slik at for det tilfelle at det ikke skjer vesentlige endringer i det samlede dekningsomfang for så vidt gjelder kombinasjonen av uføredekning fra folketrygden og nytt uførepensjonsprodukt i privat sektor, slik at behovet for en rett til fortsettelsesforsikring ikke er påtrengende, vil det vanskelig kunne utledes en rett til fortsettelsesforsikring for det enkelte medlem. For det tilfelle at det skjer vesentlige endringer i dekningsomfanget, f.eks. hvis arbeidsgiverforetaket ikke etablerer ny uførepensjonsordning, vil medlemmet kunne benytte seg av retten etter § 19-7.

Pensjonskasseforeningen tar også opp spørsmålet om hvorledes pensjonsinnretningene skal håndtere allerede inngåtte avtaler om fortsettelsesforsikring. Det bes om at dette avklares.

Finanstilsynet kan ikke se at de vedtatte endringer i uførepensjonsdekningene, det være seg i folketrygden eller i privat sektor, innebærer noen endring i allerede inngåtte avtaler om fortsettelsesforsikring. 

4 Fripoliseutstedelse for delvis uføre

Pensjonskasseforeningen uttaler blant annet at utstedelse av fripolise for delvis uføre vil kunne være kostbart, og føre til lavere pensjonsregulering enn for ordinære medlemmer. Det argumenteres for at delvis uføre medlemmer bør kunne bli stående som medlemmer i pensjonsordningen dersom pensjonskassen og rettighetshaver ønsker dette.  

Finanstilsynet legger til grunn at dette ikke er en aktuell løsning, hvilket det også er redegjort for i tilsynets brev av 16. januar 2017 til Finansdepartementet. Fripoliser skal etter dette utstedes når forsikrede går over til nytt uførepensjonsregime. 

5 Tjenestepensjonsloven § 8-10 tredje ledd

Pensjonskasseforeningen ber om en avklaring av hvorvidt tjenestepensjonsloven § 8-10 tredje ledd "skal forstås strengt etter ordlyden, eller hvorvidt det er mulig å tilnærme bestemmelsen med en fortolkning i samsvar med foretakspensjonsloven § 5-10 (4) der avkastningen har sviktet flere år på rad".

Tjenestepensjonsloven § 8-10 (Oppregulering av uførepensjon under utbetaling) tredje ledd angir at det kan fastsettes i regelverket at årlig oppregulering av uførepensjon som ikke kan dekkes av årets avkastning, eller ved overføring av midler i reguleringsfondet, skal dekkes ved tilskudd fra foretaket.

Finanstilsynet legger til grunn at tjenestepensjonslovens bestemmelser skal forstås etter sin ordlyd. Det er etter dette ikke adgang til å benytte en analog anvendelse av bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 5-10 fjerde ledd. 

6 Regulering av uførepensjonsytelser for mottagere etter foretakspensjonsloven

Pensjonskasseforeningen uttaler at man antar at uføreytelse etter foretakspensjonsloven fortsatt skal ha regulering etter gjeldende regler, herunder med bidrag fra pensjonistenes overskuddsfond. Og videre at dette også bør gjelde delvis uføre og mottagere av arbeidsavklaringspenger. Dette vil etter foreningens syn kunne hindre ulik regulering av ytelser som får en økt uføregrad ved ytterligere redusert inntektsevne.

Finanstilsynet vil bemerke at de uføreytelser det her er snakk om (fripoliser og fullt betalte forsikringer, jf. Finanstilsynets brev av 16. januar 2017), skal ha regulering ut fra tildelt overskudd i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 3-16, jf. § 3-18, hvilket innebærer at reglene om pensjonistenes overskuddsfond ikke kommer til anvendelse.

For Finanstilsynet

Runa K. Sæther
seksjonssjef 

Trond Brun-Gulbrandsen
tilsynsrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

 Kopi: Finansdepartementet