Innskuddspensjon - Beregning av innskudd ved ulønnet permisjon

Vår ref 16/5881

28.09.2016

 

Finanstilsynet viser til Deres e-poster av 31. mai og 24. juni 2016. Vi beklager at henvendelsen ikke er besvart tidligere.

De reiser en del spørsmål som er avledet av innholdet i Finanstilsynets brev av 1. november 2010 (feilaktig angitt med dato 12. januar 2011 i Deres henvendelse) til Advokatfirmaet Haavind DA om beregning av innskudd i innskuddspensjonsordninger for medlemmer med utvidet foreldrepermisjon.

I det etterfølgende gjengis Deres spørsmål i kursiv med Finanstilsynets kommentarer til det enkelte spørsmål.

Spørsmål 1

Vil den samme oppfatningen om innbetaling ut i fra lønn på tidspunktet for overgangen til ulønnet permisjon gjelde for alle typer lovfestede ulønnede permisjoner?
Som de viktigste lovfestede ulønnede permisjoner nevner De svangerskapspermisjon, foreldrepermisjon, permisjon ved barns og barnepassers sykdom, utdanningspermisjon, militærtjeneste og permisjon pga. offentlige verv.

Finanstilsynet er av den oppfatning at det for alle typer lovfestet (ulønnet) permisjon skal lønnsgrunnlaget for beregning av innskudd i permisjonstiden baseres på lønn på tidspunktet for overgang til permisjon.

Spørsmål 2

Dersom arbeidsgiver gir full lønn under ovennevnte permisjoner er det da den faktisk utbetalte lønnen som skal benyttes?
Ved lønn under permisjon skal lønnsgrunnlaget i permisjonstiden baseres på faktisk lønn.

Spørsmål 3

Skal alle disse tilfellene behandles likt, dvs. at man ikke hensyntar at de har forskjellige ordninger som gjelder mht. sykepenger, men at man beregner innskuddet ut i fra lønn når sykefraværet er et faktum? På samme måte som for permisjoner uten lønn.
Det er i innskuddspensjonsloven ikke lagt opp til at reglene for fastsettelse av lønnsgrunnlaget og satsene for innskuddet skal være ulikt for arbeidstakerne. Den eneste ulikheten som tillates er adgangen til å benytte et tilleggsinnskudd i prosent av lønn for lønn mellom 7,1 og 12 G for å kompensere for at det i folketrygden ikke er opptjening av pensjonsrettigheter for lønn over 7,1 G. Dette åpner for høyere innskudd for høytlønte, men reglene for fastsettelse av innskudd skal være like for alle arbeidstakerne. På denne bakgrunn vil det måtte legges til grunn at det ikke er grunnlag for å skille mellom ulike typer sykepengeordninger ved fastsettelse av innskuddsplan i en innskuddspensjonsordning. Lønnsgrunnlaget skal baseres på lønn på tidspunktet for sykemelding.

Spørsmål 4

Eller skal man beregne iht. den lønn som faktisk utbetales under fraværet der man har avtale om full lønn?
Finanstilsynet viser i utgangspunktet til kommentarene til spørsmål 2.

Ved sykemelding som oppstår i en permisjonsperiode, er det naturlig at lønnsgrunnlaget deretter baseres på lønn på sykemeldingstidspunktet. For det tilfellet at arbeidstakeren er sykemeldt ved overgang til en permisjon, er det naturlig at lønnsgrunnlaget i permisjonsperioden baseres på lønn på sykemeldingstidspunktet.

Spørsmål 5

Reglene om innskuddsfritak/premiefritak ved uførhet varer kun frem til 67 år, hva skjer når arbeidstaker er sykmeldt etter denne alderen og mer enn 12 måneder, men fortsatt er ansatt. Hvordan skal medlemskap/innbetaling til pensjonsordningen da løses?
Dette spørsmålet kan besvares ut fra relevante bestemmelser i folketrygdloven, innskuddspensjons-loven og tjenestepensjonsloven, som er gjengitt i det etterfølgende.

Hovedbestemmelsene for sykepenger til eldre arbeidstakere framgår av folketrygdloven § 8-51 (jf. også § 8-3), som lyder:
Til et medlem mellom 62 og 70 år ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her uavhengig av om det er tatt ut alderspensjon.
Til et medlem mellom 67 og 70 år ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet.
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager til medlem mellom 67 og 70 år.

Innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd lyder:
Foretaket skal tegne forsikring som ved uførhet gir rett til innskuddsfritak i samsvar med den faktiske graden av uførhet, tilsvarende innskuddsfritak etter tjenestepensjonsloven § 2-1 annet ledd. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer som ikke har fylt 67 år, og den skal gi innskuddsfritak i samsvar med den faktiske graden av uførhet fram til medlemmet har fylt 67 år.

Tjenestepensjonsloven § 8-2 fjerde ledd lyder:
Uførepensjon ytes ikke til medlem som har fylt 67 år eller har nådd en lavere særlig aldersgrense fastsatt i eller i medhold av lov.

Samme lovs § 8-8 lyder:
(1) Uførepensjon utbetales til medlemmet tidligst ett år etter det tidspunkt medlemmets inntektsevne ble nedsatt minst til det nivå som kreves etter regelverket. (…). 
(2) Midlertidig uførepensjon kan tidligst utbetales når medlemmet har framsatt krav på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, og det må antas at kravet blir innvilget. (…)

Som beskrevet i Deres spørsmål, framgår det av innskuddspensjonsloven § 2-4 at innskuddsfritaket i en innskuddspensjonsordning ikke ytes lenger enn til 67 år. Det er ingen unntaksregler eller dispensasjonsadgang. Videre fastsetter tjenestepensjonsloven § 8-2 at uførepensjon tilknyttet en innskuddspensjonsordning bare skal ytes fram til 67 år (eller eventuell tidligere særalders¬grense), og § 8-8 fastsetter at uførepensjon tidligst utbetales ett år etter inntektsevnen ble nedsatt (vanligvis ett år etter sykemeldingstidspunktet). Det er fast praksis at innskuddsfritak starter samtidig med uførepensjonen.

Dette innebærer at for en person som blir ufør etter fylte 67 år ytes verken uførepensjon eller innskuddsfritak. Det som kan ytes er sykepenger fra folketrygden i en begrenset periode, og denne ytelsen kan kombineres med full eller gradert alderspensjon fra innskuddspensjonsordningen etter arbeidstakers valg. Etter at sykepengeperioden er over og uavhengig at hvilke ytelser som da mottas fra folketrygden, er det kun alderspensjon (full eller gradert) som kan ytes fra innskuddspensjons-ordningen. Når det gjelder den arbeidsrettslige siden av spørsmålet om ansettelsesforholdet for arbeidstakere som er sykmeldte etter fylte 67 år, ligger dette utenfor Finanstilsynets kompetanse-område. Vi viser her til at medlemskap i innskuddspensjonsordningen for arbeidstaker som har sluttet i foretaket pga. uførhet, opphører når det ikke lenger innbetales premie for innskuddsfritak, jf. innskuddspensjonsloven § 6-1 første ledd, se også § 1-2 bokstav k.

For en person som blir sykemeldt ett år eller kortere før fylte 67 år, kommer ikke uførepensjon fra innskuddspensjonsordningen til utbetaling, og det vil heller ikke ytes innskuddsfritak. Etter utløpet av sykepengeperioden vil det bare kunne ytes alderspensjon fra innskuddspensjonsordningen, etter arbeidstakerens valg. Medlemskapet i innskuddspensjonsordningen opprettholdes dersom arbeids-takeren fortsatt er i foretakets tjeneste (for sin friske del).

Spørsmål 6
Hva dersom arbeidstakerne har eget innskudd til pensjonsordningen, hvordan skal dette håndteres dersom man verken mottar lønn under permisjon eller sykepenger fra arbeidsgiver?
Det er arbeidsgiver som bestemmer om pensjonsordningen skal ha medlemsinnskudd og størrelsen på innskuddet. Den konkrete utforming av reglene om medlemsinnskudd kan enten nedfelles i forsikringsavtalen eller i rutiner hos den enkelte arbeidsgiver. Det er utbredt praksis at arbeidsgiver står for innkrevingen av medlemsinnskuddet fra det enkelte medlem ved trekk i lønn.

I en normal arbeidssituasjon betaler arbeidsgiver innskudd i en sykepengeperiode. Medlemsinn-skuddet skal heller ikke opphøre i en sykepengeperiode. I en periode med ulønnet permisjon mottar ikke arbeidstakeren noen lønn som det kan trekkes medlemsinnskudd fra. Finanstilsynet finner ikke grunnlag i forsikringslovgivningen for å pålegge arbeidsgiver å dekke medlemsinnskuddet. Vi kan imidlertid ikke se at det innen lovgivningen er noe til hinder for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale en løsning, f.eks. om tilbakebetaling dersom arbeidsgiver forskutterer medlemsinnskuddet.

Pensjonssparingen i en periode med ulønnet permisjon, eventuelt også i en sykepengeperiode, vil måtte begrenses til den oppsparing som følger av arbeidsgivers innskudd dersom det ikke er inngått noen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne, som nevnt foran, om håndtering av medlemsinnskuddet i perioden.

Finanstilsynet er videre av den oppfatning at eventuelt medlemsinnskudd i en ulønnet permisjonsperiode må baseres på lønn ved oppstarten av permisjonen.

 

For Finanstilsynet

Runa K. Sæther 
seksjonssjef

Aud Veierud
spesialrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.