Revisors uavhengighet og objektivitet

Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg
Direkte telefon: 22 93 99 06
Vår referanse: 13/7645
Dato: 13.02.2015

Det vises til tidligere korrespondanse i saken, senest Finanstilsynets brev datert 16. oktober 2014 og brev fra Advokatfirmaet Wiersholm AS datert 7. november 2014.

[...] har innrapportert [...]til Finanstilsynet. [...] (revisor) har i sammenheng med en tvistesak avgitt "Uavhengig revisors beretning om beregning av direkte tap inntekter" datert 22. oktober 2012.  [...] mener uttalelsen innebærer brudd på revisorlovens bestemmelser om uavhengighet og objektivitet, samt at oppdraget heller ikke er utført med tilstrekkelig kvalitet. Finanstilsynet har avgrenset gjennomgangen til spørsmålet om oppdraget kommer i konflikt med krav til revisors uavhengighet og objektivitet.

En grunnleggende forutsetning for at revisjonen skal ha verdi er at brukerne av revisjonsberetningen oppfatter revisor som uavhengig og objektiv. Kapittel 4 i revisorloven og revisorforskriften har en rekke bestemmelser som skal sikre at valgt revisor både er og fremstår som tilstrekkelig uavhengig og objektiv. Finanstilsynet mener følgende problemstillinger som utgangspunkt var aktuelle i saken:

1. Revisor kan ikke opptre som fullmektig for den revisjonspliktige
2. Revisor kan ikke utføre rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet

Det vises til revisorloven § 4-5 og revisorforskriften § 4-4 første ledd nr 1 og nr 2. Det vises videre til revisorloven § 4-1 første ledd. Bestemmelsen omhandler både faktisk og tilsynelatende uavhengighet, og setter et generelt krav om at ingen kan påta seg eller fortsette et revisjonsoppdrag, dersom det er forhold som kan påvirke uavhengigheten eller svekke tilliten til yrkesutøvelsen.

I følge fremlagt engasjementsbrev for oppdraget skulle attestasjonen avgis i samsvar med ISA 805, dvs. at det skal avgis en beretning med betryggende sikkerhet. Det fremgår av engasjementsbrevet at revisor skal "avgi en beretning om grunnlaget for beregning av tapet i det alt vesentlige er i overenstemmelse med bokførte tall og underliggende dokumentasjon". Revisor har lagt til grunn at uavhengighetsvurderingene vil være de samme som ved et ordinært revisjonsoppdrag.

Den finansielle informasjonen revisor har attestert er utarbeidet og fremlagt av oppdragsgiver, og det er i utgangspunktet ytet en standard attestasjonstjeneste fra ekstern revisor. Revisor fremstår dermed ikke som rådgiver i denne saken. Finanstilsynet kan heller ikke se at revisor har bistått oppdragsgiver i møter eller på annen måte som gjør at revisor fremstår som en partsrepresentant.

Ut fra dokumentasjonen som er fremlagt for Finanstilsynet, er det etter Finanstilsynets oppfatning ikke noe som tilsier at oppdraget i seg selv førte til at revisor reelt sett ikke var tilstrekkelig uavhengig og objektiv i forhold til den revisjonspliktige. Finanstilsynet mener imidlertid at revisor ikke skulle ha avgitt uttalelsen i den form den ble avgitt.

I sin beretning datert 22. oktober 2012 skriver revisor at "oppstillingen i det alt vesentligste gir en dekkende beregning av tapet. Hensyntatt selskapets estimerte prisstigning utgjør det beregnete tap av inntekter kr 27 509 781". I stedet for å uttale seg om bokførte tall og virkningene av endringer i opprinnelig inngåtte avtaler, uttaler revisor seg om at oppstillingen gir "en dekkende beregning av tapet". Dette er etter Finanstilsynets vurdering en uheldig formulering, da det kan oppfattes som at revisor har tatt stilling til hva det eventuelle og omtvistede tapet faktisk utgjorde.

Oppstillingen kan for leseren fremstå som en beregning av et tap som i vesentlig grad er basert på estimerte tall, og med klare likheter med hvordan en verdsettelse gjennomføres. Valgt revisor kan ikke foreta verdsettelser for en revisjonskunde. Etter Finanstilsynets syn bør revisor for egne revisjonskunder heller ikke utføre andre tjenester som har likhetstrekk med verdsettelser. Det er derfor viktig at revisorer utviser forsiktighet med å påta seg oppdrag med å avgi uttalelser ut over bokførte tall som er revidert. Når revisor utfører seg slike oppdrag, er det i tillegg sentralt at revisor er presis i sin uttalelse og begrepsbruk.

Oppsummering
Selv om innholdet i oppdraget etter Finanstilsynets vurdering isolert sett ikke medførte at revisor ikke ble tilstrekkelig uavhengig og objektiv i forholdet til den revisjonspliktige, mener Finanstilsynet at den avgitte uttalelse kan oppfattes å omfatte forhold som valgt revisor ikke skal uttale seg om. Revisor skulle derfor ikke ha avgitt uttalelsen i den form den ble avgitt.

For Finanstilsynet

Tore Johan Berg
tilsynsrådgiver

 Jo-Kolbjørn Hamborg
 spesialrådgiver