Regnskapsføring for alternative investeringsfond

Saksbehandler: Cathrine Sannes
Dir. tlf. 22 93 99 70
Dato: 30.09.2015

1. INNLEDNING
Finanstilsynet viser til brev av 19. november 2014.

I brevet reises spørsmål om forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-forvaltere) kan føre regnskap for:

- AIF som forvaltes av AIF-forvalteren
- single purpose vehicle (SPV) som er 100 prosent eiet av AIFet som ledd i struktureringen av dette
- AIF som forvaltes av andre.

2. VIRKSOMHETSREGLENE I AIF-LOVGIVNINGEN   

Etter AIF-loven § 2-2 (2) kan en ekstern forvalter utføre funksjonen "administrasjon" av fond den forvalter. Administrative tjenester kan omfatte de tjenester som er listet opp i vedlegg I til AIFM-direktivet, herunder regnskapsføring, jf. nr 2 (a) (ix). AIF-loven § 2-2 (2) er derfor ikke til hinder for at en AIF-forvalter fører regnskap for de AIFer den forvalter.

Etter Finanstilsynets vurdering må dette også gjelde for såkalt "single purpose vehicle" (SPV) som er 100 prosent eiet av AIFet som ledd i struktureringen av dette og når tjenestene tilbys i forbindelse med forvaltningen av AIFet.

I punkt 3.4 er det konkludert med at en AIF-forvalter må ha autorisasjon som regnskapsførerselskap for å føre regnskap for AIFer som forvaltes av andre. Derfor har ikke Finanstilsynet tatt stilling til om regnskapsføring for AIFer som er forvaltet av andre ligger innenfor virksomhetsområdet.

3.  AUTORISASJONSPLIKT ETTER REGNSKAPSFØRERLOVGIVNINGEN

3.1 Innledning

Spørsmålet om autorisasjonsplikt oppstår ikke for internt forvaltede AIFer.
Utførelse av tjenester som omfattes av regnskapsførerloven § 2 første ledd utløser som hovedregel autorisasjonsplikt etter samme lov § 1 første ledd. At AIF-lovgivningen åpner for at AIF-forvaltere kan tilby regnskapsføringstjenester, innebærer ikke noe unntak fra autorisasjonsplikten.

Dersom AIF-forvalteren skal kunne tilby regnskapsføringstjenester uten regnskapsførerautorisasjon, må det være fordi tjenesten faller inn under det forskriftsfastsatte unntaket fra autorisasjonsplikt i regnskapsførerforskriften § 5-1.

Forskriften § 5-1 annet ledd kommer ikke til anvendelse. De administrative tjenestene AIF-forvalteren tilbyr er ikke slikt "samarbeid" som unntaket er ment å dekke. I forvaltningspraksis er det lagt til grunn at unntaket ikke dekker tilfeller hvor et foretak påtar seg et regnskapsføringsoppdrag på et forretningsmessig grunnlag.

Dersom AIF-forvalteren skal kunne tilby regnskapsføringstjenester uten autorisasjon, må det være fordi unntaket i § 5-1 første ledd kommer til anvendelse. Sistnevnte bestemmelse har følgende ordlyd:

"I konsernforhold kan regnskapsføring for øvrige konsernselskap utøves av ett av konsernselskapene uavhengig av bestemmelsen i regnskapsførerloven § 1 første ledd. Tilsvarende gjelder foretak hvor eierforholdene er av vesentlig samme karakter som et konsernforhold."

Det er ikke et konsernforhold mellom AIF-forvalteren og de forvaltede AIFene eller deres SPVer, og heller ikke mellom AIF-forvalteren og AIFer forvaltet av andre. Forskriften § 5-1 første ledd, første punktum kommer derfor ikke til anvendelse.

Dersom en AIF-forvalter skal kunne benytte det forskriftsfastsatte unntaket, er det fordi forholdet mellom AIF-forvalteren og den det regnskapsføres for er av vesentlig samme karakter som et konsernforhold, jf. annet punktum. I forvaltningspraksis er det ikke lagt avgjørende vekt på at det må foreligge "eierforhold", men det er sett hen til hvilken innflytelse det er mellom den som regnskapsfører og den det regnskapsføres for.       

3.2 Regnskapsføring for forvaltede AIFer
Dersom en AIF-forvalter, som ikke har autorisasjon som regnskapsførerselskap, skal kunne tilby regnskapsføringstjenester til et forvaltet AIF, må det gjøres en konkret vurdering av om det er et slikt forhold mellom AIF-forvalteren og AIFet, som er av "vesentlig samme karakter som et konsernforhold", (jf. regnskapsførerforskriften § 5-1 første ledd, annet punktum.) 

Finanstilsynet har lagt til grunn i forvaltningspraksis at i de tilfeller hvor AIFet er et verdipapirfond kommer unntaket i regnskapsførerforskriften § 5-1 første ledd til anvendelse. Det vil si at AIF-forvalteren kan føre regnskap for slike AIFer uten regnskapsførerautorisasjon.

I andre tilfeller må det gjøres en konkret vurdering. Selv om det forholdet som etableres mellom AIF-forvalteren og AIFet er lovregulert, og at AIF-forvalteren gjennom porteføljeforvaltningen har en særlig innflytelse over AIFet, er ikke dette i seg selv tilstrekkelig for å konkludere med at unntaket kommer til anvendelse.   

For at unntaket skal komme til anvendelse må det i tillegg foreligge andre "bindinger" mellom AIF-forvalter og AIFet. Dette kan for eksempel være at AIF-forvalteren har fullmakt til å stemme på vegne av AIFet i porteføljeselskapenes generalforsamling eller at AIF-forvalteren er medlem i styret i AIFet. Det kan også ses hen til om AIF-forvalter har eierandeler i AIFet og om det er felles eiere i AIF-forvalteren og AIFet. I vurderingen av eierforholdet vil det være naturlig å legge vekt på hvilken innflytelse eierandelen gir i AIFet.   

Den tilknytningen mellom AIF-forvalteren og AIFet som er avgjørende for å benytte unntakshjemmelen må være formalisert, og også komme til utrykk gjennom en avtale.

I tolkningen knyttet til AIF-forvalters regnskapsføring for AIFer har Finanstilsynet tillagt en viss vekt at AIF-forvalteren er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Dersom det avdekkes kvalitetssvikt i utførelsen av regnskapsføringstjenester, vil dette kunne kreves korrigert. Vurderingen av spørsmålet om autorisasjonsplikt kan være ulik, avhengig av om forvalteren har tillatelse eller bare er registreringspliktig. 

Det gjøres oppmerksom på at unntak fra autorisasjonsplikten etter regnskapsføringsforskriften § 5-1 ikke forutsetter et vedtak fra Finanstilsynet, og det skal derfor heller ikke sendes noen "søknad". Det er AIF-forvalteren som selv må gjøre en vurdering av om forholdet til AIFet er slik at det kan tilbys regnskapsføringstjenester uten autorisasjon etter regnskapsførerloven. Denne vurderingen må gjøres konkret og i forhold til hvert enkelt AIF.  

Finanstilsynet forutsetter at AIF-forvalteren dokumenterer sin vurdering av om avtalen om regnskapsføringstjenester utløser autorisasjonsplikt, slik at vurderingen kan fremlegges dersom det skulle være behov for det som ledd i Finanstilsynet tilsyn med AIF-forvalteren.  

3.3 Regnskapsføring for SPVer
Finanstilsynets oppfatning er at dersom en AIF-forvalter utfører regnskapsføringstjenester for et AIF etter det forskriftsfastsatte unntaket, vil tjenesten også kunne omfatte regnskapsføring for eventuelle SPVer som er eiet 100 prosent av AIFet som ledd i struktureringen av AIFet. Slike SPVer vil ikke ha virksomhet utover å fungere som eierselskap til underliggende aktiva og normalt ikke ha egne ansatte. AIF-forvalteren kan ikke føre regnskap bare for SPVer. 

3.4 Regnskapsføring for AIFer forvaltet av andre
AIF-forvaltere kan ikke tilby regnskapsføringstjenester til AIFer som forvaltes av andre, og heller ikke til SPVer av slike. Finanstilsynet kan ikke se at det er forhold som gjør at det forskriftsfastsatte unntaket kommer til anvendelse på samme måte som for forvaltede AIFer. 
  

For Finanstilsynet

Kjersti Elvestad
seksjonssjef 

Cathrine Sannes
rådgiver