Søk Søk
Forside Nyhetsarkiv Merknader etter stedlig revisortilsyn

Brev

Merknader etter stedlig revisortilsyn

Brev til en revisor 23. januar 2015

Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg
Dir. tlf.: 22 93 99 06
Vår referanse: 14/6020
Dato: 23.01.2015 

Det vises til stedlig revisortilsyn 22. oktober 2014 og Finanstilsynets foreløpige merknader etter tilsynet i brev datert 16. desember 2014.

1. Om gjennomføringen av tilsynet

Bakgrunn for det stedlige tilsynet er revisorloven § 5b-2, og kravet om at revisorer som reviderer revisjonspliktiges årsregnskap skal underlegges periodisk kvalitetskontroll minst hvert sjette år. Revisor som reviderer foretak av allmenn interesse, jf revisorloven § 5a-1, skal ha kontroll minst hvert tredje år. 

Revisjonsvirksomheten er organisert som enkeltpersonforetak med en oppdragsansvarlig revisor (revisor) og uten medarbeidere. Som ledd i tilsynet er det kontrollert at revisor er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, slik det er krav om for å ha godkjenningen som revisor. Dokumentasjon for pliktig etterutdanning og sikkerhetsstillelse er gjennomgått.

Under tilsynet gikk Finanstilsynets inspektører gjennom dokumentasjon for to revisjonsoppdrag. Formålet var å vurdere om revisjonen blir utført i samsvar med revisorlovens krav, herunder god revisjonsskikk. Gjennomgangen har vært spesielt konsentrert om utvalgte regnskapsposter og revisjonsområder, med utgangspunkt i vurdering av vesentlighet og risiko knyttet til oppdragene.

Revisor har også autorisasjon som regnskapsfører, men har ikke regnskapsføreroppdrag i næring. Ved tilsynet er det kontrollert at etterutdanningskravet for autoriserte regnskapsførere var oppfylt. 

2. Finanstilsynets vurderinger

Etter Finanstilsynets vurdering har tilsynet avdekket forbedringspunkter og mangler. Finanstilsynet viser spesielt til følgende:

1. Sammenhenger mellom påstander i regnskapet, identifiserte risikoer og revisjonshandlinger
Etter Finanstilsynets oppfatning er det mulig å skape klarere sammenhenger mellom de aktuelle risikoene for vesentlig feilinformasjon som revisor har identifisert på regnskaps- og påstandsnivå, kompenserende kontroller hos foretaket som revideres, og hvordan revisor gjennom valget av revisjonshandlinger har adressert risikoene ("den røde tråden"). Gjennom å forbedre kartleggingen og dokumentasjonen av disse forholdene, vil grunnlaget for revisors valg av videre revisjonshandlinger komme tydeligere frem. Det gjelder både med hensyn til valg av angrepsvinkel for revisjonen, fastleggelsen av type og omfang av substanshandlinger, samt eventuelt valg av testing av kontroller.

2. Stikkprøver i revisjon
Det benyttes stikkprøver i revisjonen. Etter Finanstilsynets oppfatning bør begrunnelsen for valg av utvalgskriterier og -størrelser, herunder hvordan fullstendighet av populasjonen sikres, komme tydeligere frem i dokumentasjonen for utførte stikkprøvekontroller. Kriteriene for utvalg og omfang fremstod ikke klart angitt. Dette inkluderer også når revisor gjennomgår og utfører kontroller mot regnskapspåstander om eksistens og verdsettelse av varelagerbeholdninger.  

Revisor må være tydelig på formålet med stikkprøvene, og egenskapene med populasjonene som blir testet må vurderes og dokumenteres. Utvalgskriteriene må sikre at alle enheter i populasjonen har mulighet til å bli trukket ut, og utvalgsstørrelsen må være tilstrekkelig til å redusere utvalgsrisikoen til akseptabelt nivå. Revisor må dessuten konkludere på resultatene av stikkprøvene. I tilfeller der det avdekkes feil, må disse projiseres på populasjonen.

3. Analytiske handlinger
Revisor anvender analytiske handlinger. Etter Finanstilsynets oppfatning bør formålet med disse kontrollene gjøres tydeligere i revisjonsdokumentasjonen.

Tilsynet viser at revisors forventninger til resultatet av analytiske handlinger eller til hvilke avvik fra revisors forventinger som kan aksepteres uten videre undersøkelser, enten ikke er angitt eller ikke er klart angitt. Etter Finanstilsynets mening vil en forbedring av dokumentasjonen også tydeligere få frem skillet mellom analyse brukt som risikovurderingshandling, og analyse anvendt som substanshandling som skal tjene som selvstendig revisjonsbevis. Tilsvarende gjelder der analysen som substanshandling, blir brukt til å understøtte revisors totalkonklusjoner.

4. Revisjonsbevis - dokumentasjon for utførte revisjonshandlinger
I revisjonsdokumentasjonen ble det oppbevart enkelte kopier mv. hvor revisors kontroller var kvittert ut med en "hake" på dokumentasjonen. Revisjonshandlingen som er utført, og som kopien skal dokumentere, fremstår i de fleste tilfeller som selvforklarende. Revisor må likevel dokumentere en forklaring på formålet med å innhente og oppbevare kopien. Det kan utgjøre forskjellen mellom at dette nettopp betraktes som en kopi, og at kopien faktisk fungerer som et revisjonsbevis.

3. Oppsummering

Tilsynet har avdekket mangler og forbedringspunkter. Finanstilsynet finner likevel ikke forholdene av en slik karakter at det er behov for særlig oppfølging, men forutsetter at det blir satt i verk nødvendige tiltak for å rette på svakheter og mangler som er påpekt. Finanstilsynet legger til grunn at dette blir gjort, selv om revisor ikke har besvart Finanstilsynets brev med foreløpige merknader. Forholdene ble diskutert under tilsynet og revisor bekreftet da at kommentarene ville bli tatt hensyn til i revisjonen fremover. Finanstilsynet har derfor ikke funnet behov for å be revisor bekrefte dette på nytt.

Det er naturlig at Finanstilsynet følger opp forholdene som er påpekt ved senere kvalitetskontroller, eksempelvis neste periodiske kvalitetskontroll.

For Finanstilsynet

Harald Rivrud
tilsynsrådgiver

 Jo-Kolbjørn Hamborg
 spesialrådgiver