Merknader etter revisortilsyn Sumergo DA

Saksbehandler: Espen Jacobsen
Dir tlf 22 93 98 25
Vår referanse: 14/6527
Dato: 23.09.2015

 

1. Innledning
Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn 14. januar 2015 på revisjonsselskapets kontor. Det vises til Finanstilsynets foreløpige merknader i brev 26. januar 2015, tilsvar fra oppdragsansvarlig revisor i Sumergo DA i brev 20. april 2015 og tilsvar fra styret i Sumergo DA i brev 30. april 2015 og 17. august 2015. Det vises også til annen kontakt i saken.

Bakgrunn for tilsynet var en innrapportering fra Sparebanken Sør i brev 25. juni 2014, der banken mener at revisor har forsømt seg. Innrapporteringen gjelder revisjonen av Andersen Emballasje og Design AS som var en kunde av banken. Årsregnskapet for 2012 for Andersen Emballasje & Design AS ble avlagt av styret 18. juni 2013. Samme dato avga revisor revisjonsberetning, uten presiseringer eller forbehold. Sparebanken Sør sa opp sitt engasjement med selskapet 4. desember 2013 og selskapets begjærte oppbud samme dag. Det ble blant annet avdekket et vesentlig avvik mellom varelagerets bokførte verdi og virkelig verdi. Varelageret utgjorde en vesentlig post i selskapets balanse. Banken mener at dette burde vært avdekket av revisor.    

Finanstilsynet innhentet dokumentasjon fra revisjonsselskapet i oktober og november 2014. Etter en vurdering av det tilsendte materialet og revisors kommentarer, besluttet Finanstilsynet å gjennomføre stedlig tilsyn. Både revisjonsselskapet og oppdragsansvarlig revisor for Andersen Emballasje & Design AS hadde hatt kontroll fra Den norske Revisorforening i 2013. Finanstilsynet avgrenset derfor tilsynet til en vurdering bare av revisjonen av Andersen Emballasje & Design AS. Det er revisjonen av regnskapsåret for 2012 som er kontrollert.

2. Finanstilsynets kontroll av revisjonsutførelsen
Finanstilsynet har vurdert de ulike deler og områder av revisjonen. Finanstilsynet mener at det ikke foreligger tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis i samsvar med revisorloven § 5-2 annet ledd og § 5-3 første ledd, jf. ISA 230 og 500 slik de gjaldt for 2012. Dette skyldes dels at revisjonsbevis ikke er innhentet eller utarbeidet av revisor og dels at revisor ikke har dokumentert utførte revisjonshandlinger i samsvar med kravene i revisorloven § 5-3 og ISA 230.  

I sitt tilsvar til Finanstilsynets foreløpige merknader har oppdragsansvarlig revisor gitt uttrykk for uenighet med Finanstilsynet. Revisor mener at revisjonen for Andersen Emballasje & Design AS i all hovedsak er utført i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk, og har redegjort for den utførte revisjonen. Slik Finanstilsynet ser det er ikke redegjørelsen underbygget med tilstrekkelig og hensiktsmessige revisjonsbevis.

Det er revisjonsselskapet som er valgt revisor og er medansvarlig for revisjonsutførelsen. På bakgrunn av oppdragsansvarlig revisors svar, ønsket Finanstilsynet revisjonsselskapets syn på revisjonsutførelsen og ba derfor om styrets vurdering av den utførte revisjonen. Også styret har gitt uttrykk for at de er uenige med Finanstilsynet på flere punkter. Finanstilsynet har ikke funnet det nødvendig å skille mellom de synspunktene oppdragsansvarlig revisor har gitt uttrykk for i saken og de som har kommet fra revisjonsselskapet. I begge tilfellene omtales disse derfor som "revisors" anførsler, merknader, opplysninger eller tilsvarende.

Finanstilsynet har avdekket vesentlige svakheter i revisjonen på følgende områder:
 
a. Revisors forståelse av virksomheten, herunder risikovurderinger og valg av revisjonsstrategi for 
     vesentlige områder
b. Revisors bruk av analytiske kontrollhandlinger
c. Revisjonen av kundefordringer
d. Revisjon av pallebeholdning
e. Revisjonen av aktiverte designkostnader
f. Revisjonen av bonus som selskapet har til gode fra leverandører
g. Kartlegging og oppfølging av transaksjoner med konsernselskaper
h. Hendelser etter balansedagen og fortsatt drift
i. Varelager
j. Skattetrekkskontoer
k. Ulovlig lån til aksjonær
l. Mangelfull involvering i revisjonen og kontroll fra oppdragsansvarlig revisor av medarbeideres 
    arbeid.

Av ovennevnte forhold har Finanstilsynet begrenset sine merknader til revisjonen av varelageret, revisors håndtering av ulovlig lån til aksjonær, lovbrudd knyttet til skattetrekkskonto og oppdragsansvarlig revisors involvering. Det var feil ved verdsettelsen av varelageret som dannet grunnlaget for innrapporteringen.

Selv om Finanstilsynet ikke kommenterer alle de avdekkede svakhetene i dette brevet, forutsetter Finanstilsynet at oppdragsansvarlig revisor og revisjonsselskapet i fremtidig revisjonsarbeid innretter seg etter de synspunktene Finanstilsynet har gitt uttrykk for i prosessen etter det stedlige tilsynet, også på de øvrige områdene. 
 
2.1. Revisjonshandlinger rettet mot varelageret

Varelagerets eksistens
Det er et krav i bokføringsforskriften § 6-1 at varelager skal telles ved regnskapsårets slutt. Bokføringspliktige som fører et betryggende lagerregnskap, kan foreta opptelling i løpet av året. Det er i så fall en forutsetning at tilgang og avgang fra opptellingstidspunktet til regnskapsårets slutt kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte.

Det fremgår av revisjonsdokumentasjonen at selskapet ikke gjennomførte en fullstendig telling ved årsslutt og heller ikke utførte rullerende tellinger gjennom året. Revisor har likevel konkludert med at bokføringsforskriften er oppfylt.

Dette forholdet skulle vært avdekket av revisor og revisor skulle ha gjort selskapet oppmerksom på dette i nummerert brev, jf. revisorloven § 5-2 tredje ledd, jf. § 5-4, og eventuelt fulgt opp overfor selskapet dersom det ikke innrettet seg.  

Selskapets varebeholdning var lagret ved flere fysiske lagersteder. Selv om selskapet ikke har gjennomført varetelling i henhold til bokføringsforskriften, hevder revisor i sitt svar til Finanstilsynet at selskapet hadde god kontroll på varelageret. Som begrunnelse for dette standpunktet viser revisor til at avvik, som fremkommer løpende når det plukkes varer fra lager eller som blir oppdaget når kundene ber om at deres varer blir talt, blir korrigert. I tillegg viser revisor til avtaler som forelå mellom selskapet og to store kunder om at disse kundene skulle ha en bekreftelse på lagerbeholdninger fire ganger pr år. Det foreligger ingen dokumentasjon som viser at revisor har forsikret seg om at tellingene er utført eller at de avtalte bekreftelsene er gitt.

I og med at revisor ikke har forsikret seg om at de tellingene som skulle gjøres for de to store kundene er gjennomført, har ikke revisor kunnet teste disse som en del av sin kontroll av varelagerets eksistens.

Dokumentasjonen viser at revisor, med utgangspunkt i lagerlisten pr 31. desember 2012, har gjennomført rundt 15 egne tellinger mot beholdning knyttet til hovedlagrene. Han har også gått en runde på lagerområdet sammen med lagersjefen. En av lagerlokasjonene er kontrolltalt av en annen ekstern revisor. Revisor har ikke selv vært på, eller utført kontrolltellinger på de øvrige lagerlokasjonene. Hovedlagrene har en samlet bokført verdi på om lag 40 millioner kroner av hele varelagerverdien på om lag 80 millioner kroner. Vesentlige deler av lagerbeholdningen bestod av varer under frakt fra fabrikk til lager. Den lagerlisten revisor benyttet som grunnlag for tellingene inneholdt varelinjer som ikke viste hvor varene var lagret. Av i alt 32 sider, utgjorde 9 av sidene varelinjer uten angitt lokasjon. Ingen av disse varelinjene inngikk i revisors test.

Det følger av arbeidspapirene at revisor har ment at tellingene er utført som test av kontroll.  Finanstilsynet viser til at test av kontrollsystem som revisjonsmessig tilnærming, forutsetter at selskapet har en betryggende rutine for gjennomføring og oppfølgning av fysisk kontroll av varelager. Finanstilsynet fant ikke revisjonsdokumentasjon som kan gi grunnlag for revisors anførsel til Finanstilsynet om at revisjonsklienten "hadde god kontroll på varelageret", tvert imot.

Selv om internkontrollen hadde vært tilfredsstillende, slik at kontrolltesting hadde vært en forsvarlig revisjonsmessig tilnærming, følger det av dokumentasjonen at revisors tellinger viste avvik for ni av de opptalte varelinjene. To av disse er avklart, og sju er merket med "korrigert" eller "uvesentlig avvik. Overfor Finanstilsynet fastholder revisor oppfatningen om at tellingen bare avdekket uvesentlige avvik. Etter Finanstilsynet syn er et avvik på 47 prosent et vesentlig avvik i en systemkontroll.

På bakgrunn av ovennevnte mener Finanstilsynet at revisor ikke har innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig dokumentasjon som underbygger hans konklusjoner knyttet til eksistens av varelager.

Varelagerets verdi
Av dokumentasjonen fremgår at revisor har vurdert "verdsettelse av varelager" til å være av stor betydning for regnskapet, og med middels risiko for feil.

Kostpris: 
Varelager skal bokføres til det laveste av kostpris og virkelig verdi. Hovedregelen for beregning av kostpris for den enkelte vare tar utgangspunkt i fakturapris fra leverandør pluss omkostninger knyttet til å få varen inn på lager. En slik kostpris var ikke lagt inn i lagersystemet per 31. desember 2012 for alle varene. I beregningen av kostpris ble det derfor benyttet prislister basert på grossistpris, nedjustert med gjennomsnittlig bruttofortjeneste. Det fremgår av dokumentasjonen at bruttofortjeneste innenfor gruppen "andre varer" varierer betydelig mellom varelinjene. Bokføringsforskriften § 6-1 tredje ledd, punkt 2 krever at varer med forskjellig bruttofortjeneste skal skilles ut og vises som egne grupper, dersom kostpris beregnes med utgangspunkt i salgspris. I beregning av kostpris har selskapet benyttet en gjennomsnittlig bruttofortjeneste for hele gruppen "andre varer" under ett, noe som ikke er i samsvar med forskriftsbestemmelsen.   

Revisor har gjennomgått prinsippene for selskapets beregning. Etter Finanstilsynets oppfatning er det beregnet en kostpris som revisor ikke uten videre kan legge til grunn i sin vurdering av varelagerets verdi.

Forholdet, herunder brudd på bokføringsloven, skulle uansett vært tatt opp med selskapet i nummerert brev, jf. revisorloven § 5-2 tredje ledd, jf. § 5-4, og vurdert i forhold til revisjonsberetningen.

Ukurans:
Det fremgår av arbeidspapir at grunnlaget for selskapets ukuransvurdering er liste som viser når den enkelte varegruppe sist ble omsatt. Den aktuelle listen er ikke innhentet av revisor. Det følger videre av dokumentasjonen at selskapet har lagt til grunn ukurans på om lag 1 million kroner. Tallet fremkommer som en differanse mellom varelagerlisten og det som er bokført. Det er ikke gjort noe for å avdekke hvorfor det er avvik i et integrert system.

Revisor har bygget sin vurdering av ukurans på at selskapet har uttalt at beløpet synes rimelig, at selskapet mener lite ukurans og at selskapet har kontrakter med sine kunder som reduserer risiko for ukurans dersom en avtale blir sagt opp.

Finanstilsynets konklusjon
Finanstilsynet mener at revisor ikke har utført revisjonen av foretakets varebeholdning i samsvar med revisorloven, herunder god revisjonsskikk. Etter Finanstilsynets syn er ikke varelageret revidert i samsvar med revisorloven § 5-2 annet ledd, ISA 501.

Revisor har gjennomført analytiske handlinger i form av flerårig bruttofortjenesteanalyse. Revisor konstaterte en negativ endring i bruttofortjenesten på 2 % poeng i 2012. Etter Finanstilsynets syn var ikke analysen innrettet slik at den kan tjene som selvstendige revisjonsbevis, jf. ISA 520, og kan ikke kompensere for manglene knyttet til revisjon av varelager påpekt over.

Det er følgelig ikke innhentet tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis som underbygger revisors konklusjon knyttet til balanseført verdi av lagerbeholdningen.

2.2 Skattetrekkskonto
Revisor avdekket at selskapet, gjennom 2013, ikke hadde tilstrekkelig beløp innestående på skattetrekkskontoen. Av note 9 til årsregnskapet fremkommer det at det var for lite innestående på kontoen også pr 31. desember 2012.

Revisor har i nummerert brev, datert 26. april 2013, tatt forholdet opp med selskapet. Forholdet skulle også vært omtalt i revisjonsberetningen. I tillegg skulle revisor ha unnlatt å underskrive kontrolloppstillingen og kopi av det nummererte brevet skulle vært sendt skattekontoret.
 
2.3 Ulovlig lån
Daglig leder har i mange år hatt en egen mellomregningskonto med selskapet. Kontoen er belastet med daglig leders private utgifter som er betalt enten ved at selskapets bankkonto eller selskapets kredittkort er belastet. Kontoen ble nedregulert ved at daglig leders lønn ikke ble utbetalt og bokført mot mellomregningskontoen. Ved utgangen av 2012 skyldte daglig leder selskapet om lag 1,2 millioner kroner. Det var ikke utarbeidet avtale, og daglig leder hadde heller ikke stilt betryggende sikkerhet overfor selskapet.

Revisor har muntlig anført at sikkerheten var i orden fordi daglig leder hadde stilt sin hytte som sikkerhet for selskapets mellomværende med banken. Dersom banken innløste den sikkerheten ville daglig leder få et krav på selskapet som selskapet kunne bruke til motregning og på den måten å få dekning for sitt krav mot daglig leder. 

Finanstilsynet deler ikke revisors oppfatning av at daglig leder gjennom sin pantstillelse for selskapets mellomværende med banken tilfredsstiller aksjelovgivingen. Det motkravet revisor mener at utgjør betryggende sikkerhet, oppstår først dersom selskapet misligholder sitt engasjement overfor banken og banken realiserer pantet (dvs. daglig leders hytte). Aksjeloven krever at sikkerheten skal foreligge på kredittidspunktet. Motkravet foreligger ikke da, annet enn som et betinget krav. Det er ikke etablert sikkerhet som selskapet kan realiseres som følge av mislighold fra daglig leder. Kreditten til daglig leder er i strid med aksjeloven.

Revisor skulle ha tatt opp forholdet i nummerert brev til styret og også presisert manglende sikkerhet i revisjonsberetningen. Det vises til revisorloven § 5-2 fjerde ledd, jf. § 5-4 og § 5-6. Det vises også til ISA 260. Det er ikke tilstrekkelig at kravet mot daglig leder fremgår av note til regnskapet.

 2.4 Oppdragsansvarlig revisors involvering i revisjonen
Oppdragsansvarlig revisor har dokumentert at han har godkjent planleggingen og kvalitetssikret interim og årsoppgjør den 27. mai 2013. Han har også dokumentert godkjennelse av konklusjonen og revisjonsberetningen den 21. juni 2013. Videre fremkommer det av referater at oppdragsansvarlig revisor har deltatt på to møter med selskapets ledelse, henholdsvis den 18. desember 2012 og 22. april 2013. I sitt tilsvar til Finanstilsynets foreløpige merknader har revisor opplyst at han i løpet av høsten 2012 var involvert i den løpende planleggingen og utformingen av revisjonsstrategi og revisjonshandlinger på oppdraget. Som dokumentasjon for dette har revisor vist til antallet registrerte timer i timeregistreringssystemet.

Finanstilsynet mener at revisjonsdokumentasjonen skulle vist at oppdragsansvarlig revisor har gjennomgått og diskutert den planlagte revisjonsstrategien med teamet før handlinger ble utført (ISA 315). Han skulle også ha gjennomført og dokumentert kvalitetskontroll av utførte handlinger på vesentlige og risikofylte områder som inntekter, varebeholdning, kundefordringer, leverandørgjeld, aktiverte kostnader og likviditetssituasjonen (fortsatt drift). Dersom oppdragsansvarlig hadde gjort dette, må det kunne legges til grunn at han ville ha sett at klienten ikke gjennomførte varetelling i henhold til bokføringslovgivningen og at det var store mangler knyttet til endelig lagerliste med hensyn til lokasjonsangivelse, og at han da hadde håndtert dette i samsvar med revisorlovgivningen.

Den kvalitetskontroll av utført revisjon som er dokumentert fra oppdragsansvarlig revisors side synes i stor grad å være en overordnet gjennomgang i forbindelse med avslutningen av revisjonen. Oppdragsansvarlig revisor har ikke rettidig godkjent planleggingen eller gjennomgått den underliggende revisjonsdokumentasjonen i Descartes og papirarkivet for å sikre at det er utført hensiktsmessig revisjon av vesentlige og risikofylte poster, jf. revisorloven § 5-3. Timeregistreringssystemet viser at oppdragsansvarlig revisor har benyttet tid på oppdraget, men gir ikke dokumentasjon for hva oppdragsansvarlig revisor har utført av kvalitetskontroll. 

Etter Finanstilsynets syn er ikke dokumentasjonen av oppdragsansvarlig revisors er tilstrekkelig for å oppfylle revisorloven 5-2 annet ledd, jf. ISA 220.

I Finanstilsynets tematilsyn i 2009, om innholdet i oppdragsansvaret er det redegjort for hva Finanstilsynet forventer av oppdragsansvarlige revisorers involvering og dokumentasjon av denne. Rapporter etter de ulike tematilsynene blir publisert på Finanstilsynets nettsted. Et sentralt formål med tematilsynene på revisjonsområdet er å gi bransjen anledning til å innrette seg i samsvar med de krav Finanstilsynet mener at følger av lovgivningen slik at forholdet kan rettes og kritikk unngås.

3. Oppsummering
Det stedlige tilsynet har avdekket alvorlige mangler i revisjonsutøvelsen. Finanstilsynet konstaterer at det ikke er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessige revisjonsbevis som underbygger vesentlige poster i selskapets resultat og balanse. Det er således ikke gjennomført en revisjon som underbygger konklusjonen i den avgitte revisjonsberetningen for 2012. Finanstilsynet har vurdert revisjonsutførelsen og ikke tatt stilling til om det avlagte regnskapet viser et rettmessig bilde av selskapets finansielle stilling og resultat.

Revisor skulle ikke ha bekreftet at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Revisor har ikke oppfylt sin plikt til å sende nummerert brev i samsvar med revisorloven.   

I de foreløpige merknadene ble revisjonsselskapet bedt om å gjennomgå sine retningslinjer og rutiner for intern kvalitetskontroll og sørge for at det ble iverksatt tiltak som sikrer at de svakheter som er avdekket i ikke videreføres i selskapets revisjonsoppdrag. Finanstilsynet viste til tematilsynet i 2014 om revisjonsselskapenes overvåking av sin interne kvalitetskontroll. Revisjonsselskapet har oppdatert sine retningslinjer for kvalitetskontroll. Dokumentet synes innholdsmessig å være i samsvar med ISQC1 - standard for kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester. Finanstilsynet forutsetter at dokumentet vurderes løpende og at de tiltak som er beskrevet etterleves og at dette blir kontrollert, jf. tematilsynsrapporten. "Tonen på toppen" er sentralt for at kvalitetskontrollsystemet skal fungere effektivt. Dette innebærer at alle som har et særlig ansvar for dette, herunder styret, må reagere dersom det avdekkes alvorlige svakheter i revisjonen.  Finanstilsynets forutsetter at erfaringene fra denne saken behandles i styret, og danner grunnlag for en handlingsplan med formål å øke revisjonskvaliteten.      

For Finanstilsynet

Kjersti Elvestad
seksjonssjef

Espen Jacobsen
 spesialrådgiver

Kopi: Styrets leder Edgar Wigestrand og oppdragsansvarlig revisor Arne Thorsen