Søk Søk
Forside Nyhetsarkiv Merknader - attestasjon av bistandsmidler KPMG AS

Brev

Merknader - attestasjon av bistandsmidler KPMG AS

KPMG AS, 27. mars 2015.

Saksbehandler: Marit Onsøyen Bjercke
Dir. tlf.: 22 93 97 20
Vår referanse: 14/8647
Dato: 27.03.2015

1. INNLEDNING
Finanstilsynet viser til stedlig tilsyn 12. september 2014, foreløpige merknader datert 26. januar 2015, og revisjonsselskapets kommentarer fra 13. mars 2015. Bakgrunnen for tilsynet er at Finanstilsynet mottok en innrapportering av revisor knyttet til attestasjoner som var avgitt til prosjektregnskaper for 2011 og 2012.

2. BAKGRUNN
KPMG er ekstern revisor for en ideell organisasjon med virksomhet internasjonalt. Utover å utføre den lovbestemte revisjonen, har KPMG utført revisjon av prosjektregnskaper utarbeidet av organisasjonen og avgitt attestasjoner til disse.

Bakgrunnen for attestasjonene er avtaler organisasjonen har inngått med tilskuddsgivere. De midlene som mottas overføres fra organisasjonen til egne avdelinger eller til eksterne samarbeidspartnere, som utfører krise og bistandsarbeid. Flere tilskuddsgivere krever at det skal utarbeides prosjektregnskap som skal attesteres av revisor. Over 95 % av organisasjonens inntekter består av tilskudd. Arbeidet med revisjonen av prosjektregnskapene utgjør en vesentlig del av revisors arbeid for organisasjonen. 

Finanstilsynet har vurdert nærmere revisors attestasjoner for 2011 og 2012 knyttet til en av tilskuddsgiverne. Disse to årene utgjorde det aktuelle tilskuddet omlag 25 % av totale tilskudd til organisasjonen.

I attestasjonen til denne tilskuddsgiveren for 2011 valgte revisor for første gang å ta inn følgende forbehold: "Ved vår revisjon har vi hatt tilgang til regnskapene, men vi har ikke hatt tilgang til regnskapsdokumentasjonen og ikke vært i stand til å vurdere arbeidet utført av lokal revisor." Samme forbehold ble tatt inn i attestasjonen for 2012.

Forbeholdet i revisors attestasjon gjelder nær halvparten av midlene knyttet til den aktuelle tilskuddsavtalen for hvert av de to regnskapsårene. Resultatet er at revisors attestasjon ikke dekker formålet.

Finanstilsynets kontroller har vært avgrenset til revisors arbeid knyttet til attestasjonene for disse to årene. Revisjonen av organisasjonens årsregnskap er ikke vurdert.

3. VURDERING AV DET UTFØRTE REVISJONSARBEIDET
Det følger av avtalen mellom organisasjonen og tilskuddsgiver at revisors attestasjon skal følge ISA 800 eller ISA 805. Revisor har benyttet ISA 800.

Finanstilsynet har vurdert om revisjonen, som ligger til grunn for attestasjonene, er utført i samsvar med revisorloven, herunder god revisjonsskikk og ISA 800, jf. revisorloven § 5-2 annet ledd, jf. § 1-1 tredje ledd.  Det følger av ISA 800 punkt 1 at de standardene som gjelder for revisjon av årsregnskap, jf. ISA 100-700, også gjelder for denne type attestasjonsoppdrag.

Revisors risikovurdering, herunder fortsettelsesvurdering og planlegging
Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at revisor har vurdert om rammeverket for den finansielle rapporteringen som er fastsatt i avtalen mellom organisasjonen og tilskuddsgiver er akseptabelt, herunder vurdert formålet med det utarbeidede regnskapet. At revisor skal gjøre en slik vurdering følger av kravet til god revisjonsskikk, jf. revisorloven § 5-2 annet ledd og ISA 800 punkt 8.  

Revisor skal gjøre en risikovurdering av samtlige oppdrag. Risikovurderingen skal blant annet inkludere en vurdering av om oppdraget skal videreføres. Revisor har bygget på de vurderingene som er gjort for revisjonen av organisasjonen, også når det gjelder attestasjonene. Finanstilsynet mener at de vurderingene som er gjort av risiko, herunder om oppdraget kan videreføres, ikke er tilstrekkelig for attestasjonsoppdraget, jf. revisorloven § 5-2 annet ledd, ISA 800 jf. ISA 210 punkt 9-13.
   
Også når det gjelder planleggingen av attestasjonsoppdraget viser revisor til planleggingen av årsregnskapsrevisjonen. Finanstilsynet mener at planleggingen ikke dekker innhenting av nødvendige og tilstrekkelige revisjonsbevis for attestasjonene. Attestasjonsoppdraget skulle vært planlagt særskilt og vurderingene skulle vært dokumentert. Planleggingen av attestasjonen av prosjektregnskapene er ikke i samsvar med god revisjonsskikk, jf. revisorloven § 5-2 annet ledd, ISA 800 og ISA 300 punkt 7 -11. 

Til tross for at revisor i attestasjonen til prosjektregnskapet for 2011 fant det nødvendig å innta et forbehold, er det ikke dokumentert at revisor for 2012 har planlagt revisjonshandlinger for å kunne avgi en attestasjon uten forbehold.

Bruk av andre revisorers arbeid
I planleggingen av revisjonen av organisasjonens årsregnskap hadde revisor lagt til grunn at han skulle bygge på arbeid utført av andre revisorer.

I 2012 ble det sendt ut revisjonsinstruks til 24 revisjonsselskap. Disse instruksene er sendt til revisorene i organisasjonens egne utekontorer og omfatter også revisjon av prosjektregnskapene.
Det er ikke sendt instruks til revisorene i organisasjonens samarbeidspartnere. Prosjekter regnskapsført og revidert hos samarbeidspartnerne utgjør en vesentlig andel av den avgitte attestasjon. Revisjonsdokumentasjonen viser ikke noen begrunnelse for utvelgelsen, heller ikke hvorfor utsendelse av instruks ikke er sendt til noen av samarbeidspartnernes revisorer. Utvalget er ikke egnet til å gi tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for revisors attestasjon, jf. revisorloven § 5-2 annet ledd, ISA 300 og ISA 600. Revisor tok forbehold i attestasjonen.

Revisors kommunikasjon med revisjonsklienten
Dersom revisor finner at det ikke er mulig eller svært kostnadskrevende å oppfylle kravet om en attestasjon i samsvar med det oppdraget han har påtatt seg, må revisor ta problemstillingen opp med klienten, jf. revisorloven § 5-2 andre ledd og ISA 210. Forholdet skal omtales i nummerert brev jf. revisorloven § 5-4. Dette er ikke gjort.

Fordi det var avtalt at organisasjonen skal sende nummererte brev til tilskuddsgiver, kunne nummerert brev fra revisor ha bidratt til en avklaring mellom tilskuddsgiver og organisasjonen.

Konsekvensen av feilene 
Konsekvensen av mangelfull risikovurdering, herunder fortsettelsesvurdering og planlegging, var at revisor måtte ta forbehold i attestasjonen. Når det ikke planlegges slik at attestasjonen kan dekke formålet, vil den ikke kunne være hensiktsmessig, jf. ISQC 1 punkt 11, bokstav b). Også kravet til
vurdering av rammeverket inkluderer formåls- og brukerbetraktninger, ISA 800 punkt 8.

4. KONKLUSJON
Finanstilsynet fant brudd på god revisjonsskikk § 5-2 andre ledd, jf. ISA 800. Kommunikasjonen med oppdragsgiver har ikke vært i samsvar med revisorloven § 5-4.

Det er sterkt kritikkverdig at revisor ikke har planlagt revisjonen slik at det kan avgis en attestasjon uten forbehold eller avklart forholdet med oppdragsgiver. Det at revisor ikke planlegger for å avgi en attestasjon som dekker formålet, bidrar til å svekke revisors rolle som allmennhetens tillitsperson.

Finanstilsynet forutsetter at KPMG gjennomgår sin revisjonsmetodikk knyttet til attestasjoner fra planlegging til avslutning og dokumentasjon for å sikre at den er egnet til å hindre at tilsvarende situasjoner oppstår i fremtiden, herunder vurdere behovet for særlige kontrolltiltak. Selskapet har opplyst at opplæringen vil bli styrket.

For Finanstilsynet

Kjersti Elvestad
seksjonsleder

Marit Onsøyen Bjercke
 seniorrådgiver