Frigjorte midler i pensjonsinnretningene som følge av tilpasning til nytt regelverk om uføreytelser i offentlig tjenestepensjon

 
VÅR REFERANSE 

15/4281

24.09.2015

I de offentlige tjenestepensjonsordningene er uførepensjonsdekning obligatorisk. Uførepensjonsordningene var frem til 2015 innrettet slik at uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningene ble tilpasset størrelsen på uførepensjonen fra folketrygden slik at samlet pensjon fra de to ordningene ble minst 66 prosent av tidligere lønn.

Nytt regelverk for uføreytelser i offentlig tjenestepensjon

Det nye regelverket om uføreytelser i offentlig tjenestepensjon, som er tilpasset ny uføretrygd i folketrygden, trådte i kraft 1. januar 2015. Pensjonen utmåles ut fra lønn rett før uførhet (ikke de tre beste av de fem siste årene som i folketrygden). Ved full tjenestetid er uførepensjonen lik summen av 3 prosent av lønn opp til 12 G, 66 prosent av lønn mellom 6 og 12 G og 0,25 G (maksimalt 6 prosent av lønn). I tillegg gis det et barnetillegg på 4 prosent av lønn for hvert barn under 18 år, likevel maksimalt 12 prosent av lønn. Uførepensjonen fastsettes ut fra antall opptjeningsår, der 30 års opptjening gir rett til full uførepensjon. For de som er ansatt i offentlig sektor på uføretidspunktet tas det også hensyn til opptjeningstid frem til 67 år eller tidligere særaldersgrenser.

Økonomiske konsekvenser av nytt regelverk

Finanstilsynet viser til at de foretatte endringer i regelverket for uføreytelser i offentlig tjenestepensjon fører til en relativt betydelig reduksjon i kravet til samlet premiereserve, som igjen fører til en frigjøring av midler i pensjonsordningene. Frigjort premiereserve som følge av endrede uføreytelser, og tilsvarende ved eventuelle endrede uføretariffer, inngår i risikoresultatet for 2015 for den enkelte pensjonsordning.

Hvis pensjonsinnretningene disponerer frigjorte premiereserver til å omregne til lavere beregningsrente for historisk opptjening, oppnås en reduksjon på 0,2-0,3 prosentenheter i gjennomsnittlig garantert rente i de kommunale pensjonsordninger, endog mer i enkelte pensjonsordninger. En slik disponering vil også øke bufferkapitalen og dermed redusere bufferkapitalutnyttelsen i Finanstilsynets stresstest 1, som er et sentralt soliditetsmål. For det store flertall av pensjonsinnretninger vil bufferkapitalutnyttelsen reduseres med 10-20 prosentpoeng.

Finanstilsynet ser at det å omregne premiereserven for opptjente rettigheter til en lavere beregningsrente vil være et viktig soliditetsfremmende tiltak for å styrke pensjonsinnretningenes soliditet i en situasjon med historisk lave renter og med utsikter til lave renter i flere år fremover. Midlene forblir på arbeidsgiverforetakets kontrakt og vil danne grunnlag for større avkastningsoverskudd til foretaket og lavere rentegarantipremie i fremtiden enn det man ville få uten en slik reduksjon i garantert rente.

Rettslig grunnlag for anvendelse av frigjort premiereserve til styrking av avsetningsgrunnlaget for forsikringsforpliktelsene

I henhold til lov 10. juni 2005 om forsikringsvirksomhet § 9-11 (Styrking av premiereserve) første ledd kan en pensjonsinnretning, med samtykke fra Finanstilsynet, beslutte at hele eller en del av årets overskudd etter § 9-9 (Tilordning av avkastning, overskudd) første ledd og § 9-10 (Overskudd på risikoresultat) skal benyttes til nødvendig styrking av premiereserve for forsikringsforpliktelser knyttet til de kontrakter det gjelder. Det fremgår videre av lovens § 9-11 annet ledd at når hensynet til pensjonsinnretningens soliditet tilsier det, kan Finanstilsynet gi pålegg om å benytte hele eller en del av overskuddet som angitt i første ledd.

Finanstilsynet har kommet til, på bakgrunn av de opplysninger tilsynet nå har, at det ikke er grunnlag for å konkludere med at forsikringsvirksomhetsloven § 9-11 annet ledd bør benyttes til å pålegge pensjonsinnretningene å tilbakeholde årets overskuddsmidler.

Finanstilsynet vil for ordens skyld understreke at tilsynet ikke har vurdert hvordan en vil stille seg til eventuelle søknader fra pensjonsinnretningene i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 9-11 første ledd. Dette vil måtte underlegges en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

For Finanstilsynet

Runa K. Sæther
seksjonssjef  

Trond Brun-Gulbrandsen

 spesialrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Kopi:  Finans Norge
Pensjonskasseforeningen