Merknader etter stedlig revisortilsyn

Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg
Dir. tlf.: 22 93 99 06
Vår referanse: 14/6018
Dato:  20.01.2015

Det vises til stedlig revisortilsyn 21. oktober 2014, Finanstilsynets brev datert 16. desember 2014 med foreløpige merknader etter tilsynet, og revisjonsselskapets brev datert 5. januar 2015.

1. Om gjennomføringen av tilsynet

Bakgrunn for det stedlige tilsynet er revisorloven § 5b-2, og kravet om at revisorer som reviderer revisjonspliktiges årsregnskap skal underlegges periodisk kvalitetskontroll minst hvert sjette år. Revisor som reviderer foretak av allmenn interesse, jf revisorloven § 5a-1, skal ha kontroll minst hvert tredje år. 

Revisjonsselskapet har en oppdragsansvarlig revisor som arbeider uten medarbeidere. Som ledd i tilsynet er det kontrollert at selskapet og oppdragsansvarlig revisor er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, som det er krav om for å ha godkjenning som revisor og revisjonsselskap. Dokumentasjon for pliktig etterutdanning og sikkerhetsstillelse er gjennomgått.

Revisjonsselskapets kvalitetssikringssystem var planlagt gjennomgått under tilsynet, men var ikke dokumentert da tilsynet ble avholdt. Revisjonsselskapet ble derfor bedt om å dokumentere at kvalitetssikringssystem er etablert. Dokumentasjonen er mottatt i revisjonsselskapets brev datert 5. januar 2015. Forholdet er behandlet nærmere i kapittelet "Finanstilsynets vurderinger".

Under tilsynet gikk Finanstilsynets inspektører gjennom dokumentasjon for to revisjonsoppdrag. Formålet var å vurdere om revisjonen blir utført i samsvar med revisorlovens krav, herunder god revisjonsskikk. Gjennomgangen har vært spesielt konsentrert om utvalgte regnskapsposter og revisjonsområder, med utgangspunkt i vurdering av vesentlighet og risiko knyttet til oppdragene.

Oppdragsansvarlig revisor har autorisasjon som regnskapsfører. Regnskapsførervirksomheten blir utøvd gjennom [...], og har vært kontrollert i eget tilsyn.

2. Finanstilsynets vurderinger

Etter Finanstilsynets vurdering har tilsynet avdekket forbedringspunkter og mangler. Finanstilsynet viser spesielt til følgende:

1. Intern kvalitetskontroll
Da tilsynet ble avholdt forelå det intet kvalitetssikringsdokument som viste at det er etablert en intern kvalitetskontroll i samsvar med kravet etter revisorloven § 5b-1. Krav til intern kvalitetskontroll i foretak som utøver revisjonsvirksomhet følger også av god revisjonsskikk, jf revisorloven § 5-2 annet ledd og ISQC 1. Av ISQC 1, om kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, fremgår det av punkt 4 blant annet at standarden gjelder for alle foretak som utfører revisjon.

I tilsvar til de foreløpige merknadene har revisjonsselskapet vedlagt dokumentasjon for at det er etablert kvalitetskontrollsystem etter ISQC 1. Finanstilsynet har lest gjennom dokumentasjonen, som i hovedsak synes tilpasset virksomheten som utøves. Når det gjelder overvåkings-elementet i kvalitetskontrollsystemet, bemerkes likevel at kun syklisk inspeksjon av fullførte oppdrag er omhandlet. Dette inngår imidlertid bare som en del av overvåkingsprosessen beskrevet i ISQC 1 punkt 48. Kravet er at det skal foretas en løpende vurdering og evaluering av (hele) kvalitetskontrollsystemet i revisjonsselskapet. Punkt 53 i ISQC 1 krever at resultatene av denne overvåkingen kommuniseres årlig til oppdragsansvarlige revisorer og andre relevante personer i selskapet.

Revisjonsselskapet må etablere og dokumentere rutiner for overvåking som tilfredsstiller kravene i ISQC 1. Finanstilsynet mener det er viktig at det også i små virksomheter formaliseres retningslinjer og rutiner for å sikre at overvåkingen av kvalitetskontrollsystemet blir en stadig pågående prosess. Disse rutinene må tilpasses selskapets virksomhet, og det er sentralt at de gjør at nødvendige utbedrende tiltak ved behov settes i verk straks. Finanstilsynets erfaringer fra stedlige tilsyn er at det dokumenterte kvalitetskontrollsystemet i mindre revisjonsselskaper i flere tilfeller ikke har vært endret siden dokumentasjonen ble opprettet første gang. Da blir dette et statisk dokument som ikke gjenspeiler virksomheten som utøves, og kvalitetskontrollsystemet vil ikke være egnet til å medvirke til at revisjonen utføres med tilfredsstillende kvalitet.    

2. Sammenhenger mellom påstander i regnskapet, identifiserte risikoer og revisjonshandlinger
Etter Finanstilsynets oppfatning er det mulig å skape klarere sammenhenger mellom de aktuelle risikoene for vesentlig feilinformasjon som revisor har identifisert på regnskaps- og påstandsnivå, kompenserende kontroller hos foretaket som revideres, og hvordan revisor gjennom valget av revisjonshandlinger har adressert risikoene ("den røde tråden"). Gjennom å forbedre kartleggingen og dokumentasjonen av disse forholdene, vil grunnlaget for revisors valg av videre revisjonshandlinger komme tydeligere frem. Det gjelder både med hensyn til valg av angrepsvinkel for revisjonen, fastleggelsen av type og omfang av substanshandlinger, samt eventuelt valg av testing av kontroller.

3. Stikkprøver i revisjon
Det benyttes stikkprøver i revisjonen. Etter Finanstilsynets oppfatning bør begrunnelsen for valg av utvalgskriterier og -størrelser, herunder hvordan fullstendighet av populasjonen sikres, komme tydeligere frem i dokumentasjonen for utførte stikkprøvekontroller. Kriteriene for utvalg og omfang fremstod ikke klart angitt. Dette inkluderer også når revisor gjennomgår og utfører kontroller mot regnskapspåstander om eksistens og verdsettelse av varelagerbeholdninger.  

Revisor må være tydelig på formålet med stikkprøvene, og egenskapene med populasjonene som blir testet må vurderes og dokumenteres. Utvalgskriteriene må sikre at alle enheter i populasjonen har mulighet til å bli trukket ut, og utvalgsstørrelsen må være tilstrekkelig til å redusere utvalgsrisikoen til akseptabelt nivå. Revisor må dessuten konkludere på resultatene av stikkprøvene. I tilfeller der det avdekkes feil, må disse projiseres på populasjonen.

4. Analytiske handlinger
Revisor anvender analytiske handlinger. Etter Finanstilsynets oppfatning bør formålet med disse kontrollene gjøres tydeligere i revisjonsdokumentasjonen.

Tilsynet viser at revisors forventninger til resultatet av analytiske handlinger eller til hvilke avvik fra revisors forventinger som kan aksepteres uten videre undersøkelser, enten ikke er angitt eller ikke er klart angitt. Etter Finanstilsynets mening vil en forbedring av dokumentasjonen også tydeligere få frem skillet mellom analyse brukt som risikovurderingshandling, og analyse anvendt som substanshandling som skal tjene som selvstendig revisjonsbevis. Tilsvarende gjelder der analysen som substanshandling, blir brukt til å understøtte revisors totalkonklusjoner.

5. Revisjonsbevis - dokumentasjon for utførte revisjonshandlinger
I revisjonsdokumentasjonen ble det oppbevart kopier mv. hvor revisors kontroller var kvittert ut med en "hake" på dokumentasjonen, og enkelte kopier var helt uten kommentarer eller "merker". Revisjonshandlingen som er utført, og som kopien skal dokumentere, fremstår i de fleste tilfeller som selvforklarende. Revisor må likevel dokumentere en forklaring på formålet med å innhente og oppbevare kopien. Det kan utgjøre forskjellen mellom at dette nettopp betraktes som en kopi, og at kopien faktisk fungerer som et revisjonsbevis.

3. Oppsummering

Tilsynet har avdekket mangler og forbedringspunkter. Finanstilsynet finner likevel ikke forholdene av en slik karakter at det er behov for særlig oppfølging, men forutsetter at det blir satt i verk nødvendige tiltak for å rette på svakheter og mangler som er påpekt. I brev datert 5. januar 2015 har revisjonsselskapet bekreftet at dette vil bli gjort.

Det er naturlig at Finanstilsynet følger opp forholdene som er påpekt ved senere kvalitetskontroller, eksempelvis neste periodiske kvalitetskontroll.

For Finanstilsynet

Harald Rivrud
tilsynsrådgiver

 Jo-Kolbjørn Hamborg
 spesialrådgiver