Merknader - endelig rapport Norsecurities AS
Brev
Publisert: 11. juli 2014
Sist endret: 21. april 2017
SAKSBEHANDLER:
Leif Roar Johansen,
Elise Ødegård,
Margrete Øvrebø
VÅR REFERANSE:
12/12950
DATO:
30.06.2014
Merknader - endelig rapport
1 Innledning
Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos Norsecurities AS (Foretaket) 19. desember 2012. Fra Finanstilsynet deltok tilsynsrådgiver Leif Roar Johansen, seniorrådgiver Arne Solberg og seniorrådgiver Elise Ødegård.
Foretaket har tillatelse til å yte investeringstjeneste nr. 1 (ordremottak/formidling) som nevnt i verdipapirhandelloven (vphl.) § 2-1 (1), samt tilknyttet tjeneste nr. 5 (utarbeidelse/formidling av investeringsanbefalinger og analyser) som nevnt i vphl. § 2-1 (2).
Foretakets hovedvirksomhet er formidling av investeringsanbefalinger, samt mottak og formidling av ordre via Saxo Bank AS og CMC Markets UK Plc. Virksomheten er primært rettet mot handel i finansielle differansekontrakter (CFD) i et bredt spekter av finansielle instrumenter, men omfatter også norske børsnoterte aksjer. Foretaket opererer også som såkalt introducing broker for handelsplattform¬leverandørene CMC Markets UK Plc og Saxo Bank AS.
Foretakets største eier er NorKapital Gruppen AS som på tilsynstidspunktet hadde en eierandel tilsvarende 91 %. På tidspunktet for det stedlige tilsynet hadde Foretaket 13 ansatte, hvorav ti innen megling og en innen analyse.
Foretaket mottok foreløpig rapport etter det stedlige tilsynet ved brev av 2. juli 2013 (Rapporten), og har gitt sine kommentarer til Rapporten i brev av 19. august 2013 (Tilsvar 1). Etter mottak av Tilsvar 1 har det vært ytterligere korrespondanse mellom partene, og Finanstilsynet sendte en tilleggsrapport til Foretaket datert 17. desember 2013 (Tilleggsrapporten), som Foretaket har gitt sine kommentarer til i brev av 23. januar 2014 (Tilsvar 2). Finanstilsynet har etter mottak av Tilsvar 2 stilt ytterligere oppfølgingsspørsmål overfor Foretaket i e-post av 4. mars 2014, som Foretaket har besvart ved e-post av 1. april 2014.
2 Foretakets forretningsmodell
Foretaket utarbeider investeringsanbefalinger hovedsakelig basert på teknisk analyse. Investerings-anbefalingene, kalt hovedanbefalinger og tradingcase (her samlet anbefalingene), publiseres fortløpende på Foretakets kundeportal på nett som samtlige kunder har tilgang til. Et utvalg av anbefalingene inntas også i daglige morgenrapporter som sendes kundene på e-post. I hver anbefaling spesifiseres inngangsverdi, kursmål, eventuelle del-kursmål, stop-loss nivå og anbefalingens forventede varighet. Dersom anbefalingen når del-kursmålet utløser det en oppdatering av anbefalingen. De fleste tradingcasene var i Finanstilsynets to-ukers kontrollperiode satt opp med gyldighet i 1-3 børsdager, mens hoved¬anbefalingene i hovedsak var satt opp med gyldighet på 10-20 børsdager. Totalt i 2012 publiserte Foretaket 161 nye hovedanbefalinger og 221 tradingcase. I tillegg kommer oppdateringer av tidligere publiserte anbefalinger.
Etter publisering av anbefalingene kontakter Foretaket kundene per telefon for å selge inn Foretakets anbefalinger. Foretaket opplyser at det "har en generell investeringsstrategi som innehar et styrings¬verktøy (Tradingkalkulatoren) som ut ifra anbefalte kjøp-, stopploss- og limitkurser, gir et anbefalt inngangsbeløp ut ifra kundenes EK". Foretakets generelle investeringsanbefaling er at kundene skal risikere 2 % av innestående egenkapital per handel. Det vil si at dersom transaksjonen går i anbefalingens angitte stop-loss nivå vil kunden tape 2 % av den innskutte egenkapitalen. Dette er ifølge det opplyste en generell anbefaling, og Foretaket foretar ingen vurdering av om den enkelte kundes finansielle stilling eller risikotoleranse tilsier at kunden burde ha blitt anbefalt en høyere eller lavere prosentsats. Foretaket opplyser at det er kunden som avgjør om han ønsker å følge Foretakets 2 % riskmodell eller om han ønsker en annen tilnærming ved fastleggelse av handelsvolum. Det skal etter det opplyste ikke gis individuell rådgivning om dette.
3 Ytelse av investeringstjenester – investeringsrådgiving/aktiv forvaltning
3.1 Rettslig utgangspunkt
I henhold til verdipapirhandelloven § 9-1 (1) kan investeringstjenester som ytes på forretnings¬messig basis bare ytes av foretak som har tillatelse til det. Etter vphl. § 2-1 (1) nr. 5 og 4 er investeringsrådgiving og aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt konsesjonsbelagte tjenester.
Investeringsrådgiving er definert i vphl. § 2-4 (1) som "personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner i forbindelse med bestemte finansielle instrumenter". De nærmere kjennetegnene ved investeringsrådgivning er omtalt i bl.a. to dokumenter fra European Securities and Market Authority (ESMA); "Question & Answers Understanding the definition of advice under MiFID" av 19. april 2010 (Dokument 10-293) og et parallelt utgitt "Feedback Statement" (Dokument 10-294) . Det fremgår bl.a. av dokument 10-293 punkt 4, under henvisning til kommisjonsdirektiv 2006/73/EF artikkel 52, at "[f]or the purposes of the definition of investment advice, that recommendation must be presented as suitable for that person or must be based on a consideration of the circumstances of that person".
3.2 Finanstilsynets foreløpige vurdering
Foretaket har ikke tillatelse til å yte investeringstjenesten investeringsrådgiving. Det opplyses i Foretakets kundeavtale at kundene benytter seg av Foretakets ordreformidlings¬tjenester, og at Foretaket ikke yter investeringsrådgiving. Foretaket har også (med unntak av i perioden fra andre kvartal 2012 til andre kvartal 2013) inntatt informasjon om at det ikke tilbyr investeringsrådgiving i Foretakets hovedpresentasjon.
Finanstilsynet har, på stikkprøvebasis, gjennomgått lydopptak av Foretakets kundesamtaler i perioden 12.-25 november 2012, samt Foretakets publiserte anbefalinger og ordre-/transaksjonslogg for samme periode. Finanstilsynets observasjoner fra gjennomgangen ble gjengitt i Rapporten, og kan oppsummeres i følgende punkt:
- Det er gjennomgående megler som initierer handel ved å ringe opp kundene og presentere en eller flere anbefalinger. Kundene kontaktes telefonisk bare vedrørende utvalgte av Foretakets publiserte anbefalinger. Det synes i flere tilfeller som om Foretakets meglere velger hvilke anbefalinger som skal presenteres telefonisk overfor hvilke kunder.
- Det er gjennomgående megler som fastsetter eller foreslår handelsvolum. For noen kunder går det frem av samtalene at megler foreslår volum basert på Foretakets 2 % riskmodell. I andre tilfeller fremgår det ikke av samtalene hva meglers foreslåtte transaksjonsvolum er basert på. Det foreligger også enkelte tilfeller av at megler legger inn ordre uten at handels¬volum (og stop-loss nivå) er kommentert i samtalen med kunden.
- Det er eksempler på at megler ved presentasjon av Foretakets anbefalinger overfor kundene tar utgangspunkt i individuelle forhold ved kunden som kundens portefølje og/eller eksponering i markedet.
- Foretakets meglere forholder seg i hovedsak til Foretakets anbefalinger ved henvendelse til kundene. Det foreligger imidlertid tilfeller hvor megler fremsetter handelsideer som synes å avvike fra Foretakets publiserte anbefalinger.
Foretaket ble i Rapporten bedt om å kommentere disse observasjonene med tanke på om grensen for investerings¬tjenesten ordremottak/formidling er blitt overskredet.
3.3 Foretakets kommentarer
Foretaket bestrider at Foretakets investeringskonsept som sådan innebærer ytelse av investerings-rådgiving.
Når det gjelder utvelgelse av anbefalinger kunder ringes opp om, skriver Foretaket at dette skal gjøres av kunde, og ikke av megler. Foretaket anfører at en kunde må kunne instruere megler om hvilke anbefalinger han ønsker å motta oppringing om, uten at det å følge en slik instruks vil være et investeringsråd fra megler. Foretaket opplyser videre at etter hva det erfarer, er det slike instrukser som ligger til grunn der Foretaket kun har kontaktet kundene telefonisk om utvalgte anbefalinger. Dokumentasjon på slike instrukser skal ifølge Foretaket finnes på lydbånd. Foretaket erkjenner imidlertid at dokumentasjonen kan være krevende å gjenfinne, og Foretaket har ikke lykkes i å gjenfinne slike instrukser for de konkrete kundene Finanstilsynet har etterspurt dokumentasjon på. Foretaket har derfor besluttet å innføre en praksis hvor alle kunder ringes opp om alle publiserte anbefalinger inntil det er tydelig dokumentert at kunden ber megler om noe annet. Dokumentasjon på hvilke aktivaklasser kunden ønsker oppringing om hentes nå inn gjennom Foretakets kunde¬avtale. Foretaket viser for øvrig også til at kundene i varierende grad svarer på telefon, og at Foretakets system ikke registrerer ubesvarte anrop, slik at Foretaket kan ha kontaktet kundene om anbefalinger i større grad enn hva som fremkommer av lydloggen.
I forhold til 2 % riskmodellen anfører Foretaket at så lenge dette er en generell anbefaling, som ikke er individuelt tilpasset den enkelte kunde, vil ikke en slik anbefaling med etterfølgende fastleggelse av handelsvolum basert på kundens innskutte egenkapital representere investeringsrådgiving. På Finanstilsynets forespørsel om hvordan 2 % riskmodellen er kommunisert til Foretakets kunder, skriver Foretaket at dette fremkommer av Foretakets presentasjon, som sendes alle Foretakets kunder. I Foretakets presentasjon er følgende kulepunkt inntatt under over¬skriften "Innovativt og fremtidsrettet meglerhus", "Aktiv bruk av stop loss slik at tap i enkelt¬posisjoner begrenses til maksimalt 2 % av EK", samt at presentasjonens to eksempler er basert på 2 % riskmodellen. Presentasjonen er opplyst tatt i bruk i mai 2013. I tillegg er Foretakets 2 % riskmodell i følge Foretaket kommunisert til kunder i møter.
Når det gjelder forslag til handelsvolum opplyser Foretaket at meglerne kan foreslå handelsvolum for kunden basert på enten Foretakets 2 % riskmodell eller kundens eget kommuniserte ønske for fastleggelse av handelsvolum. Dersom ikke annet er avtalt, skal megler ved presentasjon av en anbefaling ta utgangspunkt i 2 % riskmodellen. Kunden skal i følge Foretaket alltid ha kommunisert hvilket volum han ønsker å handle på dersom 2 % riskmodellen skal fravikes. Foretaket opplyser at meglerne ikke har adgang til å foreslå handelsvolum utfra en vurdering av kundens investerings-historikk (normale handelsbeløp). For flere av de konkrete kundesamtalene som det er henvist til i Rapporten skriver imidlertid Foretaket at meglers forslag til handelsvolum er basert på kundens normale risikoeksponering/handelsvolum. Foretaket har ikke fremlagt dokumentasjon på at det er kundenes kommuniserte ønsker for eksponering – og ikke meglers egenevaluering – som ligger til grunn for foreslått handelsvolum i disse tilfellene.
I forhold til observasjonen i nestsiste kulepunkt over, skriver Foretaket at det ikke er akseptabelt at megler hensyntar individuelle forhold ved kundene. Foretaket bemerker imidlertid at når en kunde har foretatt en handel gjennom et verdipapir¬foretak, bør verdipapirforetaket kunne informere kunden om gjeldende markedssyn på den aktuelle aksjen uten at det blir å anse som rådgiving.
Når det gjelder observasjonen om at det foreligger tilfeller hvor meglerne fremsetter handelsideer som synes å avvike fra Foretakets publiserte anbefalinger, opplyser Foretaket at meglerne i utgangs-punktet skal presentere anbefalingene slik de er gitt av analytiker. Meglerne har ikke adgang til å avvike fra publiserte anbefalinger utfra sin egen oppfatning eller selge inn anbefalinger som Foretaket ikke har publisert. Foretaket gjør imidlertid gjeldende at avvik fra Foretakets publiserte anbefalinger ikke i seg selv nødvendigvis representerer investeringsrådgiving, dersom avviket er begrunnet i et annet syn på det aktuelle instrumentet, og ikke kundens individuelle forhold. Tilsvarende skriver Foretaket at dersom kunden instruerer megler om å følge en aksje eller etterspør meglers vurdering av en aksje, må megler kunne informere kunden om sitt markeds¬syn på denne uten at det er investeringsrådgiving.
Når det gjelder Foretakets formidling av ikke tilstrekkelig klart formulerte ordrer, erkjenner Foretaket at ikke alle elementer i ordrene har vært presisert i de tre tilfellene som er listet i Rapporten, og at dette er compliancebrudd. Foretaket skriver imidlertid at de ikke presiserte forholdene er implisitt angitt gjennom Foretakets anbefalinger og kundenes faste handelsvolum, og at Foretaket ikke har holdepunkter for at det foreligger diskresjonære elementer i de konkrete ordrene.
3.4 Finanstilsynets endelige merknader
Informasjon inntatt i kundedokumentasjonen er et utgangspunkt for å vurdere hvilken investerings-tjeneste som er ytt. Finanstilsynet presiserer imidlertid at en anbefaling kan anses personlig til tross for at informasjon om det motsatte er inntatt i kundedokumentasjonen. Finanstilsynet viser her til ESMAs Q&A dokument 10-293 punkt 50 hvor det heter: "It is important to remember, though, that even if a clear, prominent and understandable disclaimer is provided stating that no advice or recommendation is being given, a firm could still be viewed as having presented a recommendation as suitable for the client."
Finanstilsynet har gjennomgått en rekke telefon¬samtaler mellom Foretakets meglere og kunder. Det er liten tvil om at Foretakets kunder i kontrollperioden bare kontaktes per telefon om utvalgte anbefalinger. Foretaket opplyser som nevnt at etter hva det erfarer, er utvelgelsen basert på instrukser fra kundene. Finanstilsynet utelukker ikke at det kan være tilfelle for noen av Foretakets kunder, da Finanstilsynet ser at enkelte kunder bare er kontaktet per telefon angående anbefalinger i aksjer. Finanstilsynet kan imidlertid vanskelig se at dette er tilfelle for alle Foretakets kunder, da hverken anbefalingene som er presentert (eller ikke presentert) eller handlene som er gjort, viser et mønster som tilsier at kun anbefalinger i bestemte aktivaklasser eller lignende skal presenteres telefonisk overfor de aktuelle kundene. Foretaket har heller ikke kunnet dokumentere at det ligger slike instrukser til grunn for dets selektive oppringinger.
Når det gjelder observasjonen om at kundene kan ha blitt oppringt uten at det fremgår av lydloggen (ubesvart anrop), utelukker ikke Finanstilsynet at det kan ha forekommet. Finanstilsynet kan imidlertid ikke se at omfanget av dette kan være stort, da de fleste kundene benytter mobiltelefon knyttet opp til telefonsvarer i kontakten med Foretaket, og Foretakets lydlogg viser samtaler som går til telefonsvarer.
Finanstilsynet legger basert på dette til grunn at Foretakets meglere i flere tilfeller har kontaktet kundene per telefon kun vedrørende utvalgte anbefalinger uavhengig av om det har foreligget avtale med kundene eller ikke om slik selektiv presentasjon av Foretakets publiserte anbefalinger. Hvorvidt slik selektering av anbefalinger medfører at anbefalingene kunden ringes opp om må anses personlige, må bero på en konkret vurdering av hvordan den enkelte anbefaling er fremsatt. Det er imidlertid Finanstilsynets generelle vurdering at i et kundeforhold hvor megler ringer kunden om utvalgte anbefalinger – slik tilfellet har vært her – er det en fare for at kundene oppfatter anbefalingene som presenteres over telefon som egnet for vedkommende fremfor de som ikke presenteres. Dette selv om kunden både har tilgang til alle Foretakets anbefalinger via Foretakets kundeportal, og kunden gjennom kundeavtalen er blitt informert om at Foretaket ikke forestår investeringsrådgiving. Finanstilsynet viser her til ESMAs Q&A dokument 10-293 punkt 6 hvor det heter at "[…] if a recommendation is put forward in such a way that a reasonable observer would view it as being based on a consideration of a client's circumstances or presented as suitable then – subject to the other four tests being met – this will amount to investment advice". Det vises også til punkt 46 i samme dokument hvor følgende fremgår: "[…] if a person places special emphasis on the advantages of one product over others for a client, in a way that would tend to influence the decision of the recipient to select that particular product over others presented, this could amount to a personal recommendation. It is not necessary for a firm to tell a client that a recommendation it is making is suitable for him in order for its recommendation to be viewed as being presented as suitable." Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket etter mottak av Rapporten har innført ny praksis om at alle kunder skal ringes opp om alle Foretakets anbefalinger, inntil det er tydelig dokumentert at kunden ber megler om noe annet.
Når det gjelder forslag til handelsvolum stiller Finanstilsynet seg tvilende til om Foretaket innenfor investeringstjenesten ordreformidling kan foreslå konkret handelsvolum overfor kundene basert på en generell anbefaling for risikoeksponering som på et eller annet stadium i kundeforholdet er kommunisert til kundene. Uansett, kan Finanstilsynet ikke se at Foretaket har dokumentert at Foretakets generelle anbefaling for risiko¬eksponering er kommunisert til samtlige kunder (annet enn i de telefonsamtaler hvor dette er nevnt), og at kundene derav har opp¬fattet meglers forslag om handelsvolum som en generell anbefaling og ikke som et element i investeringens egnethet for kunden. Finanstilsynet viser her til at informasjon om 2 % riskmodellen først ble inntatt i presentasjonen Foretaket tok i bruk i mai 2013. Presentasjonene Foretaket benyttet før mai 2013 inneholdt, slik Finanstilsynet forstår Foretaket, ingen informasjon om modellen. Videre er det, etter Finanstilsynets vurdering, vanskelig å lese ut fra Foretakets presentasjon benyttet fra mai 2013, at Foretakets generelle anbefaling er at kundene risikerer 2 % av innestående egenkapital per handel. Finanstilsynet oppfatter heller ikke forutsetningene inntatt i Foretakets anbefalinger som informasjon om Foretakets generelle anbefaling for risikoeksponering.
Foretaket har videre heller ikke dokumentert at det er kundenes forhåndsinstruerte ønsker for risikoeksponering som ligger til grunn for meglernes forslag til handelsvolum i tilfellene omhandlet i Rapporten hvor 2 % riskmodellen ikke er fulgt. Finanstilsynets kan ikke se at et verdipapirforetak innenfor investeringstjenesten ordre¬formidling kan foreslå handelsvolum basert på kundenes normale risikoeksponering (handelsvolum). Forslag til handelsvolum basert på kundenes tidligere risikoeksponering vil, etter Finanstilsynets syn, nettopp være basert på "consideration of the circumstances of that person" – nemlig kundens tidligere investeringshistorikk, herunder uttrykte risikoappetitt. Finanstilsynet registrerer at anbefaling av handelsvolum på slikt grunnlag etter det opplyste også representerer brudd på Foretakets instrukser. Foretaket opplyser imidlertid at det ikke fører logg eller annen oversikt over om, og i tilfellet hvilken, risikoeksponering kundene har instruert megler å følge i sin personlige oppfølging av vedkommende. Finanstilsynet kan vanskelig se at Foretakets kontroll¬funksjon har hatt effektiv mulighet til å kontrollere at meglernes anbefalinger er i overensstemmelse med kundenes instrukser, all den tid Foretaket ikke fører logg over kundenes uttrykte ønsker.
Når det gjelder handelsideer som synes å avvike fra Foretakets anbefalinger deler Finanstilsynet Foretakets syn på at formidling av Foretakets markedssyn på verdipapirer i kundens portefølje eller som kunden spesifikt har bedt megler følge, ikke automatisk er personlige anbefalinger, selv om det ikke er publisert. Dette må bero på en konkret vurdering av den enkelte anbefaling. Finanstilsynet presiserer imidlertid at en anbefaling som ikke fremstår som distribuert bredt (gjennom Foretakets publiserte anbefalinger) lett vil kunne fremstå som personlig for kunden.
Når det gjelder anførselen om diskresjonære ordrer presiserer Finanstilsynet at en normal ordre som minimum må inneholde (i) angivelse av verdipapir, (ii) antall eller verdi og (iii) kjøp eller salg. For det tilfellet ett av elementene mangler, legger Finanstilsynet til grunn at ordren er diskresjonær, idet kunden har overlatt til Foretaket å utøve skjønn og ta beslutning på kundens vegne. Finanstilsynet kan ikke se at det forhold at en kunde alltid handler for ett bestemt beløp eller alltid følger Foretakets anbefaling – slik tilfellet anføres å være her – er tilstrekkelig konkretisering av ordrens handelsvolum.
Finanstilsynet presiserer viktigheten av at Foretaket er seg bevisst at de holder seg innenfor den tjeneste det har tillatelse til, slik at kundene får den kundebeskyttelse de etter loven har krav på. Foretakets forretningsmodell med bred distribusjon av investeringsanbefalinger med etterfølgende opp¬ringinger til kundene med innsalg av anbefalingene er krevende med tanke på å holde seg innenfor investeringstjenesten ordreformidling. Det skal som nevnt lite til før en personlig henvendelse til en kunde om en anbefaling i et konkret finansielt instrument anses som en personlig anbefaling og følgelig et investeringsråd. Særlig når Foretaket – som her – i sine oppringinger til kundene kun presenterer enkeltanbefalinger og foreslår konkret handelsvolum overfor kundene i disse. Finanstilsynet presiserer viktigheten av at Foretaket for fremtiden påser at det hverken presenterer anbefalinger som egnet for kunden eller baserer fremsatte anbefalinger på kundens individuelle forhold, samt at dette dokumenteres på en slik måte at Foretakets kontrollfunksjon og Finanstilsynet kan føre kontroll med Foretakets virksomhet. Finanstilsynet er kritisk til at Foretaket ikke kan dokumentere hverken at Foretakets presentasjon av enkeltanbefalinger per telefon eller forslag til handelsvolum (som avviker fra 2 % riskmodellen) er basert på kundenes instrukser, og ikke meglernes egenevaluering av hvilke anbefalinger som er interessante for kundene og kundenes risikoappetitt.
Foretaket har gjennom sin forretnings¬modell beveget seg et langt skritt bort fra tradisjonell ordreformidling. Finanstilsynet presiserer at tilfeller som dette, hvor Foretaket er pådriveren til kundenes handler og hvor Foretakets aktivitet ligger tett opp mot investeringsrådgiving, fordrer andre krav til ivaretagelse av kundenes interesser etter kravet til god forretningsskikk enn det tradisjonelle ordreformidlingstilfellet, se punkt 4 nedenfor.
4 God forretningsskikk
4.1 Rettslig utgangspunkt
Ivaretagelse av kundenes interesser
Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med kravene til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11. Etter vphl. § 10-11 (1) skal verdipapirforetak som et overordnet prinsipp påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte. Bestemmelsene i vphl. § 10-11 med forskrifter gir videre anvisning på enkelte konkrete forpliktelser foretaket har i denne forbindelse, for å sikre investorbeskyttelse og en minimumsstandard for kundebehandling.
Informasjonsplikt
Kravet til god forretningsskikk innebærer blant annet at kunder skal gis "[…] relevante opplysninger i en forståelig form om […] 2. finansielle instrumenter og foreslåtte investerings-strategier, herunder hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko forbundet med investeringer i de aktuelle instrumenter eller de foreslåtte strategier, […] slik at kunden i rimelig grad er i stand til å forstå arten av og risikoen knyttet til investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys, og således være i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning", jf. vphl. § 10-11 (2), og at all informasjon til kunder eller potensielle kunder skal være "korrekt, klar og ikke villedende", jf. vphl. § 10-11 (3). Bestemmelsene er ytterligere presisert i vpf. §§ 10-9 til 10-15.
Returprovisjon
Det følger videre av kravet til god forretningsskikk at verdipapirforetak i forbindelse med at de yter investerings¬tjenester eller tilknyttede tjenester bare kan yte vederlag til andre enn kunden dersom bl.a. "[…] kunden før ytelsen av tjenesten gis skriftlig informasjon om vederlagets art og verdi, eller beregningsmåte dersom verdien ikke kan fastsettes […]", jf. vpf. § 10-8 (1) (a).
4.2 Manglende informasjon om returprovisjon til NorKapital Gruppen AS
4.2.1 Finanstilsynets foreløpige vurdering
Finanstilsynet la i Rapporten til grunn at Foretaket har ytt returprovisjon til morselskapet NorKapital Gruppen AS (NorKapital) i strid med vpf. § 10-8 (1) (a).
NorKapitals virksomhet omfatter bl.a. salg og markedsføring av ikke-konsesjonspliktige finansielle produkter. NorKapital samarbeider i den forbindelse med tre ulike salgskontorer (i fellesskap Lokal-kontorene) . NorKapital fungerer også som "tipsagent" for Foretaket. I "tipsagent" ligger at NorKapital markeds¬fører Foretaket og dets virksomhet overfor sine kunder. Lokalkontorene har i den forbindelse fungert som under¬agenter for NorKapital og markeds¬ført Foretaket og dets virksomhet. Det fremgår av avtalen mellom Foretaket og NorKapital at inntekter som genereres på nye kunder hos Foretaket som følge av avtalen med NorKapital skal fordeles mellom partene etter en bestemt fordelingsnøkkel. Foretaket viste i Rapporten til at Foretaket ikke hadde inntatt informasjon om dette i kundedokumentasjonen i tråd med vpf. § 10-8 (1).
4.2.2 Foretakets kommentarer
Foretaket erkjenner at det tidligere ikke har informert kundene om ovennevnte returprovisjon i tråd med vpf. § 10-8. Foretaket opplyser imidlertid at det selv avdekket bruddet på bestemmelsen i februar 2013, og at forholdet umiddelbart ble korrigert. Av Foretakets fremlagte avviks¬melding fremkommer det at følgende informasjon ble inntatt i Foretakets kundedokumentasjon for å etter-leve nevnte bestemmelse: "Selskapet har i tillegg en markedsføringsavtale der kunder som tipses inn av samarbeidspartner, der samarbeidspartner mottar 25 % av selskapets inntjening" .
4.2.3 Finanstilsynets endelige merknader
Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretaket har ytt returprovisjon i strid med vpf. § 10-8 (1) (a). NorKapital har fungert som "tipsagent" for Foretaket, og har mottatt returprovisjon fra Foretaket uten at dette har vært kommunisert til Foretakets kunder i tråd med vpf. § 10-8 (1) (a). Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket inntok informasjon om denne returprovisjonen i kundematerialet i februar 2013. Informasjonen som i følge Foretakets avviksmelding er inntatt i kundematerialet er imidlertid, etter Finanstilsynets vurdering, ikke tilstrekkelig til å ivareta kundenes interesser, da det ikke fremgår hvilke samarbeids¬partnere som er omfattet av avtalen.
4.3 Investeringsselskapenes handler – returprovisjoner
4.3.1 Finanstilsynets foreløpige vurdering
Foretaket har flere investeringsselskaper organisert av Foretakets morselskap NorKapital på kundelisten (Investeringsselskapene). Investeringsselskapene er stiftet av NorKapital. Ansatte ved Lokalkontorene trådte etter stiftelsen inn i Investeringsselskapenes styre. De ansatte ved Lokal-kontorene som trådte inn som styremedlemmer i Investeringsselskapene var på det tidspunktet også aksjonærer i Lokalkontorene (og til dels også (indirekte) i NorKapital).
Kort tid etter stiftelsene av Investeringsselskapene ble det gjennomført en emisjon i hvert av Investeringsselskapene rettet (hovedsakelig) mot kunder av Lokalkontorene. Investeringsselskapene opprettet deretter kundeforhold med Foretaket. Investeringsselskapenes beslutning om handler gjennom Foretaket foretas av styre¬medlemmene i Investerings¬selskapene (som altså tidligere var aksjonærer i Lokalkontorene). Investerings¬selskapene følger normalt alle Foretakets hovedanbefalinger. Alle Investering¬sselskapenes handler via Foretaket har generert tipshonorar fra Foretaket til NorKapital og videre til Lokalkontorene for deres tjenester som underagent for NorKapital.
I protokoll fra styremøte i Foretaket i januar 2012 fremgår det at det ble redegjort for e-post sendt av Foretakets hovedeier til navngitte personer i Foretaket om mulig oppstart av et investerings-selskap organisert av NorKapital som skulle bli kunde av Foretaket. Foretaket har, på forespørsel fra Finanstilsynet, ikke lykkes med å gjenfinne denne e-posten. Det fremgår videre av referatet fra Foretakets etterfølgende styremøte i februar 2012 at Foretaket hadde innhentet vurderinger fra advokat som beskrev både juridisk- og renomme¬risiko knyttet til modellen, og at styret i Foretaket ønsket at modellen ble forelagt Finanstilsynet for uttalelse. Det siste er ikke gjort. På forespørsel fra Finanstilsynet om redegjørelse for Foretakets vurdering av oppsettet med Investeringsselskapene, opplyser Foretaket at det ble valgt nytt styre i Foretaket på ordinær generalforsamling i mars 2012, og at det nye styret på bakgrunn av den foreliggende informasjonen ikke fant grunnlag for å nekte etablering av kundeforhold med Investeringsselskapene. Foretaket skriver videre at det ikke er i besittelse av hvilke eventuelle andre evalueringer det forrige sittende styret hadde gjort. Foretaket opplyser for øvrig at det ikke har hverken styremedlemmer eller eierandeler i Investerings¬selskapene, og at de ikke har deltatt hverken i utforming av Investeringsselskapenes investerings¬strategi eller i arbeidet med aksjetegning i selskapene. Foretaket har derfor etter det opplyste ingen detaljert informasjon om Investeringsselskapene, utover normal kundedokumentasjon.
Finanstilsynet reiste i Tilleggsrapporten likevel spørsmål om ikke Foretaket – under plikten etter vphl. § 10-11 (1) til ivaretagelse av markedets integritet på beste måte – burde ha forsikret seg om at investorene i Investerings¬selskapene var kjent med at Investeringsselskapenes handler via Foretaket genererte honorar som kom styremedlemmene i Investeringsselskapene indirekte til gode (som aksjonærer i Lokalkontorene). Finanstilsynet viste til at dette i særdeleshet gjaldt når Foretaket registrerte at Investeringsselskapene nærmest slavisk fulgte alle Foretakets hovedanbefalinger, noe som resulterte i hyppig handel, jf. punkt 4.5 nedenfor. Finanstilsynet viste til at informasjon om retten til tipshonorar for Lokalkontorene (hvor styremedlemmene i Investeringsselskapene hadde eierinteresser) var av vesentlig interesse for aksjonærene, da dette åpenbart er egnet til å svekke uhildetheten til styremedlemmene i Investeringsselskapene.
4.3.2 Foretakets kommentarer
Foretaket skriver at de forholder seg til de parter det har avtaleforhold med, nemlig Investerings-selskapene (som kunder) og NorKapital (som tipsagent). Foretaket skriver videre, under henvisning til aksjeloven, at det ikke kan se at det verken har plikt til, eller effektiv mulighet til, å kontrollere dialogen mellom Investeringsselskapenes lovlige representanter og fullmektiger, i dette tilfellet styrene hos Investeringsselskapene, og Investeringsselskapenes aksjonærer. Foretaket skriver videre at det vanskelig kan se at vphl. § 10-11 (1) gir noen klar anvisning på hvordan denne problemstillingen kan løses.
På spørsmål fra Finanstilsynet om Foretaket har vært kjent med at styremedlemmene i Investerings-selskapene tidligere var ansatt og aksjonærer i Lokalkontorene, samt at enkelte av styre¬medlemmene i Investeringsselskapene er (indirekte) aksjonærer i NorKapital skriver Foretaket følgende: "Nei, Foretaket har ikke mottatt informasjon om de nevnte forholdene som sådan, verken til Foretakets styre eller til Foretakets administrasjon. Enkeltpersoner i styret og ledelsen i Foretaket kan imidlertid i varierende grad kunne ha slik informasjon, basert på andre verv, tidligere beskjeftigelser i andre selskaper eller via sosiale forbindelser. Foretaket legger til grunn at dersom Foretaket som sådan skal anses å være kjent med den nevnte informasjonen, må slik informasjon enten være tilflytt Foretaket som sådan eller være allment kjent. Den enkeltes eventuelle individuelle kunnskap, fra andre kilder enn sitt verv for Foretaket, kan ikke anses som informasjon Foretaket som sådan besitter."
4.3.3 Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet presiserer at Foretaket etter vphl. § 10-11 (1) har en overordnet plikt til å påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte. I dette tilfellet har NorKapital- konsernet, hvor Foretaket inngår, i samarbeid med Lokalkontorene, satt opp og organisert flere investeringsselskap som har etablert kundeforhold med Foretaket.
Selv om Foretaket ikke har vært kjent med Investeringsselskapenes strategi, er Foretaket imidlertid – basert på Investeringsselskapenes handelsmønster – kjent med at Investeringselskapene normalt følger alle Foretakets hoved¬anbefalinger. Finanstilsynets gjennomgang av Foretakets samtaler med Investeringsselskapene tyder også på at meglerne har oppfattet at Investeringsselskapenes strategi har vært å følge alle Foretakets hovedanbefalinger. Finanstilsynet legger videre til grunn at Foretaket har vært kjent med at handlene Investeringsselskapene har utført gjennom Foretaket har generert tips¬honorar til Lokalkontorene (via underagentavtalene med NorKapital). Finanstilsynet registrerer at Foretaket opplyser at enkeltpersoner i Foretakets styre og ledelse kan ha vært kjent med at beslutningstagerne i Investeringsselskapene (styremedlemmene) tidligere var aksjonærer i Lokal¬kontorene, men at Foretaket som sådan ikke har vært kjent med dette. Finanstilsynet finner det vanskelig å feste lit til dette. Finanstilsynet viser her til at ett av styremedlemmene i Foretaket selv har vært aksjonær i ett av Lokalkontorene, og dermed (indirekte) mottager av tipshonorar, og at daglig leder i Foretaket siden januar 2012 har vært styremedlem i NorKapital (selv om Foretaket opplyser at vedkommende ikke har deltatt på styremøter som omhandler stiftelse av Investeringsselselskapene), samt at persongalleriet forøvrig i de ulike selskapene i NorKapital-konsernet og Lokalkontorene er og har vært til dels overlappende.
Gitt disse omstendighetene og at forbindelseslinjene mellom Foretaket, NorKapital, Lokalkontorene og Investeringsselskapene er tette, er det Finanstilsynets vurdering at det best ville ha ivaretatt markedets integritet om Foretaket hadde søkt avklart om Investerings¬selskapenes aksjonærer var informert om at styremedlemmene i Investeringsselskapene indirekte (gjennom eierskap i Lokal-kontorene) har mottatt returprovisjon for Investerings¬selskapenes handler gjennom Foretaket. Finanstilsynet er kritisk til at Foretaket, under henvisning til at det hverken har plikt eller mulighet til å kontrollere dialogen mellom Investeringsselskapenes styre og aksjonærer, har tatt en så vidt passiv rolle i konseptet rundt Investeringsselskapene som det i Foretakets kommentarer redegjøres for.
4.4 Markedsføring – historisk avkastning
4.4.1 Finanstilsynets foreløpige vurdering
Foretakets meglere fremhever i flere prospekteringssamtaler med potensielle kunder at Foretaket har hatt en avkastning på ca. 45 % hittil i år (2012). Grunnlaget for den oppgitte avkastningen er i følge Foretaket tracking av alle Foretakets hovedanbefalinger i 2012 med tilhørende investerings¬strategi, herunder inngangskurs, stop-loss og kursmål. Kurtasje er også etter det opplyste hensyntatt. Foretaket opplyser at svært få kunder faktisk oppnår avkastning tilsvarende hovedanbefalingene, da kundene ikke slavisk følger alle disse. Foretaket vedtok derfor våren 2013 å endre beregnings-grunnlaget, og fra april 2013 har gjennomsnittsavkastningen til et utvalg kunder som regelmessig følger Foretakets hoved¬anbefalinger dannet grunnlaget for Foretakets oppgitte avkastningstall.
Finanstilsynet viste i Tilleggsrapporten bl.a. til at det hadde sett nærmere på avkastningen til et utvalg kunder. Finanstilsynets observasjon var at resultatet til Investerings¬selskapene, som normalt har fulgt alle hoved¬anbefalingene, er betydelig dårligere enn den historiske referanse¬avkastningen Foretaket oppgir i sine analyserapporter. Finanstilsynet viste til at avkastningen fra Investerings-selskapenes oppstart til 30. juli 2013 viste at samtlige av Investeringsselskapene, med unntak av det sist tilkomne, hadde tapt mellom 29 og 40 % av innskutt kapital. Finanstilsynet ga videre uttrykk for at majoriteten av enkelthandlene hadde gitt tap, og at det ikke var observert noen store enkeltgevinster.
Finanstilsynet foreløpige vurdering var at hverken Investerings¬selskapene eller Foretakets øvrige kunder har oppnådd den historiske avkastningen som Foretaket markedsfører. Basert på dette var det Finanstilsynets foreløpige vurdering at Foretakets markedsførte avkastning ikke var i henhold til kravene i vphl. § 10-11 (2) og (3).
4.4.2 Foretakets kommentarer
Foretaket opplyser som nevnt at avkastningstallet etter Foretakets tidligere beregningsmetodikk er basert på tracking av alle Foretakets hovedanbefalinger. Foretaket opplyser at det har ingen indikasjoner på at dette ikke skulle være mulig for en kunde å oppnå, og mener derav at dette historisk har vært korrekt. Foretaket viser videre til at grunnlaget for utregning av referanse-avkastningen ble endret fra og med april 2013, og at referanseavkastningen etter Foretakets nye modell er beregnet som et gjennomsnitt av den faktiske avkastning utvalgte referanse¬kunder, som i all hovedsak følger Foretakets hoved¬anbefalinger, har fått.
4.4.3 Finanstilsynets endelige merknader
Foretaket fremhevet som nevnt i flere prospekteringssamtaler i 2012 at Foretaket har hatt en avkastning på ca. 45 % hittil i år. Det er etter Finanstilsynets syn naturlig å forstå dette slik at Foretakets kunder som i all hovedsak følger Foretakets hovedanbefalinger i 2012 hadde oppnådd en avkastning på 45 %. Foretaket har ikke kunnet dokumentere dette. Foretaket har tvert imot opplyst at svært få kunder har oppnådd slik avkastning. Avkastningen til Investerings¬selskapene, som normalt følger alle Foretakets hoved¬anbefalinger, viser som nevnt også at samtlige av Investerings-selskapene, med unntak av det sist tilkomne, fra oppstart til 30. juli 2013 hadde tapt mellom 29 og 40 % av innskutt kapital.
Finanstilsynet registrerer at Foretaket har lagt om beregningsgrunnlaget for Foretakets referanse-avkastning fra april 2013. Finanstilsynet har ikke gått detaljert inn i Foretakets nye avkastnings-beregning, da beregningsgrunnlaget Finanstilsynet har mottatt fra Foretaket ikke er av en slik karakter at dette lar seg gjøre. Hovedpoenget her er at Foretaket etter omlegging av beregnings-grunnlaget for referanseavkastningen har fortsatt å markeds¬¬føre både avkastning for 2012 (35,5 %) og avkastningshistorikk fra oppstart i januar 2012 frem til rapporteringsdato i sine månedlige analyserapporter, og at tallgrunnlaget som inngår i både den markedsførte avkastningen for 2012 og avkastningshistorikken for perioden før april 2013 er basert på Foretakets gamle beregnings-metodikk, som gir som nevnt et avkastningstall som Foretakets kunder ikke har oppnådd.
Basert på dette er det Finanstilsynets vurdering at Foretakets markedsførte historiske avkastning –
både før og etter omlegging av beregningsgrunnlaget – har vært villende, og følgelig ikke i henhold til kravene om at kundene skal gis hensiktsmessig veiledning om de foreslåtte strategier, jf. vphl. § 10-11 (2), og at informasjonen ikke skal være villedende, jf. vphl. § 10-11 (3). Finanstilsynet finner dette kritikkverdig. Finanstilsynet presiserer at Foretaket må være omhyggelig med at Foretakets markedsførte avkastningstall er korrekte og ikke villende, og at beregnings¬grunnlaget er dokumentert på en slik måte at det kan ettergås. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket ikke lenger markedsfører resultater i særklasse på sine nettsider. Foretakets markedsføring av historisk avkastning vil bli fulgt opp på senere stedlig tilsyn av Foretaket, jf. punkt 7 nedenfor.
4.5 Foretakets forretningsmodell - hyppig og kortsiktig handel
4.5.1 Finanstilsynets foreløpige vurdering
Finanstilsynet stilte i Rapporten spørsmål ved om Foretakets forretningsmodell med hyppige anbefalinger – både hovedanbefalinger og tradingcase – er i kundenes interesser, og således i tråd med god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11 (1).
Når det gjelder hovedanbefalingene viste Finanstilsynet i Rapporten til at det er et uttalt satsnings-område for Foretaket å få flere kunder til å følge Foretakets hovedanbefalinger. Foretaket gir relativt hyppige anbefalinger basert på teknisk analyse, og anbefaler systematisk bruk av stop-loss og marginhandel. Foretakets anbefalte stop-loss nivå ligger i mange tilfeller relativt tett opp til inngangsnivået. Dette fører til at posisjonene i stor grad blir tatt ut på kort sikt. Foretaket viste i Rapporten til at fire hovedanbefalinger i Finanstilsynets kontrollperiode gikk i stop-loss allerede intradag/etter 1 dag.
Når det gjelder tradingcasene viste Finanstilsynet i Rapporten til at det fremgår av styrereferat fra november 2012 at det er tatt grep for å redusere antall tradingcase, da kundene ikke alltid blir med på alle tradingcasene og det derfor er registrert at flere kunder over tid taper penger på disse casene. Finanstilsynet viste imidlertid i Rapporten til at antall tradingcase hadde gått fra 221 i 2012 til 138 for de fem første månedene i 2013.
4.5.2 Foretakets kommentarer
Foretaket opplyser at det sikrer at det er i kundenes interesse å følge Foretakets investeringsstrategi (hovedanbefalingene) ved å:
- påse at Foretakets investeringsanbefalinger er faglig godt fundert i teknisk analyse,
- påse at det løpende kontrolleres hvilket investeringsresultat som vil følge av å etterleve hovedanbefalingene, herunder stop-loss, hensyntatt kurtasjekostnader,
- begrense gearinggraden i hovedanbefalingene,
- anbefale kundene å ikke risikere mer en 2 % av beholdningen per handel,
- påse at kundene anses å ha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å forstå risikoen – dette sikres ved hensiktsmessighetstest, informasjon og kontrollspørsmål i kundeavtale vedrørende CFD
Når det gjelder tradingcase, skriver Foretaket at det er riktig at Foretaket har besluttet å redusere antallet. Dette er ifølge Foretaket gjort ved at Foretaket har redusert antall indekser, råvarer og aksjer som det utgis tradingcase på. I forhold til at antallet tradingcase likevel ikke synes redusert, viser Foretaket til at det i 2013 i større grad enn tidligere publiserte tradingcase før de kom til anbefalt inngangssone, og at en andel av disse aldri nådde anbefalt inngangssone, og således "forfalt" uten at de ble handlet på. Endelig peker Foretaket på at måleperioden Finanstilsynet har benyttet for å underbygge at antall tradingcase ikke er redusert virker noe kort. Foretaket viser til at det sommeren 2013 (perioden juni til 13. august) ble publisert 39 tradingcase, hvilket gir et månedssnittet for denne perioden som er under månedssnittet for 2012.
4.5.3 Finanstilsynets endelige merknad
Foretaket har innrettet sin virksomhet slik at jo flere anbefalinger Foretaket produserer, jo høyere omløpshastighet vil kundene få, ettersom Foretakets uttalte strategi er at kundene skal følge alle Foretakets hovedanbefalinger. Totalt i 2012 publiserte Foretaket 161 nye hovedanbefalinger. I tillegg kommer oppdateringer av tidligere publiserte hovedanbefalinger.
Finanstilsynet har i flere offentlige merknader uttalt at en handelsstrategi som innebærer relativt kortsiktig og hyppig handel er svært risikofylt. Tas det hensyn til faktorer som spread (intervall mellom kjøps- og salgskurs), kurtasje og finansieringskostnader knyttet til en slik strategi, er det vanskelig å se at dette kan være en lønnsom strategi over tid. Finanstilsynets bemerkninger knyttet til kortsiktig handel har i stor grad vært knyttet til ytelse av investeringsrådgivning. Finanstilsynet presiserer imidlertid at anbefalinger til kunder som medfører relativt hyppig og kortsiktig handel vil kunne være i strid med kundens interesse, og dermed være brudd på god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11 (1), uansett hvilken investeringstjeneste som ytes.
Det er Finanstilsynets vurdering at Foretaket ikke har dokumentert at det har tilstrekkelig kontroll med at Foretakets forretningskonsept knyttet til hovedanbefalingene gir kundene en avkastning i tråd med Foretakets ambisjoner. Finanstilsynet viser til at de faktiske resultatene ikke har vært i tråd med den markedsførte avkastningen i modellporteføljene, jf. punkt 4.4 ovenfor. Det er basert på dette Finanstilsynets vurdering at Foretakets forretningsmodell ikke har vært noe godt utgangspunkt for å påse at kundenes interesse og markedets integritet ivaretas på beste måte, jf. vphl. § 10-11 (1).
Hva gjelder tradingcasene så hadde Foretaket 177 tradingcase de første 7,5 månedene av 2013, mot 221 totalt i 2012. Finanstilsynet tar høyde for at noen av disse casene kan ha "forfalt" før de har nådd anbefalt inngangssone. Finanstilsynet har imidlertid vanskelig for å se at omfanget av dette kan være så stort at det endrer ved det faktum at Foretakets tradingcase økte første halvår 2013 sammenlignet med 2012. Dette til tross for at Foretaket i november 2012 hadde besluttet å redusere antall tradingcase som følge av at flere kunder over tid tapte penger på Foretakets tradingcase. Finanstilsynet er kritisk til dette.
5 Interessekonflikter
5.1 Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 10-10 (1) at verdipapirforetak plikter å treffe alle rimelige forholdsregler med hensyn til å identifisere interessekonflikter mellom foretaket og kundene, og kundene imellom. Det følger videre av vpf. § 9-24 at foretaket skal ha skriftlige retningslinjer for å håndtere interessekonflikter. Retningslinjene skal som et minimum omfatte angivelse av forhold som kan medføre interessekonflikter, samt rutiner som skal følges og tiltak som skal iverksettes for å håndtere slike interessekonflikter.
5.2 Finanstilsynets foreløpige vurdering
Foretaket har som nevnt flere investeringsselskap organisert av morselskapet NorKapital på kundelisten (Investerings¬¬¬selskapene), se punkt 4.3 ovenfor. Finanstilsynet viste i Rapporten til at Foretakets morselskap NorKapital mottar returprovisjon fra Foretaket for kurtasjeinntektene Investerings¬selskapene legger igjen i Foretaket.
De mulige interessekonfliktene Foretakets kundeforhold med Investeringsselskapene reiser, er hverken identifisert eller behandlet i Foretakets rutineverk. Finanstilsynet stilte basert på dette i Rapporten spørsmål om Foretaket har hatt tilstrekkelig fokus på, og kontroll av, mulige interesse-konflikter disse kundeforholdene reiser, og om det har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre at kundenes interesser ivaretas på beste måte.
5.3 Foretakets kommentarer
Foretaket skriver at det er seg bevisst at Investeringsselskapene verken skal favoriseres i forhold til øvrige kunder eller at Foretaket skal dra veksler på kunnskapen om at Investerings¬selskapene normalt følger Foretakets anbefalinger. Det første – nemlig muligheten for potensiell favorisering – håndteres bl.a. ved at alle kunder får tilgang til alle anbefalinger samtidig via Foretakets kundeportal. Når det gjelder Foretakets muligheter til å dra veksler på kunnskapen om at Investeringsselskapene normalt følger Foretakets anbefalinger, sikrer Foretaket seg mot dette ved at alle kunder har tilgang til alle anbefalinger, alle anbefalinger er like for alle kunder og at Foretaket tracker utviklingen til en modellportefølje som følger alle hoved¬anbefalinger. Foretaket erkjenner imidlertid at interessekonfliktene knyttet til Investeringsselskapene, samt Foretakets tiltak for å motvirke uheldige utslag av disse, burde ha blitt tydeligere adressert i Foretakets rutiner. Foretaket opplyste i Tilsvar 1 at det var i ferd med å oppdatere Foretakets rutiner for håndtering av interessekonflikter.
5.4 Finanstilsynets endelige merknader
Investeringsselskapene utgjør en sentral del av Foretakets kundemasse. Investeringsselskapene på Foretakets kundeliste telte på tilsyns¬tidspunktet åtte, men var ved mottak av Tilsvar 1 etter det opplyste økt til 18. Investerings¬selskapene stod i perioden november 2012 til juni 2013 for mellom 44 og 20 % av Foretakets månedlige totalkurtasje (med unntak av mai 2013 da de kun stod for 6 % av omsetningen). Investeringsselskapenes gjennomsnittlig andel av Foretakets månedlige kurtasje i denne perioden utgjorde 27,9 %. Av Tilleggsrapporten fremgår det at dersom perioden utvides til perioden fra august 2012 til november 2013 utgjorde Investeringsselskapenes gjennomsnittlige andel av Foretakets totale månedlige kurtasjeinntekter 22,7 %. Finanstilsynet bemerker imidlertid at i dette snittallet inngår månedene august, september og oktober 2012 hvor Investeringsselskapenes andel av Foretakets totale kurtasjeinntekter kun utgjorde henholdsvis 0, 1 og 7 %.
Finanstilsynet forstår Foretaket slik at de ikke er kjent med strategien til Investeringsselskapene, men at Investeringsselskapene har avtale med Foretaket om at de skal ringes opp om alle Foretakets hovedanbefalinger. Finanstilsynets gjennomgang av Foretakets samtaler med Investerings¬selskapene i kontrollperioden viser at Investeringsselskapene er svært passive i samtalene, og at de uforbeholdent aksepterer de anbefalinger som foreslås av Foretaket. Samtalene fremstår ofte som rene "bekreftelser" av ordrer fra Investeringsselskapenes side. En slik mer eller mindre uttalt forståelse om at kunden alltid følger Foretakets hovedanbefalinger vil langt på vei gi Foretaket myndighet til å avgjøre om, og i tilfelle hva, som skal handles på vegne av kunden. Dette reiser etter Finanstilsynets syn åpenbare interesse¬konflikter som Foretaket ikke har identifisert i sine retningslinjer for håndtering av interessekonflikter i tråd med vpf. § 9-24, jf. vphl. § 10-10 (1). Finanstilsynet finner det kritikkverdig at Foretaket ikke har hatt større fokus på dette i sitt rutineverk gitt omfanget av Investeringsselskapenes handler. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket har oppdatert sine rutiner i tilknytning til dette, og ber om at de oppdaterte rutinene oversendes.
6 Compliancefunksjonen
6.1 Rettslig utgangspunkt
Verdipapirforetak skal ha en effektiv og uavhengig kontrollfunksjon (compliance) med nødvendig autoritet, ekspertise og ressurser, jf. vphl. § 9-11 (1) nr. 5 og vpf. § 9-8. Kontrollfunksjonen skal gjennom løpende kontroll, regelmessige vurderinger og iverksetting av eventuelle tiltak sikre at foretaket oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven og forskrifter. Foretaket skal tilpasse compliancefunksjonen etter arten, omfanget og kompleksiteten i virksomheten, jf. vpf. § 9-11 (1).
6.2 Finanstilsynets foreløpige vurdering
Finanstilsynet reiste i Rapporten spørsmål om Foretaket har hatt en tilstrekkelig effektiv compliance-funksjon, jf. vpf. § 9-8. Finanstilsynet viste både til Foretakets beskjedne compliance¬ressurser, samt at deler av Foretakets virksomhet ikke synes å ha vært gjenstand for løpende kontroll. Når det gjelder ressurssituasjonen, var Foretakets compliancefunksjon på tidspunktet for det stedlige til¬synet ivaretatt av en person ansatt i en 40 % stilling. Foretaket hadde på det tidspunktet 13 ansatte, hvorav ti megle¬re. I forhold til kontroll av Foretakets virksomhet viste Finanstilsynet til at Foretakets forretnings¬modell, med et stort antall anbefalinger og bruk av stop-loss, ikke synes å ha vært gjenstand for dokumentert løpende kontroll fra compliancefunksjonens side. Tilsvarende gjaldt kundenes handelsmønster og resultatutvikling.
6.3 Foretakets kommentarer
I forhold til ressurssituasjonen skriver Foretaket at etter deres vurdering er compliancefunksjon tilpasset Foretakets omfang og kompleksitet. Foretaket viser til at det siden første kvartal 2013 har redusert antall meglere, og at Foretaket i august 2013 bestod av fem meglere, samt daglig leder, analysesjef og compliance officer. Compliancefunksjonens mulighet til å følge opp virksomheten innenfor gjeldende stillingsprosent er derved vesentlig styrket.
Når det gjelder kontroll av Foretakets forretningsmodell skriver Foretaket at det løpende følger utviklingen i en tenkt portefølje som følger alle Foretakets hovedanbefalinger, herunder stop-loss, hensyntatt kurtasjekostnader. Dette, samt Foretakets løpende oppfølging av kvaliteten på anbefalingene, må etter Foretakets syn anses som kontrolltiltak så vidt gjelder kvaliteten på Foretakets hovedtjenester. Foretaket skriver videre at compliance må supplere med kontroller relatert til blant annet om meglerne forholder seg til de anbefalinger som er gitt, om de opptrer i tråd med selskapets tjenestespekter mv.
6.4 Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet er kritisk til Foretakets beskjedne complianceressurser sett i forhold til virksomhetens omfang på tilsynstidspunktet, samt kompleksiteten i Foretakets forretningskonsept både hva gjelder grensen til investeringstjenester Foretaket ikke har tillatelse til å yte, samt ivaretagelse av god forretnings¬skikk, se punkt 3 og 4 ovenfor. I tillegg vises det til at Foretaket selv skriver at behovet for detaljert oppfølging av ansatte økte gjennom 2012 som følge av flere nyansettelser.
Når det gjelder kontroll av Foretakets forretningsmodell presiserer Finanstilsynet at kontroller utført av Foretakets businesskontrollfunksjon bare kan supplere, ikke erstatte, Foretakets uavhengige compliancekontroller. Finanstilsynet kan følgelig ikke se at Foretakets forretnings¬modell, med distribusjon av et stort antall anbefalinger og bruk av stop-loss, har vært gjenstand for løpende kontroll fra compliance¬funksjonens side. Tilsvarende gjelder kundenes handelsmønster og resultat-utvikling.
Basert på dette er det Finanstilsynets vurdering at Foretaket på tilsynstidspunktet ikke hadde en tilstrekkelig effektiv compliance¬funksjon, jf. vpf. § 9-8. Finanstilsynet er kritisk til både Foretakets beskjedne compliance¬ressurser, samt at Foretakets compliance¬funksjon ikke synes å ha hatt fokus på hvordan Foretakets forretningsmodell påvirker kundenes handelsmønster og resultat¬utvikling. Finanstilsynet registrerer at Foretaket siden det stedlige tilsynet har redusert antall ansatte vesentlig, og at Foretaket er av den oppfatning at ressurssituasjonen er tilpasset dagens situasjon. Finans-tilsynet vil likevel be Foretaket foreta en ny vurdering av om Foretaket har tilstrekkelig compliance-ressurser på nåværende tidspunkt, gitt omfanget av Foretakets virksomhet og kompleksiteten knyttet til Foretakets forretnings¬konsept. Dette vil bli fulgt opp på et senere stedlig tilsyn av Foretaket, jf. punkt 7 nedenfor.
7 Oppsummering
Finanstilsynet har ovenfor konkludert med at Foretaket gjennom sin forretnings¬modell ligger tett opp mot investeringsrådgiving (punkt 3). Finanstilsynet understreker viktigheten av at Foretaket er seg bevisst hvilken investeringstjeneste det yter, slik at kundene får den kundebeskyttelse de etter loven har krav på. Finanstilsynet er kritisk til at Foretaket ikke er i stand til å dokumentere på fyllest-gjørende måte at Foretakets generelle anbefaling for risikoeksponering er presentert for kundene. Tilsvarende er Finanstilsynet kritisk til at Foretaket heller ikke kan dokumentere hverken at utvelgelse av enkeltanbefalinger som presenteres for kundene per telefon eller forslag til handels-volum som avviker fra Foretakets generelle anbefaling er basert på instrukser fra kundene og ikke meglernes egenevaluering av kundenes situasjon.
Videre understreker Finanstilsynet at tilfeller som dette – hvor Foretaket er pådriveren til kundenes handler gjennom utsendelse av anbefalinger med etterfølgende telefoner til kundene hvor anbefalingene selges inn – fordrer andre krav til ivaretagelse av kundenes interesser etter kravet til god forretningsskikk enn tradisjonell ordreformidling. Når Foretakets uttalte strategi i tillegg er at kundene skal følge alle Foretakets hovedanbefalinger fordrer dette over¬våkning av at Foretakets forretningsmodell (inklusiv omfanget og hyppigheten av anbefalte handelsideer) er i kundenes interesser. Finanstilsynet har i flere offentlige merknader uttalt at en handelsstrategi som innebærer relativt hyppig handel er svært risikofylt. Finanstilsynets bemerkninger knyttet til kortsiktig handel har i stor grad vært knyttet til ytelse av investeringsrådgivning. Finanstilsynet presiserer imidlertid at anbefalinger til kunder som medfører relativt hyppig og kortsiktig handel vil kunne være i strid med kundens interesse, og dermed være brudd på god forretningsskikk, uansett hvilken investeringstjeneste som ytes. Finanstilsynet har ovenfor konkludert med at Foretakets forretnings-modell ikke har vært noe godt utgangspunkt for å påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte (punkt 4.5), samt at Foretakets compliancefunksjon ikke har ført effektiv kontroll med Foretakets forretningsmodell, herunder kundenes handelsmønster og resultat-utvikling (punkt 6). Videre har Finanstilsynet konkludert med at Foretaket ikke har identifisert den åpenbare interesse¬konflikten som ligger i en mer eller mindre uttalt forståelse av at flere kunder alltid følger Foretakets hovedanbefalinger (punkt 5). Etter Finanstilsynets vurdering kan disse forholdene vitne om for lav bevissthet hos Foretaket knyttet til de utfordringer det forretningskonsept Foretaket har etablert reiser, samt hvilke plikter som påhviler et verdipapirforetak hva gjelder plikten til ivaretagelse av kundenes interesser. Finanstilsynet finner dette sterkt kritikkverdig.
Finanstilsynet har i tillegg til ovennevnte konkludert med Foretakets markedsførte avkastningstall har vært villedende (punkt 4.4), samt at Foretaket har ytt morselskapet NorKapital returprovisjon uten å informere kundene om dette (punkt 4.2). Finanstilsynet finner også disse bruddene på kravet til god forretningsskikk kritikkverdige.
Finanstilsynet har ovenfor under punkt 6 bedt Foretaket foreta en ny vurdering av om Foretaket på det nåværende tidspunktet har tilstrekkelige complianceressurser gitt omfanget av Foretakets virksomhet og kompleksiteten knyttet til Foretakets forretnings¬konsept. Dette, samt Foretakets markeds¬føring av historisk avkastning, vil bli fulgt opp på et senere stedlig tilsyn av Foretaket.
For Finanstilsynet
Geir Holen
seksjonssjef
Margrete Øvrebø
spesialrådgiver