Merknader - endelig rapport Nordea Bank Norge ASA
Brev
Publisert: 14. januar 2013
Sist endret: 12. mars 2019
SAKSBEHANDLER:
Roy V. Halvorsen
VÅR REFERANSE:
12/3993
DATO:
7.1.2013
Merknader - endelig rapport
1. Innledning
1.1. Gjennomføring av det stedlige tilsynet
Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos Nordea Bank Norge ASA - "Nordea Markets" den 10. mai 2012. Under tilsynet ble det ført samtaler med CEO Gunn Wærsted (til stede under deler av tilsynet), Head of Sales & Research Norway Jan Pollestad, Head of Corporate Finance Norway Espen Marcussen (til stede under deler av tilsynet), Head of Global FX & Options Trading Morten Tysnes (til stede under deler av tilsynet), Head of Compliance Norway Vibeke Wang og Chief Controller Hans W. Kirkevold. Fra Finanstilsynet deltok spesialrådgiver Marte Voie Opland, spesialrådgiver Gry Evensen Skallerud, tilsyns-rådgiver Roy V. Halvorsen og tilsynsrådgiver Martin G. Halvorsen.
Nordea Bank Norge ASA (Banken) har tillatelse til å yte investeringstjenestene 1, 2, 3, 5 og 6 som nevnt i verdipapirhandelloven (vphl.) § 2-1 (1), og tilknyttede tjenester 1, 3, 4, 5 og 6 som nevnt i vphl. § 2-1 (2). Investeringstjenestene ytes via forretningsområdene Retail Banking, Wholesale Banking og Wealth Management. Finanstilsynet har avgrenset dette stedlige tilsynet til å omfatte investeringstjenester som, på tidspunktet for det stedlige tilsynet, ble ytet via enhetene Markets Investment Banking (IB) og Markets Fixed Income, Currency & Commodities (FICC) i Wholesale Banking, samt via Wealth Managements enhet Investment Advice & Brokerage (IA&B). Nevnte enheter er heretter i fellesskap omtalt som Foretaket.
Foretaket mottok foreløpig rapport etter tilsynet ved brev av 27. september 2012 og oppfølgende e-post datert 26. november 2012 (heretter i fellesskap omtalt som Rapporten). Foretaket har avgitt sine kommentarer til Rapporten ved brev av 8. november 2012 og oppfølgende brev av 3. desember 2012 (heretter i fellesskap omtalt som Tilsvaret).
1.2. Kort om betydningen av Foretakets og Konsernets brede tjenestespekter
Banken er en av de største tilbyderne av finansielle tjenester i det norske markedet. Banken er, som del av Nordea-konsernet (Konsernet), også del av et stort nord-europeisk finanskonsern med rundt 11 millioner kunder (tall hentet fra Konsernets hjemmeside).
Banken har tillatelser fra Finanstilsynet til å drive virksomhet både som forretningsbank og som verdipapir-foretak. Bankens virksomhet står, i kraft av dens størrelse og brede tjenestespekter, løpende overfor en rekke potensielle og faktiske interessekonflikter som må identifiseres og håndteres på en hensiktsmessig og betryggende måte.
Foretaket har betydelig virksomhet innen rådgivning og tilrettelegging knyttet til finansiell restrukturering og egenkapital-/fremmedkapitalfinansiering, samt fusjoner og oppkjøp/salg av virksomheter. Samtidig er mange av Foretakets kunder (både på utsteder- og investorsiden) også lånekunder i Banken eller Konsernet. Dette fordrer gode instrukser og prosesser for håndtering av interessekonflikter. Foretaket vil løpende ha prosjekter hvor andre enheter i Banken og/eller Konsernet er involvert i visse faser av prosjektet og/eller har interesser i utfallet av prosjektet. Eksempler på sistnevnte kan være situasjoner hvor Konsernet har utlån til eller eierinteresser i Foretakets kunde.
Foretaket er også en stor aktør i det norske rentemarkedet, og er en av fire primærhandlere i norske statsobligasjoner. Foretaket har en betydelig virksomhet knyttet til utførelse av kundeordre i rentepapirer mot egen bok.
Finanstilsynet har i lys av det ovennevnte viet spesiell oppmerksomhet under det stedlige tilsynet til Foretakets identifisering og håndtering av mulige og reelle interessekonflikter.
2. Organisering, styring og kontroll: ledelsen
2.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 9-11 (1) og verdipapirforskriften (vpf.) § 9-7 at verdipapirforetak skal være organisert slik at det er klare ansvarsforhold. I dette ligger at det må være klare rapporteringslinjer innen de ulike enhetene, og at den som er faktisk leder for de ulike investeringstjenestene faktisk utøver reell kontroll med den aktuelle virksomheten og har reell kontroll og instruksjonsrett overfor medarbeiderne i de aktuelle enheter. Foretakets ledere skal tilfredsstille kravene i vphl. § 9-9 (1).
Det følger av vphl. § 9-22 (1), jf. § 9-9 (1), at filialer av verdipapirforetak også skal ha en leder som er egnethetsvurdert av Finanstilsynet. Dette for at investeringstjenestevirksomhet som ytes fra filialen skal følges opp av en tilstedeværende leder med tilstrekkelige kvalifikasjoner og erfaring til å sikre at verdipapirhandellovens regler om investorbeskyttelse ivaretas.
2.2. Faktiske ledere
Foretaket hadde på tidspunkt for stedlig tilsyn tre faktiske ledere. Finanstilsynet påpekte i Rapporten at Foretakets organisasjonskart viste at medarbeidere innenfor flere enheter ikke rapporterer til "sin" faktiske leder, samtidig som den fysiske gjennomgangen av Foretakets lokaler viste at den faktiske lederen også i flere tilfeller heller ikke var lokalisert sammen med medarbeiderne. Finanstilsynets observasjoner gjaldt særskilt for enhetene "Equity Sales Norway", Equity Trading Norway", "Equity Research Norway", "IA&B" og "Debt Capital Markets".
Finanstilsynet bemerket videre at det ikke har mottatt innmeldinger fra Foretaket av faktiske ledere for Foretakets filialer.
I etterkant av det stedlige tilsynet, har Banken meldt om endringer i Foretakets ledelse, samt at det vil foreta en gjennomgang av filialenes organisering og ledelse. Finanstilsynets videre behandling av disse spørsmålene vil derfor gjøres uavhengig av dette stedlige tilsynet og i særskilt korrespondanse.
3. Organisering, styring og kontroll: compliancefunksjonen
3.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 9-11 (1) nr. 5 at verdipapirforetak skal ha gode kontroll- og sikkerhetsordninger. Foretaket plikter å ha en effektiv og uavhengig kontrollfunksjon med nødvendig autoritet, ekspertise og ressurser. Kontrollfunksjonen skal gjennom løpende kontroll, regelmessige vurderinger og iverksetting av eventuelle tiltak sikre at foretaket oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven og forskrifter, jf. vphl. § 9-11, jf. vpf. § 9-8. Compliancearbeidet må være av en slik art i form og innhold at det er mulig for Finanstilsynet å føre tilsyn med foretaket, jf. vpf. § 9-8 (1) i.f.
Foretaket skal tilpasse kravene til kontroll av etterlevelse til arten, omfanget og kompleksiteten i virksomheten, jf. vpf. § 9-11 (1).
Det følger av vpf. § 9-7 (1) bokstav e og § 9-12 (2) at verdipapirforetak skal ha et effektivt system for rapportering og formidling av relevant informasjon innad i foretaket, og at den øverste ledelsen og styret skal motta skriftlige rapporter om foretakets etterlevelse av lover og regler, risikostyring og internrevisjon på regelmessig basis.
3.2. Kort om Foretakets compliancefunksjon
Foretakets kontrollfunksjon (heretter omtalt som compliancefunksjonen eller Compliance) er organisert som en egen enhet under forretningsområdet Wholesale Banking. I tråd med Foretakets organisering, har funksjonen kontrollansvaret for investeringstjenester som ytes i hele Foretaket.
Compliance består av en leder og tre øvrige medarbeidere. Leder av Compliance rapporterer til compliance officer for Wholesale Banking, som igjen rapporterer til Konsernets Group Compliance Officer. Foretakets compliancefunksjon har i tillegg en dedikert person i juridisk seksjon som etter det opplyste bistår Foretaket.
3.3. Kontroller, stikkprøver og complianceressurser
3.3.1. Finanstilsynets foreløpige vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Finanstilsynet skrev i Rapporten at det innen områdene Corporate Finance (CF), Debt Capital Markets (DCM) og FICC må rettes særskilt oppmerksomhet mot informasjonshåndtering og håndtering av interessekonflikter, og at Finanstilsynet ikke kunne se at Foretakets "Monitoring Handbook Compliance" omhandler noen av disse temaene.
Foretaket opplyste i Tilsvaret at nevnte håndbok opprinnelig var ment å beskrive lokale kontrolloppgaver, og at den dermed ikke omfatter kontroller som utføres på et mer overordnet nordisk nivå (som for eksempel informasjonshåndtering og håndtering av interessekonflikter). Foretaket opplyste at beskrivelse av slike kontroller nå vil innarbeides i håndboken.
Finanstilsynet har gjennomgått Foretakets compliancerapporter for perioden 2010-2012, samt compliance-logger og hendelsesregistre for perioden 2011-2012.
Finanstilsynet skrev i Rapporten at det savner spor i Foretakets rapporter og logger av bredere kontroller/ stikkprøver rettet mot informasjonshåndtering ved emisjoner og blokkhandler innen CF og Equity Sales og innen DCM og Sales & Research, og av kontroller/stikkprøver rettet mot håndtering av interessekonflikter knyttet til egne prosjekter og til prosjekter hvor Bankens/Konsernets utlånsvirksomhet er involvert eller har en interesse. Finanstilsynet bemerket også at det savner spor i rapporter og logger av kontroller/ stikkprøver rettet mot håndtering av interessekonflikter ved utførelse av ordre i rentepapirer innen FICC.
Foretaket kommenterte i Tilsvaret at Compliance, som ledd i kontrolloppgavene, har løpende kontakt med CF, DCM og FICC, og at temaer som hyppig diskuteres er håndtering av mulige interessekonflikter og håndtering av innsideinformasjon. Foretaket skrev videre at "Den løpende dialogen skjer primært ved ad-hoc møter og ordinære møter. I tidligere oversendt materiale er det logget ti slike complianceaktiviteter i første kvartal vedrørende interessekonflikter og informasjonshåndtering […] Det medfører dog riktighet at disse aktivitetene i for liten grad har vært logget i Monitoring Log", og at "Ad-hoc oppgaver, herunder forskjellige former for rådgivning, har tatt mer og mer av Compliance tid, noe som fra Compliance ståsted er sett på som en positiv utvikling. Ad-hoc oppgaver er ment å bli registrert i Task Log, men en del av disse oppgavene har beklageligvis ikke blitt registrert der".
Foretaket opplyste i Tilsvaret at håndtering av interessekonflikter ved utførelse av ordre i rentepapirer innen FICC kontrolleres på ukentlig basis, og viste til dokumentasjon vedlagt Tilsvaret som Finanstilsynet ikke tidligere hadde mottatt. Foretaket skrev videre at "I de tilfeller Compliance' løpende kontroller ikke har avdekket potensielt kritikkverdige forhold har dette imidlertid i liten grad vært gjenstand for rapportering".
Foretaket anførte avslutningsvis at det "ikke er enig med Finanstilsynet i at det ikke er gjennomført løpende kontroller/stikkprøver innen CF, DCM og FICC. Foretaket er imidlertid enig i at Compliance' kontroller/ stikkprøver spesielt rettet mot håndtering av interessekonflikter både i FICC og DCM bør være gjenstand for større omtale i rapportene fra Compliance. Tilsvarende gjelder i forhold til Compliance' rapportering knyttet til informasjonshåndtering generelt og oppnåelse av beste resultat ved utførelse av ordre innen FICC, samt kontroller/stikkprøver innen CF og Equity Sales. Rutinene vil bli endret for å skape notoritet over det samlede compliancearbeidet, både internt og overfor Finanstilsynet".
Finanstilsynet stilte i Rapporten spørsmål om Foretaket har tilstrekkelige complianceressurser i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten i Foretakets virksomhet, til å sikre en effektiv compliancefunksjon.
Foretaket skrev i Tilsvaret at det i lys av Rapporten "ser behov for å avsette ytterligere ressurser til kontroll av DCM og CF, og til å styrke dokumentasjon av kontroll og stikkprøver av interessekonflikter. På denne bakgrunn er det besluttet å styrke Compliance med 1-2 årsverk, hvorav ett årsverk vurderes besatt av en jurist for ytterligere å styrke enhetens verdipapirjuridiske kompetanse".
3.3.2. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet vil påpeke at et verdipapirforetaks compliancearbeid både bør ha en forebyggende og en kontrollerende funksjon.
Strukturert opplæring, påminnelser og løpende rådgivning (på morgenmøter, interne samlinger, ad-hoc møter, en-til-en samtaler, interne e-poster etc.) er nødvendige virkemidler i det forebyggende arbeidet. Det er Finanstilsynets inntrykk at Foretaket har en bevisst holdning til dette, og Finanstilsynet har merket seg omfattende dokumentert planmessig og ad-hoc compliancearbeid på dette området. De ti compliance-aktiviteter i første kvartal vedrørende interessekonflikter og informasjonshåndtering, som Foretaket viste til i Tilsvaret, er da også i all hovedsak innen opplæring og rådgivning.
Foretaket må i tillegg gjennomføre strukturerte kontroller og stikkprøver av virksomheten for å kunne avdekke hendelser/avvik/brudd, for derav løpende å kunne vurdere om foretakets rutiner og prosesser er tilfredsstillende og for å kunne iverksette korrigerende eller forebyggende tiltak. Det er videre nødvendig at verdipapirforetak både dokumenterer sine kontrollhandlinger og fører et samlet register over hendelser og avvik som oppstår uavhengig av konkrete kontrollhandlinger. Dette som et nødvendig verktøy for hensiktsmessig rapportering, og for å skape notoritet over foretakets kontrollfunksjon på hvilket arbeid som faktisk er utført av Compliance, både internt og overfor Finanstilsynet, jf. vpf. § 9-8 (1).
Det er Finanstilsynets inntrykk at Foretaket er gjenstand for omfattende kontroll av etterlevelse på flere sentrale områder og at medarbeiderne i Compliance har god enkeltstående kjennskap og kunnskap om de hendelser/avvik/brudd som er avdekket. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket vil tilføre compliancefunksjonen ytterligere ressurser for å styrke de områder hvor Finanstilsynet har avdekket svakheter, og imøteser en statusrapport fra Foretaket når dette er gjennomført.
Finanstilsynets konklusjon er at Foretaket har hatt manglende dokumentasjon på utførte kontroller/ stikkprøver rettet mot kritiske områder som informasjonshåndtering ved emisjoner og blokkhandler innen CF og Equity Sales og innen DCM og Sales & Research, og håndtering av interessekonflikter knyttet til egne prosjekter og til prosjekter hvor Bankens/Konsernets utlånsvirksomhet er involvert eller har en interesse. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket nå vil formalisere compliancearbeidet ytterligere. Finanstilsynet forutsetter at systematisk dokumentasjon på utførte kontrollhandlinger inngår i denne formaliseringen.
Finanstilsynet tar til etterretning Foretakets redegjørelse for ukentlige kontroller av håndtering av interessekonflikter ved utførelse av ordre i rentepapirer innen FICC. Finanstilsynet forutsetter at disse kontrollene i omfang og innhold er tilpasset Foretakets virksomhet innen dette området, jf. vpf. § 9-11 (1), og at kontrollene heretter omtales på en hensiktsmessig måte i Foretakets compliancerapporter.
Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket vil oppdatere "Monitoring Handbook Compliance", og imøteser ny versjon.
3.4. Rapportering
3.4.1. Finanstilsynets foreløpige vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Finanstilsynet har som nevnt gjennomgått Foretakets compliancerapporter for perioden 2010-2012, fordelt på (i) kvartalsrapporter til ledelsen i IB, FICC og IA&B, (ii) kvartalsrapporter til CEO Nordea Bank Norge ASA, (iii) halvårsrapporter til styret i Nordea Bank Norge ASA og (iv) halvårsrapporter til Group Compliance Officer, via compliance officer for Wholesale Banking.
Finanstilsynet kommenterte i Rapporten at compliancerapporteringen for det første fremstår som lite formalisert. Finanstilsynet pekte på at det ikke fremkommer hvem som mottar rapportene, og det fremkommer sjelden konkret hvilke deler/enheter av Foretaket som har vært gjenstand for kontroll. Rapporteringen var videre noe usystematisk, med til dels ulike formater og rapporteringsfrekvens. Endelig var det Finanstilsynets vurdering at rapporteringen fremsto som for lite konkret, med til dels få konkrete observasjoner og konklusjoner. Finanstilsynet stilte også spørsmål ved presisjonsnivået i rapport (i) og (ii).
Finanstilsynet bemerket videre at det ser ut til at Foretaket har hatt svært mangelfull rapportering før ultimo 2011. Første utgave av rapport (i) er fra april 2011, første utgave av rapport (ii) er fra april 2012 og første utgave av rapport (iii) er fra oktober 2011.
Foretaket skrev i Tilsvaret at rapport (i) har "vært ment for de faktiske lederne innen FICC og IB. Rapporten er derfor merket med Markets, under forutsetning av at de lederne som mottok disse var oppmerksom på hva som angikk deres områder, hvilket også har vært tilfelle. Foretaket er imidlertid enig med Finanstilsynet i at merking av rapportene, både hvem de sendes til og hvilke områder de gjelder for, bør være mer presis. Tiltak for å ivareta dette er iverksatt".
Foretaket kommenterte videre at "Compliance' rapportering har endret seg over tid og er stadig under utvikling med sikte på forbedring, både til Foretakets ledelse, administrerende direktør og styret. Verdipapirmarkedet er dynamisk og fra Foretaket og Compliance' side har det vært viktig at rapporteringen er særlig fokusert på den aktiviteten som til enhver tid krever mest oppmerksomhet. Samtidig er det nødvendig at man så langt som mulig søker å ha en så lik rapporteringsutforming som mulig. Foretaket vil bestrebe seg på å oppnå dette".
3.4.2. Finanstilsynets endelige merknader
Hensiktsmessig rapportering er en viktig del av compliancefunksjonen i et verdipapirforetak. Med ”hensiktsmessig rapportering” menes her rapportering hvor man har tilpasset rapporteringslinjer, detaljnivå og hyppighet til virksomhetens art, omfang og kompleksitet. Hensiktsmessig rapportering vil for det første være nødvendig for å gi ledelsen et regelmessig overordnet bilde av situasjonen i Foretaket på det området Compliance har ansvaret for. For det annet vil rapportene gi grunnlag for eventuelt å iverksette nødvendige tiltak fra overordnet nivå - både mer akutte ad hoc-inngrep, men også i forhold til mer planmessig og langsiktig arbeid innenfor Compliance. Rapportering er også viktig som et bidrag til å skape notoritet internt, og eksternt overfor Finanstilsynet, over hvilket arbeid som faktisk er utført av Compliance.
Finanstilsynets konklusjon er at compliancerapporteringen har vært for lite formalisert, systematisk, konkret og presis. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket nå vil formalisere og systematisere compliancerapporteringen ytterligere. Finanstilsynet forutsetter at compliancerapportene heretter i større grad inneholder konkrete observasjoner og konklusjoner, slik at de kan fungere som et mer hensiktsmessig styringsverktøy for ledelsen og styret. Finanstilsynet imøteser nye versjoner av de respektive rapporter som nevnt i avsnitt 3.4.1.
Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket vil oppdatere "Monitoring Handbook Compliance", og imøteser ny versjon.
3.5. Oppsummering og endelige merknader knyttet til compliancefunksjonen
Det er Finanstilsynets inntrykk at Foretaket har en bevisst holdning til compliancefunksjonens forebyggende arbeid, og at Foretaket er gjenstand for omfattende kontroll av etterlevelse på flere sentrale områder.
Finanstilsynets konklusjon er at manglende dokumentasjon av kontrollhandlinger rettet mot kritiske områder som informasjonshåndtering og håndtering av interessekonflikter, samt lite egnet compliance-rapportering, samlet bidrar til at Foretakets compliancefunksjon fremstår som for lite strukturert og formalisert i forhold til Foretakets omfattende virksomhet.
De compliancerapportene som er fremlagt, kan vanskelig ha gitt Foretakets ledelse tilfredsstillende og systematisk periodisk oversikt over hvilke områder som har vært gjenstand for kontroll og resultatet av slik kontroll. Slik Finanstilsynet ser det, burde Foretakets ledelse og styre ha sørget for hensiktsmessig rapportering på et tidligere tidspunkt.
Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket nå vil iverksette flere tiltak for å sikre mer struktur, planmessig arbeid og dokumentasjon på compliancefunksjonens kontrollarbeid. Finanstilsynet forutsetter at instrukser og rutiner endres for å reflektere dette. Foretakets instrukser og rutiner er omtalt nærmere under avsnitt 6.
4. Håndtering av interessekonflikter
4.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. §§ 9-11 (1) nr. 2 og 10-10 (1) at verdipapirforetak skal være oppbygd og organisert på en slik måte at risikoen for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller foretakets kunder seg imellom begrenses til et minimum, og at foretaket skal treffe alle rimelige forholdsregler med hensyn til å identifisere slike interessekonflikter.
Etter vpf. § 9-23 skal verdipapirforetak vurdere om foretaket vil kunne oppnå økonomisk gevinst på bekostning av kunden, om foretaket har en annen interesse enn kunden når det gjelder resultatet av ytelsen av investeringstjenesten eller gjennomføringen av transaksjonen, om foretaket har økonomiske interesser eller andre grunner til å prioritere en eller flere andre kunders interesser foran kundens interesser, og om foretaket driver samme type virksomhet som kunden.
Videre skal verdipapirforetak etter vpf. § 9-24 ha skriftlige retningslinjer for interessekonflikter som minimum omfatter identifisering av mulige interessekonflikter og beskrivelse av rutiner/tiltak for å håndtere disse. Retningslinjene skal være tilpasset foretakets størrelse og organisering samt virksomhetens art, omfang og kompleksitet.
4.2. Foretakets instrukser og rutiner knyttet til håndtering av interessekonflikter
4.2.1. Finanstilsynets foreløpige vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Foretakets virksomhet innen CF og DCM knyttet til rådgivning på og tilrettelegging av finansielle og strategiske transaksjoner, ofte for felles kunder med Bankens/Konsernets utlånsvirksomhet, stiller strenge krav til håndtering av en rekke potensielle og faktiske interessekonflikter. Den tiltagende markedstrenden hvor bedrifters fremmedkapitalfinansiering i økende grad gjøres i form av omsettbare obligasjonslån på bekostning av tradisjonelle banklån, tilsier skjerpet oppmerksomhet på Foretakets og Konsernets håndtering av interessekonflikter.
Foretakets utførelse av kundeordre i rentepapirer mot egen bok innen FICC, innebærer at Foretaket i mange tilfeller vil kunne oppnå økonomisk gevinst på bekostning av kunden, at Foretaket kan ha en annen interesse enn kunden når det gjelder resultatet av gjennomføringen av transaksjonen, og at Foretaket driver samme type virksomhet som kunden.
Ovennevnte fordrer blant annet robuste interne instrukser/rutiner/ prosesser og en tett oppfølging fra Compliance.
Finanstilsynet bemerket i Rapporten at Foretaket ikke ser ut til å ha etterkommet kravene i Konsernets overordnede instrukser/rutiner om nærmere beskrivelse av håndtering av interessekonflikter innen den enkelte forretningsenhet. Finanstilsynet pekte videre på at Foretakets instrukser på dette området fremstår som mangelfulle og for generelle - gitt Foretakets og Konsernets størrelse og sentrale posisjon - og at Foretaket på dette området må ha en vesentlig mer konkret identifisering av interessekonflikter, og en tilsvarende mer presis veiledning på hvordan Foretaket vil håndtere slike interessekonflikter. Dette gjelder generelt for Foretakets virksomhet, men er særlig viktig både i tilknytning til egne prosjekter innen CF og DCM og prosjekter hvor Bankens/Konsernets utlånsvirksomhet er involvert eller har en interesse, og i tilknytning til utførelse av ordre i rentepapirer innen FICC.
Foretaket skrev i Tilsvaret at det vil utarbeide mer detaljerte beskrivelser av potensielle interessekonflikter og hvordan disse skal håndteres og dokumenteres.
Foretaket har utarbeidet særskilte rutiner for godkjenning av potensielle CF- og DCM-prosjekter, som i all hovedsak er rettet mot identifisering og håndtering av mulige interessekonflikter i tilknytning til slike oppdrag. Foretaket hadde opprinnelig en rutine datert 1. juni 2008 for "Compliance Control Room in Nordea Markets" (heretter omtalt som Rutine I). Denne ble erstattet av "Guideline for management of conflicts of interest and business selection in Nordea Wholesale Banking" datert 31. januar 2012 (heretter omtalt som Rutine II).
Finanstilsynet bemerket i Rapporten at det i henhold til Rutine I ikke ser ut til at samtlige potensielle oppdrag innen CF eller DCM rutinemessig skal kontrolleres mot mulige interessekonflikter i Bankens/ Konsernets kundeansvarlige enheter (CRU) utenfor IB/FICC. Det fremgår imidlertid ikke av rutinen hvilke oppdrag som skal underlegges slik kontroll. Slik rutinemessig kontroll på konsernnivå ble først etablert per 31. januar 2012 gjennom Rutine II.
Finanstilsynet stilte i Rapporten spørsmål om hvorfor Compliance i januar 2012 arbeidet med etablering av Compliance Control Room, slik det fremkom av en compliancerapport fra januar 2012, når den underliggende Rutine I for Compliance Control Room ble etablert i juni 2008, og når internrevisor påpekte svakheter på dette området i en internrevisjonsrapport fra desember 2010.
Finanstilsynets foreløpige konklusjon i Rapporten var at Foretaket ikke har hatt hensiktsmessige rutiner for godkjenning av potensielle oppdrag innen CF og DCM før etableringen av ny Rutine II, gjeldende for Wholesale Banking, i januar 2012.
Foretaket skrev i Tilsvaret at "Da rutinen for Compliance Control Room for Capital Markets Products ble utarbeidet i 2008 var den organisatoriske inndelingen annerledes enn i dag. Foretaket/Nordea Markets var ikke under samme organisatoriske enhet som kundeenhetene, og rutinen gjeldende fra 2008 dekket derfor kun Foretaket/Nordea Markets dvs. CF og DCM. I de tilfellene hvor det var nødvendig med en konfliktsjekk som involverte kundeenhetene, ble disse i henhold til rutinen kontaktet særskilt. Rutinen var særlig rettet inn mot "merger & acquisition finance" innen DCM, samt CF oppdrag, og i mindre grad regulære utstedelser av industriobligasjoner". Foretaket opplyste samtidig, et annet sted i Tilsvaret, at "Ettersom rutinen for Compliance Control Room fra 2008 i mindre grad omhandlet regulære utstedelser av industriobligasjoner, ble ikke DCM-oppdragene frem til 2011 behandlet der".
Foretaket skrev videre at "Som et ledd i organisasjonsendringen innen Nordeakonsernet som fant sted i mai 2011, ble Wholesale Banking etablert, bestående av blant annet Nordea Markets, Shipping Offshore and Oil Services Division og Corporate & Institutional Banking. I forbindelse med denne omorganiseringen ble det funnet både nødvendig og naturlig å implementere en rutine for Compliance Control Room som omfattet hele Wholesale Banking […] Rutinen som ble implementert i 2008 for CF og DCM var gjeldende frem til den ble erstattet av den nye rutinen i januar 2012. Ordlyden i [compliancerapporten] fra januar 2012 er derfor upresis i og med at det ble arbeidet med en revidering og oppdatering av rutinen fra 2008 som nå omfatter hele Wholesale Banking." […] "I henhold til rutinen fra 2012 skal alle CF-oppdrag og de oppdrag innen DCM som er relatert til oppkjøp, fusjoner o.l. behandles i Compliance Control Room med tanke på å avdekke og avhjelpe eventuelle interessekonflikter på konsernnivå. Under henvisning til den tiltagende markedstrenden som Finanstilsynet viser til […] hvor fremmedkapitalisering i økende grad erstatter tradisjonelle banklån, er det i Foretakets klare interesse at enhver utstedelse av industriobligasjoner også underlegges en kontroll av mulige interessekonflikter. Rutinen fra 2012 vil derfor bli endret i lys av den nye markedstrenden".
4.2.2. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynets konklusjon er at Foretakets instrukser og rutiner knyttet til håndtering av interessekonflikter har vært mangelfulle og for generelle. Dette gjelder generelt for Foretakets virksomhet, men er særlig viktig både i tilknytning til egne prosjekter innen CF og DCM og prosjekter hvor Bankens/Konsernets utlånsvirksomhet er involvert eller har en interesse, og i tilknytning til utførelse av ordre i rentepapirer innen FICC.
Når det gjelder godkjenning av mulige oppdrag innen CF og DCM, er det Finanstilsynets konklusjon at Foretaket ikke har hatt hensiktsmessige rutiner for dette før etableringen av Rutine II i januar 2012.
Foretaket opplyste som nevnt i Tilsvaret at det i henhold til Rutine I har vurdert interessekonflikter knyttet til mulige oppdrag kun opp mot virksomheten i Foretakets CF- og DCM-enheter, og ikke opp mot Bankens/ Konsernets øvrige virksomhet. Foretaket har forklart dette med organisasjonsmessige forhold, og har opplyst at slik vurdering av interessekonflikter ble utvidet til å omfatte Bankens/Konsernets kredittmiljøer innen Wholesale Banking først i forbindelse med omorganisering i mai 2011. Finanstilsynet peker imidlertid på at Rutine II først ble etablert i januar 2012, åtte måneder etter nevnte omorganisering.
4.3. Foretakets og compliancefunksjonens håndtering av prosjektgodkjenningsprosessen
4.3.1. Finanstilsynets foreløpige vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Finanstilsynet har gjennomgått Foretakets dokumentasjon knyttet til fire utvalgte CF-prosjekter og fire utvalgte DCM-prosjekter. I flere av disse prosjektene har Bankens utlånsvirksomhet vært involvert og/eller har hatt en interesse.
Finanstilsynet pekte i Rapporten på at det ikke for noen av de til sammen åtte utvalgte prosjektene har mottatt dokumentasjon som viser at den gjeldende rutine for godkjenning av CF- og DCM-prosjekter (Rutine I eller Rutine II) har vært fulgt. Finanstilsynet kommenterte videre at det ikke kunne se at det er gjennomført compliancekontroller rettet mot etterlevelse av disse rutinene.
Foretaket skrev i Tilsvaret at "I motsetning til rutinen fra 2012 inneholdt ikke rutinen fra 2008 et vedlagt skjema til utfylling og bruk. Dokumentasjon rundt de sakene som ble behandlet i Compliance Control Room ble derfor sendt pr. mail". Foretaket opplyste i Tilsvaret at for noen prosjekter ble det gitt muntlig godkjenning og for andre ble det "konkludert med at det ikke forelå noen interessekonflikt".
Foretaket anførte at det er "av den oppfatning at potensielle og reelle interessekonflikter i Foretaket er håndtert på en adekvat og tilfredsstillende måte […] Foretaket har i samråd med Compliance hele tiden vært meget bevisst på interessekonflikter og håndtert disse løpende" […] "Foretaket har fulgt [Rutine II] etter at den trådte i kraft […] Som tidligere nevnt, erkjennes dog at dokumentasjon for etterlevelse av rutinene i enkelte tilfeller ikke har vært gode nok, hvilket vil bli innskjerpet".
4.3.2. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet har ikke mottatt dokumentasjon for noen av de utvalgte oppdragene innen CF og DCM som viser at oppdraget er rutinemessig behandlet etter Rutine I eller Rutine II. Foretaket har dermed ikke kunnet dokumentere at det har gjennomført lovpålagt identifisering og håndtering av mulige interesse-konflikter i tilknytning til noen av disse oppdragene. Det er som nevnt også Finanstilsynets konklusjon at Compliance ikke kan fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon på utførte kontroller/stikkprøver rettet mot blant annet håndtering av interessekonflikter knyttet til egne prosjekter og til prosjekter hvor Bankens/ Konsernets utlånsvirksomhet har vært involvert eller har hatt en interesse.
4.4. Oppsummering og endelige merknader knyttet til håndtering av interessekonflikter
Foretakets betydelige og tilgrensende virksomhet mot Banken og Konsernet knyttet til tilrettelegging og gjennomføring av prosjekter, og Foretakets betydelige virksomhet knyttet til utførelse av kundeordre i rentepapirer mot egen bok, fordrer klare og tydelige prosesser på identifisering og håndtering av mulige og reelle interessekonflikter.
Finanstilsynets konklusjon er at mangelfulle og for generelle instrukser/rutiner på dette området, manglende dokumentasjon av faktisk gjennomført identifisering og håndtering av interessekonflikter i tilknytning til potensielle oppdrag innen CF og DCM, samt manglende dokumentasjon av compliance-kontroller på dette området, samlet bidrar til at Foretaket og Compliance fremstår som lite bevisst og lite strukturert og formalisert på dette kritiske området.
Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket vil utarbeide nye instrukser/rutiner for håndtering av interessekonflikter som følge av Finanstilsynets observasjoner, og imøteser nye versjoner når disse foreligger.
5. Informasjonshåndtering
5.1. Rettslig utgangspunkt
Med innsideinformasjon menes presise opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle instrumentene merkbart, og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet, jf. vphl. § 3-2 (1). Det følger videre av vphl. § 3-4 (2) at foretaket plikter å ha rutiner for sikker behandling av innsideinformasjon og å behandle innsideinformasjon med tilbørlig aktsomhet slik at informasjonen ikke kommer i uvedkommendes besittelse eller misbrukes.
5.2. Finanstilsynets stikkprøvekontroll av Foretakets informasjonshåndtering
5.2.1. Finanstilsynets foreløpige vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Finanstilsynet har gjennomgått lydopptak i utvalgte perioder for utvalgte meglere innen enhetene IA&B Private Sales, Equities Sales, FICC Institutional Sales samt FICC Derivatives Sales. Finanstilsynet har ingen merknader knyttet til denne gjennomgangen.
Finanstilsynet har videre gjennomgått dokumentasjon knyttet til fire utvalgte CF-prosjekter og fire utvalgte DCM-prosjekter, herunder innsidelister og tilknyttede lydopptak/elektronisk kommunikasjon med potensielle investorer. For syv av disse oppdragene har Finanstilsynet ingen merknader. For ett av oppdragene stilte Finanstilsynet spørsmål i Rapporten om Foretaket har ivaretatt kravet om tilbørlig informasjonshåndtering.
Foretaket skrev i Tilsvaret at Foretakets meglerbord, på bakgrunn av en oppfattet økende markedsinteresse for det aktuelle papiret, ønsket å teste etterspørselen hos utvalgte potensielle investorer. Meglerbordet var ikke kjent med at CF allerede hadde et mandat til å gjennomføre en slik transaksjon. Foretaket bemerket videre at det er Foretakets vurdering at det her ikke var tale om innsideinformasjon, siden det ikke forelå noe oppdrag for Foretakets meglerbord og siden selgers aksjeinnehav, herunder aksjepostens størrelse, var offentlig informasjon. Ingen av de potensielle kjøperne som ble kontaktet av Foretaket ble følgelig satt i innsideposisjon eller ført på innsideliste.
5.2.2. Finanstilsynets endelige merknader
Foretaket hadde et oppdrag, i CF-enheten, om å gjennomføre den aktuelle transaksjonen. Finanstilsynet legger, som opplyst av Foretaket, til grunn at meglerbordet ikke hadde konkrete opplysninger om oppdraget. Det er likevel grunn til å bemerke at det i en vurdering av hvorvidt det foreligger innside-informasjon ikke kan være avgjørende om Foretaket i en konkret situasjon har et formelt oppdrag. Foretaket må i en hver situasjon foreta en konkret vurdering av om opplysninger som viderebringes av Foretaket kan utgjøre innsideinformasjon, basert på de rådende omstendigheter.
5.3. Informasjonsdeling mellom Banken og Foretaket vedrørende intern kredittrating
5.3.1. Bakgrunn
Foretaket og Banken har etter det opplyste etablert en prosedyre hvor enkelte av Foretakets ansatte mottar opplysninger fra Banken om Bankens interne kredittrating av konkrete kunder, som også kan være obligasjonsutstedere og/eller aksjeutstedere. Mottakere av opplysningene er kundemeglere i FICC, som arbeider med rente- og valutaderivater. De aktuelle medarbeiderne sitter i åpent landskap i Foretakets lokaler. Finanstilsynet ba i Rapporten om en redegjørelse for bakgrunnen for, og innholdet i, nevnte prosedyre, samt en beskrivelse av hvordan håndtering av innsideinformasjon knyttet til en slik prosedyre ivaretas på en hensiktsmessig måte.
Foretaket skrev i Tilsvaret at "Det er av Foretaket ansett som helt nødvendig for å sikre riktig prising av kredittrisiko - og derigjennom forsvarlig avkastning på bankens kapital - at Foretakets kundemeglere som jobber med derivater og FX har tilgang til intern rating (på linje med medarbeidere som jobber med lån og garantier for de samme kundene) […] Intern rating - og særlig observerbar nedjustering av intern rating - kan i noen tilfeller være følsom informasjon. Det følger av interne retningslinjer at informasjon som intern rating bare skal hentes frem ved behov, kun brukes i henhold til formålet med tilgangen og ikke deles med andre […] Nordea har ikke utarbeidet retningslinjer knyttet til informasjon om intern kredittrating spesielt. Forholdet er imidlertid på generelt grunnlag dekket i "Håndbok Rentederivater" […]".
5.3.2. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet har nedenfor konkludert med at Foretakets instruks- og rutinesamling på flere områder har vært lite hensiktsmessig. Dette gjelder blant annet Foretakets beskrivelse av informasjonshåndtering i "Håndbok Rentederivater" og andre steder. Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse til etterretning, og imøteser justert instruks- og rutinesamling.
6. Instrukser og rutiner
6.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 9-11 (1) nr. 1 at verdipapirforetak skal ha tilstrekkelige og betryggende retningslinjer og rutiner som skal sikre etterlevelse av foretakets forpliktelser etter lov og forskrifter.
6.2. Finanstilsynets foreløpig vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Foretakets instruks- og rutinesamling består av dokumenter rettet mot ulike nivåer i Konsernet: "Group Directive", "Group Instruction", "Wholesale Banking Guideline", "Capital Markets Products Procedure Manual", "Local framework for Nordea Markets Norge", samt diverse "Check Lists", "Procedure Manuals" og supplerende håndbøker utarbeidet for enkelte av Foretakets operative enheter.
Finanstilsynets overordnede observasjon i Rapporten var at Foretakets instruks- og rutinesamling på flere områder fremstår som fragmentert, lite konkret og lite tilpasset Foretakets faktiske organisering og virksomhet. Finanstilsynet bemerket at flere av dokumentene henviser til andre navn på enheter enn de som fremkommer av gjeldende organisasjonskart, noe som kan medføre en risiko for brudd på verdipapir-handelloven - eksempelvis ved nyansettelser hvor ansatte ofte ikke er kjent med eldre betegnelser på dokumenter og enheter. Finanstilsynet skrev i Rapporten at de ulike dokumentene i enkelte tilfeller behandler identiske temaer på ulik måte. Finanstilsynet kommenterte videre enkelte svakheter i instruks- og rutinesamlingen knyttet til stillingsinstrukser for compliancemedarbeiderne, gjennomføring av egnethetstest/hensiktsmessighetstest, informasjonshåndtering, udekket shortsalg og Foretakets produkt-godkjenningsprosess.
Finanstilsynet skrev i Rapporten at det har forståelse for at Foretaket, som del av et større nordisk konsern, er henvist til også å benytte fellesnordiske instrukser og rutiner, men at dette ikke må gå på bekostning av presisjonsnivå og tilpasning til Foretakets faktiske virksomhet - både i art og omfang. Finanstilsynet pekte videre på at det derfor ser positivt på at det utarbeides særskilt tilpassede håndbøker som et supplement til Foretakets instruks- og rutinesamling, hvor relevante temaer for den aktuelle enhet er samlet og søkt konkretisert. Finanstilsynet ba i Rapporten Foretaket gjennomgå sine instrukser, rutiner og håndbøker med hensyn til oppdatering, presisjonsnivå og brukervennlighet for å sikre at samlingen fremstår som et reelt arbeidsverktøy for de aktuelle medarbeidere.
Foretaket opplyste i Tilsvaret at enkelte instrukser er endret i etterkant av det stedlige tilsynet, og at Finanstilsynets øvrige kommentarer vil bli innarbeidet. Hva gjelder Foretakets produktgodkjenningsprosess, redegjorde Foretaket nærmere for denne, og vedla diverse relevante instrukser/rutiner Finanstilsynet ikke tidligere hadde mottatt.
6.3. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynets konklusjon er at Foretakets instruks- og rutinesamling på flere områder har vært lite hensiktsmessig. Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse til etterretning, og imøteser justert instruks- og rutinesamling.
7. Dokumentasjon og journalføring av ordre
7.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 9-11 (1) nr. 7, jf. kommisjonsforordning (EF) nr. 1287/2006 (forordningen) art. 7, jf. vpf. § 15-1, at verdipapirforetak skal sørge for listeføring av alle investeringstjenester, herunder alle ordre og utførte transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om de regler Finanstilsynet har ansvar for er overholdt. Det følger av forordningens artikkel 7 at foretaket skal ”keep records” av alle ordre og utførte transaksjoner, og forordningen stiller opp konkrete krav til hvordan en ordre og en transaksjon skal dokumenteres. Det følger videre av vpf. § 10-31 at foretaket skal foreta lydopptak av alle telefonsamtaler i tilknytning til ytelse av investeringstjenester.
7.2. Finanstilsynets foreløpig vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Finanstilsynet har gjennomgått lydopptak og ordre-/transaksjonslogger i utvalgte perioder for utvalgte meglere innen enhetene IA&B Private Sales, Equities Sales, FICC Institutional Sales samt FICC Derivatives Sales.
Finanstilsynet kommenterte i Rapporten en rekke ordre/transaksjoner hvor journalføringen ble oppfattet som mangelfull.
Finanstilsynet pekte videre på at det har hatt betydelige utfordringer med å sammenstille de journalførte ordrene og transaksjonene med korresponderende lydfiler, siden beskrivelsen av lydfilene i samtaleloggene og av ordrene i ordreloggene ikke inneholdt noen felles unik kunde ID.
Foretaket redegjorde i Tilsvaret for de aktuelle ordre/transaksjoner, og vedla i den forbindelse betydelig tilleggsdokumentasjon.
7.3. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse for de aktuelle ordre/transaksjoner til etterretning. Når det gjelder problemer med sammenstilling av ordrelogger og lydfiler, og feilaktig merking av enkelte lydfiler, anmoder Finanstilsynet Foretaket om å foreta en gjennomgang av sine lydloggsystemer, journalførings-systemer og andre relevante kundebehandlingssystemer for i fremtiden å kunne sikre felles kunde-identifikasjon på tvers av de aktuelle systemer.
8. God forretningsskikk
8.1. Rettslig utgangspunkt
Ved ytelse av investeringstjenester skal verdipapirforetak opptre i samsvar med kravene til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11. Etter vphl. § 10-11 (1) skal verdipapirforetak som et overordnet prinsipp påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte. Bestemmelsene i vphl. § 10-11 gir videre anvisning på enkelte konkrete forpliktelser foretaket har i denne forbindelse, for å sikre investorbeskyttelse og en minimumsstandard for kundebehandling.
Kravet til god forretningsskikk innebærer blant annet at verdipapirforetak plikter å gjennomføre en egnethetsvurdering ved yting av investeringsrådgivning, hvor det skal innhentes opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde, kundens finansielle situasjon og kundens investeringsmål, jf. vphl. § 10-11 (4). Bestemmelsen er ytterligere presisert i vpf. §§ 10-16 og 10-18.
8.2. Finanstilsynets foreløpig vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Finanstilsynet har gjennomgått kundedokumentasjon, herunder elektroniske og fysiske kundeprofil-skjemaer, for et utvalg av Foretakets kunder. Finanstilsynet har videre gjennomgått salgsmateriale/ produktinformasjon for utvalgte solgte unoterte produkter.
Finanstilsynet kommenterte i Rapporten enkelte svakheter ved Foretakets kundeprofilskjemaer, og stilte spørsmål om den kundeinformasjon Foretaket innhenter er tilstrekkelig til å vurdere om den aktuelle investeringsstrategi, finansielle instrument eller enkelttransaksjon er egnet for den aktuelle kunden, jf. vphl § 10-11 (4), jf. vpf. § 10-16 (1).
Foretaket opplyste i Tilsvaret at det vil gjennomgå kundeopplysninger som innhentes for å sikre at disse er tilstrekkelig til å vurdere om den aktuelle investeringsstrategi, finansielle instrument eller enkelttransaksjon er egnet for den aktuelle kunden.
Finanstilsynet kommenterte i Rapporten Foretakets tegningsblankett for unoterte produkter, kunden bes bekrefte ved signatur: "å ha nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen forbundet med produktet, og at jeg frarådes å tegne meg i dette produktet dersom slik erfaring og kunnskap ikke foreligger". Dette er, slik Finanstilsynet ser det, problematisk. For det første kan dette skape uklarhet hos kunden med hensyn til hvilken investeringstjeneste kunden har mottatt, og følgelig hvilken investorbeskyttelse kunden har krav på. For det andre kan det se ut til at Foretaket her (for de eventuelle tilfeller hvor det kun dreier seg om ordremottak, og hvor det følgelig kun skal gjennomføres hensiktsmessighetsvurdering) søker å overføre ansvaret for vurdering av kundens kunnskap og erfaring, og for frarådingsplikten, til kunden selv. Finanstilsynet skrev i Rapporten at Foretaket ikke kan, slik det her ser ut til å forsøke, "avtale seg ut av" klare forpliktelser som følger av verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11 (5), jf. vpf. § 10-17.
Foretaket skrev i Tilsvaret at det deler Finanstilsynets oppfatning om at den aktuelle formuleringen kan oppfattes på en uheldig måte, og presiserte at formuleringen ikke har hatt noen påvirkning på de egnethetstester som har vært gjennomført i tilknytning til tegning i disse produktene. Foretaket opplyste at formuleringen vil bli fjernet i fremtidige tegningsblanketter.
Finanstilsynet kommenterte videre at tegningsblankettene gir opplysninger kun om tegningsomkostninger, og ikke om produktets samlede kostnader. Finanstilsynet har merket seg at samlede kostnader fremkommer tydelig andre steder i salgsmaterialet for det enkelte produkt. Finanstilsynets vurdering er imidlertid at opplysninger om produktets samlede kostnader er et så vesentlig element at det bør fremheves og fremstilles samlet og på en tydelig måte i den informasjon kunden mottar. For det tilfellet at Foretaket inntar opplysninger om kostnader i tegningsblanketten, må det også innta opplysninger om de samlede kostnadene.
Foretaket opplyste i Tilsvaret at produktets samlede kostnader vil bli tatt inn i tegningsblankettene.
8.3. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse til etterretning, og imøteser justert kundeprofilskjema og tegningsblankett.
9. Rapportering av mistenkelige transaksjoner
9.1. Rettslig utgangspunkt
Foretaket plikter å rapportere til Finanstilsynet dersom det foreligger rimelig grunn til mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon i tilknytning til transaksjoner Foretaket gjennomfører eller tilrettelegger, jf. vphl. § 3-11. Finanstilsynet har omtalt denne rapporteringsplikten i flere offentlige merknader, og viser i denne forbindelse til punkt 5 i merknader av 25. november 2010, offentligjort på Finanstilsynets nettsider.
9.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger og Foretakets kommentarer til Rapporten
Finanstilsynet kommenterte i Rapporten at det har mottatt relativt få slike rapporteringer fra Foretaket, og reiste spørsmål om bevisstheten i organisasjonen om de plikter som følger av vphl. § 3-11.
Foretaket skrev i Tilsvaret at det vurderer bevisstheten i organisasjonen om dette som høy, og bemerket videre at “Compliance utfører en rekke stikkprøvekontroller både i forbindelse med selskapshendelser og ved å gjennomgå tapede telefonsamtaler. Compliance har i tillegg et eget overvåkningssystem som søker å avdekke mistenkelige transaksjoner, og har mistenkelige transaksjoner som eget tema i sine gjennomganger med ansatte og nyansatte. Det er også et eget kapittel i den generelle rutinehåndboken som er viet mistenkelige transaksjoner".
9.3. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse til etterretning.
Kopi av dette brevet bes sendt internrevisor og ansvarlig revisor.
For Finanstilsynet
Geir Holen
seksjonsleder
Roy V. Halvorsen
tilsynsrådgiver