Merknader - endelig rapport Apollo Markets AS
Brev
Publisert: 4. juli 2013
Sist endret: 21. april 2017
SAKSBEHANDLER:
Roy V. Halvorsen
VÅR REFERANSE:
12/1211
DATO:
1.7.2013
Merknader - endelig rapport
1 Innledning
Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn i Apollo Markets AS (Foretaket) 29. november 2012. Under tilsynet ble det ført samtaler med daglig leder Oddbjørn Windstad, F&U-sjef/IKT-ansvarlig Morten Wie og complianceansvarlig Luther Pedersen. Fra Finanstilsynet deltok tilsynsrådgiver Roy V. Halvorsen, seniorrådgiver Elise Ødegård og seniorrådgiver Arne Solberg.
Foretaket fikk 7. juni 2010 tillatelse til å yte investeringstjenestene 1 og 5 som nevnt i verdipapir-handelloven (vphl.) § 2-1 (1), samt tilknyttet tjeneste 5 som nevnt i vphl. § 2-1 (2). Foretakets hovedvirksomhet er opplyst å være rådgiving basert på teknisk analyse og mottak/videre¬formidling av ordre. Virksomheten er primært rettet mot handel i norske børsnoterte aksjer og aksjefond (ETF), men omfatter også finansielle differansekontrakter (CFD) hovedsakelig på enkelte internasjonale aksjeindekser. På tidspunktet for det stedlige tilsynet hadde Foretaket ti ansatte, hvorav syv innen rådgiving og megling.
Foretaket mottok foreløpig rapport etter stedlig tilsyn ved brev av 19. februar 2013 (Rapporten), og har avgitt sine kommentarer til Rapporten ved brev av 22. april (Tilsvaret). Det har i tillegg vært noe etterfølgende korrespondanse mellom Foretaket og Finanstilsynet.
2 God forretningsskikk
2.1 Rettslig utgangspunkt
Ved ytelse av investeringstjenester skal verdipapirforetak opptre i samsvar med kravene til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11. Etter vphl. § 10-11 (1) skal verdipapirforetak som et overordnet prinsipp påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte. Bestemmelsen i vphl. § 10-11 gir videre anvisning på enkelte konkrete forpliktelser verdipapirforetak har i denne forbindelse, for å sikre investorbeskyttelse og en minimumsstandard for kundebehandling.
Ved ytelse av investeringsrådgiving skal foretaket foreta en konkret vurdering av om de enkelte transaksjoner som omfattes av investeringsrådgivingen er egnet for kunden, jf. vpf. § 10-16.
2.2 Kort om foretakets virksomhet
Foretakets virksomhet er primært rettet mot investeringsrådgiving utført av Foretakets meglere, hovedsakelig over telefon, og mottak/formidling av ordre i norske børsnoterte aksjer og ETF. Foretakets investeringsrådgiving skal etter det opplyste utelukkende være basert på tekniske analyser (publisert som Foretakets offisielle "case") utført av Foretakets daglige leder. Råd som ikke følger ett av "casene" kan ikke gis uten at megler har konferert daglig leder. Foretakets tekniske analyser publiseres i daglige morgenrapporter på web, samt sendes kunder som ønsker å motta disse direkte. I rapportene presenteres typisk seks "case", hvor det øverste "caset" omtales som "dagens case". I tillegg er det nederst i rapporten inntatt en oversikt over gjeldende analyser, det vil si nylig publiserte "case" som fortsatt er gjeldende. Analysene inneholder anbefaling, kursmål og stop-loss nivå for de ulike "casene". Analysene har en tidshorisont på "fra noen dager til noen uker". I tillegg publiseres generelle vurderinger og løpende oppdateringer av publiserte "case" via Twitter (tidligere e-post) flere ganger daglig.
2.3 Foretakets investeringsrådgivning
2.3.1 Finanstilsynets foreløpige vurdering og Foretakets kommentarer
Finanstilsynet tok i Rapporten opp Foretakets tilsynelatende kortsiktige investeringsrådgivning overfor flere av kundene, som i en rekke tilfeller fremsto som løsrevet fra Foretakets analyser. Finanstilsynet la til grunn at kundenes negative resultatutvikling fra aksjetrading med Foretaket i all hovedsak var et resultat av Foretakets investeringsrådgivning. Forholdet ble undersøkt med sikte på om rådgivningen kunne være influert av Foretakets interesse i å generere kurtasjeinntekter.
Finanstilsynet skrev i Rapporten at en forutsetning, men ingen garanti, for lønnsomhet må være at hver enkelt tradingidè er basert på en velfundert analyse/vurdering, men at hverken velfunderte analyser/vurderinger eller lønnsomhet for kunden imidlertid er tilstrekkelig til å fastslå at investeringsrådgivingen som ytes er egnet. Finanstilsynet kommenterte videre at dersom den enkelte tradingidè (i Foretakets tilfelle: den enkelte tekniske analyse/"case") kan anses som velfundert, så må et nødvendig utgangspunkt for at meglerne i det hele tatt skal kunne anvende de tekniske analysene som "arbeidsverktøy" i sin investeringsrådgiving være at megler etterlever de forutsetninger Foretaket legger til grunn for det enkelte "case". Finanstilsynet kommenterte i Rapporten en rekke tilfeller hvor det ser ut til at megler gir investeringsråd uavhengig av eller i motstrid med Foretakets "case".
Finanstilsynet har i denne forbindelse gjennomgått et betydelig antall telefonsamtaler mellom Foretakets meglere og kunder for utvalgte perioder i 2011 og 2012, samt kundenes tradinghistorikk med Foretaket, fra etablert kundeforhold og ut 2012 (alternativt frem til avsluttet kundeforhold), basert på data fra VPS. Finanstilsynet konsentrerte gjennomgangen om Foretakets 20 største kunder målt etter betalt kurtasje i perioden 1. januar 2011 til 31. desember 2012. De 20 største kundene stod for 60 % av Foretakets samlede kurtasje i perioden. Telefonsamtalene omfatter flere av Foretakets meglere.
Foretaket er i Tilsvaret ikke enig hverken i Finanstilsynets omtale av Foretakets kundeaktivitet som hovedsakelig investeringsrådgivning, i Finanstilsynets vurdering knyttet til rådgivingens kort-siktighet eller i Finanstilsynets formodning om at en rekke investeringsråd er gitt uavhenging av eller i motstrid med Foretakets "case". Foretaket er følgelig ikke enig i Finanstilsynets slutning at kundenes resultatutvikling hovedsakelig skyldes Foretakets investeringsrådgivning.
Foretaket anfører at, selv om det i interne rutiner og praksis er lagt opp til at Foretaket behandler enhver kundeordre som om det ytes investeringsråd, så er i realiteten kun en begrenset del av Foretakets kundeaktivitet å anse som investeringsrådgivning. Foretaket skriver også at kunder ofte ikke følger Foretakets råd og/eller legger inn ordre uavhengig av Foretakets råd. Foretaket mener at innslaget av ordreformidling, og konsekvenser av avgitte investeringsråd kunder har valgt å ikke følge, er betydelig.
I forhold til rådgivingens tidsperspektiv skriver Foretaket at de tekniske analysene oppdateres raskt dersom det kommer ny informasjon som kan tenkes å endre ved de forutsetninger et "case" er basert på. Slike endringer kan dermed medføre en anbefalt lukking av "caset" tidligere enn opprinnelig forutsatt. Det er Foretakets vurdering at det å la være å kommunisere slike endringer til kunder ikke er i kundenes interesse. Foretaket anfører også at resultatene av Foretakets løpende målinger av posisjonsvarighet uansett viser at gjennomsnittlig posisjonsvarighet er vesentlige lengre enn Finanstilsynet har lagt til grunn i Rapporten. Foretaket har i denne forbindelse vedlagt egne målinger av posisjonsvarighet for å dokumentere dette.
Foretaket kommenterer de aktuelle tilfellene som Finanstilsynet tok opp i Rapporten, hvor det fremsto som at det er gitt investeringsråd løsrevet fra Foretakets "case", og konkluderer for de fleste av disse med at meglers råd har vært i samsvar med det aktuelle "caset". Foretaket har i denne forbindelse vist til en rekke vedlagte meldinger sendt av Foretaket via e-post og Twitter. Foretaket forklarer at slike løpende publiseringer av både (i) generelle markedsvurderinger, (ii) oppdateringer av publiserte "case" og (iii) nye "case" (som etableres etter at morgenrapporten er publisert), samt daglig leders muntlige vurderinger i diskusjon med meglere, er å anse som en del av Foretakets "case". Dette inngår således i grunnlaget meglerne, i følge Foretakets rutiner, har anledning til å basere seg på i investeringsrådgivingen. Foretaket opplyser videre at anbefaling om salg i tilfeller hvor kunden er fullt investert i et "case", for å frigjøre midler til å investere i et nytt "case", også kan være riktig selv om dette er i strid med det opprinnelige "caset".
2.3.2 Finanstilsynets endelige merknader
Foretaket har tillatelse til å yte investeringstjenestene 1 (ordreformidling) og 5 (investerings-rådgivning). Foretaket har anført at det kun i begrenset grad yter investeringsrådgivning.
Investeringsrådgivning er i verdipapirhandelloven definert som "personlig anbefaling til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner i forbindelse med bestemte finansielle instrumenter", jf. vphl. § 2-4 (1). Hva som skal anses som investerings-rådgivning er ytterligere omtalt i bl.a. to dokumenter fra European Securities and Markets Authority (ESMA); "Question & Answers - Understanding the definition of advice under MiFID" (Dokument 10-293) og et parallelt utgitt "Feedback Statement" av samme dato (Dokument 10-294). Dokumentene er tilgjengelig på ESMAs hjemmesider: www.esma.europa.eu.
Finanstilsynet har som nevnt gjennomgått et betydelig antall telefonsamtaler mellom Foretakets meglere og kunder for utvalgte perioder i 2011 og 2012. Det er liten tvil om at Foretakets kunder mottar investeringsråd i et flertall av disse samtalene. Finanstilsynet legger derfor til grunn at Foretakets kunderettede virksomhet i all hovedsak innebærer investeringsrådgivning. Finanstilsynet presiserer viktigheten av at et verdipapirforetak er bevisst hvilke investeringstjenester det faktisk yter, slik at dets ansvar og forpliktelser knyttet til den enkelte tjeneste, samt relevant internkontroll av at disse overholdes, er ivaretatt.
Når det gjelder Foretakets anførsel om kunder som ofte enten ikke følger Foretakets råd og/eller legger inn ordre uavhengig av Foretakets råd, kan ikke Finanstilsynet se at det er reflektert i de telefonsamtaler mellom Foretakets meglere og kunder som Finanstilsynet har gjennomgått. I disse samtalene følger flertallet av kundene som hovedregel Foretakets investeringsråd, og det er kun et mindretall som avgir ordre etter eget initiativ. Finanstilsynet utelukker ikke at dette kan ha forekommet i større utstrekning enn det de aktuelle samtalene kan gi inntrykk av, men kan imidlertid ikke slutte seg til Foretakets påstand om at omfanget av dette er betydelig.
Finansdepartementet har i "Vedtak i klagesak vedrørende tilbakekall av tillatelse til å yte investeringstjenester - Agilis Group AS" av 1. november 2011 lagt til grunn at "[i]nvesteringsråd som innebærer at kunder over tid blir anbefalt å gjennomføre hyppige transaksjoner, medfører kostnader som vurdert over kundens investeringshorisont kan gjøre det vanskelig å oppnå en forventet avkastning som er like god som alternative investeringer som også er egnet til å oppfylle kundens investeringsmål. Kundenes kostnader, herunder kurtasje og spread, vil med sikkerhet øke med hyppigheten av transaksjonene, mens en eventuell økning i forventet avkastning (før kostnader) vil være usikker". Av dette følger at investeringsråd basert på en investeringsstrategi knyttet til hyppige og kortsiktige transaksjoner ofte vil være uegnet etter vphl. § 10-11 (4), og dermed i strid med god forretningsskikk etter vphl. § 10-11.
Foretaket oppgir at egne målinger av posisjonsvarighet gir et noe annet bilde av kundenes handelsmønster enn Finanstilsynets beregninger av antall transaksjoner per dag per kunde. Finanstilsynets gjennomgang av Foretakets målinger av posisjonsvarighet viser imidlertid at de inneholder flere feil, trolig som følge av ukorrekt kobling av kjøps- og salgstransaksjoner. Det fremgår også av spesialrapport til styret fra Foretakets compliancefunksjon for perioden desember 2012 til mars 2013 at Foretakets kontrolloperasjoner med hensyn til kunders posisjonsvarighet og handelsmønster lider av metodiske svakheter. Finanstilsynet kan derfor vanskelig feste nevneverdig lit til disse målingene.
En forutsetning, men ingen garanti, for lønnsomhet må som nevnt være at hver enkelt tradingidè er basert på en velfundert analyse/vurdering. Hverken velfunderte analyser/vurderinger eller lønnsomhet for kunden er imidlertid tilstrekkelig til å fastslå at investeringsrådgivingen som ytes er egnet. Selv om den enkelte analyse kan fremstå som velfundert, vil det avgjørende forholdet være hvordan analysen benyttes i investeringsrådgivingen. Likeledes vil ikke lønnsomhet for kunden alene nødvendigvis bety at investeringsrådet er egnet for kunden, dersom det eksempelvis foreligger åpenbare alternative investeringsstrategier som var egnet til å oppfylle kundens investeringsmål på en klart mer lønnsom måte.
Foretaket gir i Tilsvaret en grundig beskrivelse av arbeidsmetodikk ved etablering og påfølgende endringer av Foretakets diverse "case", og opplyser som nevnt at innholdet og forutsetningene i et "case" må forstås bredere enn det Finanstilsynet la til grunn i Rapporten. Foretaket skriver at det "mener å ha demonstrert at den løpende investeringsrådgivning gjennomgående har vært systematisk og velfundert". Finanstilsynet tar til etterretning Foretakets dokumentasjon knyttet til at meglernes investeringsråd i all hovedsak har vært basert på Foretakets "case". Finanstilsynet vil imidlertid bemerke at jo bredere spekter av forhold som gir legitim grunn til å fravike de forutsetninger Foretaket har basert sine "case" på, desto løsere blir fundamentet for Foretakets utgangspunkt om at all rådgiving skal være basert på Foretakets gjeldende "case", og desto større blir meglernes handlingsrom for å gi kortsiktige investeringsråd.
Finanstilsynet presiserer igjen at Foretaket ved investeringsrådgiving plikter å foreta en vurdering av om de enkelte råd er egnet for kunden, jf. vpf. § 10-16. Teknisk analyse er ingen garanti for at den investeringsrådgivning som ytes er egnet. Foretaket kan ikke lene sin rådgiving utelukkende på teknisk analyse uten at Foretaket samtidig vurderer rådene opp mot hva som faktisk er egnet for den enkelte kunde, og således i tråd med god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11.
3 Compliancefunksjonen
3.1 Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 9-11 (1) nr. 5 at verdipapirforetak skal ha gode kontroll- og sikkerhets-ordninger. Foretaket plikter å ha en effektiv og uavhengig kontrollfunksjon (compliancefunksjon) med nødvendig autoritet, ekspertise og ressurser. Compliancefunksjonen skal gjennom løpende kontroll, regelmessige vurderinger og iverksetting av eventuelle tiltak sikre at foretaket oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven og forskrifter, jf. vphl. § 9-11, jf. vpf. § 9-8.
3.2 Organisering av compliancefunksjonen
Finanstilsynet stilte i Rapporten enkelte spørsmål knyttet til Foretakets vurdering av compliance-rollens innhold, samt Foretakets skisserte løsning for fremtidig organisering av Foretakets compliance¬funksjon. Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse i Tilsvaret vedrørende disse forholdene til etterretning.
3.3 Interne kontroller og stikkprøver
3.3.1 Finanstilsynets foreløpige vurdering og Foretakets kommentarer
Finanstilsynet ga i Rapporten uttrykk for at Foretakets forretningsmodell, basert på investerings-rådgiving knyttet opp mot teknisk analyse på relativt kort sikt, er krevende med tanke på å sikre at kundenes interesser blir ivaretatt på en best mulig måte. Dette fordrer etter Finanstilsynets syn svært tett og kompetent oppfølging fra compliancefunksjonen.
Finsanstilsynet la i Rapporten til grunn at Foretaket ikke har sørget for å ha en effektiv compliancefunksjon med nødvendig autoritet, ekspertise og ressurser til å sikre effektiv kontroll, jf. vpf. § 9-8. Finanstilsynet baserte vurderingen blant annet på at Foretaket ikke har foretatt hensikts-messige vurderinger av kundenes handelsmønster og resultatutvikling.
Foretaket har basert kontrollene på henholdsvis de største kundene, målt etter størrelse på samlet beholdning av verdipapirer og kontanter, og på et tilfeldig utvalg av Foretakets gjennomførte transaksjoner i den aktuelle perioden. Finanstilsynet skriver i Rapporten at det forventer at verdipapirforetak som yter investeringsrådgiving gjennomfører regelmessige kontroller av aktiviteten knyttet til Foretakets mest aktive kunder. Et utvalgskriterium basert på beholdnings-størrelser vil ikke nødvendigvis fange opp Foretakets mest aktive kunder. Tilsvarende gjelder et utvalgskriterium basert på tilfeldig utvalgte transaksjoner. Finanstilsynet påpeker i Rapporten at andre kriterier som kan indikere høy aktivitet, som transaksjonslogger og kurtasje¬oversikter, vil være nødvendig for å gi et mer komplett bilde av kundenes handelsmønster.
Til dette anfører Foretaket i Tilsvaret at dersom man over tid kontrollerer et tilfeldig utvalg av Foretakets gjennom¬førte transaksjoner, vil de mest aktive kundene nødvendigvis indentifiseres, da disse vil være de mest fremtredende i statistikken. Dette bekreftes i følge Foretaket av de løpende utførte kontrollrapportene hvor nettopp de mest aktive kundenes posisjoner dominerer. Etter Foretakets oppfatning er de utførte kontrollene godt egnet til å fange opp indikasjoner på høy aktivitet. Foretaket erkjenner imidlertid at kontrollene kan forbedres vesentlig, og vil derfor i følge Tilsvaret implementere kontroller basert på transaksjonslogger og kurtasjeoversikter
Finanstilsynet skrev i Rapporten at det uansett forelå reaksjonsgrunnlag for styret og ledelsen i Foretaket. De kontroller Foretaket har utført ga styret en foranledning til å foreta nærmere vurderinger, og iverksette eventuelle tiltak, knyttet til Foretakets virksomhet sett opp mot ivaretakelse av god forretningsskikk. Finanstilsynet bemerket videre at det, med unntak av to tilfeller knyttet til tidligere ansatte, ikke har sett dokumentasjon i styreprotokoller eller interne rapporter på vurderinger eller tiltak knyttet opp mot dette.
Foretaket anfører i Tilsvaret for det første at en stor del av kundenes resultatutvikling fra aksjetrading med Foretaket ikke er et resultat av Foretakets investeringsrådgivning, da innslaget av ordreformidling og avgitte investeringsråd kunder har valgt å ikke følge, er betydelig. Videre heter det i Tilsvaret at "[…] Foretaket vil også peke på det generelle faktum at kunder som handler aksjer, faktisk må forvente at avkastningen avviker fra den generelle markedsutviklingen. Ved handel i enkeltaksjer påtar man seg dessuten en ekstra risiko i forhold til den generelle risiko for hvordan markedet utvikler seg, noe som medfører at man enten må forvente lavere avkastning per enhet risiko eller høyere risiko for en gitt forventet avkastning. Foretaket vil på denne bakgrunn anføre at sammenligningen med den generelle markedsutviklingen har begrenset relevans og at forholdet mellom forventet avkastning og risiko for kunder som handler aksjer generelt er dårligere enn om man kun er eksponert for selve markedsutviklingen".
3.3.2 Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet fastholder at Foretakets gjennomførte kontroller ikke har vært egnet til å avdekke komplett handelsmønster for Foretakets mest aktive kunder. Ved kontroll av et gitt antall tilfeldig utvalgte transaksjoner er det riktig at de kundene som har gjennomført flest transaksjoner vil være hyppigst representert i kontrollgrunnlaget. Poenget er at en slik metodikk aldri vil kunne gi et helhetlig bilde av kundenes handelsmønster. Andre kontroller basert på transaksjonslogger og kurtasje¬oversikter vil være nødvendig for å gi et slikt bilde.
Selv om Foretakets kontroller av kunders handelsmønster og resultatutvikling ikke har vært optimale, så har de kontrollrapportene som er forelagt styret, etter Finanstilsynets vurdering, representert reaksjonsgrunnlag i et større omfang enn det Foretaket har kunnet dokumentere. Finanstilsynet merker seg imidlertid at Foretaket i Tilsvaret har fremlagt dokumentasjon på ytterligere to tilfeller hvor det er reagert mot tidligere ansatte.
Finanstilsynet vil presisere at Foretaket må ha et opplegg for å kontrollere at de transaksjoner som omfattes av Foretakets investeringsrådgivning er egnet for kunden. Finanstilsynet viser her til Finansdepartementets "Vedtak i klagesak vedrørende tilbakekall av tillatelse til å yte investerings-tjenester - Agilis Group AS" av 1. november 2011, hvor departementet uttaler at "[…] krav til effektiv compliancefunksjon, jf. verdipapirforskriften § 9-8, og kravet til at foretaket ved gjennomføringen av de enkelte transaksjoner som omfattes av investeringsrådgivingen skal vurdere om den anses egnet for kunden, jf. verdipapirforskriften § 10-16, medfører at foretaket må ha måleverktøy som setter det i stand til å overvåke at kundene ikke får anbefalt hyppige transaksjoner i strid med god forretningsskikk. Dette inkluderer blant annet informasjon om den enkelte kundes handlemønster og kostnader, samt informasjon som gjør at foretaket i rimelig utstrekning kan vurdere hvordan investerings¬rådgivingen påvirker kundens forventede avkastning".
Finanstilsynet vil videre presisere at verdipapirforetak må utøve all sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk og herunder påse at kundenes interesser ivaretas på beste måte, jf. vphl. § 10-11 (1). I vurderingen av om kundenes interesser ivaretas, må verdipapirforetaket selvsagt hensynta kundenes handelsmønster og resultatutvikling.
Når det gjelder Foretakets uttalelse om at "[…] forholdet mellom forventet avkastning og risiko for kunder som handler aksjer generelt er dårligere enn om man kun er eksponert for selve markedsutviklingen" kan ikke Finanstilsynet se at det innen allment akseptert finansteori er belegg for dette. Vel er det slik at en eksponering mot en gitt markedsindeks representerer en lavere risiko (og forventet avkastning) enn en eksponering mot et enkelt verdipapir i samme indeks. Dersom Foretaket imidlertid mener at det skulle foreligge et generelt misforhold mellom risiko og forventet avkastning for enkeltaksjer, skulle det tilsi at handel i aksjer - som er sentralt i Foretakets forretningskonsept - etter Foretakets syn aldri vil være egnet, og at Foretaket i stedet plikter å rådgi kunder til å investere i aksjefond eller annen type eksponering mot markedsindekser.
Basert på dette er det Finanstilsynets konklusjon at Foretaket ikke har sørget for å ha en compliancefunksjon med nødvendig autoritet, ekspertise og ressurser til å sikre effektiv kontroll, jf. vpf. § 9-8. Finanstilsynet er kritisk til at Foretaket ikke har foretatt hensiktsmessige løpende vurderinger av kundenes handelsmønster og resultatutvikling. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket på tidspunktet for det stedlige tilsynet hadde gjennomført utskifting av complianceansvarlig og var i prosess med en full gjennomgang av compliancefunksjonen, samt at nytt rutineverk for funksjonen er under utarbeidelse. Finanstilsynet ber om å få tilsendt Foretakets nye rutiner for compliancefunksjonen samt justerte compliancekontroller når dette foreligger.
4 Avsluttende kommentarer
Finanstilsynet har merket seg at et økende antall verdipapirforetak ser ut til å ha en forretningsmodell basert på at relativt kortsiktige investeringsanbefalinger distribueres bredt til foretakets kunder samtidig som foretakets meglere følger opp kundene på telefon, med eller uten investeringsråd, for å oppnå kundetransaksjoner på bakgrunn av de publiserte investerings-anbefalingene. Felles for disse virksomhetene ser ut til å være at analysenes forutsetninger - som en følge av et stadig endret markedsbilde - ofte kan endres gjennom dagen, samtidig som det også ofte publiseres nye investeringsanbefalinger gjennom dagen. Dette bidrar i sum til økt innslag av kortsiktige og hyppige kundehandler. Finanstilsynet har så langt valgt å ikke ettergå foretakenes bruk av kortsiktige investeringsanbefalinger (ofte i form av teknisk analyse) med tanke på å vurdere om disse kan benyttes som grunnlag for investeringsrådgivning. Finanstilsynet vil fremheve at en slik forretningsmodell er krevende i forhold til å sikre at kundenes interesser blir ivaretatt på en best mulig måte. Finanstilsynet vil bemerke at markedet er gjenstand for en kontinuerlig strøm av ny og ofte motstridende informasjon, og at oppdateringene av anbefalte "case" - og tilfanget av stadig nye "case" - raskt kan bidra til at kundenes transaksjonshyppighet blir så stor at kostnadene ved å følge foretakets investeringsråd vil gjøre at transaksjonene ikke kan anses som egnet.
Finanstilsynet vil uttrykke generelt at det ser på denne utviklingen med en viss bekymring, spesielt med tanke på foretakenes bevissthet på hvilken investeringstjeneste som faktisk ytes, og foretakenes evne til å føre løpende kontroll med at virksomheten drives i tråd med verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk. Finanstilsynet vil følge dette nærmere fremover.
Kopi av dette brevet bes sendt ansvarlig revisor.
For Finanstilsynet
Geir Holen
seksjonsleder
Roy V. Halvorsen
tilsynsrådgiver