Kontroll av finansiell rapportering Norwegian Energy Company ASA
Brev
Publisert: 13. februar 2013
Sist endret: 21. april 2017
Vedlegg
Postboks 550 Sentrum
4003 STAVANGER
Delvis unntatt offentlighet
Offl. § 13 1. ledd, jf. fvl § 13 1. ledd nr. 2
Saksbehandler: Morten Barstad
Direkte tlf: 22 93 97 21
Vår referanse: 12/7573
Dato: 13.02.2013
1. Innledning
Finanstilsynet har kontrollert enkelte forhold ved den finansielle rapporteringen til Norwegian Energy Company ASA ("Noreco"), jf verdipapirhandelloven (”vphl”) § 15-1 tredje ledd. Det vises til korrespondansen i saken.
Kontrollen har hatt særskilt fokus på foretakets mineralressurser og blant annet innbefattet prinsipper, transaksjoner, samt test for verdifall. Det er gjennom kontrollen avdekket vesentlige feil og mangler i 2011 årsregnskapet på i sum NOK 589 millioner etter skatt. Dette tilsier at foretakets egenkapital per 31. desember 2011 var 19,5 % lavere og underskuddet for perioden 68,5 % høyere enn det som fremgikk av opprinnelig avlagt årsregnskap og årsberetning for 2011.
Noreco har tatt Finanstilsynets vurderinger til etterretning og vil rette sammenligningstall for 2011 i årsregnskapet for 2012. Det ble sendt melding til markedet om kontrollen den 28. september 2012.
Finanstilsynet oversender med dette avsluttende brev i sakens anledning.
2. Konstaterte feil i foretakets årsregnskap for 2011
I punkt 2.1-2.6 redegjøres det kort for de konstaterte feil og mangler ved årsregnskapet for 2011 som foretaket har tatt til etterretning. I punkt 2.7 er det redegjort for ett forhold der Finanstilsynet har tatt foretakets regnskapsføring til etterretning.
2.1 For høy verdsettelse av enkelte lete- og evalueringseiendeler
Finanstilsynet har vurdert to lisenser, Amalie og Flyndre Kritt, på henholdsvis dansk og norsk sokkel. Disse lisensene var midlertidig innregnet som funn i påvente av sluttføring av kommersialitetsvurderingen (suspended wells), og tilordnet betydelige merverdier da de ble ervervet gjennom oppkjøpet av Altinex ASA ("Altinex") i 2007.
Noreco hadde i årsregnskapet for 2011 innregnet Amalie som en lete- og evalueringseiendel med NOK 690 millioner. Foretaket hadde foretatt test for verdifall av sin 29,92 % eierandel av Amalie per 31. desember 2011. Denne bruksverdiberegningen tilsier at foretaket anså at lisensen hadde en nåverdi på nesten NOK 3,5 milliarder på 100 % basis. Flyndre Kritt var innregnet med NOK 99 millioner.
Etter Finanstilsynets vurdering har det i perioden etter første gangs innregning vært utført få aktiviteter for å avklare kommersialitetsvurderingen. ,[........Tekst slettet. Offl. § 13 1. ledd, jf. fvl § 13 1. ledd nr. 2......] Funnet på Amalie ble gjort i 1991. I den betingede utbyggingsplanen for lisensen fra 2001 het det i oppsummeringen at "The median estimated reserves are insufficient to justify stand alone development". Videre fremgår det at utbygging var betinget av den fremtidige utviklingen både knyttet til infrastruktur og marked, samt at det var behov for at den geologiske modellen og produksjonspotensialet i reservoaret ble bekreftet av en "pre-drilled producer". [........Tekst slettet. Unntatt offentlighet etter Offl. § 13 1. ledd, jf. fvl § 13 1. ledd nr. 2......]
Eierskapet til lisensen er regulert gjennom en samarbeidsavtale. I henhold til denne nedsettes en styringskomite med representanter fra alle eierne, mens operatøren forestår den daglige ledelse. Den siste vurderingen av tekniske og økonomiske forhold utført i fellesskap av lisenshaverne i Amalie var en rapport utført av "Value enhancement work Group" i september 2011. I tillegg til å få en oppdatert forståelse for oljeressursene, så resulterte arbeidet i en oppdatert netto nåverdiberegning av ulike utbyggingsdesign. Både i Norecos egen bruksverdiberegning per 31. desember 2011 og i arbeidet i lisensgruppen, ble det konkludert med at en utbygging med en undersjøisk ramme med tilknytning til nærliggende eksisterende infrastruktur var det beste alternativet. [........Tekst slettet. Unntatt offentlighet etter Offl. § 13 1. ledd, jf. fvl § 13 1. ledd nr. 2 ......]
Samarbeidsavtalen gir operatøren en spesiell status, men det understrekes at det ikke er uvanlig at partnerne på en lisens har vesentlig forskjellige vurderinger. [........Tekst slettet. Unntatt offentlighet etter Offl. § 13 1. ledd, jf. fvl § 13 1. ledd nr. 2......], hadde Noreco sitt anslag over utvinnbare ressurser på feltet per 31. desember 2011 vært uendret fra oppkjøpet av Altinex i 2007. Norecos ressursestimat tilsvarte foretakets andel av det opprinnelige ressursanslaget i operatørens betingede utbyggingsplan fra 2001. [........Tekst slettet. Offl. § 13 1. ledd, jf. fvl § 13 1. ledd nr. 2......]
Finanstilsynet konkluderte med at de anvendte forutsetningene i foretakets test for verdifall av Flyndre Kritt og Amalie i årsregnskapet for 2011 ikke tilfredsstilte kravene i IAS 36 om å være rimelige og dokumenterbare. Det ble videre konkludert med at [........Tekst slettet. Unntatt offentlighet etter Offl. § 13 1. ledd, jf. fvl § 13 1. ledd nr. 2......] var informasjon som var tilgjengelig for Noreco på balansedagen, men at denne ble manglende eller feilaktig brukt av foretaket.
Foretaket har tatt til etterretning at verdsettelsen av Amalie og Flyndre Kritt i årsregnskapet for 2011 var høyere enn det anvendelse av rimelige og dokumenterbare forutsetninger skulle tilsi. Foretaket har i sin tallfesting av feilen foretatt noen justeringer av enkelte de anvendte forutsetningene. Foretaket har tallfestet feilen til at Amalie skulle ha vært nedskrevet fra NOK 690 millioner til NOK 255 millioner. For Flyndre Kritt tilsvarte foretakets nye beregninger at lisensen skulle vært nedskrevet fra NOK 99 millioner til null. Netto egenkapitaleffekt etter skatt av disse to nedskrivingene er av foretaket beregnet til NOK 348 millioner.
2.2 Feil gevinst/tap beregning ved salg av lisenser
Fire av de syv lisensene Noreco solgte i 2011 var ervervet gjennom oppkjøpet av Altinex. I oppkjøpet var det blitt identifisert store merverdier knyttet til lisenser, aktiverte letekostnader og produksjonsanlegg, med tilhørende utsatt skatt og teknisk goodwill. Før salgene i 2011 var gjenværende goodwill relatert til Altinex i Noreco sine regnskaper NOK 920 millioner. Goodwillen var fordelt på de kontantstrømgenererende enhetene Altinex NO, Altinex DK og Altinex UK. Salgsvederlagene for lisensene som inngikk i Altinex NO var henholdsvis NOK 132,6 millioner for Brage og NOK 20,4 millioner for Flyndre Paleocence. For lisensene som inngikk i Altinex DK var vederlagene henholdsvis NOK 1.037,9 millioner for Syd Arne og NOK 110,4 millioner for Siri.
De 4 lisensene inngikk i kontantstrømgenererende enheter hvor det var tilordnet goodwill. IAS 36 krever i slike tilfeller at en andel av goodwillen skal inngå i gevinst og tapsberegningen gjennom en sjablongmessig allokeringsmetode basert på de relative verdiene av den avhendede virksomheten og den andel av den kontantgenererende enheten som beholdes. Etter IAS 36 skal denne metoden anvendes med mindre det kan påvises at en annen metode bedre gjenspeiler goodwill som er knyttet til den avhendede virksomheten.
I gevinst og tapsberegningen ved salget av de fire lisensene hadde foretaket i årsregnskapet for 2011 inkludert goodwill på NOK 48 millioner i gevinst-/tapsberegningen. Metoden som var benyttet var derimot en annen enn den som følger av IAS 36. Foretakets metode innebar en ny hypotetisk oppkjøpsanalyse, hvor man beregnet differansen mellom gjenvinnbart beløp og netto bokførte verdi for lisensene. Deretter ble andelen goodwill som skulle inngå ved fastsettelse av gevinst/tap beregnet som den relative verdien av merverdien for de solgte lisenser over summen av tilsvarende merverdi for alle lisensene før salget. Av den totale opprinnelige merverdi/utsatt skatt på alle lisenser som inngikk i Altinex NO og Altinex DK på oppkjøpstidspunktet i 2007, relaterte henholdsvis ca. 80 % og 50 % seg til de 4 avhendede lisensene. Foretakets hypotetiske oppkjøpsanalyse i 2011 tilsa derimot at merverdiene til de lisensene som ble beholdt da utgjorde det alt vesentligste av de totale merverdiene. Således medførte foretakets alternative metode at det ble inkludert lite goodwill ved fastsettelsen av gevinst og tap ved avhendelsen.
Det vil kunne være flere tilfeller hvor en alternativ metode er påviselig bedre. En av disse nevnes i "basis for conclusions" til IAS 36. Felles for disse ulike tilfellene er at det eksisterer spesielle forhold ved virksomheten som avhendes som objektivt sett underbygger at anvendelse av den foreskrevne metoden er påviselig dårligere. Foretaket har ikke i tilstrekkelig grad klart å knytte sin situasjon opp mot noen av disse kjente tilfellene, eller peke på andre objektive kriterier som i tilstrekkelig grad underbygger at den alternative metode foretaket har anvendt er påviselig bedre. Finanstilsynet konkluderte derfor med at den foreskrevne metoden i IAS 36 skulle vært benyttet.
Etter det Finanstilsynet forstår mener Noreco at metoden som var anvendt var akseptabel etter IFRS reglene. Foretaket har likevel valgt å ta Finanstilsynets konklusjon til etterretning. I henhold til foretakets beregninger tilsier dette at ytterligere NOK 216 millioner i goodwill skulle vært inkludert i gevinst-/tapsberegningen (med tilsvarende netto egenkapitaleffekt)
Finanstilsynets regnskapsfaglige ekspertutvalg ble forelagt problemstillingen i møter 23. august og 23. oktober 2012. Etter hensyntagen av foretakets siste brev av 28. november, vedtok ekspertutvalget den 15. desember 2012 en endelig uttalelse. Ekspertutvalget er oppnevnt av Finansdepartementet og skal gi Finanstilsynet råd i saker som de blir forelagt av Finanstilsynet. Ekspertutvalgets uttalelse er vedlagt.
2.3 Manglende hensyntagen til hendelser etter balansedagen
Foretaket hadde forut for 31. desember 2011 startet boring av to brønner (Kalvklumpen og Luna) og midlertidig innregnet disse utgiftene som lete- og evalueringseiendeler. Som angitt i note til foretakets årsregnskap, ble boringene sluttført og brønnene konstatert tørre i perioden mellom periodeslutt og godkjennelsen av årsregnskapet. Foretaket var klar over at disse utgiftene i henhold til IAS 10 og successful efforts metoden under IFRS 6 skulle ha vært kostnadsført i årsregnskapet for 2011, men hadde unnlatt å gjøre dette på grunn av beløpets størrelse. Foretaket har beregnet feilen til å utgjøre en økning av letekostnadene for 2011 på NOK 39 millioner, og ha en netto effekt etter skatt på NOK 25 millioner.
2.4 Feilaktig presentasjon av salg av lisenser som avviklet virksomhet
Noreco solgte i 2011 7 lisenser; Brage, Hyme, Siri, Syd Arne, Flyndre, Zidane og Brynhild. Foretaket anså hver av disse transaksjonene til å utgjøre avviklet virksomhet i henhold til IFRS 5 "Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet", og presenterte i årsregnskapet for 2011 netto resultat fra denne virksomheten på egen linje i resultatoppstillingen. IFRS 5.32 angir kriteriene for å presentere et salg som avviklet virksomhet. En avviklet virksomhet må være en foretaksdel som enten representerer en separat og vesentlig virksomhet eller et separat og vesentlig geografisk driftsområde, eller er del av en enkelt samordnet plan for å avhende slik.
Foretaket hadde operasjonalisert vurderingskriteriene i IFRS 5.32 blant annet ved å definere alle felt som er produserende eller under utbygging som vesentlige, uavhengig av deres størrelse og betydning. Selv om en slik tilnærming kan utgjøre et utgangspunkt, så mener Finanstilsynets at dette alene ikke er tilstrekkelig for å kunne konkludere på om det utgjør en foretaksdel hvis virksomhet er "separat og vesentlig". I tilfellene det dreide seg om et funn, hadde Noreco operasjonalisert "vesentlighetskriteriet" som en beløpsgrense relatert til størrelsen på salgsvederlaget. Lisenser som ble solgt for mer enn NOK 200 millioner ble presentert som avviklet virksomhet. Slik Finanstilsynet ser det relaterer kriteriet "separat og vesentlig" seg til omfanget og betydningen av virksomheten, og Finanstilsynet finner det ikke nærliggende at en slik tallmessig fastsettelse alene kan anses å utgjøre en tilstrekkelig og hensiktsmessig operasjonalisering av veiledningen i IFRS 5.
Finanstilsynet anser at veiledningen i IFRS 5.31-32 sett under ett tilsier at begrepet "foretaksdel" som terskel for presentasjon som avviklet virksomhet, representerer en form for logisk høyere aggregeringsnivå i foretaket, men likevel slik at terskelen er lavere enn et segment. Da Noreco i all hovedsak har definert hver enkelt lisens som en kontantstrømgenererende enhet, er Finanstilsynet av den oppfatning at salg av en av mange enkeltlisenser i foretakets portefølje bare unntaksvis vil kunne anses å utgjøre en foretaksdel som skal presenteres som avviklet virksomhet.
Bakgrunnen for salgene av Norecos lisenser er ikke relatert til strategiske vurderinger om å "avslutte en type virksomhet". De solgte lisensene befinner seg på norsk og dansk kontinentalsokkel både i Nordsjøen og Norskehavet. I disse områdene har foretaket fortsatt lisenser i alle kategorier. Foretaket har eksempelvis ikke solgt alle sine lisenser i produksjonsfasen, eller alle sine lisenser i Norskehavet. Dette kunne ha vært eksempler på foretaksdeler som ville ha representert en separat og vesentlig virksomhet eller et geografisk driftsområde. Det er en del av Norecos normale forretningsvirksomhet å endre sammensetningen av lisensporteføljen.
Etter en konkret vurdering av de aktuelle salgene i 2011 konkluderte Finanstilsynet med at lisensene hverken hver for seg eller som en "naturlig gruppe" var en foretaksdel som representerte en separat og vesentlig virksomhet, og således ikke skulle ha vært presentert som avviklet virksomhet. Feilen har ingen netto resultateffekt, men påvirker presentasjonen av resultatregnskapet i betydelig grad da inntekter og kostnader i 2011 knyttet til disse lisensene da skal presenteres brutto regnskapslinje for regnskapslinje.
Foretaket anser at presentasjonen av de aktuelle lisenssalgene som avviklet virksomhet kan forsvares, og at slik presentasjon gir bedre informasjon til brukeren av regnskapet. Etter nærmere undersøkelse kom foretaket derimot til at det var lite praksis for en tilsvarende operasjonalisering, og har derfor tatt Finanstilsynets konklusjon til etterretning.
2.5 Utelatt reklassifisering av lete- og evalueringseiendeler i balansen
Foretaket skulle i henhold til sine regnskapsprinsipper ha reklassifisert deler av de innregnede lete- og evalueringseiendeler knyttet til Huntington lisensen, ca. NOK 1,5 milliarder til produksjonseiendeler da det i 4. kvartal 2010 forelå en utbyggingsplan.
2.6 Mangler og unøyaktigheter ved foretakets angitte noteprinsipper
Det ble påvist flere mangler og unøyaktigheter ved regnskapsprinsippene i foretakets årsregnskap for 2011. Det redegjøres kort for disse nedenfor i A-F nedenfor. Finanstilsynet oppfatter at flere av disse manglene og unøyaktighetene er av en slik art at en bruker av årsregnskapet kan bli villedet.
A. I prinsippnoten manglet det en angivelse av hvilke konkrete utgiftstyper som Noreco innregner som lete- og evalueringseiendeler (f.eks. om seismikk er inkludert). Dette er påkrevd av IFRS 6.9, jf. også IFRS 6.24a og IFRS 6.23 og da praksisen i bransjen varierer, så er det viktig for forståelsen av regnskapet.
B. I prinsippnoten manglet det en angivelse av hvordan lete- og evalueringseiendeler er fordelt på kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter, med henblikk på å teste slike eiendeler for verdifall. I henhold til IFRS 6.21 skal foretaket fastsette regnskapsprinsipper for en slik fordeling og Finanstilsynet anser dette for å være et vesentlig regnskapsprinsipp som skal fremkomme av foretakets prinsippnote.
C. I prinsippnoten var det en til dels misvisende angivelse av det anvendt regnskapsprinsipp for "suspended wells". I underkant av NOK 2 milliarder, eller litt over 20 %, av foretakets totale eiendeler i 2011 knytter seg til "suspended wells". I foretakets prinsippnote ble det opplyst at "de viktigste vilkårene for fortsatt balanseføring er at det enten er vedtatt planer for fremtidig leteboring i lisensen eller at utbygging forventes vedtatt i nær fremtid." Slik beskrivelsen var formulert så etterlates det et inntrykk av at foretaket benytter en fremdriftstest i tråd med den relevante regnskapsstandarden under US GAAP; FASB ASC – 932 som i tilfeller med utilstrekkelig fremdrift foreskriver en nedskriving (i henhold til denne standarden så nedskriver man også ned til restverdi fremfor gjenvinnbart beløp). Innenfor IFRS så angis det i IFRS 6.20 et sett med indikatorer på verdifall. For øvrig skal en eventuell test for verdifall foretas i tråd med IAS 36, og nedskriving foretas ned til gjenvinnbart beløp. Foretakets praksis ser ikke i særlig grad ut til å basere seg på en fremdriftstest, men heller en ordinær test for verdifall. Ulike prinsipper relatert til dette området vil kunne gi betydelig forskjellig resultatmåling og i en sitasjon med delvis varierende bransjepraksis, er det avgjørende for en regnskapsbruker å kunne ha klarhet i hvilken konkret praksis foretaket anvender.
D. I prinsippnoten manglet det en angivelse av prinsippet for beregning av gevinst og tap ved avhending av en virksomhet innenfor en kontantstrømgenererende virksomhet som det er tilordnet goodwill til. Dette bør fremgå av prinsippnoten og for 2011 så var foretakets anvendte regnskapsprinsipp vesentlig for forståelsen av regnskapet. Både fordi foretaket gjennomførte mange slike transaksjoner i 2011og fordi foretaket mente å kunne påvise at en annen metode enn den som foreskrives i IAS 36.86b bedre gjenspeilet den goodwill som er knyttet til den avhendede virksomheten. Anvendelsen av denne alternative metode ga vesentlige regnskapsmessige effekter i 2011 årsregnskapet.
E. I prinsippnoten manglet det en angivelse av foretakets regnskapsprinsipp for hendelser etter balansedagen i henhold til IAS 10 relatert til avslutning av boring mellom balansedagen og godkjenning av finansregnskapet for offentliggjøring, samt ny informasjon relevant for nedskrivingsvurderingen av "suspended wells" i samme periode. Slike situasjoner vil ofte inntreffe rundt periodeslutt og det anvendte prinsipp kan potensielt gi vesentlige periodiseringsforskjeller. Foretaket hadde flere slike konkrete problemstillinger i det aktuelle årsregnskapet for 2011.
F. Foretaket hadde en noe unøyaktig angivelse av anvendt regnskapsprinsipp for test for verdifall av goodwill. Prinsippnoten gjenga regnskapsstandarden ord for ord. Noe mer informasjon var å finne i note 18 av årsregnskapet: "Noreco uses the Groups segment reporting as a basis for cash-generating units for goodwill". Dette viste til den geografiske inndelingen av foretaket virksomhet i henholdsvis Norge, Danmark og Storbritannia i note 30. Som følge av at foretaket i sin test for verdifall for Altinex Norge, Altinex DK og Altinex UK bare inkluderer kontantstrømmer knyttet til feltene som faktisk var en del av Altinex oppkjøpet (og ikke felt som Noreco har ervervet senere), så er dette derimot noe unøyaktig.
Finanstilsynet har i tillegg bedt om at foretakets prinsippnoter utvides til å inkludere generell informasjon om refusjonsordningen innenfor Petroleumsskatteloven, samt regnskapsprinsippene som foretaket vil anvende ved farm out og unitisering. Foretaket vil utbedre alle disse mangler og unøyaktigheter i årsregnskapet for 2012.
2.7 Vurderingen av PL 471 Cortina som en successful effort i årsregnskapet for 2011
Den 31.august 2011 meldte Noreco om et mindre gassfunn, Cortina, på lisens PL 471 i Norskehavet. Dette var det eneste nye funnet som i årsregnskapet for 2011 ble ansett som en successful effort og utgiftene på NOK 102 millioner ble innregnet som en lete- og evalueringseiendel. Finanstilsynet stilte spørsmål ved dette på grunnlag av en pressemelding fra Oljedirektoratet, samt årsregnskapene til Norecos partnere på funnet som konkludert med at funnet var ikke-kommersielt og boreutgiftene var kostnadsført. Disse årsregnskapene var offentliggjort henholdsvis 2 dager før og 5 dager etter Noreco avla sitt.
I delårsregnskapet for 2. kvartal som Noreco publiserte i august 2012 ble Cortina nedskrevet til null. Foretaket har vist til at det ikke var kjent med at operatøren hadde konkludert, før OMV i henhold til ressursforskriften sendte inn endelig funnevalueringsrapport til Oljedirektoratet i juni 2012. Noreco har redegjort for og dokumentert at det i utgangspunktet hadde vært uenig med operatøren om lokaliseringen av letebrønnen og at tolkningen av trykkdataene fra letebrønnen var avvikende. Videre, at Noreco i perioden foretok sine egne evalueringer, uavhengig av operatørens arbeid, for å underbygge overfor partnerne at det kunne være tilstrekkelige volumer i funnet. Funnevalueringsrapporten tydeliggjorde for Noreco at fremtidige utgifter knyttet til ytterligere vurderinger av funnets kommersialitet måtte bæres av Noreco alene, og foretaket nedskrev derfor lete- og evalueringseiendelen.
Finanstilsynet har tatt foretakets tidfesting av nedskrivingen til etterretning.
3. Vurderinger vedrørende retting av feil
Etter IAS 8 "Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil", rettes vesentlige feil i tidligere perioder med tilbakevirkende kraft ved å omarbeide sammenlikningstallene i det neste finansregnskapet. Uavhengig av reglene i IAS 8, kan Finanstilsynet pålegge foretak å rette vesentlige feil ved å avlegge årsregnskapet på nytt, jf. verdipapirforskriften § 13-9 a.
Feilene og manglene i foretakets årsregnskap for 2011 er vesentlige. Etter Finanstilsynets vurdering burde årsregnskapet i utgangspunktet vært avlagt på nytt. Foretaket besluttet i styremøte 23. januar 2013 at de ønsket å rette feilene gjennom endrede sammenligningstall i 2012 årsregnskapet.
Finanstilsynet har etter en helhetsvurdering besluttet å ikke fatte vedtak om ny regnskapsavleggelse. Flere forhold medvirket til denne konklusjonen. Avstanden til neste rapportering var relativt kort, med nytt årsregnskap ventet avlagt innen 2 måneder, og neste delårsregnskap innen 1 måned. Ved avleggelse av årsregnskapet på nytt blir også perioden for vurdering av hendelser etter balansedagen betydelig utvidet. Foretakets analyse tilsa at flere forhold som var reflektert i den finansielle rapporteringen for 2012, da istedenfor ville tas hensyn til i regnskapsperioden for 2011. Dette vil potensielt ha uheldige informasjonseffekter. Avslutningsvis ble det lagt vekt på at foretaket tidlig i prosessen sendte ut en børsmelding som redegjorde for de mulige feilene, og at foretaket har utvist profesjonalitet og samarbeidsvilje. Feilene i 2011 årsregnskapet vil derved bli rettet i årsregnskapet for 2012.
4. Avslutning
Finanstilsynet har ikke vurdert hvorvidt forholdene beskrevet over omfattes av verdipapir-lovgivningens regler om informasjonsplikt, jf. vphl § 5-2 første ledd, jf. § 3-2. Finanstilsynet viser til at dette løpende må vurderes av foretaket.
En kopi av dette brevet er sendt til foretakets revisor.
For Finanstilsynet
Gaute S. Gravir
seksjonssjef
Morten Barstad
spesialrådgiver