Kontroll av finansiell rapportering – vedtak om retting Ekornes ASA

Industrivegen 1
6222 IKORNNES

Saksbehandler: Anne Marie Romsaas
Dir. tlf.: 22 93 98 87
Vår referanse: 12/8589
Dato: 14.03.2013

 

1. Innledning
Finanstilsynet har gjennomgått enkelte forhold ved den finansielle rapporteringen til Ekornes ASA ("Ekornes"), jf. verdipapirhandelloven (”vphl”) § 15-1 tredje ledd. Ekornes oversendes med dette Finanstilsynets vedtak i saken, jf. forvaltningsloven § 16.

Etter IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling skal urealisert gevinst/tap på valutaterminkontrakter som hovedregel presenteres som del av det ordinære årsresultatet. Viktige nøkkeltall som blant annet resultat per aksje er utledet av det ordinære årsresultatet. Dersom det foreligger et øremerket sikringsforhold mellom valutaterminkontrakten og en svært sannsynlig forventet transaksjon, kan urealisert gevinst/tap på valutaterminkontrakten føres som Andre inntekter og kostnader ("other comprehensive income") under Totalresultatet og føres til en separat komponent av egenkapitalen. Når den forventede transaksjonen inntreffer, skal verdiendringene omklassifiseres fra egenkapitalen til resultatet samtidig som den sikrede transaksjonen påvirker resultatet. Bruk av denne unntaksadgangen betegnes som sikringsbokføring. Ved sikringsbokføring vil svingningene i det ordinære årsresultatet kunne bli vesentlig mindre enn dersom hovedregelen benyttes. Den balanseførte verdien av valutaterminkontrakter er den samme uavhengig av om sikringsbokføring benyttes eller ikke.

Ekornes benytter seg av sikringsbokføring etter IAS 39. Det er i IAS 39.88 stilt kumulative krav til et sikringsforhold dersom det sikringbokføres, herunder at:

- det ved inngåelse av sikringen skjer en formell øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet og foretakets mål og strategi for risikohåndtering. Denne dokumentasjonen skal omfatte identifisering av sikringsinstrumentet, sikringsobjektet eller transaksjonen, arten av risiko som sikres og hvordan foretaket vil vurdere sikringsinstrumentets effektivitet, 
- sikringen forventes å være svært effektiv,
- den forventede transaksjonen som er sikringens motpost må være svært sannsynlig,
- effektiviteten til sikringen kan måles på en pålitelig måte, og
- sikringen blir vurdert på løpende grunnlag og faktisk ansett for å ha vært svært effektiv.

Det er i IAS 39 presisert at sikringsbokføring bare kan benyttes dersom alle vilkårene er oppfylt. Finanstilsynet meddelte i varsel om vedtak av 15. februar 2013 at foretakets sikringsdokumentasjon ikke oppfyller samtlige krav i IAS 39. Ekornes mener at kravene i hovedsak er oppfylt, men erkjenner at det kan være rom for forbedring av dokumentasjonen. Finanstilsynet kan ikke se at det har fremkommet forhold som gir grunnlag for å endre det tidligere varslede vedtaket.

Ekornes omtalte den 14. februar 2013 Finanstilsynets kontroll i sin presentasjon av resultatet for fjerde kvartal 2012. I presentasjonen ble ureviderte tall for 2012 uten bruk av sikringsbokføring vist.

Andre forhold saken har omfattet, er tatt til etterretning.

2. Vedtak
Finanstilsynet har i medhold av verdipapirhandelloven § 15-1 tredje ledd, jf. forskrift til verdipapirhandelloven av 29. juni 2007 nr. 876 § 13-8 a og b, fattet følgende vedtak:

Ekornes ASA pålegges å regnskapsføre inngåtte terminkontrakter etter hovedregelen i IAS 39 og ikke som sikringsbokføring frem til all nødvendig sikringsdokumentasjon er utarbeidet. Sammenligningstall for 2011 må korrigeres tilsvarende i årsregnskapet for 2012.

3. Kontantstrømsikring

3.1 Faktum
Ekornes har NOK som funksjonell valuta. Foretaket har inntekter og kostnader i ulike valutaer, og benytter valutaterminkontrakter for å sikre fremtidig forventede kontantstrømmer. Dette regnskapsføres som kontantstrømsikring. Markedsverdien av terminkontrakter i balansen er MNOK 148 per 31.12.2011, og MNOK 258 i foreløpig regnskap for 2012. Endring verdi kontantstrømsikring i Oppstilling av totalresultat (“Other comprehensive income”) for 2011 var negativt med MNOK 43 (før endring utsatt skatt), mens det er positivt med MNOK 110 i foreløpig regnskap for 2012.

Ekornes har opplyst at foretaket i tråd med sin sikringsstrategi har inngått terminsikringsavtaler i flere valutaer inntil tre år frem i tid. Foretakets valutasikringsstrategi gir en kort omtale av målsetting, sikringsinstrument, sikringsobjekt, øremerking, risiko som sikres og oppfølgning av sikringens effektivitet. Det fremgår ikke av strategien hvorvidt det er innbetalinger fra datterselskaper til morselskapet som sikres eller om det er innbetalinger fra eksterne kunder. Foretaket har bekreftet at det er innbetalinger fra datterselskaper til morselskapet som sikres.

Foretaket har opplyst at når terminkontrakter inngås tar man utgangspunkt i forventet framtidig innbetaling i valuta fra datterselskapene basert på budsjetter og tidligere erfaring. Dette er ikke dokumentert som en del av sikringsdokumentasjonen.

I strategien heter det at det er "første del av forventet innbetaling pr periode" som sikres. Det ble i møte opplyst at kontantstrømsikringen omfatter ca. 25-50 % av totalsalget (i alle valutaer). Videre har Ekornes opplyst at sikringsobjektet er "Forventet salg/innbetaling i respektive valutaer uke for uke, måned for måned og år for år." Foretaket har likevel definert måneder som sikringsperioden. Foretakets erfaring tilsier at budsjetter er gode holdepunkter for fremtidig forventet omsetning, og at dette underbygges av at sikret andel av totalomsetningen er relativt begrenset. Foretaket opplyste i møtet at det i realiteten er en link mellom innbetalingene og aktuell terminkontrakt, men at det ikke er noen entydig referanse (øremerking) mellom en forventet innbetaling fra et datterselskap og den spesifikke terminkontrakten som sikrer innbetalingene.

Det fremgår av strategidokumentet at det er mulig fall i valutakurser som sikres. Det fremgår ikke om det er forward- eller spotelementet i de forventende innbetalingene som sikres. Foretaket har bekreftet at det er forwardkursen som sikres.

Foretaket har opplyst at det har terminkontrakter som maksimalt utgjør 80 % av forventede innbetalinger i de valutaene foretaket har terminsikret. Gjennom året har innbetalingene oversteget terminkontraktene, bortsett fra noen få enkeltstående måneder i enkelte av valutaene der innbetalingene var lavere enn sum terminkontrakter. Det er opplyst at det kun er ubetydelige differanser, og at disse i hovedsak skyldes at innbetalingene har kommet tidligere enn forfall på terminkontraktene.

Det er videre opplyst at det foreligger en rutine hvor det løpende følges opp at betingelsene for effektiv sikring er oppfylt. Dette gjøres ved å sammenstille faktiske innbetalinger med terminkontraktene. Utover dette har ikke foretaket dokumentert noen effektivitetstesting.

Ekornes har opplyst at det verken daterer eller signerer sikringsdokumentasjonen for hvert enkelt sikringsforhold.

3.2 Foretakets vurdering
Det kan ifølge foretaket foreligge enkelte svakheter og forbedringsmuligheter knyttet til sikringsbokføring, men kriteriene i IAS 39.88 anses likevel tilfredsstilt.

Ekornes har opplyst at sikringsdokumentasjonen, på bakgrunn av Finanstilsynets gjennomgang, er endret slik at det nå fremgår at det er innbetalingene fra datterselskapene til morselskapet som sikres. Foretaket mener det er en klar sammenheng mellom terminkontraktene og oppdaterte budsjetter/prognoser som viser forventede innbetalinger i respektive valutaer i aktuelle perioder, og at det foreligger en entydig referanse mellom sikringsinstrument og objekt.

Foretaket har vist til at IAS 39.88 ikke beskriver i detalj hvilket format eller hvordan dokumentasjonen skal fremstå. Siden alle terminkontrakter som inngås er i sikringsøyemed, må de tilhørende regnearkene og beskrivelser av hvordan sikringstransaksjoner utføres etter foretakets vurdering ses i sammenheng. Det er en ”rød tråd” i dette slik at det er mulig å se hvilken terminkontrakt som relaterer seg til hvilken forventet og svært sannsynlige innbetaling.

Foretaket erkjenner at sikringsdokumentasjonen burde ha inneholdt informasjon om sikret risiko, og har opplyst at tilfredsstillende dokumentasjonen vil komme på plass.
Terminkontrakter utgjør maksimalt 80 % av brutto innbetalinger i samme valuta for de valutaene foretaket har terminsikret, og dette kravet har ifølge foretaket stort sett vært oppfylt også gjennom året. Det sikres altså lavere beløp enn forventet brutto innbetaling. Av denne grunn anses innbetalinger som minst tilsvarer sikrede beløp som svært sannsynlige.

Etter foretakets vurdering vil det være 100 % sikringseffektivitet så lenge brutto innbetalinger i en periode minst tilsvarer inngåtte kontrakter med forfall i samme periode, i og med at det er første del av innbetalinger i den enkelte valuta som sikres. Foretaket har henvist til eksempelet i IAS 39 IG F.5.6 som viser bokføringen i en kontantstrømsikring hvis henholdsvis spotkursen eller forwardkursen sikres. Det fremgår av eksemplet at det ikke oppstår ineffektivitet i et sikringsforhold som følge av at det er forwardkursen som sikres.

Etter IAS 39.75 må hele gjenværende løpetid på sikringsinstrumentet inkluderes i sikringsforholdet.  Foretaket viser til KPMGs Insight 2012 paragraf 7.7.370.30 hvor det fremgår at:”A derivative may be designated as the hedging instrument in a hedge of a forecast transaction that has a maturity shorter than the remaining maturity of the hedging derivative. Since the derivative is required to be designated for its entire remaining term to maturity, in such a hedge there will be some ineffectiveness due to the differences in maturity dates of the hedged item and hedging derivative.” Foretaket har opplyst at på tidspunktet for inngåelse av sikringen hensyntas kriteriene i IAS 39.75 på den måten at foretaket prøver å "matche" terminkontrakten i størst mulig grad mot den svært sannsynlige forventede innbetalingen.

Foretaket har opplyst at det er tidspunktet for resultatføring av sikringsobjektet som styrer oppløsning av sikringseffektene selv om sikringen avsluttes, jf. IAS 39.100 og 101. Hvis for eksempel en svært sannsynlig fremtidig transaksjon sikres så vil sikringsforholdet måtte avsluttes hvis transaksjonen ikke lenger er svært sannsynlig. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at gevinst/tap skal regnskapsføres i resultatregnskapet på dette tidspunktet. Hvis transaksjonen er sannsynlig vil resultatføring av gevinst/tap utsettes til transaksjonen inntreffer, jf. IAS 39.101 (b).

Ekornes er av den oppfatning at sikringene forventes å være svært effektive (prospektivt), og at effektiviteten måles på en pålitelig måte (retrospektivt). Ekornes har vurdert det slik at så lenge man har forventede innbetalinger (per måned) i valuta som minst er like store som kontraktene i samme valuta, så er sikringen effektiv. Foretaket har henvist til sikringsstrategien og en oversikt sendt Finanstilsynet hvor det fremgår at for noen få måneder har innbetalingene vært lavere enn kontraktene på grunn av at innbetalingene har kommet tidligere enn forventet. Ettersom avvikene er avdekket i ettertid, er resultatet av disse kontraktene allerede ført som ordinært resultat, slik at det ikke er noe å korrigere.

Ekornes mener IAS 39 ikke spesifiserer en spesifikk metode for å anslå prospektiv effektivitet. Den metoden som anvendes kan avhenge av risiko strategi og de initielle tilknytningene mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt. Både kvalitative og kvantitative vurderinger kan benyttes. Etter foretakets syn er det ikke er nødvendig å foreta videre kvantitative analyser når det ikke foreligger endring i kredittrisiko, slik tilfellet er for konserninterne transaksjoner, og foretaket mener at alle "principal terms match" tester vil vise seg å være 100 % effektive. Foretaket foretar både prospektive tester/analyser i form av budsjetter/prognoser og retrospektive tester/analyser i form av avstemming mot løpende kontantstrømmer/innbetalinger som matches mot terminkontraktene for å fastslå at sikringene er effektive. Etter Ekornes vurdering bør "Principal terms match" være tilstrekkelig når en fortsatt forventer månedlige innbetalinger som minst tilsvarer utestående terminkontrakter i respektive valutaer.

Foretaket har opplyst i møte at sikringsdokumentasjonen for hvert enkelt sikringsforhold verken dateres eller signeres. Terminkontraktene mottas ikke lengre i papirformat, og foretaket anser det derfor ikke mulig å datere og signere disse. Foretaket har i brev opplyst at når en terminkontrakt inngås legges den inn i et regneark, hvor terminkontraktene sorteres og summeres slik at man får en oversikt som viser inngåtte kontrakter per måned per valuta. Det er også mulig å få opp en spesifikasjon av hvilke kontrakter dette gjelder. Foretaket har opplyst at det er av den oppfatning at kravene til registrering og datering med dette er oppfylt.

3.3. Finanstilsynets vurderinger

3.3.1 Innledning
Det er i IAS 39.88 gitt kumulative vilkår som et sikringsforhold må oppfylle for at sikringsbokføring skal kunne benyttes. Etter Finanstilsynets vurdering er flere av disse kriteriene  ikke oppfylt. Finanstilsynet anser manglende dokumentasjon av hvilke forventede innbetalinger som sikres av hvilken terminkontrakt (øremerking), at det er forwardkursen som sikres og manglende effektivitetsmåling som spesielt sentralt, jf. nedenfor.  Der samtlige krav til sikringsbokføring ikke er innfridd, skal hovedregelen i IAS 39 benyttes.

3.3.2 Øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet

Etter Finanstilsynets vurdering kan i utgangspunktet bare innbetalinger som forventes å komme samtidig med eller etter forfallstidspunktet for terminkontrakten sikres, jf. IAS 39.75. Innbetaling tidligere enn forventet kan imidlertid skje, jf. IG F.5.4, forutsatt at man er sikker på at det er den forventede transaksjonen som skjer. Det presiseres at dette vil påvirke effektivitetstestingen. I Ekornes' tilfelle viser historikken at innbetalingene i en del tilfeller kommer både før og etter forventet dato. Som eksempel kan nevnes at for valutaen SEK i februar 2011 var innbetalingene på MNOK 0, mens terminkontrakter forfalt med MNOK 4. I januar 2011 var innbetalingene på MNOK 6,5, mens terminkontrakter forfalt med MNOK 1. Her har formodentlig innbetalingene kommet tidligere enn forventet.

Ekornes har i brev opplyst at det etter foretakets vurdering foreligger entydig øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet, og at det ikke er formkrav i IAS 39.88.

Finanstilsynet er enig i at IAS 39.88 ikke angir formkrav til dokumentasjonen. Finanstilsynet legger imidlertid til grunn at det skal være en entydig referanse, fra starten av sikringsforholdet og gjennom hele sikringsperioden, mellom terminkontrakt og forventete innbetalinger. Finanstilsynet kan ikke se at dette fremgår av den oversendte dokumentasjonen Ved inngåelse av terminkontrakten er det ikke dokumentert identifisering av forventet innbetaling, for eksempel ved å henvise til spesifikk budsjettpost. Sammenhengen mellom terminkontrakten og innbetalingen dokumenteres først i ettertid. Finanstilsynets vurdering er derfor at det ikke er dokumentert noen formell øremerking av sikringsforholdet.

Det fremgår ikke av foretakets sikringsdokumentasjon om det er forward- eller spotkurs som sikres. Foretaket har opplyst at det er forwardkursen som er utpekt for sikringsformål. Finanstilsynets vurdering er at arten av risiko som sikres ikke har vært dokumentert ved inngåelse av sikringen.

Forwardkursen kan utpekes for sikringsformål uten at det oppstår ineffektivitet, gitt at sikringsobjektet ikke forfaller før sikringsinstrumentet, jf. IAS 39 IG F.5.6. I Ekornes sitt tilfelle vil imidlertid innbetaling kunne skje før sikringsinstrumentet forfaller fordi det er første del av innbetalingene i måneden som sikres, mens sikringsinstrumentet i flere tilfeller forfaller senere i måneden. Dette innebærer at full sikringseffektivitet ikke kan legges til grunn. Finanstilsynets vurdering er derfor at det kan oppstå ineffektivitet og at foretaket ikke har dokumentert hvordan det vil vurdere sikringsinstrumentets effektivitet.

Finanstilsynet er også av den oppfatning at sikringsdokumentasjonen må dateres og signeres. Dette for å kunne vise til at dokumentasjonen var på plass ved inngåelse av sikringsforholdet. Det er imidlertid ikke terminkontraktene som skal dateres og signeres, men sammenhengen mellom sikringsobjekt og sikringsinstrument, samt øvrig dokumentasjon.

3.3.3 Nærmere om effektivitetsmåling
Ekornes mener at foretakets rutiner tilsier at det både har blitt foretatt en prospektiv og retrospektiv testing, og at disse testene er tilstrekkelige. Ekornes har videre opplyst at ved inngåelsen av sikringen hensyntas kriteriene i IAS 39.75 ved at foretaket i størst mulig grad forsøker å "matche" terminkontrakten mot den svært sannsynlige forventede innbetalingen.

Det er Finanstilsynets vurdering at effektivitetsmåling må foretas, jf. IAS 39.88 a) og e) samt AG 105-106. Finanstilsynet er enig med foretaket i at IAS 39 ikke spesifiserer en spesifikk metode for å måle prospektiv effektivitet. Finanstilsynet mener imidlertid at Ekornes ikke kan legge til grunn at månedlige innbetalinger minst tilsvarer utestående terminkontrakter i respektive valutaer. Bakgrunnen for dette er at innbetaling vil kunne skje og i flere tilfeller har skjedd før sikringsinstrumentet forfaller. Dette innebærer at full sikringseffektivitet ikke kan legges til grunn, og at metoden "Principal terms match" ikke kan benyttes prospektivt. Ekornes må også dokumentere hvordan foretaket vil vurdere sikringsinstrumentets effektivitet.

Ifølge AG 105 b) må de faktiske resultatene av sikringen falle innenfor et område på 80-125 % for å kunne anses som svært effektiv. Effektivitetsmåling er også nødvendig for å kunne oppfylle noteopplysningskravene om effektivitet i IFRS 7.22-24. Ekornes har opplyst at det foretas retrospektive avstemminger for å fastslå at sikringene er effektive. Finanstilsynet har imidlertid ikke fått oversendt dokumentasjon på at effektivitetstesting faktisk er gjennomført, verken prospektivt eller retrospektivt. Finanstilsynet ser at den praktiske effekten av at foretaket først i ettertid avdekker at innbetalingen har kommet tidligere enn forventet, er at effekten av dette allerede er resultatført. Etter Finanstilsynets vurdering er det ikke avgjørende at effekten allerede er resultatført, siden sikringen ikke kan sies å være 100 % effektiv verken prospektivt  eller retrospektivt. Finanstilsynet bemerker også at ineffektivitet ikke skal innregnes i salgsinntekter, men regnskapsføres som gevinst/tap på finansielle instrumenter i resultatregnskapet.

3.3.4 Oppsummering
Sikringsbokføring kan bare benyttes når samtlige krav i IAS 39.88 er oppfylt. Finanstilsynets vurdering er at flere av disse kravene ikke er oppfylt. Konsekvensen av manglende sikringsdokumentasjon er at sikringsbokføring ikke kan legges til grunn i regnskapet. Dette betyr at 2011 regnskapet må rettes i henhold til IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil nr. 41-49. Terminkontraktene må regnskapsføres som om foretaket ikke har benyttet sikringsbokføring. Finanstilsynet bemerker at ved eventuell fremtidig sikringsbokføring må all relevant dokumentasjon være på plass fra starten av sikringsforholdet.

4. Avslutning
Finanstilsynet har ikke vurdert hvorvidt forholdene beskrevet over omfattes av verdipapirlovgivningens regler om informasjonsplikt, jf. vphl § 5-2 første ledd, jf. § 3-2. Finanstilsynet legger til grunn at dette løpende vurderes av foretaket.

Finanstilsynets vedtak kan påklages etter forvaltningsloven § 28. Finansdepartementet er klageinstans. Klagen rettes til Finanstilsynet. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet dette brevet er mottatt. Partene har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 18 og 19.

Finanstilsynet har oversendt en kopi av dette brevet til foretakets valgte revisor og Oslo Børs. 

For Finanstilsynet

Anne Merethe Bellamy
direktør

Gaute S. Gravir
seksjonssjef