Vedrørende krav til språk i åpenhetsrapporten

Saksbehandler: Silje Johansen
Direkte tlf.: 22 93 96 39
Vår referanse: 11/11281
Arkivkode: 620.1
Dato: 09.11.2011 

 

Det vises til Deres e-post datert 24. oktober 2011 vedrørende krav til språk i åpenhetsrapporten.

Det fremgår ikke av revisorloven (lov av 15. januar 1999 nr. 2) § 5a-2 hvilket språk åpenhetsrapporter skal utarbeides på. Heller ikke forarbeidene til revisorloven eller revisjonsdirektivet omtaler problemstillingen. Problemstillingen må dermed løses på grunnlag av reelle hensyn og formålet med åpenhetsrapportene.

Det forhold at revisjonsdirektivet ikke tar stilling til hvilket språk åpenhetsrapporten skal utarbeides på, tilsier at den enkelte stat selv kan bestemme hvilket språk som skal benyttes.

Det offisielle språket i Norge er norsk. Det fremstår derfor som en naturlig hovedregel at ulike dokumenter og rapporter som utformes etter krav i norsk lov, skal utarbeides på norsk, med mindre lov eller forskrift hjemler bruk av et annet språk. Samme hovedregel legger andre europeiske land til grunn i sin lovgivning.

Det kan også nevnes at det ved vedtakelsen av revisorloven i 1999 heller ikke var et krav om at revisjonsberetningen skulle være på norsk, men det ble klart innfortolket at den skulle foreligge på norsk, uten at det ble problematisert. Årsaken til dette er at det offisielle språket i Norge er norsk og at brukerne av revisjonsberetningen hovedsakelig vil være norskspråklige.

Revisorloven § 5-6 første ledd fjerde punktum ble tatt inn i 2003 for å skape like bestemmelser for avleggelse av revisjonsberetning og regnskap. Revisjonsberetning kan nå avgis på annet språk enn norsk i tilfeller hvor det, etter søknad, er blitt gitt tillatelse til å bruke et annet språk. Hovedregelen er at revisjonsberetningen (og regnskapet) skal avlegges på norsk med mindre det foreligger særskilte holdepunkter som tilsier at et annet språk bør benyttes.

Formålet med åpenhetsrapporter er å skape mer gjennomsiktighet og åpenhet rundt revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenn interesse. Slike revisjonsselskaper skal av den grunn årlig publisere informasjon om blant annet revisjonsselskapets organisasjonsform og eierskap, samarbeid, styringsstruktur, kvalitetskontrollsystemer osv.  Foretak av allmenn interesse er mer økonomisk viktige enn andre foretak, og revisjonsselskapene som reviderer slike foretak er derfor mer økonomisk viktige enn andre revisjonsselskaper.

Formålet tilsier at de primære brukerne av åpenhetsrapportene vil være ulike parter som har interesser i selskapene som blir revidert; herunder investorer og aksjemarkedet, revisjonsselskapenes klienter og andre med interesser i revisjonsselskapene.

De primære brukerne av norske revisjonsselskapers åpenhetsrapporter vil ut fra dette hovedsakelig bestå av revisjonsklienter som er norsk registrerte selskaper med regnskapsplikt til Norge, det norske aksjemarkedet og norske investorer. Det er dermed naturlig å legge til grunn at informasjon på norsk, vil være lettere forståelig og tilgjengelig for hoveddelen av brukerne av åpenhetsrapportene.

Det er ikke regulert i lov eller forskrift at annet språk en norsk kan benyttes ved utarbeidelsen av åpenhetsrapporter og etter Finanstilsynets vurdering finnes det heller ingen særskilte holdepunkter som tilsier at et annet språk bør kunne benyttes.

Ut fra drøftelsen ovenfor legger Finanstilsynet til grunn at åpenhetsrapporter etter revisorloven § 5a-2 skal utarbeides på norsk.

Finanstilsynet bemerker imidlertid at det ikke foreligger hindringer for at åpenhetsrapporten i tillegg oversettes til andre språk.

 

For Finanstilsynet

 

Kjersti Elvestad
seksjonssjef
        

Silje Johansen
        førstekonsulent