Behov for økte avsetninger i kollektiv pensjonsforsikring som følge av synkende dødelighet

SAKSBEHANDLER:
Brun-Gulbrandsen
DIR. TLF:22 93 98 45
 VÅR REFERANSE:10/9619
ARKIVKODE: 543.12
DATO: 20.02.2012  
  

 

 

Det vises til tidligere korrespondanse i perioden 2007-2009 om nye dødelighetsforutsetninger i kollektiv pensjonsforsikring og behovet for økte avsetninger i pensjonskassene.

Forsikringsvirksomhetsloven av 10. juni 2005 har som en hovedbestemmelse at det skal være tilstrekkelige forsikringsmessige avsetninger til enhver tid for å sikre foreliggende forsikrings-forpliktelser og at det skal tas hensyn til manglende avsetninger ("underreservering") når dette er konstatert. Jf. lovens § 9-16 første ledd, jf. § 9-3 femte ledd, og livsforsikringsforskriften av 30. juni 2006 § 2-1 annet ledd (der det slås fast at selskapene så vidt mulig skal bygge på senest oppdaterte risikostatistikk). Kravet om oppdatert risikostatistikk gjelder også i forhold til avsetningene. Av hensyn til forsvarlig sikring av foreliggende forsikringsforpliktelser, og for å sikre pensjonsinnretningenes soliditet på sikt, er det nå behov for vesentlig styrking av de forsikringsmessige avsetninger så snart som mulig.

Finanstilsynet antar at Finansnæringens Fellesorganisasjon om kort tid vil ferdigstille arbeidet med nytt netto dødelighetsgrunnlag, og oversende forslag til nytt grunnlag til Finanstilsynet. Finanstilsynet tar deretter sikte på å avklare hvilke avsetningsbehov som antas å foreligge i pensjonsinnretningene (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser) i tilknytning til pensjonsrettigheter opparbeidet pr. utgangen av 2012, med utgangspunkt i et nytt og forsterket dødelighetsgrunnlag basert på oppdatert risikostatistikk. Finanstilsynet vil først på dette stadiet kunne vurdere behovet for oppreservering av opptjente pensjonsrettigheter. En vil da også ha et bedre grunnlag for å vurdere pensjons-innretningenes finansielle stilling på sikt, herunder eventuelt behov for overgangsløsninger i forbindelse med innføringen av Solvens II for livsforsikringsselskapene, og et modifisert solvensregelverk for pensjonskasser. Finanstilsynet tar deretter sikte på nærmere dialog med forsikringsnæringen og pensjonskassene for om mulig å sikre en omforent prosess for å ivareta lovgivningens krav til sikring av forsikringsforpliktelsene.

Finanstilsynet vil imidlertid understreke viktigheten av at pensjonsinnretningene så snart som mulig påbegynner oppreserveringen i kollektiv pensjonsforsikring, ikke minst ut fra at tilstrekkelig premiereserve anses som det viktigste elementet i soliditetssikringssystemet som gjelder innen livs- og pensjonsforsikring. Pensjonsinnretningene har prinsipielt ansvaret for at det har tilstrekkelige forsikrings¬messige avsetninger til enhver tid, og det kan reises spørsmål ved om ikke pensjons-innretningene har en selvstendig plikt til omgående å sørge for nødvendig styrking av avsetningene. For det tilfelle at økningen i avsetningskravene ikke umiddelbart kan skaffes til veie, vil det i første omgang oppstå en situasjon med "underdekning" i forhold til de nye avsetningskravene, dvs. forsikringsforpliktelsene vil ikke være tilstrekkelig fondssikret slik forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-15 flg. krever. I så fall er lovens ordning at reglene om "opptrappingsplaner" i § 9-25 (Endringer i avsetningsgrunnlaget) kommer til anvendelse. Dette innebærer at pensjonsinnretningen kan søke Finanstilsynet om å få godkjent en opptrappingsplan med den virkning at underdekningen i forhold til et nytt og høyere avsetningskrav godtas for en overgangsperiode.

I lovens § 9-11 (Styrking av premiereserve) første ledd åpnes det for at livsforsikringsselskap med Finanstilsynets samtykke kan beslutte at hele eller deler av årets overskudd skal benyttes til styrking av premiereserven. Finanstilsynet vil imidlertid presisere at § 9-11 er en unntaksbestemmelse i forhold til forsikringstakernes rett til årets overskudd, og at tilsynet følgelig må vurdere den enkelte søknad særskilt, herunder om det som betingelse for samtykke skal kreves bidrag fra selskapets overskuddsmidler, egenkapital mv. Det vises i denne sammenheng til at Finansdepartementet i likelydende brev av 21. desember 2007 til Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Hovedorganisasjon m.fl. ga utrykk for at det må utvises tilbakeholdenhet når gjelder å godta finansieringsopplegg hvor finansieringen av oppreservering ensidig eller i hovedsak er basert på bruk av overskudd som ellers skulle tilføres forsikringstakerne. Finanstilsynet vil i denne sammenheng minne om at når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, kan tilsynet gi selskapet pålegg om å benytte hele eller en del av overskuddet til styrking av premiereserven (§ 9-11 annet ledd).

Finanstilsynet vil for ordens skyld understreke at eventuelle avsetninger som foretas i forkant av gjennomføringen av nytt forsikringsteknisk dødelighetsgrunnlag må fremgå av kontoutskriften, og at avsetningene følger med ved eventuell flytting av forsikringskontrakt.

Finanstilsynet legger til grunn at det må innføres nye premie- og avsetningsgrunnlag for kollektive pensjonsordninger, og at et naturlig implementeringstidspunkt vil være 1. januar 2013 for så vidt gjelder ny pensjonsopptjening.

Dersom det innvilges opptrappingsplaner for årene 2011, 2012 og 2013 (og eventuelt 2014) vil pensjonskassene forutsetningsvis ikke være på opptrappingsplaner når et modifisert solvensregelverk trer i kraft for pensjonskassene.

Finanstilsynet vil på denne bakgrunn sammenfatningsvis understreke at soliditetshensyn gjør at det ikke er forsvarlig å prioritere at overskudd anvendes til bufferkapital i form av tilleggsavsetninger, eller til oppskriving av ytelsene eller ved overføring til premiefond, i en situasjon hvor de underliggende premiereserver ikke er tilstrekkelige.

For kommunale/offentlige pensjonsordninger er situasjonen en annen enn det som gjelder private pensjonsordninger. De regler som er vedtatt for ny offentlig tjenestepensjon innebærer at allerede opptjente ytelser pr. 31. desember 2010 blir levealdersjustert, likevel med en individuell garanti ved siden av for de som er født i 1958 eller tidligere. Den individuelle garantien hindrer at nedjusteringen bringer sum av tjenestepensjon og folketrygd under 66 prosent, men denne garantien har begrenset verdi ettersom utgangspunktet er langt over 66 prosent for de fleste som følge av de såkalte samordningsfordelene. Levealdersjustering av allerede opptjente rettigheter er en fundamental forskjell fra det som skjer i privat sektor. Finanstilsynet antar at det i utgangspunktet er samme oppreserveringsbehov som i private ordninger, men reduserte ytelser på grunn av levealdersjustering eliminerer oppreserveringsbehovet betydelig og kanskje endog helt til et minimum.

Med hilsen
Finanstilsynet

Runa K. Sæther
seksjonssjef      

Trond Brun-Gulbrandsen
        spesialrådgiver

 

 

Kopi: Pensjonskasseforeningen