Rådgivning utført av KPMG Sverige - Endelige merknader

Saksbehandler: Lars Angermo
Direkte tlf: 22 93 97 81
Vår referanse: 10/9340
Arkivkode: AK 624.1
Dato: 16.12.2010

 

Innledning
Finanstilsynet viser til møte i “Bank” ASA 1. september 2010 med KPMGs oppdragsansvarlige revisor for revisjonen av banken. Møtet ble gjennomført som ledd i Finanstilsynets tilsyn med “Bank” ASA. Av bankens egne dokumenter fremgikk det at en rapport utarbeidet av KPMG var benyttet som grunnlag for bankens vurdering av et betydelig låneengasjement (heretter låntaker) i 2009. Låneengasjementet var utsatt for tap og flere alternativer ble vurdert, herunder å få dekning på annen måte enn gjennom normal tilbakebetaling av lånet. Etter Finanstilsynets vurdering var beskrivelsen i bankens dokumenter av en slik karakter, at det kunne stilles spørsmål ved om KPMG hadde levert tjenester som innebar at selskapet ikke kunne anses som tilstrekkelig uavhengig i sitt revisjonsoppdrag for banken.

KPMG AS har i ettertid opplyst Finanstilsynet om at det aktuelle oppdraget, et ”independent business review” (heretter IBR), ble utført av KPMG AB  i Sverige på oppdrag fra “Bank” ASA. Sluttrapporten fra KPMG AB var datert 6. november 2009. Finanstilsynet har på forespørsel mottatt rapporten fra “Bank” ASA sammen med kopi av engasjementsbrevet mellom banken og KPMG AB. Det er videre opplyst fra KPMG AS at oppdraget ikke var kjent for oppdragsansvarlig revisor, eller KPMG AS, før Finanstilsynet orienterte om det, og at det derfor heller ikke var gjort en egen uavhengighetsvurdering av dette i Norge.  KPMGs rapport er på 216 sider. Totalt honorar for oppdraget var på starttidspunktet estimert til ca. MSEK 2,2. Dette var betydelig i forhold til revisjonshonoraret for “Bank” ASA for 2009.  

Videre viser Finanstilsynet til foreløpige merknader av 16. september 2010 og KPMGs tilsvar av 4. november 2010.

KPMG AS og KPMG AB fremstår utad som et fellesskap og bestemmelsene i revisorlovens kapittel 4 om revisors uavhengighet og objektivitet gjelder som om de var ett revisjonsselskap, jf. revisorloven § 4-7.

Manglende uavhengighetsvurdering
Det følger av revisorforskriften § 4-6 første ledd, annet punktum at revisor skal vurdere om vedkommende kan fortsette å være revisor for den revisjonspliktige før han påtar seg å utføre andre tjenester for den revisjonspliktige. Det er på det rene at revisor ikke har foretatt en slik vurdering i dette tilfellet. Finanstilsynet vil i denne sammenheng bemerke at det er sentralt for revisjonsselskaper å etablere betryggende rutiner for at mulig rådgivning kommer til oppdragsansvarlig revisors kjennskap før avtale om slik rådgivning inngås. Når en rådgivningsavtale av denne størrelsesorden ikke er kommet til revisjonsselskapets kunnskap er det etter Finanstilsynets klare oppfatning en vesentlig svakhet ved selskapets rutiner, jf. SK 1 punkt 18 og 19.

KPMG opplyser i sitt tilsvar at de fremover vil styrke sine rutiner slik at den oppdragsansvarlige revisoren i slike tilfeller alltid vil bli informert om rådgivningsoppdrag. Finanstilsynet legger til grunn at den oppdragsansvarlige revisoren ikke bare skal informeres, men at han også skal etterse at den mulige rådgivningen er innenfor den norske revisorlovens rammer før avtale om slik rådgivning blir signert, og at denne vurderingen blir dokumentert, jf. revisorforskriften § 4-6.

Selv om KPMG AB i Sverige har foretatt en slik uavhengighetsvurdering i forhold til den svenske revisorloven vil dette være uten betydning for KPMG AS’ plikt.

Vurdering av den utførte rådgivningen
Revisor kan ikke utføre andre tjenester for den revisjonspliktige enn revisjon dersom det er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet, jf. revisorloven § 4-5 første ledd. Herunder kan ikke revisor levere vesentlige premisser for den revisjonspliktiges beslutninger i forretningsmessige disposisjoner, jf. forskriftens § 4-4 nr. 2. Videre følger det av revisorloven § 4-1 andre ledd nr. 5 at årsregnskapet ikke kan revideres av den som gir konkrete anbefalinger om vurdering av poster i årsregnskapet.

Etter Finanstilsynets syn kan ikke KPMGs rådgivning ansees for å inneholde en konkret vurdering av en post i årsregnskapet. Vesentlig for Finanstilsynet i denne forbindelse er at den regnskapsmessige verdien av lånet ikke er berørt i KPMG ABs rapport, og at banken også har innhentet en verdivurdering fra en tredje part. Rådgivningen er derfor ikke i strid med revisorloven § 4-1 annet ledd nr. 5.

Spørsmålet er dermed om revisors rådgivning er i strid med forskriftens § 4-4.

Etter Finanstilsynet syn forelå det en risiko for at revisor må revidere resultatet av eget arbeide fordi revisjonsteamet ville kunne stå ovenfor en situasjon der riktigheten av KPMGs rapport vil være et spørsmål. Revisors vurdering av bankens tapsavsetning på det aktuelle låneengasjementet kunne i så fall tenkes påvirket av de synspunkter og konklusjoner som eget selskap tidligere hadde levert.

Videre finner Finanstilsynet at KPMGs rapport innebærer at revisor har ivaretatt funksjoner som er en del av den revisjonspliktiges beslutningsprosess. Av § 4-4 første ledd nr. 2 følger det at slik risiko normalt vil foreligge dersom revisor leverer vesentlige premisser, blant annet for den revisjonspliktiges forretningsmessige disposisjoner.

I vurderingen av om det er levert vesentlige premisser vil arten og omfanget av rådgivningen være av betydning. I dette tilfellet var det aktuelle låneengasjementet vesentlig for bankens regnskap og revisors kontroll av verdsettingen av lånet var en naturlig del av revisjonen. Banken har skrevet følgende i sitt interne memo om låneengasjementet 19. oktober 2009:

 ”The conclusion from KPMG is that the plan is realistic, and further they believe låntaker will manage to restore satisfactory profitability”. “

KPMG has through their IBR made their analysis of the prognosis, and believe that they are overall realistic. In the KPMG case, which the analysis below are based on, EBITDA is MSEK 10-20 per year lower than in the management prognosis”.

Det forhold at banken flere steder henviser til KPMGs vurdering av låntakers planer for hvordan virksomheten vil utvikle seg, og at KPMGs rapport er et egnet beslutningsgrunnlag, støtter opp under inntrykket av at banken i vesentlig grad har bygget på KPMGs vurderinger av låntaker. Det vises til at KPMGs rapport inneholder en vurdering av om de forutsetninger låntaker har presentert er i tråd med KPMGs bransjeforståelse, og om låntakers egne talloppstillinger er rimelige i forhold til den konkrete virksomheten låntaker planlegger for de nærmeste årene.

KPMG AS er uenig med Finanstilsynet når det gjelder ovenstående. Selskapet fremhever at det av avtalen med banken klart fremgår at rapporten ikke skulle brukes som grunnlag av banken for vurdering av regnskapsmessige avsetninger, at banken selv måtte ta de avgjørelser som den mente var best med bakgrunn i rapporten, og at banken skulle ha det endelige ansvaret for resultatet av de avgjørelser den tok. Videre fremhever KPMG i sitt tilsvar at banken har innhentet flere ekspertuttalelser omkring låneforholdet, og at rapporten fra KPMG bare var endel av bankens beslutningsgrunnlag sammen med disse andre uttalelsene.

Finanstilsynet vil bemerke til dette at det ikke er avgjørende hva som ble avtalt om bruken av KPMGs rådgivning før oppdraget ble påbegynt, men at revisor burde forstått at dette arbeidet ville kunne bli et vesentlig beslutningsgrunnlag for en av bankens forretningsmessige disposisjoner, og at eventuelle avtalevilkår vanskelig kunne bøte på risikoen for dette. At banken innhentet flere uttalelser (en verdivurdering fra en investeringsbank og en juridisk prosessbeskrivelse fra et advokatfirma) forandrer etter Finanstilsynets oppfatning heller ikke det faktum at KPMGs leveranse i seg selv var et vesentlig beslutningsgrunnlag for banken i vurderingen av låneengasjementet.

Selv om det skulle være slik at revisor ikke faktisk har måttet revidere resultatet av KPMG ABs tjenester, eller at KPMG AB ikke har ivaretatt funksjoner som er en del av bankens beslutnings-prosess, er det tilstrekkelig at det oppstår en risiko for dette jf. revisorforskriften § 4-4 første ledd.

Konklusjon
Som følge av at revisor ikke var kjent med at KPMG AB hadde levert rådgivningstjenester til revisjonsklienten har KPMG AS kommet i en situasjon der det etter Finanstilsynets syn foreligger brudd på uavhengighetsreglene i revisorloven § 4-1 første ledd, jf. § 4-7 tredje ledd. Finanstilsynet viser til at det må anses å være levert rådgivningstjenester i strid med revisorloven § 4-5 første ledd, jf. revisorforskriften § 4-4 første ledd nr. 2.
 
Finanstilsynet ser alvorlig på brudd på revisorlovens regler om uavhengighet, og spesielt når bruddet skjer ved revisjon av et selskap av allmenn interesse som i denne saken. Finanstilsynet legger til grunn at revisjonsselskapet iverksetter tiltak som sikrer at rådgivningsoppdrag blir gjort kjent for oppdragsansvarlig revisor før avtale om rådgivning inngås, slik at det skjer en  vurdering og dokumentasjon av denne i samsvar med revisorforskriften § 4-6.

Det gjøres oppmerksom på at Finanstilsynet vil orientere Revisorsnämnden i Sverige om de funn som er gjort i denne saken.

For Finanstilsynet

Kjersti Elvestad
seksjonssjef

Lars Angermo
seniorrådgiver

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 

Kopi: KPMG AS v/Arne Frogner  Boks 7000 Majorstuen  0306 Oslo