Søk Søk
Forside Nyhetsarkiv Likviditetslån i forsikringsselskaper – tolkingsuttalelse

Brev

Likviditetslån i forsikringsselskaper – tolkingsuttalelse

Advokatfirmaet Selmer DA

PB 1324 Vika
0112 OSLO

SAKSBEHANDLER: Lisbeth Økland 
VÅR REFERANSE: 11/9514
 DIR.TLF: 22 93 98 26
ARKIVKODE: 540.11  
DATO: 29.09.2011  


Det vises til Deres e-post 19. september 2011 hvor De ber om Finanstilsynets synspunkter på vilkårene for forsikringsselskapers opptak av likviditetslån, herunder kredittlinjer / rammeavtaler, og sikkerhetsstillelse (pant).

Kredittlinje/rammeavtale

De viser til at forsikringsselskap ønsker å avtale kredittlinjer/rammeavtaler med banker for fremtidige behov (beredskap). De opplyser at advokatfirmaet Selmer i sine råd har åpnet for slike avtaler så lenge det fremgår av underliggende dokumentasjon (styrevedtak mv.) og iverksettes kontrollsystemer som skal sikre at trekkretten kun skal benyttes i "spesielle situasjoner" og når  behovet er av "betydelig omfang".

I brev 16.5.2003 i sak 2003/3154, som De selv viser til og redegjør for, legger Finanstilsynet til grunn at etablering av en kortsiktig, rullerende trekkfasilitet med formål som beskrevet vil være i strid med låneforbudet i forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 (nå § 6-1). Det beskrevne formålet var kortsiktig misforhold (1-3 dager) mellom innbetalinger og utbetalinger og å unngå kostbare overtrekksrenter.

Det fremgår av forskrift om forsvarlig likviditetsstyring § 1 at forsikringsselskaper skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring slik at foretaket til en hver tid har tilstrekkelig likvider til at det kan dekke sine forpliktelser ved forfall og av § 3 at i rammer for likviditetsrisiko og risikotoleranse skal det tas hensyn til mulige forsinkelser i innbetalinger og utbetalinger. Videre fremgår det av § 4 at foretaket skal ha en tilstrekkelig beholdning av likvide eiendeler for å unngå betalingsproblemer på kort og lang sikt som også hensyntar at det kan oppstå uventede hendelser og av § 6 at foretaket skal ha en beredskapsplan med prosedyrer for å håndtere bortfall av likviditet for foretaket og likviditetssvikt i markedet.

Banklovkommisjonen foreslo i sin delutredning nr. 4 i utkast til § 2-8 at forsikringsselskap kunne ta opp "kortsiktige likviditetslån knyttet til forsikringsoppgjør." I NOU 2011:8 foreslås i § 2-21 at forsikringsforetak kan "ta opp lån for å sikre foretakets likviditet". Dette er på side 667 (punkt 10.2.4) kun kommentert slik: "Når det gjelder lån for å sikre foretakets likviditet, vil disse normalt være av forholdsvis kort karakter". Forholdet til likviditetsforskriften eller dagens praksis er ikke kommentert.
 
Tidligere unntak fra låneforbudet har vært knyttet til utbetalinger av betydelig omfang og tilfeller som har karakter av å være upåregnelige eller ekstraordinære. Spørsmålet er om det er mulig å opprettholde forbudet, med unntak som nevnt, mot at forsikringsselskaper lånefinansierer sin virksomhet samtidig som kreditten etableres gjennom kredittlinjer/rammeavtaler.

Finanstilsynet kan ikke se at behovet for kredittlinje / rammeavtale som ledd i en beredskap for å dekke mulig fremtidig behov er tilstrekkelig begrunnet og kan ikke se at dette er risikoreduserende. Finanstilsynet legger til grunn at dersom det som følge av utbetalinger av betydelig omfang eller utbetalinger som følge av en upåregnelig eller ekstraordinær situasjon oppstår et likviditetsbehov, vil et lånebehov bli imøtekommet av den faste bankforbindelsen eventuelt gjennom andre kanaler. Når en slik konkret situasjon er oppstått, vil man også lettere kunne sikre at beslutningen om låneopptak er tilstrekkelig fundert i foretaket, er forsvarlig og i samsvar med gjeldende regelverk og praksis. Forhåndsavtaler for slike kreditter vil måtte angi generelle kriterier, selv om De anfører at disse vil ligge innenfor de rammer som følger av Finanstilsynets brev 16.5.2003 og ikke etablere generell finansiering av forsikringsvirksomheten og at det vil anbefales at det iverksettes kontrollsystemer som skal sikre dette. Ved en eventuell systemkrise i finansnæringen, vil uansett også en kredittlinje / rammeavtale - som De bemerker - ha begrenset betydning (likviditet er ikke tilgjengelig).

Finanstilsynet legger dermed til grunn at etablering av kredittlinje/rammeavtale for dekning av beskrevet likviditetsbehov og med prosedyrer som beskrevet vil være i strid med låneforbudet i forsikringsvirksomhetsloven § 6-1.

Sikkerhetsstillelse (pant)

Når det gjelder sikkerhetsstillelser ved kortsiktige låneopptak opplyser De at advokatfirmaet Selmer vurderer å gi forsikringsselskapene råd om å melde alle sikkerhetsstillelser til Finanstilsynet inntil ny finansforetakslov er vedtatt og samtidig holde seg (godt) innenfor 10 prosentgrensen for kjernekapital.

Det er som nevnt over lagt til grunn i tolkningspraksis at virksomhetsbegrensningsregelen i forsikringsvirksomhetsloven § 6-1 er til hinder for at et forsikringsselskap kan lånefinansiere sin virksomhet. Videre skal som kjent forsikringsselskap til enhver tid ha tilstrekkelig eiendeler med en verdi som dekker selskapets forsikringsmessige avsetninger (forpliktelser). Det følger av sikringsloven av 6. desember 1996 nr. 75 at forsikringskrav som utledes av selskapets forsikringsavtaler har fortrinnsrett fremfor andre krav. Pantsettelse av de eiendeler som dekker den ansvarlige kapital vil etter Finanstilsynets oppfatning undergrave så vel fortrinnsretten for forsikringskrav som de soliditetskrav forsikringsselskapet er underlagt.

Det foreligger på den annen side i visse tilfelle et legitimt saklig behov for forsikringsselskap for å kunne pantsette eiendeler og det følger dessuten av § 3-1 tredje ledd i forskrift om livforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning at ikke enhver pantsettelse av selskapets eiendeler utover de som dekker de forsikringsmessige avsetninger er forbudt.

Finanstilsynet legger på denne bakgrunn til grunn at hovedregelen må være at et
forsikringsselskap ikke kan pantsette sine eiendeler, men at dette ikke kan gjelde dersom pantsettelsen gjelder lån som ikke strider mot virksomhetsbegrensningsregelen eller der pantsettelse er praktisk begrunnet i selskapets alminnelige drift. Det må forutsettes at pantsettelsen ikke undergraver fortrinnsretten og de soliditetskrav selskapet er underlagt. Det er videre en forutsetning at pantsettelsen oppfyller kriteriene i kapitalforvaltningsforskriften § 3-1 tredje ledd.

De viser til at Banklovkommisjonen i NOU 2011:8 foreslår i § 14-30 at finansforetak ikke i andre tilfelle enn nevnt i første og annet ledd kan stille egne eiendeler til sikkerhet for forpliktelser som til sammen overstiger 10 prosent av foretakets kjernekapital uten at det foreligger samtykke fra Finanstilsynet og at Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler om finansforetaks plikt til å gi Finanstilsynet melding om sikkerhetsstillelse. Det er på side 911 i utredningen blant annet vist til at en sikkerhetsstillelse innebærer at finansforetakets enkeltkreditorer får en fortrinnsrett til dekning i bestemte eiendeler, og at det samtidig vil redusere den ansvarlige kapital som skal sikre at forpliktelsene overfor dets øvrige kunder og kreditorer blir oppfylt, men at slike virkninger imidlertid generelt sett vil bli bestemt av omfanget av sikkerhetsstillelsen sett i forhold til finansforetakets kapitalgrunnlag.
 
Finanstilsynet har ovenfor lagt til grunn at etablering av kredittlinje / rammeavtale for dekning av beskrevet likviditetsbehov vil være i strid med låneforbudet i forsikringsvirksomhetsloven § 6-1. Det følger dermed også at pantsettelser for kortsiktige låneopptak som beskrevet gjennom kredittlinjer / rammeavtaler strider mot forsikringsvirksomhetsloven § 6-1. En eventuell lovendring på dette området i samsvar med forslaget i NOU 2011:8 § 14-30 kan ikke forskutteres.


For Finanstilsynet

Runa K. Sæther
seksjonssjef

Lisbeth Økland
tilsynsrådgiver