Finanstilsynets merknader etter stedlig revisortilsyn Leo Revisjon DA

Saksbehandler: Brynjar Gilberg
Direkte telefon: 22 93 99 01
Vår referanse: 10/2729
Arkivkode: 624.1
Dato: 03.11.2010 

1. Innledning
 
Det vises til Finanstilsynets brev av 12. mars 2010 med varsel om stedlig tilsyn, som ble gjennomført 12. april 2010, Finanstilsynets foreløpige merknader av 23. juni 2006, samt Deres tilsvar av 23. september 2010.

Tilsynet ble gjennomført som del av Finanstilsynets tematilsyn med formål å kontrollere revisors oppdragsvurdering, og på bakgrunn av en innrapportering fra Skatteetaten som kunne indikere svakheter i revisjonen. Som en del av tematilsynet gjennomgikk Finanstilsynet revisors arbeid i forbindelse med aksept av nye oppdrag samt vurderinger foretatt ved videreføring av eksisterende oppdrag, herunder vurderinger rundt plikt og rett til å fratre. Det vises til revisorloven og god revisjonsskikk, jf revisorloven § 5-2 annet ledd og § 5-3.

Finanstilsynet vil utarbeide en samlet rapport der resultatet av tematilsynet og Finanstilsynets vurderinger vil fremgå.

2. Finanstilsynets vurdering

Med bakgrunn i stedlig tilsyn fant Finanstilsynet at revisjonen ikke kan anses å være fullt ut i samsvar med revisorloven, herunder god revisjonsskikk, jf. revisorloven § 5-2 annet ledd når det gjelder følgende:

1. For det oppdrag som lå til grunn for Skatteetatens innrapportering av revisor til Finanstilsynet, hadde Skatteetatens bokettersyn avdekket at selskapets ledelse og eier hadde holdt betydelige inntekter utenfor regnskapet. Dette lovbruddet hadde pågått over flere år. Da forholdet ble kjent vurderte revisor å fratre, men konkluderte med at det ikke var grunnlag for fratreden. Finanstilsynet deler ikke revisors oppfatning. Finanstilsynets syn er at når revisor blir kjent med et slikt forhold, plikter han å fratre uten ugrunnet opphold i henhold til revisorloven § 7-1 første ledd. Videre er det Finanstilsynets syn at revisor må kunne oppfylle sin rolle på en forsvarlig måte, og at det følgelig er viktig at det er et tillitsforhold mellom revisor og selskapet. Misligheter begått av ledelsen vil være brudd på dette tillitsforholdet, og representerer således også særlige grunner som gir revisor en rett til å fratre etter revisorloven § 7-1 annet ledd.

For øvrig fant Finanstilsynet at revisor ikke hadde innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for fullstendighet av inntekter, herunder ved at samlede inntekter for de ulike prosjektene ikke var kontrollert mot anbud/avtaler med kunder.

2. For ett oppdrag hadde forrige revisor fratrådt etter å ha tatt forbehold eller presiseringer i revisjonsberetningen i flere år uten at revisjonsklienten hadde gjort tiltak for å rette på forholdene, og hadde fremlagt kopi av nummererte brev i samsvar med revisorloven § 7-2. Finanstilsynet fant ikke dokumentasjon for at ny revisor hadde fulgt opp dette overfor revisjonsklienten med krav om at forholdene måtte rettes i forbindelse med overtagelse av revisjonen. Det var heller ikke gitt begrunnelse for at revisor kunne akseptere å påta seg oppdraget. Revisor anfører i sitt tilsvar at det hadde vært en god dialog med forrige revisor, men er enig i at dokumentasjonen av revisors etterfølgende vurderinger var for dårlig.

Av regnskapene for 2007 og 2008 for den samme revisjonsklienten, fremgår det at de lovbrudd som lå til grunn for forrige revisors fratreden ikke var rettet. Revisor hadde inntatt presisering om forholdet i sin revisjonsberetning for disse årene. Når revisor, til tross for at forholdene ikke er rettet, kommer til at oppdraget kunne fortsettes, burde revisors begrunnelse og underlaget for denne beslutningen være hensiktsmessig dokumentert, jf revisorloven § 5-3 første ledd og § 5-2 annet ledd. Det vises videre til RS 220 punkt 12 og 14. Revisor hadde likevel ikke dokumentert en forsvarlig begrunnelse for fortsettelse. Etter Finanstilsynets syn burde revisor ha frasagt seg oppdraget når revisjonsklienten etter flere år ikke har vist evne eller vilje til å rette opp lovbrudd, jf revisorloven § 7-1. I sitt tilsvar anfører revisor at fratreden vil finne sted innen en gitt frist denne høsten, dersom de påpekte forholdene ikke er i orden.

Revisor avdekket videre at den samme revisjonsklienten ikke fulgte reglene i skattebetalingsloven om oppbevaring av skattetrekksmidler. Dette lovbruddet ble ikke omtalt i revisjonsberetningen, jf revisorloven § 5-6. Revisor opplyser at han har inntatt en presisering i revisjonsberetningen for 2009 og er enig i at forholdet skulle vært presisert også for 2007 og 2008.

3. For en annen revisjonsklient hadde revisor tatt forbehold til verdien av varelager i sin revisjonsberetning for 2006 og 2007. Revisor hadde for 2006 skrevet nummerert brev til revisjonsklienten om forholdet, jf revisorloven § 5-4, men slikt brev forelå ikke for 2007. Revisor hadde heller ikke gitt begrunnelse hvorfor revisjonsoppdraget kunne fortsette. Revisor anfører at det var en glipp at forholdet ikke ble omtalt i brev for 2007. Videre anfører revisor at han ikke er av den oppfatning at en uenighet om regnskapsprinsipp skal få andre konsekvenser enn det som har vært tilfelle med denne revisjonsklienten. Finanstilsynet er imidlertid av den oppfatning at i et slikt tilfelle må det klart fremkomme av revisors fortsettelsesvurdering hvorfor tillitsforholdet mellom revisor og ledelsen ikke er negativt påvirket av en slik uenighet som vedvarer over år. 

4. I forbindelse med aksept av et revisjonsoppdrag fant Finanstilsynet at det ikke var gjennomført kundekontroll i henhold til bestemmelsene i hvitvaskingsloven. Revisor anfører at revisjonsselskapets rutiner er skjerpet siden 2007, og at revisor til enhver tid benytter oppdaterte sjekklister.

5. Revisor må innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at inngående balanse på nye revisjonsoppdrag ikke inneholder feilinformasjon som i vesentlig grad påvirker etterfølgende periodes regnskap, jf revisorloven § 5-2 annet ledd og RS 510. Revisor hadde ikke dokumentert revisjonsbevis vedrørende inngående balanse for det nye oppdraget som ble kontrollert. Revisor opplyser at revisjonsselskapet i etterkant har gjennomført tiltak for å sikre at revisjonsstandardens krav blir oppfylt på alle nye revisjonsoppdrag.

6. Fortsettelsesvurdering er i enkelte tilfeller gjort på et tidspunkt da det i praksis kan være vanskelig for revisor å kunne si fra seg oppdraget dersom utfallet av vurderingen skulle være negativ jf. revisorloven § 7-1, tredje ledd. For et selskap var det notert i fortsettelsesvurderingen at 2009 var siste år man ville være selskapets revisor, uten at det ble fulgt opp senere. I fortsettelsesvurderingen for 2010, som ble utført i april 2010, ble fratreden ikke vurdert. Revisor opplyser at revisjonsselskapet nå har endret sine rutiner i samsvar med Finanstilsynets merknader.

3. Oppsummering

Finanstilsynet har avdekket brudd på revisorloven. Revisor har i sitt tilsvar opplyst at revisjonsselskapet har innskjerpet rutinene på flere av de områder der Finanstilsynet avdekket svakheter under det stedlige tilsynet. Finanstilsynet legger til grunn at revisjonsselskapet gjør en ny vurdering av sine retningslinjer og rutiner basert på Finanstilsynets merknader.

For Finanstilsynet

Kjersti Elvestad
seksjonssjef
        

Brynjar Gilberg
        spesialrådgiver