Revisors kontroll av inngående balanse på nye revisjonsoppdrag
Brev
Publisert: 22. juni 2010
Sist endret: 28. september 2016
Saksbehandler: Brynjar Gilberg
Direkte telefon: 22 93 99 01
Vår referanse: 10/4478
Arkivkode: 620.5
Dato: 21.06.2010
Finanstilsynet viser til Den norske Revisorforenings brev mottatt her 3. mai 2010 (datert
30. mars 2010), knyttet til forståelsen av RS 510 – Nye revisjonsoppdrag – inngående balanse.
I brevet henviser Revisorforeningen til en uttalelse i en rapport utarbeidet av Finanstilsynet etter et stedlig tilsyn. Som kjent er rapportene primært en oppsummering av hva som ble kontrollert under tilsynet og hvilke funn som ble gjort, hensyntatt det som måtte være gitt uttrykk for fra revisors side under tilsynet. Det vil derfor være sjelden at en enkelt setning i en slik rapport er utformet slik at den gir grunnlag for å konkludere på hva som er Finanstilsynets endelige vurdering. Særlig gjelder dette hvis den isoleres fra den sammenheng den står i og fra teksten for øvrig.
Slik Finanstilsynet forstår RS 510 følger det av punkt 2 bokstav a) at ny revisor må innhente tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for at inngående balanse ikke inneholder feilinformasjon som i vesentlig grad påvirker inneværende periodes regnskap. Standarden angir videre hvilke vurderinger og revisjonshandlinger som kan være aktuelle for å oppnå revisjonsbevis som er tilstrekkelige og hensiktsmessige. Ett alternativ er å kontrollere tidligere revisors arbeidspapirer, supplert med en vurdering av tidligere revisors kompetanse og uavhengighet, jf. punkt 6. Dersom dette alternativet ikke benyttes, eller ny revisor ikke får tilfredsstillende bevis ved å gjennomgå forrige revisors arbeidspapirer, vil revisor måtte utføre andre revisjonshandlinger, jf. punkt 8. Eksempler på slike revisjonshandlinger er gitt i standardens punkt 9 og 10.
Ovennevnte innebærer at ny revisor må ha egne revisjonsbevis for å kunne konkludere med at inngående balanse ikke inneholder feilinformasjon som i vesentlig grad påvirker regnskapet som ny revisor skal bekrefte, herunder resultatet, og eventuelt kontantstrømmene og endringene i egenkapitalen, som fremgår av regnskapet. I vurderingen av hvilke revisjonsbevis som må ansees som tilstrekkelige og hensiktsmessige for ny revisor vil de forhold som nevnes i standardens punkt 4 være av betydning. Resultatet vil være basert på en konkret vurdering. Finanstilsynet har vanskelig for å se at standarden åpner for at en risikovurdering alene kan utgjøre et tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis, selv om en slik risikovurdering ender opp med at det ikke er grunn til å tro at inngående balanse inneholder feilinformasjon som i vesentlig grad påvirker inneværende periodes regnskap.
Kravet til innhenting av revisjonsbevis for å oppfylle RS 510 punkt 2 bokstav a) kommer i tillegg til kontrollen av overføringen av foregående periodes utgående balanse, jf. samme punkt bokstav b), og forsvarligheten av regnskapsprinsippene, jf. bokstav c).
Finanstilsynet er enig med Revisorforeningen at RS 510 ikke tar stilling til tidspunktet for gjennomføring av de aktuelle revisjonshandlingene. Etter Finanstilsynets syn vil dette måtte vurderes etter RS 330 som har som utgangspunkt at revisor må ta stilling til hva som er mest effektivt med hensyn til type, tidspunkt og omfang med utgangspunkt i sine risikovurderinger.
I vurderingen av om revisjonsoppdrag er gjennomført i samsvar revisorlovgivningen, vil Finanstilsynet på vanlig måte se hen til de bransjefastsatte standardene. I rapporten som skal utarbeides som ledd i tematilsynet om revisors aksept og fortsettelsesvurderinger, vil Finanstilsynet gi uttrykk for hva som anses for å være god revisjonsskikk på dette området, jf. revisorloven § 5-2 annet ledd.
For Finanstilsynet
Kjersti Elvestad
seksjonssjef
Brynjar Gilberg
spesialrådgiver