Regnskapsføring av ny AFP-ordning i privat sektor

Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Saksbehandler: Nina Servold Oppi/Terje Nilsen
Direkte tlf.: 22 93 97 17/22 93 99 32
Vår referanse: 10/9711
Arkivkode: 650.1
Dato: 01.11.2010

Finansdepartementet har i brev av 24. september 2010 bedt om Finanstilsynets vurdering av forhold knyttet til regnskapsføring av ny AFP-ordning i privat sektor. Oppdraget har sin bakgrunn i at NHO overfor Finansdepartementet har gitt klart uttrykk for at de mener ordningen ikke bør klassifiseres som en ytelsesordning, med de krav til balanseføring i arbeidsgiverforetakenes regnskaper dette medfører etter regnskapsregelverket.

Svarfristen, som i utgangspunktet ble satt til 1. november, ble senere delvis utsatt til 1. desember. I henhold til Finansdepartementets brev av 22. oktober 2010 bes det om at svar på følgende problemstilling skal foreligge innen opprinnelig frist:

”Uttalelsen fra Norsk Regnskapsstiftelse referert over må etter departementets vurdering kunne forstås slik at det inntil videre ikke vil være aktuelt å regnskapsføre ny AFP som en ytelsesordning i arbeidsgiverforetakenes regnskap, fordi det foreløpig ikke finnes tilstrekkelig informasjon tilgjengelig for måling og allokering av ny AFP. Det bes om at Finanstilsynet gir en bekreftelse på at det for regnskapsår som begynner i 2011 uansett vil være adgang til å behandle ny AFP regnskapsmessig som en innskuddsordning."

På bakgrunn av departementets brev og etterfølgende dialog med departementet omhandler dette brevet kun Finanstilsynets vurdering av overnevnte problemstilling. De øvrige forhold vil bli besvart før 1. desember.

Ny AFP-ordning i privat sektor er en ytelsesbasert flerforetaksordning i regnskapsmessig sammenheng. I slike ordninger skal et foretak i utgangspunktet regnskapsføre sin forholdsmessige andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden for ordningen som helhet. Dersom foretaket ikke er i stand til å identifisere sin andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat med tilstrekkelig grad av pålitelighet, skal foretaket imidlertid regnskapsføre ordningen som om den var en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette kan skje dersom det på grunn av ordningens deling av risiko mellom ulike foretak ikke finnes noe konsekvent og pålitelig grunnlag for allokering, eller dersom foretaket ikke har tilgang til tilstrekkelig informasjon om pensjonsordningen.

I slike ordninger må det altså først beregnes en forpliktelse for ordningen under ett. Finanstilsynet mener at en slik beregning prinsipielt vil kunne gjennomføres. Beregningen på totalnivå vil hensynta opptjente rettigheter i henhold til opptjeningsformelen selv om ytelsen er betinget av fremtidig ansettelse. Sannsynligheten for at den ansatte ikke oppfyller kravene til at ytelsene innvinnes, for eksempel vilkåret om å jobbe i en AFP bedrift på tidspunkt for uttak av AFP, må hensyntas i målingen av forpliktelsen. Rettigheter som den ansatte har opparbeidet på tidspunktet for ikrafttredelse av ny AFP, fordeles lineært frem til ytelsen ikke lenger er betinget av fremtidig ansettelse.

Etter at forpliktelsen er beregnet for ordningen sett under ett, må det vurderes om det er grunnlag for å allokere en andel av totale forpliktelser og kostnader til det enkelt foretak. En forpliktelse skal generelt reflektere fremtidige utbetalinger. Siden premie betales på grunnlag av lønnsutbetalinger, er det mulig at det vil kunne fastsettes en allokeringsnøkkel med utgangspunkt i et foretaks samlede lønnsutbetalinger sammenholdt med samlede lønnsutbetalinger for alle foretak som deltar i ordningen. Finanstilsynet har imidlertid ikke hatt tilstrekkelig tid til å vurdere hvorvidt dette vil være en ”konsekvent og pålitelig” allokeringsnøkkel. 

Det enkelte foretak vil ikke ha tilgang til informasjon som gjør det mulig å beregne forpliktelsen på totalnivå. Denne beregningen krever informasjon om alle ansatte som omfattes av ordningen (ca 660.000) og deres pensjonsgivende inntekt i alle år i yrkeslivet. Enhver med tilgang til informasjonen kan i prinsippet foreta beregningene, men slik Finanstilsynet oppfatter det, vil det i praksis kun være Fellesordningen som eventuelt vil kunne ha datagrunnlag til å gjennomføre beregningene. Etter det Finanstilsynet er kjent med har Fellesordningen ikke foretatt slike beregninger, og foretakene har dermed ikke hatt grunnlag for å balanseføre en forpliktelse så langt.

Slik Finanstilsynet ser det er det lite trolig at foretakene vil ha informasjon til å innregne en forpliktelse i årsregnskapet for 2010. Hvorvidt grunnlag foreligger for balanseføring i 2011 eller senere, er betinget av at det finnes en konsekvent og pålitelig allokeringsnøkkel og at Fellesordningen fremskaffer det nødvendige datagrunnlaget.

Siden foretakene har en reell forpliktelse under avtalen, er Finanstilsynet av den oppfatning at det må tilstrebes at forpliktelsen reflekteres i regnskapet (balanseføres). Finanstilsynet vil påpeke at den reelle økonomiske forpliktelsen er uavhengig av om forpliktelsen regnskapsføres eller ikke. Hovedformålet med regnskapet er å gi brukere av regnskapet informasjon om foretakets resultat og finansielle stilling, som grunnlag for deres investerings- og kredittbeslutninger.

Med hilsen Finanstilsynet

Bjørn Skogstad Aamo
finanstilsynsdirektør
                                            

Anne Merethe Bellamy                              
   direktør for regnskaps- og revisortilsyn