Merknader - endelig rapport Pareto PPN AS

Morenefaret 5
4340 BRYNE

Saksbehandlere:  Nygaard, Hauglund, Engelsen, Moe-Christensen og Voie Opland
Dir. tlf.: 22 93 97 37
Vår referanse: 10/2710
Arkivkode: 454.1
Dato: 10.11.2010

1. Innledning

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos Pareto PPN AS (Foretaket) den 13. april 2010. Under tilsynet ble det ført samtaler med daglig leder Carl Egil Hana og compliance officer Øyvind Eriksen. Fra Finanstilsynet deltok tilsynsrådgiver Jøran Nygaard, rådgiver Anette Moe-Christensen, førstekonsulent Anders Hauglund og seniorrådgiver Gunnhild Engelsen.

Foretaket har tillatelse til å tilby investeringstjenestene som omtalt i verdipapirhandelloven (vphl.) § 2-1 (1) nr.  1, 2, 5 og 6, samt tilknyttede tjenester som omtalt i vphl. § 2-1 (2) nr. 1, 5 og 6.

Foretaket er et heleid datterselskap av Pareto AS.  Foretaket har kontor i Oslo og på Bryne. Hovedkontoret ligger på Bryne. Foretaket hadde 21 ansatte på tilsynstidspunket.

Foretaket mottok foreløpig rapport etter tilsynet ved brev av 20. august 2010.

Foretaket har avgitt sine kommentarer til rapporten ved brev av 20. september 2010 (heretter omtalt som Tilsvaret). Til Foretakets tilsvar bemerker Finanstilsynet at effekten av å føre tilsyn med verdipapirforetak generelt, samt kvaliteten på Finanstilsynets rapporter etter gjennomført tilsyn spesielt, er langt på vei avhengig av at verdipapirforetakene søker å gi et så fyllestgjørende svar på Finanstilsynets henvendelser som mulig. 

Et stedlig tilsyn tar utgangspunktet i situasjonen slik den er på og/eller forut for tilsynstidspunktet. Tiltak og endringer som verdipapirforetaket måtte ha iverksatt etter stedlig tilsyn vil kunne vektlegges ved Finanstilsynets vurdering av en eventuell reaksjon og videre oppfølgning av verdipapirforetaket.

Det er derfor viktig at verdipapirforetakene søker å reflektere denne forskjellen i sine tilsvar, og slik at man er tydelig på å skille mellom praksis, endringer og tiltak iverksatt etter det stedlige tilsynet.

2. Organisering, styring og kontroll; styrets sammensetning

Det følger av aksjeloven § 6-12 (1) at forvaltningen av Foretaket hører under styret og at styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Videre følger det av aksjeloven § 6-13 (1) at styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og Foretakets virksomhet for øvrig. Vphl. § 9-11 oppstiller krav til en betryggende organisering av Foretakets virksomhet. En av styrets viktigste oppgaver er å føre kontroll med virksomheten, herunder føre tilsyn med Foretakets daglige ledelse. Styret har bl.a. det overordnede ansvar for internkontrollen i Foretaket, og for å påse at virksomheten drives innenfor gjeldende regelverk. Dette forutsetter at styrets medlemmer har den nødvendige integritet og uavhengighet.
 
Finanstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at styret må ha minimum ett eksternt styremedlem som tilfredsstiller kravene i vphl. § 9-9 første ledd om relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring. Foretakets styre består av medlemmer som alle er ansatt i konsernet. Finanstilsynet ga i foreløpig rapport uttrykk for at det var dets vurdering at styrets reelle tilsynsfunksjon vil bli styrket ved bruk av ett eller flere eksterne styremedlemmer.

Foretaket opplyste i Tilsvaret at alle de tre store verdipapirforetakene i Pareto-gruppen har eksterne medlemmer, og erfaringen med det er gode. Styret i Foretaket vil nå bli utvidet med et eksternt medlem, og prosessen med å finne en egnet kandidat er allerede igangsatt.

Finanstilsynet tar til etterretning at Foretakets styre nå vil få et eksternt styremedlem.

3. Organisering, styring og kontroll; tilknyttede agenter

Etter vphl. § 10-16 første ledd kan verdipapirforetak innenfor rammen av sin tillatelse til å yte investeringstjenester benytte tilknyttede agenter til å yte visse tjenester på vegne av foretaket. Verdipapirforetaket er ansvarlig for all virksomhet agenten forestår på verdipapirforetakets vegne, og skal ved bruk av agent påse at verdipapirforetaket overholder sine plikter etter verdipapirhandelloven. Agentens handlinger og unnlatelser anses som verdipapirforetakets egne i relasjon til verdipapirhandelloven.

Verdipapirhandellovens system bygger på en forutsetning om at det ytes investeringstjenester direkte fra verdipapirforetaket. Denne begrensningen har også en klar side til kravet om at verdipapirforetaket skal ha en betryggende organisering av virksomheten, jf. vphl. § 9-11. For ordens skyld nevnes at Finansdepartementet har den 30. juni 2010 fastsatt endringer i forskrift av 29. juni 2007 nr. 876 (verdipapirforskriften). Endringen skal skje med virkning fra 1. januar 2011 og medfører at verdipapirforskriften kapittel 10 får en nytt underkapittel XII. Fra dette underkapittel hitsettes § 10-42 (1):

”Verdipapirforetak kan ikke inngå agentavtaler som omfatter flere personer enn 50 prosent av antall fast ansatte i verdipapirforetaket. Dette gjelder ikke der den tilknyttede agent er kredittinstitusjon eller forsikringsselskap.”

Som nevnt trer nevnte forskrift først i kraft neste år, slik at vurderingen knyttet til omfanget av foretakets agentbruk nedenfor er knyttet til vår forståelse av gjeldende rett.

Finanstilsynet utgangspunkt, slik det fremkommer av Finanstilsynets veiledning av 19. mai 2009 om tilknyttede agenter (heretter omtalt som Veiledningen), er ”at verdipapirforetak ikke kan ha som hovedvirksomhet å administrere tilknyttede agenter. Hovedtyngden av verdipapirforetakets investeringstjenestevirksomhet skal drives direkte gjennom verdipapirforetaket og virksomheten som drives gjennom agentnettet må stå i et rimelig forhold til virksomheten som drives direkte gjennom verdipapirforetaket.”

Foretaket hadde på tilsynstidspunktet registrert 13 tilknyttede agenter med til sammen 48 ansatte. Til sammenlikning hadde Foretaket – som nevnt innledningsvis - selv 21 ansatte. Foretaket har i Tilsvaret opplyst at for første halvår 2010 sto tilknyttede agenter og andre verdipapirforetak for henholdsvis 31 og 54 % av Foretakets omsetning. Finanstilsynet har i ettertid fått bekreftet at tilsvarende tall for 31.12.2009 var henholdsvis 34 % og 55 %. Foretaket opplyser at en ”ikke ubetydelig” andel av Foretakets omsetning som tilføres fra andre verdipapirforetak skriver seg fra investeringstjenester utført av Foretakets søsterselskap; verdipapirforetaket Pareto Universal Fonds AS.

Foretaket har selv ingen ansatte som forestår investeringsrådgivning. Foretaket opplyser at de kunder som ønsker investeringsrådgivning, henvises til Foretakets søsterselskap eller tilknyttede agenter. Finanstilsynet har forstått Foretaket dit hen, slik som også Utvalget (jf. punkt 6.2) viser, at investeringsrådgivning utgjør en ikke uvesentlig del av agentenes virksomhet.

Finanstilsynet har lagt til grunn at bare 11 % (7 % per 31.12.2009) av Foretakets omsetning per første halvår 2010 kan allokeres til ytelse av tjenester direkte fra Foretaket.

Begrensningen i adgangen til å organisere virksomheten ved bruk av et stort innslag av tilknyttede agenter – og som er uttrykt i Veiledningen fra mai i år - bygger på en antakelse om at dette vil bidra til å sikre at verdipapirforetaket selv har ekspertise og tilstrekkelige ressurser til å kunne føre effektiv kontroll med foretakets tilknyttede agenter. Ved den samlede vurdering av om virksomheten har vært organisert i samsvar med lovens forutsetninger for å føre effektiv kontroll, er det ut fra det som er sagt, naturlig å også se hen til forholdet mellom de enkelte investeringstjenester som ytes i verdipapirforetaket direkte og de som ytes i agentnettverket. Særlig vil det gjelde i et tilfelle som her hvor investeringstjenester som ytes i agentleddet er omfattende.

Etter Finanstilsynets oppfatning bidrar det forhold at all investeringsrådgivning skjer utenfor Foretaket til svekke Foretakets mulighet til å føre effektiv kontroll med denne tjenesten. Det faktum at det ytes andre investeringstjenester fra Foretaket, for eksempel mottak og formidling av ordre, er relevant men ikke avgjørende.

Foretaket vektlegger at de per Q1 2010 hadde fem ansatte som har gjennomført Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere (AFR). Finanstilsynet peker imidlertid på at ingen av de aktuelle personer er operative innenfor investeringstjenesten investeringsrådgivning, og det er fortsatt slik at all investeringsrådgivning er ”distansert” fra Foretaket ute i agentnettet og hos andre verdipapirforetak.

Finanstilsynet kan ikke slutte seg til Foretakets egen konklusjon om at det ytes investeringstjenester i et betydelig omfang direkte fra Foretaket. Finanstilsynets vurdering er tvert om at når kun 11 % av virksomheten skriver seg fra investeringstjenester utført av Foretaket selv, og når Foretaket selv ikke yter investeringsrådgivning, til tross for at dette er en sentral investeringstjeneste i deres agentnett, så anses ikke virksomheten som ytes i agentnettet å stå i rimelig forhold til den som ytes direkte fra Foretaket, jf. Veiledningen.

Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretaket ikke har vært organisert i samsvar med lovens forutsetninger for å føre effektiv kontroll, jf. vphl. § 9-11 og Finanstilsynets Veiledning. Den faktiske gjennomgangen av virksomheten viser også at Foretaket ikke har hatt tilstrekkelig tilsyn med at de tilknyttede agentene driver i samsvar med god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-16 (2) og punktene 4.4, 6 og 7 nedenfor.

Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket to ganger har vurdert sin agentvirksomhet i forhold til gjeldende regelverk, herunder Veiledningen, likevel slik at Foretaket da har kommet til en annen konklusjon enn Finanstilsynet. Finanstilsynet kan ikke se – slik Foretaket synes å mene - at korrespondansen i 2007 tilknyttet utvidelse av konsesjonen var egnet til å gi Foretaket noen føringer fra Finanstilsynets side om hva det vil akseptere med hensyn til bruken av tilknyttede agenter. Finanstilsynet viser som illustrasjon til at man i den aktuelle korrespondansen primært omhandler ordreformidling, og ikke på noen måte omtaler en fremtidig situasjon hvor all investeringsrådgivning vil finne sted utenfor Foretaket.

Foretaket har opplyst at de har ”fristilt” sine tilknyttede agenter. Finanstilsynet forutsetter at Foretaket innretter seg etter någjeldende regelverk, likevel slik at Finanstilsynet grunnet den korte tid som gjenstår til årsskiftet, ikke finner det naturlig å knytte formelle vedtak til dette.

Foretaket opplyser at dets styre ikke har tatt endelig stilling til hvordan virksomheten vil bli videreført etter innføring av nytt regelverk ved årsskiftet for verdipapirforetaks bruk av tilknyttede agenter. Finanstilsynet forutsetter, slik Foretaket selv har tatt initiativ til, at tilsynet blir informert om de konklusjoner styret trekker om fremtidig organisering hva gjelder eventuell bruk av agenter.

4. Organisering, styring og kontroll; compliancefunksjonen

4.1 Rettslig utgangspunkt

Compliancefunksjonen i et verdipapirforetak skal ha et særskilt ansvar for å påse at verdipapirforetaket overholder de til enhver tid gjeldende regler etter verdipapirhandelloven og forskrifter, jf. vphl. § 9-11 (1) nr. 1 og vpf. § 9-8. Compliance sitt arbeid må være av en slik art i form og innhold at det er mulig for Finanstilsynet å føre tilsyn med verdipapirforetaket, jf. vpf. § 9-8 første ledd i.f. Foretaket er etter vphl. § 10-16 (2) forpliktet til å påse at verdipapirforetaket ved bruk av agenter fortsatt overholder sine plikter etter verdipapirhandelloven.

4.2 Ressurssituasjonen

Compliancefunksjonen i Foretaket består av én person i 60 % stilling. Denne har i tillegg ansvar for Foretakets risikostyring. Compliance har også ansvaret for å føre kontroll med et agentnett på 13 tilknyttede agenter med totalt 48 ansatte. Complianceansvarlig er videre ansvarlig for rapportering til Finanstilsynet, Foretakets inntektsanalyser og salgsstatistikker, opplæring av alle medarbeidere i gjeldende instrukser og rutiner, identifisering av interessekonflikter og er hvitvaskingsansvarlig.

Foretaket fremhever i Tilsvaret at ansvar for kontrolloppgaver i prinsippet ligger i linjeorganisasjonen (teamene). I deres arbeid er de halvårlige risikovurderingene et viktig redskap. Likedan redegjør Foretaket for complianceansvarlig sitt samarbeid med internrevisor i henhold til avtalte planer og styregodkjent instruks. Foretaket viser videre til månedlige compliancerapporter, og møter i ”Team Distribusjon” hver annen uke. I tillegg fremhever Foretaket at de har satt inn betydelige ressurser på å bringe sine tilknyttede agenter gjennom Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere. Foretaket viser til at deres fire Key Account-medarbeidere også identifiserer og varsler om forhold ved investeringsrådgivningen i forbindelse med sitt øvrige og ordinære arbeid knyttet til ordrekontroll. Foretaket oppsummerer derfor at de etter nyansettelse totalt har 6 ansatte på kontrollsiden.

Finanstilsynets utgangspunkt er at Foretakets compliancefunksjon skal være uavhengig og effektiv, jf. vpf. § 9-8 (3). Det er i den forbindelse viktig for Finanstilsynet å fremheve at ansvaret for den vesentlige kontrollfunksjonen ikke kan bygge på personer som er operative ute i organisasjonen, selv om både teamene og Key Accountmedarbeidere selvsagt kan utgjøre et nyttig bidrag til oppfølgning av og innspill til complianceansvarlig sine oppgaver. Det er også en forutsetning at arbeidsoppgaver tilknyttet compliance er nedfelt og reflektert i rutiner, instrukser og stillingsbeskrivelser, og det forutsettes at de aktuelle personene har den nødvendige autoritet, ekspertise og uavhengighet som omtalt i vpf. § 9-8 (3).

Som nevnt vil verdipapirforetaket være ansvarlig for den virksomheten som tilknyttede agenter driver på foretakets vegne. Verdipapirforetaket er ansvarlig både for at virksomhetsregler blir overholdt og for at agenten er egnet. De organisatoriske kravene i verdipapirhandelloven kommer ikke til anvendelse for agenter.  Slik Finanstilsynet bedømmer det, vil bruk av tilknyttede agenter kunne være krevende for verdipapirforetak å følge opp. Det må derfor stilles krav til en meget robust  compliancefunksjon når agentbruken er omfattende. 

Det er Finanstilsynets konklusjon, jf. også punkt 4.7 nedenfor, at compliancefunksjonen fremstår som underbemannet.

Foretaket opplyser at det som et ledd i å styrke kontrollen med investeringsrådgivningen etter stedlig tilsyn har ansatt en ny medarbeider med tittelen ”compliance investeringsrådgivning”, samt at nåværende compliancemedarbeider i 60 % stilling har sagt seg villig til å arbeide i full stilling ”så fremt Finanstilsynet finner at det er en god løsning.”

Finanstilsynets utgangspunkt er at det er opp til Foretaket selv, hensyntatt virksomhetens art, omfang og kompleksitet slik den til enhver tid fremstår, å sørge for tilstrekkelige ressurser, både med hensyn til årsverk og kompetanse, til å kunne gjennomføre kontroll av etterlevelse i samsvar med lov og forskrifter. Finanstilsynet kan, som det har fremgått av det foregående, slutte seg til Foretakets egen vurdering om at compliancefunksjonen må styrkes, gitt dagens omfang av virksomheten. Finanstilsynet fremhever at Foretaket ved sin vurdering av ressurssituasjonen også må hensynta at compliancefunksjonen i Foretaket i henhold til stillingsinstruks er pålagt en rekke tyngende oppgaver utover kontroll av etterlevelse.

4.3 Rutiner, instruksverk og stillingsbeskrivelser

I den foreløpige rapporten påpekte Finanstilsynet at Foretakets rutine for compliance- og risikostyring kun omtaler Foretakets ”ansatte” og ikke nevner Foretakets tilknyttende agenter. Det fremsto for Finanstilsynet som om Foretakets rutine for compliancefunksjonen er generell og ikke tilpasset Foretakets faktiske virksomhet.

I Tilsvaret erkjenner Foretaket at ”rutinenes ordlyd ikke har vært tilfredsstillende”, og har iverksatt tiltak for å sikre tilpasning av rutinene.

4.4 Stikkprøvekontroll av investeringsrådgivningen
Det fremsto for Finanstilsynet som om Foretakets compliancefunksjon i sin kontroll av agentvirksomheten primært hadde fokusert på agentenes dokumentbehandling og kvaliteten på dokumentene. Det fremsto for Finanstilsynet som om Foretaket ikke hadde foretatt noen stikkprøvekontroll på kvaliteten av selve rådgivningen; det vil si om kunden har fått anbefalt den investeringstjeneste og det produkt som faktisk er egnet for kunden, jf. vphl. § 10-11 (4).

Foretaket har i Tilsvaret tilkjennegitt at det har innsett at kontrollen av agentvirksomheten kunne vært bedre og at den ikke i tilstrekkelig grad har omfattet kontroll av kvaliteten på selve rådgivningen. Foretaket har imidlertid iverksatt flere nye tiltak, slik som utarbeidelse av ny ”Rutine for kontroll av investeringsrådgivning og dokumentasjon”, nedsettelse av en fagkomité for å vurdere kvaliteten på selve investeringsrådgivningen, utarbeidelse av nytt rådgivningsverktøy og igangsettelse av et revisjonsprosjekt knyttet til kvaliteten på dokumentasjonen av rådgivningsprosessen. I tillegg har Foretaket ansatt en ny compliancemedarbeider dedikert til investeringsrådgivning, jf. punkt 4.2 ovenfor.

Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse for iverksatte tiltak til etterretning. Det er noe uklart for Finanstilsynet om medlemmene av fagkomiteen selv utøver investeringstjenester. Finanstilsynet gjentar derfor, slik fremhevet under punkt 4.2, at personer som er involvert i kontrollfunksjonen som hovedregel ikke kan være involvert i utøvelsen av de tjenester eller funksjoner de skal kontrollere, jf. vpf. § 9-8 tredje ledd bokstav c, jf. § 9-11 (2).

4.5 Oversikt over hendelser og avvik

Det er Finanstilsynets vurdering at det er helt nødvendig at Foretaket har en samlet oversikt over hendelser og avvik. Dette for bl.a. å kunne avdekke om den enkelte hendelse/avvik er en tilfeldig feil, eller utslag av mer systematisk bevisste eller ubevisste feilvurderinger. Oversikt er også nødvendig, etter Finanstilsynets vurdering, for å avdekke om det er enkelte agenter, avdelinger, investeringstjenester eller områder som skiller seg ut og hvor det er nødvendig å iverksette tiltak for å avhjelpe manglende etterlevelse av regelverket. Endelig er en oversikt nødvendig for å kunne iverksette tiltak som er adekvate og effektive og vurdere om retningslinjer, rutiner og prosedyrer er tilstrekkelig effektive.

Finanstilsynet hadde forstått Foretaket dit hen at Compliance ikke hadde et eget hendelsesregister eller annen form for loggføring over hendelser. Finanstilsynet stilte derfor spørsmål om Compliance hadde tilstrekkelig samlet oversikt over små og store hendelser/avvik til å kunne avdekke risiko, iverksette forebyggende tiltak og vurdere om retningslinjer, rutiner og prosedyrer er tilstrekkelig effektive, jf. vpf. § 9-8 (1) og (2).

Foretaket opplyser i Tilsvaret at de har et hendelsesregister i form av en avviksdatabase, men at det nå er etablert en ukerapport som samler alle observerte hendelser og avvik i forbindelse med investeringsrådgivning.

Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse til etterretning, men presiserer at det forutsetter at et hendelsesregister/avviksdatabase inkluderer alle investeringstjenestene, og ikke begrenses til investeringsrådgivning.

4.6 Implementering av ny verdipapirhandellov

Finanstilsynet ga videre uttrykk for at det ut i fra opplysninger gitt på tilsyn og tilhørende dokumentkontroll fremsto for Finanstilsynet som om Foretaket ikke hadde implementert rutiner for å sikre dokumentasjon av egnethets- og hensiktsmessighetstest før andre halvår 2009, over halvannet år etter at regelverket trådte i kraft.

Foretaket avviser at Foretaket ikke hadde implementert rutiner for gjennomføring av egnethets- og hensiktsmessighetstester før våren 2009. Foretaket erkjenner at disse dog var mangelfulle, og dette var bakgrunn for at det ble gjennomført en revisjon av rutinene på dette området sommeren 2009.

Finanstilsynets Utvalg, jf. punkt 6.2 nedenfor, omfatter også transaksjoner utført før sommeren 2009.

Finanstilsynet finner det lite fruktbart eller nødvendig å ta stilling til hvor mangelfulle rutiner skal være før det er naturlig å konkludere med at rutiner ikke kan anses å foreligge, eller hvilke mangler som er ”akseptable” for at man allikevel kan kunne snakke om gjennomført implementering av et nytt regelverk.

Finanstilsynets konklusjon er at eksemplene i Utvalget viste at Foretaket ikke hadde tilfredsstillende rutiner for gjennomføring av egnethets- og hensiktsmessighetstester, jf. vphl. §§ 10-11 annet ledd nr. 4 og 5, jf. vpf. §§ 10-16 til 10-18. Finanstilsynet tar dog til etterretning at Foretaket sommeren 2009 har foretatt endringer i sine rutiner, og at kvaliteten på dokumentasjon av rådgivningsprosessen også er en del av Foretakets revisjonsprosjekt iverksatt etter stedlig tilsyn. Finanstilsynet imøteser i den forbindelse kopi av foreløpig ”issue log” av 7. juli, samt at Finanstilsynet mottar endelig prosjektrapport når den foreligger.

4.7 Oppsummering og Finanstilsynets endelige konklusjon vedrørende compliancefunksjonen

Det er Finanstilsynets syn at compliancefunksjonen ikke har vært tilpasset arten, omfanget og kompleksiteten i Foretakets virksomhet, jf. vpf. §§ 9-8 og 9-11. Det er Finanstilsynets vurdering at compliancefunksjonen har fremstått som underbemannet, og at dette sannsynligvis har vært en av årsakene til at Foretaket ikke har vært i stand til å sikre etterlevelse av lover og regler.

Finanstilsynet retter kritikk til Foretaket for at det, tatt i betraktning Foretakets størrelse og kompleksitet både i forhold til omsetning og organisasjon, kun har hatt en complianceansvarlig i 60 % stilling.

5. Organisering, styring og kontroll; investeringstjeneste som nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 6

Finanstilsynet kan tilbakekalle tillatelse til å yte investeringstjenester dersom verdipapirforetaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder etter at tillatelsen er gitt eller har opphørt å yte investeringstjenester i mer enn seks måneder, jf. vphl. § 9-4 første ledd. Finanstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at bestemmelsen gjelder tilsvarende for hver enkelt investeringstjeneste, slik at tillatelsen til å yte enkelttjenester kan kalles tilbake dersom et verdipapirforetak ikke gjør bruk av tillatelsen til å yte den aktuelle tjenesten eller dersom verdipapirforetaket opphører med å yte tjenesten som nevnt ovenfor.

Foretaket har tillatelse til å yte investeringstjenestene som nevnt i vphl. § 2-1 første ledd nr. 1, 2, 5 og 6.

Finanstilsynet fikk under stedlig tilsyn det inntrykk at Foretaket ikke hadde gjort bruk av investeringstjeneste nr. 6 siden de fikk konsesjon, at det heller ikke yter denne tjenesten per i dag, og at Foretaket ikke hadde noen umiddelbare eller konkrete planer om å tilby tjenesten i fremtiden. Finanstilsynet varslet derfor i Foreløpig rapport om at det ville tilbakekalle Foretakets tillatelse til å yte investeringstjeneste nr. 6, jf. vphl. § 9-4 første ledd (1) nr. 1, jf.§ 9-1 (1).

Foretaket har i Tilsvaret gitt en vesentlig annen og konkret redegjørelse for sin faktiske bruk og fremtidige planer for investeringstjeneste nr. 6. Det er etter dette ikke grunnlag for å tilbakekalle Foretakets tillatelse til å yte denne investeringstjenesten.

6. God forretningsskikk; investeringsrådgivning

6.1 Rettslig utgangspunkt

Verdipapirforetak skal ved ytelse av investeringstjenester opptre i samsvar med kravene til god forretningsskikk. Verdipapirforetak skal, som et overordnet prinsipp, påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte, jf. vphl. § 10-11 første ledd.

Etter vphl. § 10-11 fjerde ledd skal det gjennomføres en egnethetstest i forbindelse med investeringsrådgivning og aktiv forvaltning. Verdipapirforetaket plikter å innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet, kundens finansielle situasjon og kundens investeringsmål. Hva som nærmere kreves av opplysninger om disse forhold er angitt i verdipapirforskriften § 10-16 annet og tredje ledd og § 10-18 første ledd. Dersom ikke foretaket får de opplysninger som kreves, må foretaket avstå fra å gi råd til kunden.

Det følger av vphl. § 9-11 første ledd nr. 7, jf. MiFID art. 13 nr. 6, at verdipapirforetaket skal sørge for at ”det blir ført lister over alle investeringstjenester, herunder alle utførte transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om de regler Finanstilsynet har ansvar for, er overholdt.”

6.2 Finanstilsynets stikkprøvekontroll

Finanstilsynet valgte ved stedlig tilsyn ut 56 transaksjoner (heretter omtalt i fellesskap som Utvalget) som gjenstand for en stikkprøvekontroll. Foretaket ble bedt om å fremlegge kopi av den samlede dokumentasjon som fantes for hver enkelt transaksjon. Av disse er 28 transaksjoner utført av tilknyttede agenter (heretter omtalt som Agentutvalget), 14 transaksjoner via forsikringsagenter og 15 transaksjoner via andre verdipapirforetak. Av de sistnevnte 15 er 2 transaksjoner utført gjennom Foretakets søsterselskap Pareto Universal Fonds AS.

6.3 Dokumentasjon på investeringstjenester og transaksjoner

Verdipapirhandelloven § 9-11 første ledd nr. 1 og 7 krever at Foretaket skal ha retningslinjer og rutiner som skal sikre etterlevelse av Foretakets forpliktelser, herunder at de dokumentasjonskrav som tidligere er nevnt, blir overholdt. For så vidt gjelder det materielle innholdet i vphl. § 9-11 første ledd nr. 7 må denne tolkes i lys av MiFID art. 13 nr. 6. Dette innebærer at et verdipapirforetak skal dokumentere samtlige investeringstjenester (herunder investeringsrådgivning) og transaksjoner som det har utført. Dokumentasjonen skal skje på en måte som sikrer at Finanstilsynet har mulighet til å kontrollere at Foretaket har ivaretatt kravene som stilles i verdipapirhandelloven med tilhørende forskrifter.

Ovennevnte bestemmelser innebærer at det må foreligge dokumentasjon på hvordan virksomheten utøves slik at tilsynsmyndighetene skal kunne vurdere kvaliteten på den rådgivningen som er gitt. I tillegg skal det dokumenteres at de råd som er gitt med rimelighet passer inn i kundens totale portefølje. Dokumentasjon av utøvelsen av virksomheten er også nødvendig for at Foretakets compliance og ledelse skal settes i stand til å føre kontroll med at forpliktelsene etter lov og forskrift etterleves.

Det vises også til Finanstilsynets redegjørelse for dokumentasjonskravet under punkt 4 i Finanstilsynets offentlige Merknader til Acta Kapitalforvaltning AS av 11. mai 2009.

Det er et grunnleggende utgangspunkt for Finanstilsynets tilsyn at Foretaket selv skal sørge for å ha all dokumentasjon lagret på en slik måte at Foretaket til enhver tid kan gi Finanstilsynet tilgang til nødvendige opplysninger og slik at Finanstilsynet kan rekonstruere hovedfasene i Foretakets behandling av enhver transaksjon, jf. vpf. § 9-22. Finanstilsynet må kunne forutsette at når Foretaket blir bedt om å oversende dokumentasjon knyttet til konkrete investeringsråd og transaksjoner, så er Foretaket selv i stand til å gi Finanstilsynet all dokumentasjon som er nødvendig for å dokumentere at Foretaket etterlever verdipapirhandelloven og forskrifter knyttet til den aktuelle investeringstjeneste. Dette gjelder særlig når Foretaket får gjentatte oppfordringer og anledninger til å korrigere og supplere Finanstilsynets foreløpige faktumbeskrivelse.

Dokumentasjonen av kundenes finansielle situasjon og kunderådgivers utfylling av Foretakets skjemaer for kundeavtale og/eller situasjonsanalyse er i en stor del av Utvalget mangelfull. Vi har ved dette kun hensyntatt den del av Utvalget som skriver seg fra tilknyttede agenter. I mange tilfeller var det for Finanstilsynet ikke mulig å danne seg et bilde av kundens finansielle situasjon, selv etter at Foretaket ble bedt om å innhente tilleggsopplysninger fra rådgiver hos den enkelte agent. Rådgivers skriftlige begrunnelse for investeringsforslaget er ofte fraværende eller veldig kort og lite informativ.

Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretaket ikke har vært i stand til tilfredsstillende å dokumentere samtlige investeringstjenester og transaksjoner som det har utført, jf. vphl. § 9-11 første ledd nr. 7, jf. MiFID art. 13 nr. 6.

Finanstilsynet tar imidlertid til etterretning at Foretaket har iverksatt til dels omfattende tiltak for å utbedre forholdene. Det vises til annet avsnitt under punkt 4.4 ovenfor.

6.4 Egnethetsvurdering

6.4.1 Generelt

Finanstilsynet har i Foreløpig rapport satt et spørsmålstegn ved Foretakets gjennomføring av egnethetstester, jf. vphl. § 10-11 fjerde ledd, jf. verdipapirforskriften §§ 10-16 og 10-18.

Finanstilsynets observasjon er at det i svært mange tilfeller i Agentutvalget ikke er foretatt egnethetstester i samsvar med nevnte bestemmelser, jf. underpunktene nedenfor.

Finanstilsynet har i Foreløpig rapport belyst dette ved å ta frem fire eksempler (heretter omtalt som Eksemplene) fra Utvalget, og kommentert disse særskilt og mer omfattende enn hva gjelder resten av Utvalget. Alle Eksemplene omfattet investeringsrådgivning utført av Foretakets tilknyttede agenter.

6.4.2 Innhenting av informasjon

Finanstilsynet finner for det første grunn til å påpeke at Agentutvalget viser at forholdet til månedlige utgifter og betjeningsevne i liten grad er vurdert av Foretaket, jf. vpf. § 10-16 annet ledd.

Det er for det andre Finanstilsynets vurdering at Foretakets skjemaer som benyttes til egnethetsvurdering gir inntrykk av at Foretaket synes å vektlegge verdien av kundens bolig og fritidsbolig ved vurderingen av om kunden er finansielt i stand til å håndtere risikoen ved investeringen. Foretaket avviser imidlertid dette i Tilsvaret. Foretaket presiserer at dets fokus i rådgivningsprosessen hele tiden har vært på kundens investeringsformue.

Det er Finanstilsynets oppfatning at kundene i en normalsituasjon ikke er forberedt på å ta risiko på investeringer som kan medføre at kunden må selge sin bolig. Under enhver omstendighet er det Finanstilsynets vurdering at Foretaket har en plikt til å dokumentere at kunden eventuelt måtte være innforstått med at tap av egen bolig utgjør en risiko ved investeringen. Finanstilsynet anbefaler derfor å skille mellom investeringsformue og eventuell øvrig formue, og slik at skjemaer, rutiner og instrukser reflekterer dette. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket nå vil endre sine skjema for å tydeliggjøre dette.

6.4.3 Forholdet mellom kundens risikotoleranse og produktets opplyste risiko

Finanstilsynet har merket seg, slik det fremkommer av eksemplene gjengitt nedenfor under punkt 6.4.5, at Foretaket har solgt høyrisikoinvesteringer til kunder som har oppgitt at de ønsker å ta ingen eller litt risiko. Det er derfor Finanstilsynets konklusjon at Foretaket i flere tilfeller har anbefalt investeringer hvor de ikke kan dokumentere at produktet er i samsvar med kundens oppgitte risikotoleranse.

Opplysninger om kundens risikotoleranse er en viktig opplysning som skal være gjenstand for en samlet egnethetsvurdering fra rådgivers side. Det er Finanstilsynets utgangspunkt at for det tilfellet at det ved rådgivning av enkeltprodukter fremkommer at kunden har endret risikoprofil, så skal det utarbeides ny egnethetstest.

Dette betyr dog ikke, slik Tilsvaret kan tyde på, at Finanstilsynet ”systematisk avviser å vektlegge skjemaer som gir et annet uttrykk for kundens risikotoleranse.” Finanstilsynets utgangspunkt er tvert om at det forhold at det ved et produktsalg fremkommer nye opplysninger om kundens risikotoleranse, nettopp må vektlegges ved at man gjennomfører en ny egnethetstest og får kartlagt og dokumentert om kunden faktisk har endret risikotoleranse eller om kjøpet av for eksempel et høyrisikoprodukt er uttrykk for at man aksepterer å ha ett eller noen høyrisikoprodukter i en portefølje som kunden ellers forutsetter at samlet representerer, slik som kunden tidligere har opplyst, nettopp lav risiko. Finanstilsynet forutsetter at Foretaket endrer sine rutiner og skjemaer i samsvar med Finanstilsynets redegjørelse. Det vises for øvrig til Finanstilsynets kommentarer under punkt 6.4.5 nedenfor.

6.4.4 Informasjon om risiko

Det følger av vphl. § 10-11 andre ledd nr. 2, jf. verdipapirforskriften §§ 10-9 og 10-13, at Foretaket skal gi hensiktsmessig og balansert veiledning og advarsel om risiko slik at kunden i rimelig grad er i stand til å forstå arten og risikoen knyttet til investeringstjenesten. Informasjon om risiko skal, slik Finanstilsynet vurderer det, være relativisert til den enkelte kundes behov, og ikke være så generell at det mer bærer preg av en ansvarsfraskrivelse enn en konkret og balansert beskrivelse av produktets risiko for den aktuelle kunde.

Finanstilsynet stilte i Foreløpig rapport spørsmål om Foretaket hadde gitt hensiktsmessig og balansert veiledning og advarsel om risiko. Foretakets Tilsvar, med supplerende opplysninger, viser, slik Finanstilsynet nå ser det, at Foretaket i Eksemplene har gitt tilfredsstillende advarsel om risiko ved produktet. Finanstilsynet peker særlig på at i den norske salgsbrosjyren, som samtlige kunder i samsvar med signatur forutsetningsvis har gjennomgått, er inntatt allerede på første side at ”Risikonivå: Meget høyt” og at en investering i vekstsertifikat kan sammenliknes med å erverve en opsjon, og at hele investeringen dermed risikeres. Dette er ytterligere presisert på brosjyrens siste side, og her er også forholdet til kredittrisiko mot utsteder omtalt. Dette må igjen sees i sammenheng med den særskilte erklæring Foretaket innhenter ved salg av warrants, og hvor advarsel om høy risiko ved produktet gjentas.

Finanstilsynet er imidlertid opptatt av at verdipapirforetakene skal sette den aktuelle kunde, hensyntatt erfaring og kunnskap, i stand til å forstå risikoen, jf. vpf. § 10-16 første ledd bokstav c. Dette fordrer en relativisering av informasjonen og, slik Finanstilsynet ser det, kan forståelse av risiko illustreres bedre ved at verdipapirforetakene for eksempel i tillegg dokumenterer at det har forklart kunden hvordan produktets risiko kan gi utslag i den samlede porteføljen og kundens generelle økonomiske situasjon. Finanstilsynet slutter seg derfor til Foretakets forslag om at et forbedringstiltak kan være at Foretaket ser på innføring av modeller eller lignende som enkelt regner ut og illustrerer hva et visst tap ved det aktuelle produktet vil si for kundens samlede portefølje og økonomiske situasjon.

6.4.5 Merknader til Eksemplene

Finanstilsynet vil som nevnt ikke gå detaljert inn i Eksemplene fra den foreløpige rapporten. Finanstilsynet legger til grunn at dets mer generelle merknader under punkt 6, samt dets konklusjon under punkt 6.6 og 10, samlet gir Foretaket tilstrekkelig veiledning med hensyn til Finanstilsynets vurdering av kvaliteten på rådgivningsprosessen i de aktuelle Eksemplene. Finanstilsynet vil imidlertid under dette punkt knytte noen korte kommentarer til enkelte forhold som er fremkommet i Tilsvaret.

I to av Eksemplene har kunden krysset av for at vedkommende er forberedt på ”å ta litt risiko”, men slik at Foretaket har solgt kunden høyrisikoproduktet ”Vekstsertifikatet Select Norden”. Foretaket har i sitt Tilsvar uttalt følgende om deres forståelse av avkrysning for ”litt risiko”:

”Betydningen av ”å ta litt risiko” må forstås ut fra skjemaene slik de var utformet på dette tidspunktet. Kunden har i realiteten krysset av for middels risiko; ”å ta litt risiko” var å oppfatte som middels risiko i de gamle kundeavtalene. Det var simpelthen det midterste av de tre alternativene på skjemaet.”

Finanstilsynet kan ikke slutte seg til Foretakets forklaring på dette punkt. Det er ingen dokumentasjon som Finanstilsynet har sett, som underbygger at også kunden har lagt denne forståelsen til grunn. Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket senere har endret sine skjema.

I ett av Eksemplene har kunden gitt uttrykk for at hun ikke ønsker å ta risiko, men slik at kunden faktisk er anbefalt og har foretatt en gearet investering som Foretaket selv betegner som høyrisiko. I sitt Tilsvar peker Foretaket selv på at det ikke er overensstemmelse mellom oppgitte preferanser i ulike skjema, men at ”oppsummeringsvis er det altså en sannsynlighetsovervekt for at kunden faktisk har ønsket risiko, og det er heller ikke naturlig å tro at rådgiveren i dette tilfellet har misforstått sine kunder…....” Utover hva Finanstilsynet allerede har kommentert under punkt 6.4.3 ovenfor, finner Finanstilsynet grunn til å minne om at ”sannsynlighetsovervekt” for hva kunden har ønsket av risiko aldri skal være et tema ved en egnethetsvurdering. Finanstilsynet forutsetter at Foretaket på en entydig måte kan dokumentere kundens faktiske risikotoleranse til enhver tid.

Finanstilsynet har i foreløpig rapport pekt på at det for et av Eksemplene er betydelige sprik mellom opplysninger om kundens finansielle situasjon slik den fremkommer av kundeavtalen og slik den er oppgitt i signert situasjonsanalyse. I begge tilfeller er imidlertid opplysningene svært mangelfulle. Foretaket har i Tilsvaret forklart dette med at i situasjonsanalysen har rådgiveren inntatt også ektefellens inntekt og formue, slik at det som fremstår som kundens økonomiske situasjon i realiteten er parets samlede økonomiske situasjon. Investeringen er foretatt av den ene ektefellen alene. Finanstilsynet er ikke uenig i at husstandens samlede økonomi kan være, og svært ofte er, vesentlig ved et verdipapirforetaks vurdering av om kunden er finansielt i stand til å håndtere risikoen (ift. for eksempel månedlige utgifter), jf. verdipapirforskriften § 10-16 første ledd bokstav b. Finanstilsynet ønsker imidlertid nok en gang å fremheve at det sentrale er at dokumentasjonen, som for øvrig også kunden signerer på, gir et entydig og korrekt inntrykk av hvilke faktiske opplysninger Foretaket har basert sin egnethetsvurdering på. Det innebærer at det må tydelig fremkomme og skilles mellom kundens egen økonomiske situasjon og eventuelt husstanden for øvrig sin økonomiske situasjon.

6.5 Kostnadsnivå

Foretaket må i samsvar med kravene om god forretningsskikk påse at kundens interesser er ivaretatt på best mulig måte også når man hensyntar produktet og tjenestens totale kostnader. Finanstilsynet viser her til dets premisser i to offentlige vedtak av 24. juni 2008 knyttet til foretakene Totalvekst ASA og Caveo ASA. Henvisningen er her knyttet til premissene, og ikke de spesifikke kostnadsnivåene.

Foretaket har i Eksemplene bl.a. tilbudt et produkt hvor kostnadene utgjør 17,9 % av det investerte beløp. Produktet, omtalt som ”vekstsertifikat” er et derivat, jf, vphl. § 2-1 femte ledd. Etter Finanstilsynets vurdering er produktet sammenlignbart med en 4 års opsjon og defineres som et høyrisikoprodukt. I brosjyre beskrives produktet som et produkt med meget høyt risikonivå. Det fremgår av skjemaet ”Investering i warrant  - erklæring om forståelse” at ”Dersom underliggende aksjekurv ved forfallsdato har hatt en avkastning på mindre enn 16,8 % vil du få mindre utbetalt en det du opprinnelig investerte.”

Foretaket hevder at ”Kundens investering gir en eksponering mot markedsoppgang som tilsvarer en investering på 1.500.000 kroner i ETF eller et vanlig (ikke børshandlet) verdipapirfond. For å unngå et betydelig tapspotensial ved en slik alternativ investering i verdipapirfond, som kunden hadde hatt midler til å gjennomføre, velger kunden i stedet kun å risikere 252.000 kroner, mens de resterende 1.248.000 kroner av den tenkte investeringen blir stående i bankinnskudd med høyest mulig løpende renteavkastning. Dermed ender kunden opp med en investeringsløsning med en lavere risikoprofil en verdipapirfond, til tross for at vekstsertifikatet i seg selv er et høyrisikoprodukt”.

Finanstilsynet er uenig med Foretaket at en slik sammenligning Foretaket beskriver gir det aktuelle vekstsertifikatet en lavere risikoprofil enn verdipapirfond. Finanstilsynet viser for det første til at ved kjøp av en opsjon, taper kunden hele premiebeløpet dersom underliggende aksjekurv står stille, eller faller. Dersom man investerer i et verdipapirfond vil ikke hele egenkapitalen tapes dersom fondet har en negativ utvikling eller står stille og kunden vil ta del i en eventuell samlet kursoppgang i fondet. Et verdipapirfond vil normalt ha et bredere investeringsmandat (diversifisering) og er underlagt verdipapirfondloven og fondets vedtekter (herunder plasseringsbegrensninger).   

Finanstilsynet viser for det andre til at det er vanskelig å følge Foretakets sammenlikning av investeringen (10 % i vekstsertifikat) opp mot alternativ plassering av resterende midler i bankinnskudd (90 % bankinnskudd). Det er på det rene at det finnes et uendelig antall alternative plasseringer for den del av investeringsporteføljen som ikke er benyttet til vekstsertifikat, og for flere av Eksemplene var det ikke slik at resterende del av investeringsporteføljen besto av bankinnskudd.

Finanstilsynet er for øvrig ikke uenig i at bruk av opsjoner kan være fornuftig i en portefølje, men det er prisingen av dette produktet sett i sammenheng med den manglende merverdi kunden måtte bli tilført, som gjør det lite attraktivt for kunden: Kunden blir belastet 17,9 % av investert beløp i kostnader og har begrenset rett til avkastning. Avkastningen inkluderer ikke utbytte fra underliggende aksjer.

Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretaket har opptrådt i strid med god forretningsskikk ved salg av det omtalte produkt, idet Foretaket ikke godt nok har kunnet dokumentere at produktets totale kostnader er i samsvar med plikten til å ivareta kundens interesser på en best mulig måte.

Finanstilsynet tar dog til etterretning at Foretaket gjennom Tilsvaret har dokumentert at det gjorde en forutgående produktkonkurrentanalyse før produktet ble introdusert for dets kunder, og introduksjonen ble fulgt opp med særskilt e-post til alle rådgivere hos tilknyttede agenter med krav til aktsomhet ved salg av dette produktet som ble presentert som et høyrisikoprodukt. Finanstilsynet er dog uenig, slik det fremkommer ovenfor, i konklusjonen i analysen om at en investering i produktet Select Norden har lavere risikoprofil enn et aksjefond.                                  

6.6 Finanstilsynets merknader og endelige konklusjon vedrørende god forretningsskikk og investeringsrådgivning

Det er Finanstilsynets vurdering at Foretaket har foretatt alvorlige overtredelser av sentrale bestemmelser om god forretningsskikk. Det Finanstilsynets konklusjon at det forligger brudd på verdipapirhandelloven §§ 10-11 første ledd, annet ledd nr. 2, fjerde ledd og femte ledd. Finanstilsynet viser til punkt 10 nedenfor.

7. God forretningsskikk; nærmere om ”Private Banking” handelsplattformer

Foretakets kunder får tilbud om å benytte handelsplattformene til Jyske Bank, Sydbank og BHF Bank (heretter omtalt som Samarbeidsbank). Her kan kunden etablere en investeringskonto ved å overføre egenkapital til Samarbeidsbank. Samtidig velger Kunden hvilken investeringsportefølje han/hun ønsker og eventuelt om det er ønskelig å etablere et investeringslån (gearing) tilknyttet porteføljen.

Ved endring av et eksisterende engasjement, for eksempel ved bytte av fond, må Foretakets investeringsrådgiver registrere ordren i Foretakets handelssystem. Kunden kan ikke selv registrere endringene. Et såkalt ”ordreskjema” skrives ut, og dette signeres av kunden. Endringer i porteføljen gjøres enten ved at kunden kontakter Foretaket eller i rådgivningssamtaler mellom kunde og Foretaket enes om å gjøre endringer.

Det er Finanstilsynets vurdering at når det gjøres endringer i eller vurderinger av kundens portefølje av finansielle instrumenter etter forutgående samtale mellom Foretakets rådgiver og kunde, vil Foretaket ofte kunne komme i en situasjon hvor det faktisk har ytt investeringstjenesten investeringsrådgivning, jf. vphl. § 2-1 (1) nr. 5, og slik at Foretaket er forpliktet til å forsikre seg om at det er gjennomført en egnethetstest. Under enhver omstendighet ytes investeringstjenesten ”mottak og formidling av ordre” og slik at Foretaket må ha gjennomført en hensiktsmessighetstest med mindre det skulle dreie seg om ikke-komplekse produkter, jf. vphl. §§ 10-11 femte og sjette ledd.

Finanstilsynet stilte i Foreløpig rapport spørsmål om Foretaket hadde et bevisst forhold til hvilke investeringstjenester Foretaket yter når Kunden via Foretaket gjør endringer i sin portefølje, og hvilket regelverk som da vil komme til anvendelse. Fra Foretakets redegjørelse i e-post av 4. juni 2010, hvor fra følgende hitsettes:

”I noen situasjoner vil dokumentasjon være viktig, mens det i andre tilfeller blir helt irrelevant. Slik jeg ser det reduseres behovet for dokumentasjon fordi det ikke eksisterer interessekonflikter og fordi produktene ikke er komplekse/kompliserte. På den annen side aktualiseres behovet for dokumentasjon i de tilfeller hvor porteføljens risiko endres. Med bakgrunn i det har jeg en tanke om å sikre slik dokumentasjon ved å introdusere informasjonsfelter i selve endringsskjemaene, f.eks ved avkrysning for om risikoen økes, holdes uendret eller reduseres + deretter et felt for å beskrive bakgrunn for endringen. På denne måten får vi bedret dokumentasjonen uten å måtte innføre nye skjema.”

Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretaket ikke har hatt tilfredsstillende retningslinjer, rutiner og instrukser for Foretakets håndtering av endringer i Kundens portefølje.

Foretaket opplyser i sitt Tilsvar i det ene avsnittet at ”endring av fondssammensetning i de fleste tilfeller skjer på kundens eget initiativ, slik at Foretakets rolle begrenses til å motta og formidle kundens ordre.” I neste avsnitt skriver Foretaket at ”Kunden får ikke selv registrere sin ordre om porteføljeendring. Foretaket vil med dette sikre at vedkommende kunde ved vurdering av porteføljeendring er i kontakt med en kompetent investeringsrådgiver som kan gi utfyllende informasjon om de ulike verdipapirfondene.”

Finanstilsynet har oppfattet Foretaket dit hen at dets sentrale forretningsidé nettopp er knyttet opp mot å få kunder til handelsplattformene for deretter fortløpende bistå med endringer i porteføljen. ”Bistand” til å endre porteføljen vil kunne finne sted på ulike måter og formelt ved at Foretaket yter ulike former for investeringstjenester. Finanstilsynet forutsetter derfor at Foretaket har retningslinjer, rutiner og instrukser for Foretakets håndtering av endringer i Kundens portefølje som tydelig ivaretar ulike former for porteføljeendring; for eksempel ”execution only” av ikke-komplekse produkter og investeringsrådgivning.

Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket etter stedlig tilsyn har endret rutinen i forhold til kundeinitierte ordre av ikke-komplekse produkter.

8. God forretningskikk; omsetning av ikke-finansielle produkter

Etter vphl. § 10-11 første ledd kommer kravene til god forretningsskikk til anvendelse på verdipapirforetaks samlede virksomhet. Bestemmelsen er ikke begrenset til ytelse av investeringstjenester. Verdipapirforetak må følgelig overholde kravene til god forretningsskikk også ved ytelse av andre tjenester enn de som er omtalt i vphl. § 2-1 (heretter omtalt som Øvrige virksomhet). Den del av Foretakets virksomhet som drives av andre på vegne av eller til fordel for verdipapirforetaket, anses som en del av verdipapirforetakets næringsvirksomhet, og nevnte krav vil også gjelde for disse.

Kravet om ”god forretningsskikk” innebærer at verdipapirforetaket skal påse at kundens interesser ivaretas på beste måte. Dette kan bl.a. innebære at verdipapirforetaket også ved omsetning av ikke-finansielle produkter må sørge for å få kartlagt kundens behov og at verdipapirforetaket på en egnet måte gir de nødvendige opplysninger under forhandlinger med sine kunder. Finanstilsynet har også i sin praksis lagt til grunn at også de mer spesifikke kravene i vphl. § 10-11 andre ledd vil komme til anvendelse så langt de passer på verdipapirforetakets Øvrige virksomhet.

Foretaket er enig med Finanstilsynet i at deres tilknyttede agenter etter vphl. § 10-16 må forholde seg til de samme regler som Foretaket ved distribusjon av samtlige produkter under agentavtalen. Foretaket er imidlertid uenig i at det er grunnlag for å anvende verdipapirhandellovens regler på deres underagenter som ikke er tilknyttede agenter og som kun yter salg av forsikringsprodukter.

Finanstilsynet kan se at det som kunne tale for at reglene om god forretningskikk i verdipapirhandelloven ikke skal gjelde underagentene, måtte være at det ikke inngås noen avtale mellom kunden og Foretaket. Kunden skal forholde seg til forsikringsselskapet og eventuelle krav fra kunden skal rettes mot dette. På den annen side vil forsikringsselskapet kunne rette et regresskrav mot Foretaket. Det er videre en ikke ubetydelig nærhet mellom Foretakets underagenter og Foretaket, og denne relasjon fremgår langt på vei også utad overfor sluttkunden: Finanstilsynet viser til at Foretakets underagenter legger ordrene inn i Foretakets handelsplattform. Foretakets underagenter sender deretter all dokumentasjon til forsikringsselskapet direkte. Det er imidlertid Foretaket, og ikke underagenten, som deretter mottar filer om kundeopplysninger og porteføljeutvikling fra forsikringsselskapet. Foretaket utarbeider deretter egnede kunderapporter og lignende som gjøres tilgjengelig for kunden via Foretakets nettside. Kunden vil således i avtaleperioden forholdet seg til Foretakets nettsider når det gjelder informasjon om porteføljeutvikling. Finanstilsynets vurdering er derfor at mange hensyn taler for at kravet om ”god forretningsskikk” må gjelde også for de av Foretakets agenter som ikke driver med investeringstjenester etter verdipapirhandelloven, men kun omsetter for eksempel forsikringsprodukter på Foretakets vegne. Det kan ikke, slik Finanstilsynet ser det, være slik at Foretaket kan organisere seg bort fra sin plikt til å underlegge hele sin virksomhet reglene om god forretningsskikk, ved å la en agent opptre på vegne av seg. 

Finanstilsynets har foretatt en stikkprøvekontroll av Foretakets tilknyttede agenter og underagenters omsetning av produkter som ikke omfattes av verdipapirhandellovens definisjon av finansielle instrumenter. Denne undersøkelsen viste at for underagentene fantes det kun tegnings- eller bestillingsblankett og kopi av legitimasjon. Det var ikke dokumentert om eller hvordan Foretaket hadde opptrådt for å sikre at tjenesten og produktet som er tilbudt er i samsvar med god forretningsskikk. For de tilknyttede agentene var det også eksempler på at det ikke fantes dokumentasjon på hvorfor rådet var gitt, samt at det var mangelfull informasjon knyttet til kostnader og risiko. Finanstilsynet viser her som illustrasjon til Utvalget eksempel 27 og 28.

Foretaket må organisere virksomheten sin dit hen at de kan dokumentere sin virksomhet, jf. vphl. § 9-11 (1). Dette har betydning både for det tilsynet Finanstilsynet fører og for foretakets internkontroll. Det er Finanstilsynets konklusjon at Foretaket ved salg av ikke-finansielle produkter i flere tilfeller ikke har kunnet fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon for at det har opptrådt i samsvar med bestemmelsen om god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11 første ledd. 

9. Kapitaldekning

Foretaket er underlagt hovedreglene for beregning av operasjonell risiko i henhold til kapitalkravsforskriften (FOR 2006-12-14 nr. 1506) del VIII. Disse bestemmelsene har sin opprinnelse i EU-direktiv 2006/48/EC Annex X. Foretaket anvender basismetoden, jf. kapitalkravsforskriften kapittel 42. Det følger av kapitalkravsforskriften § 42-1 første ledd at beregningsgrunnlaget i basismetoden utgjøres av 15 prosent av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12,5. Inntekt i denne sammenhengen skal i henhold til EU-direktiv 2006/48/EC Annex X del 1 punkt 7 beregnes uten fratrekk av provisjoner (som betales videre til agenter) og driftskostnader. Provisjoner som betales videre til andre institusjoner som er under tilsyn av Finanstilsynet, f.eks. andre verdipapirforetak, kan imidlertid trekkes fra i beregningen.

Finanstilsynet har sett på Foretakets årsregnskap for 2007, 2008 og 2009, og sammenhold opplysningene med kapitaldekningsoppgaven for februar 2010. Finanstilsynet stilte deretter i Foreløpig rapport spørsmål ved Foretakets beregning av beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko, samt ba Foretaket vurdere om beregningen var i tråd med bestemmelsene i EU-direktiv 2006/48/EC Annex X del 1.

Foretaket har i Tilsvaret opplyst at de har benyttet feil grunnlag for beregning av operasjonell risiko, beklaget dette og oversendt nye beregninger. Foretaket har også endret rutinen for ”Rapportering til Finanstilsynet” og oppdatert denne og inntatt en beskrivelse av korrekt beregning av operasjonell risiko.

Finanstilsynet tar Foretakets redegjørelse til etterretning.

10. Oppsummering

Finanstilsynet har ovenfor under punkt 3 konkludert med at Foretakets bruk av tilknyttede agenter ikke har vært i samsvar med verdipapirhandellovens forutsetning om at virksomheten skal være organisert på en slik måte at den sikrer betryggende kontroll, jf. vphl. § 9-11. Finanstilsynet har under punkt 4 konkludert med at Foretakets organisering av compliancefunksjonen ikke tilfredsstiller lovens krav. Finanstilsynet har videre under punktene 6, 7 og 8 påpekt flere brudd på kravene til god forretningsskikk. Endelig har Finanstilsynet i punkt 9 konkludert med at Foretakets kapitalkravsrapportering har vært uriktig. 

Finanstilsynet konstaterer etter dette at Foretaket har brutt  en rekke sentrale bestemmelser i verdipapirhandelloven. Det rettes skarp kritikk mot Foretaket for dette.  Ettersom  Foretaket nå har iverksatt tiltak for å følge opp de forhold som er påpekt i rapporten her, finner Finanstilsynet det ikke nødvendig å gi noe pålegg om retting. Finanstilsynet ber om å bli underrettet om de tiltak som gjennomføres i tilknytning til rapporten her.

Vennlig hilsen

 

Eirik Bunæs
avdelingsleder
        

Geir Holen
seksjonsleder