Markedsføring av alternative investeringsfond (AIF)
Sist publisert: 17. november 2023
En tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond etter AIF-loven § 2-2 omfatter ikke i seg selv en rett til å markedsføre fond under forvaltning. Det må sendes en særskilt melding til Finanstilsynet for å markedsføre alternative investeringsfond etablert i et EØS-land (inkludert Norge) til profesjonelle investorer i Norge.
I AIF-loven § 6-1 fremgår hvilke opplysninger meldingen skal inneholde. Forvalteren kan først starte markedsføringen av fondet fra den dato forvalteren mottar underretning fra Finanstilsynet. Underretning skal gis innen 20 virkedager etter at fullstendig melding er mottatt. Dersom fondet som ønskes markedsført til profesjonelle investorer er etablert utenfor EØS, må det søkes tillatelse etter § 6-4.
Forvaltere som ved AIF-lovens ikrafttredelse forvaltet nasjonale fond, kan i kraft av sin tillatelse etter verdipapirfondloven markedsføre fondene i Norge uten særskilt melding eller søknad. Forvaltningsselskap som ønsker å markedsføre nasjonale verdipapirfond som er etablert etter AIF-lovens ikrafttredelse til profesjonelle investorer, må sørge for å utarbeide den informasjon som kreves etter § 6-1. Ved søknad om etablering av nytt fond etter verdipapirfondloven, legger Finanstilsynet til grunn at forvaltere som skal markedsføre fondet til profesjonelle investorer også inkluderer den informasjon som kreves etter § 6-1, slik at kravet om melding håndteres som ledd i søknadsprosessen ved etableringen av fondet. Ved markedsføring av spesialfond til ikke-profesjonelle investorer må bestemmelsene om salg og markedsføring av spesialfond i verdipapirfondloven med forskrifter overholdes.
Dersom forvalter med tillatelse etter § 2-2 ønsker å markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i en annen EØS-stat, må det sendes melding til Finanstilsynet etter § 6-2.
Det må søkes om særskilt tillatelse til å markedsføre alternativt investeringsfond som ikke er nasjonalt fond, slik som for eksempel eiendomsfond og private equity fond, til ikke-profesjonelle investorer. I § 7-1 fremgår hvilke opplysninger en slik søknad skal inneholde.
Salg og markedsføring av spesialfond til ikke-profesjonelle investorer krever tillatelse etter verdipapirfondforskriften § 7-4, eventuelt AIF-loven § 9-4, jf. verdipapirfondforskriften (vpff.) § 9-4 dersom det gjelder et utenlandsk spesialfond. Markedsføring av andre utenlandske verdipapirfond som ikke er UCITS-fond krever tillatelse etter AIF-loven § 9-4, jf. vpff. § 9-3.
For å legge til rette for markedsføring av alternative investeringsfond etablert utenfor EØS, har Finanstilsynet inngått samarbeidsavtaler med en rekke utenlandske tilsynsmyndigheter. En oversikt over samarbeidsavtalene er publisert på ESMAs nettsted:
Søknad om tillatelse til å markedsføre AIF-er med tilknytning til tredjeland
En forvalter med tillatelse i Norge eller en annen EØS-stat og som forvalter AIF-er som er etablert utenfor EØS, kan markedsføre fondet i Norge til profesjonelle investorer etter tillatelse fra Finanstilsynet, jf. AIF-loven § 6-4. Tillatelse fra Finanstilsynet kreves også for forvaltere etablert utenfor EØS som ønsker å markedsføre AIF-er i Norge til profesjonelle investorer, jf. AIF-loven § 6-5.
Finanstilsynet har utarbeidet to ulike skjemaer som skal benyttes i forbindelse med søknad om markedsføringstillatelse i henhold til AIF-loven § 6-4 (AIFMD art. 36) og AIF-loven § 6-5 (AIFMD art. 42).