Hvitvasking og terrorfinansiering

ØKOKRIM

Mer utdypende informasjon om bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering finner du på nettstedet www.hvitvasking.no, som er en felles informasjonsportal drevet av Finanstilsynet og ØKOKRIM. 

ØKOKRIM er den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Hva er hvitvasking?

Enhver transaksjon som bidrar til å skjule opprinnelsen til penger som stammer fra en kriminell handling, anses som hvitvasking av penger. Hvitvasking skjer for eksempel når utbytte fra en skatteunndragelse, narkotikakriminalitet, bedrageri og annen økonomisk kriminalitet overføres fra en person eller et foretak til en annen person eller foretak med en tilsynelatende god forklaring.

Utad virker det som pengene er ervervet på lovlig vis. Dette kan for eksempel gjøres ved å plassere utbyttet i lovlige varer og tjenester. Når gjenstanden senere benyttes eller selges, fremstår pengene som lovlige eller "hvite".

Hvitvasking er straffbart etter straffeloven.

Hva er terrorfinansiering?

Terrorfinansiering kan defineres som økonomisk støtte til, eller innsamling av penger på vegne av personer eller grupper som begår, eller har til hensikt å begå terrorhandlinger. I situasjoner hvor penger er nødvendig for å gjennomføre terrorhandlinger, vil slike transaksjoner være medvirkende til at terrorisme finner sted, og samfunnet har derfor en stor interesse i å hindre slike transaksjoner.

Terrorfinansiering er straffbart etter straffeloven.

Hva betyr hvitvaskingsloven for deg?

Hvitvaskingsloven innebærer blant annet for deg som forbruker at:

• du må opplyse om navn, fødselsnummer eller D-nummer, fast adresse samt fremvise gyldig legitimasjon ved etablering av nye kundeforhold. I tillegg må du være forberedt på å opplyse om kundeforholdets formål og art, hvorfor du eventuelt ønsker å gjennomføre større transaksjoner, hvor pengene kommer fra eller hva de skal brukes til, og om du eller nærstående har et høytstående verv eller stilling i utlandet.
• eksisterende kunder må også være forberedt på å svare på spørsmål og fremlegge gyldig legitimasjon. Dette vil typisk kunne skje dersom det fremkommer nye opplysninger om ditt kundeforhold eller dine transaksjoner.
• en institusjon i visse tilfeller kan nekte å gjennomføre en forespurt tjeneste, f.eks. en betalingstransaksjon. Årsaken kan være at gyldig legitimasjon ikke er vist, eller at det ikke er gitt tilstrekkelige opplysninger eller forklaringer på spørsmål.

Hvilken rolle har Finanstilsynet i forbindelse med bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering?

Det er en forutsetning for effektiv bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering at de rapporteringspliktige gjennomfører de aktuelle reglene i sin organisasjon og i sine rutiner. Finanstilsynet er tilsynsmyndighet for blant annet følgende rapporteringspliktige institusjoner:

• Finansforetak (herunder forretningsbanker og sparebanker)
• Verdipapirforetak
• Forvaltningsselskaper for verdipapirfond
• Forsikringsselskaper
• Eiendomsmeglere
• Regnskapsførere
• Revisorer

Fullstendig liste over rapporteringspliktige virksomheter finner du i hvitvaskingsloven § 4.

Foretakene som er omfattet av hvitvaskingsloven er forpliktet til å sende rapporter om mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM.

Hvilke lover og regler har vi knyttet til bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering?

Den sentrale loven for å avdekke og motarbeide hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og terrorfinansiering er hvitvaskingsloven. Loven innebærer en rekke forpliktelser som en del foretak er pålagt å etterleve. Foretakene pålegges blant annet plikter knyttet til:

• Identitetskontroll
• Registrering og oppbevaring av opplysninger
• Undersøkelses- og rapporteringsplikt
• Interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner

I tillegg til loven er det gitt utdypende regler i hvitvaskingsforskriften.