Finansiell rapportering

Tilsyn og kontroll

Finanstilsynet fører kontroll med at årsrekneskap (både konsern- og selskapsnivå), årsmelding, halvårsrekneskap, anna finansiell rapportering (under dette berekraftsrapportering), og dessutan revisjonsutval, frå utskrivarar av omsettelege verdipapir, som er eller blir søkt notert på regulert marknad i EØS og som har Noreg som heimstat, er i samsvar med lov eller forskrifter.

Om finansiell rapportering

Etter verdipapirhandelslova (vphl.) § 19-1 andre ledd fører Finanstilsynet kontroll med den periodiske finansielle rapporteringa og revisjonsutvala til utskrivarar med noterte omsettelege verdipapir. Kontrollen omfattar også at den periodiske finansielle rapporteringa blir offentleggjord innanfor fristane.

Med finansiell rapportering siktar ein til årsrekneskap, årsmelding, halvårsrekneskap og berekraftsrapportering.

Kontrollen blir ført med utskrivarar som har Noreg som heimstat. Kontrollen skjer uavhengig av det rekneskapsspråket utskrivaren nyttar.

Offentleggjering, lagring og rapporteringsformat

Den periodiske finansielle rapporteringa skal offentleggjerast gjennom medium, som innanfor rimelege grenser kan ventast å sørge for at opplysingane når ut til offentlegheita i heile EØS-området. Sjå nærmare reglar om dette i vphl. § 5-12 og verdipapirforskrifta § 5-9. Det vanlege er å offentleggjere via ein nyheitsdistributør.

Samtidig som rapporteringa blir offentleggjord, skal ho sendast elektronisk til Oslo Børs, som er utpeika som offisiell lagringsmekanisme (OAM). Lagringsmekanismen i Noreg finst på NewsWeb. Finanstilsynet gjer merksam på at heile rapporteringa må lagrast direkte i OAM. Det er ikkje tilstrekkeleg å lagre ei lenke til ei anna nettside der rapporteringa er tilgjengeleg.

Den lovpålagde innsendinga til Finanstilsynet etter vphl. § 5-12 andre ledd blir rekna som oppfylt ved lagring i OAM. Dette gjeld både år- og halvårsrapportering.

Heile årsrapporten skal utarbeidast i XHTML-format (Extensible Hypertext Markup Language), sjå verdipapirforskrifta § 5-13. Konsernrekneskap som blir utarbeidd i samsvar med IFRS, må også merkast i samsvar med gjeldande ESEF-taksonomi. For konsernrekneskap som blir utarbeidd i samsvar med IFRS, skal enkeltbeløp i primæroppstillingane over resultat, balanse, kontantstraum og eigenkapital merkast, mens notane skal blokkvise merkast.

Taksonomien blir publisert av Den europeiske verdipapir- og marknadstilsynsmyndigheita (ESMA) og blir oppdatert årleg. Finanstilsynet legg til grunn at utskrivarar nyttar den siste oppdaterte versjonen av taksonomien.

Heimstat i EØS

Etter rapporteringsdirektivet skal utskrivarar av omsettelege verdipapir noterte på regulert marknad i EØS ha ein heimstat. Kva utskrivarar som har Noreg som heimstat, følger av vphl. § 5-4.

Meir om heim- og vertsstatsregulering

Ekvivalens

For utskrivarar frå land utanfor EØS med Noreg som heimstat kan Finanstilsynet vurdere om krava til innhaldet i årsmelding, ansvarserklæring og selskapsrekneskapen til morselskapet etter lovgivinga til tredjelandet oppfyller krava i verdipapirforskrifta § 5-7.

Finanstilsynet har konkludert med at visse rapporteringskrav i USA (relatert til Form 20-f) er ekvivalente til visse krav i norsk lovgiving som gjennomfører rapporteringsdirektivet. Finanstilsynet har som følge av dette gitt tredjelandsutskrivarar som er noterte i USA og på Oslo Børs, med Noreg som heimstat i EØS-området, unntak frå enkelte krav i årsrapporten.

Sjølv om Finanstilsynet har konkludert med ekvivalens, må utskrivarar som ønsker å nytte seg av dei amerikanske rapporteringskrava, søke om unntak hos Finanstilsynet.

Rettleiing: Periodisk finansiell rapportering – informasjon til tredjelandsutskrivarar (2022)(pdf)

Kontroll av finansiell rapportering

Med finansiell rapportering siktar ein til årsrekneskap, årsmelding, halvårsrekneskap og berekraftsrapportering.

Finanstilsynet kontrollerer at innhaldet i den finansielle rapporteringa er i samsvar med lov og forskrift. Kontrollen til Finanstilsynet er innretta for å avdekke vesentlege rapporteringsavvik.

Finanstilsynet har etablert ein tredelt modell for å velje ut føretak for kontroll. Det inneber at føretak blir valde ut for kontroll som følge av risikovurderingar/signal, rotasjon eller tilfeldig utval.

Kontrollen er først ein gjennomgang av den finansielle rapporteringa frå føretaket saman med annan offentleg tilgjengeleg informasjon som til dømes børsmeldingar. Dersom Finanstilsynet finn det nødvendig vil det sende føretaket eit brev med spørsmål om eitt eller fleire forhold i den finansielle rapporteringa til føretaket. Føretaka får vanlegvis tre veker svarfrist på førespurnadene frå Finanstilsynet.

Finanstilsynet vil ofte halde møte med føretaket i løpet av kontrollprosessen. Det er vanleg at revisoren i føretaket er med på slike møte.

Dersom Finanstilsynet er usamd i behandlinga i føretaket av eitt eller fleire forhold kan Finanstilsynet gjere vedtak om at forholdet må rettast, eller at det må bli gitt ytterlegare informasjon. Finanstilsynet kan også vedta at føretaket må avlegge rapporteringa på nytt. Før Finanstilsynet gjer eit vedtak, vil vi alltid sende føretaket eit varsel om vedtak der faktum og Finanstilsynet si vurdering kjem fram. Føretaket får høve til kontradiksjon.

Kontrollprosessen blir avslutta med eit avsluttande brev som samanfattar kontrollen. Eit eventuelt vedtak vil komme fram av det avsluttande brevet. Brevet blir publisert på nettstaden til Finanstilsynet og på Oslo Børs Newsweb.

Føretaket kan klage på vedtaket frå Finanstilsynet. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er gjort kjent for føretaket. Klaga skal sendast til Finanstilsynet, og ho blir behandla av Finanstilsynsklagenemnda.

Finanstilsynet kan også gå gjennom eit utval av den finansielle rapporteringa i noterte føretak i form av eit tematilsyn, og resultata blir presenterte i ein samla rapport .

Kontroll av revisjonsutval

Finanstilsynet fører kontroll med at revisjonsutval for utskrivarar med noterte omsettelege verdipapir er i samsvar med lov og forskrift.

Gebyr, suspensjon og stans av handel

Finanstilsynet kan gi føretaket gebyr dersom den finansielle rapporteringa ikkje er i samsvar med lov eller forskrift, eller dersom føretaket bryt reglane om revisjonsutval.

Meir om lovbrotsgebyr, suspensjon og stans av handel

Europeisk samarbeid

Landa i EU/EØS samarbeider på området for kontroll med den finansielle rapporteringa til noterte føretak gjennom å delta i den europeiske verdipapir- og marknadstilsynsmyndigheita (ESMA). Finanstilsynet legg vekt på å organisere handhevinga i samsvar med prinsippa som er utarbeidde av ESMA (Guidelines on Enforcement of Financial information / Sustainability information), og tar omsyn til dei årlege felleseuropeiske prioriteringane (European Common Enforcement Priorities), men er ikkje bunde av desse. Finanstilsynet deltar aktivt i ESMA sine arbeidsgrupper Financial Reporting Working Group (FRWG) og Sustainability Reporting Working Group (SRWG), som er oppretta for at dei nasjonale tilsynsmyndigheitene kan drøfte relevante saker og avgjerder innanfor rekneskaps- og berekraftsområdet.