Folkefinansiering

Folkefinansiering kan være et alternativ til tradisjonelle banklån og til finansiering i verdipapirmarkedet. Det er en finansieringsform der foretak innhenter kapital fra et stort antall investorer via en digital plattform. Slike plattformer er internettbaserte og offentlig tilgjengelige informasjonssystemer som drives av tilbydere av folkefinansieringstjenester.


Lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet gjelder fra 1. august 2026.

Folkefinansieringsforordningen

Folkefinansieringsloven gjennomfører forordning (EU) 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (Folkefinansieringsforordningen) i norsk rett.

Etter Folkefinansieringsforordningen kreves det tillatelse for å tilby folkefinansieringstjenester innenfor EØS. Norske tilbydere av folkefinansieringstjenester må søke Finanstilsynet om dette.

Folkefinansieringsforordningens formål er å legge til rette for et velfungerende indre marked for folkefinansiering, og samtidig ivareta investorbeskyttelsen. Folkefinansieringsloven innebærer at norske tilbydere av folkefinansieringstjenester underlegges et tilpasset og harmonisert regelverk, slik at de kan operere på like vilkår som aktører i hele EU/EØS-området.

Regelverket omfatter blant annet krav til:

  • Styring og kontroll
  • Kapital
  • Investorbeskyttelse, blant annet krav til god forretningsskikk, vurderinger av kredittrisiko og egnethet, samt opplysningsplikt
  • Markedsføringsmateriell
  • Rapportering

Hvem omfattes av Folkefinansieringsforordningen  

Folkefinansieringsforordningen gjelder for juridiske personer etablert i EU eller EØS som ønsker å yte folkefinansieringstjenester. Enkelte forhold faller likevel utenfor forordningens virkeområde. Dette gjelder særlig følgende:

  • Utlån og finansiering til forbrukere: Forordningen gjelder kun ved finansiering av næringsvirksomhet, og ikke tiltak rettet mot privatpersoners finansieringsbehov. Formidling av lån til forbrukere reguleres av låneformidlingsloven.
  • Store folkefinansieringstilbud: Forordningen gjelder ikke for tilbud hvor en prosjekteier samlet tilbyr verdipapirer og lån for mer enn fem millioner euro innenfor en periode på 12 måneder.

Relevant informasjon

Hovedtjenester

Folkefinansieringsforordningen regulerer to typer hovedtjenester:

  1. Låneformidling, med eller uten individuell porteføljeforvaltning, og
  2. Plassering av omsettelige verdipapirer og instrumenter som er godkjent for folkefinansieringsformål, utstedt av en prosjekteier eller et spesialforetak, samt mottak og formidling av kundeordre i slike verdipapirer og instrumenter.

Regelverket omfatter ikke finansiering gjennom donasjoner eller belønningsbasert finansiering hvor man for eksempel mottar et ferdig produkt som resultat av bidraget til finansiering.[1]

Låneformidling

Lånebasert folkefinansiering kjennetegnes ved at en investor stiller et beløp til disposisjon for prosjekteier gjennom en elektronisk plattform. Dette beløpet skal deretter tilbakebetales etter en fastsatt nedbetalingsplan og med påløpte renter.

Lånebasert folkefinansiering kan tilbys med og uten individuell porteføljeforvaltning. Med individuell porteføljeforvaltning menes folkefinansieringsforetakets tildeling av midler til et eller flere prosjekter, i samsvar med et særskilt mandat fra investor og på grunnlag av et skjønn for den enkelte investoren.[2]

Forretningsmodeller som benytter automatiserte prosesser der tilbyderen av folkefinansieringstjenester automatisk tildeler folkefinansieringsprosjekter midler i samsvar med parameter og risikoindikatorer som investoren har fastsatt på forhånd, såkalt automatisk investering, bør anses som individuell porteføljeforvaltning av lån.[3]

Tilbydere av folkefinansieringstjenester som tilbyr individuell porteføljeforvaltning av lån, skal gjøre dette i henhold til de parameterne som investorene fastsetter, og skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å oppnå best mulig resultat for disse investorene. Tilbydere av folkefinansieringstjenester skal opplyse investorene om beslutningsprosessen for utøvelsen av mandatet.

I tillegg skal folkefinansieringsforetaket sikre at det har egnede systemer og kontroller for risikostyring og finansiell modellering for tilbud om individuell porteføljeforvaltning. Kravene til slik forvaltning følger for øvrig av forordningen artikkel 6 og kommisjonsforordning (EU) 2022/2118.

Investeringstjenester

Under hovedtjenesten for investering faller plassering uten bindende tilsagn av omsettelige verdipapirer og instrumenter, som er godkjent for folkefinansieringsformål og utsendt av prosjekteiere eller spesialforetak. Dette innebærer at folkefinansieringsplattformen bistår med å plassere (formidle) verdipapirer til investorer, uten å garantere at alt blir solgt.

Disse verdipapirene kan enten komme fra en prosjekteier, typisk et selskap som søker finansiering, eller av et spesialforetak, som er en enhet opprettet for finansieringsformål.

Under denne hovedtjenesten faller også mottak og formidling av kundeordre knyttet til disse verdipapirene og instrumentene.

Tilleggstjenester

I tillegg til hovedtjenestene kan folkefinansieringsforetak under folkefinansieringsforordningen tilby enkelte tilleggstjenester, herunder:

  • Drift av en oppslagstavle hvor investorer kan annonsere kjøps- og salgsinteresse for lån og finansielle instrumenter som er formidlet gjennom plattformen
  • Etablering og drift av reservefond
  • Verdsetting av lån i samsvar med forordningens regler

Investorbeskyttelse

Den som tilbyr finansiering omtales som investor. Folkefinansieringsforetak må vurdere om en investor er "sofistikert" eller "ikke- sofistikert".[4] Dette bygger på skillet mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder, slik som fastsatt i MiFID II, 2014/65/EU.

For ikke-sofistikerte investorer gjelder det særskilte beskyttelsestiltak.

Folkefinansieringsforetaket skal blant annet gjennomføre en vurdering av investorens kunnskap og erfaring gjennom en kunnskapstest for å vurdere om de tilbudte investeringene er passende. Dersom investoren ikke har tilstrekkelig forståelse av risikoen, skal vedkommende få en tydelig advarsel. Tjenesteyteren skal også innhente opplysninger som gjør det mulig å vurdere investorens evne til å bære tap, og det skal gjennomføres en simulering av hvordan et mulig tap kan påvirke investorens økonomi.[5]

Det er i tillegg fastsatt en betenkningstid som gir ikke-sofistikerte investorer rett til å trekke tilbake en investeringsordre innen en kort frist etter at ordren er avgitt. Formålet er å gi investorene mulighet til å revurdere beslutningen uten negative konsekvenser.

Tillatelser og registreringer

For å tilby folkefinansieringstjenester innenfor EØS kreves det tillatelse etter folkefinansieringsforordningen.

En slik tillatelse forutsetter at foretaket oppfyller flere overordnede krav, herunder:

  • Effektiv og forsvarlig ledelse: Foretaket skal ha en ledelse som fremmer markedets integritet og ivaretar kundenes interesser.
  • Behørig aktsomhet: Foretaket skal utvise behørig aktsomhet gjennom et minimumsnivå av aktsomhetsvurderinger.
  • Klagebehandling: Foretaket må ha effektive og gjennomsiktige prosedyrer for behandling av klager.
  • Håndtering av interessekonflikter: Det skal etableres og opprettholdes effektive regler for å forebygge interessekonflikter.
  • Tilsynsmessige sikkerhetstiltak: Foretaket skal til enhver tid oppfylle kravene til tilsynsmessige sikkerhetstiltak, herunder krav til kapital eller forsikringspolise.
  • Rapportering: Foretaket skal årlig rapportere om prosjektene som finansieres gjennom folkefinansieringsplattformen.
  • Investorvern: Foretaket skal sikre tilstrekkelig vern av investorene.

Etter forordningen kan det ikke kreves konsesjon eller tillatelse etter andre regelverk som virksomhet som faller inn under forordningen. Konsesjon som folkefinansieringsforetak kan imidlertid kombineres med andre konsesjoner, for eksempel konsesjon som betalingsforetak.

Egnethetskrav

Ledelsen i et folkefinansieringsforetak (styremedlemmer, daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelsen) skal ha god vandel og tilstrekkelig kunnskap, tilstrekkelige ferdigheter og tilstrekkelig erfaring til å lede foretaket. Dette skal blant annet dokumenteres ved å legge fram CV og ordinær politiattest.

Foretaket må påse at alle som skal egnethetsvurderes sender inn Altinn-skjema KRT-1157 

Se også Finanstilsynets veiledning om vurdering av egnethetskrav 

Søknad

Juridiske personer som ønsker å yte folkefinansieringstjenester, må søke Finanstilsynet om tillatelse etter folkefinansieringsforordningen artikkel 12. Søknaden skal inneholde alle opplysninger som angitt i artikkel 12 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/2112.

Altinn-skjema KRT-3070 for søknad er under arbeid, og forventes ferdigstilt i løpet av august. Inntil skjemaet er klart, må foretak sende søknad til Finanstilsynets e-post post@finanstilsynet.no. [Midlertidig søknadsskjema publiseres innen 1. august.]

Saksbehandling

Når en søknad er mottatt skal Finanstilsynet innen 25 virkedager vurdere om søknaden er fullstendig. Foretaket skal deretter underrettes om resultatet av denne vurderingen.

Dersom søknaden er ufullstendig, vil Finanstilsynet fastsette en frist for oversendelse av de manglende opplysningene. Dersom denne fristen ikke overholdes, kan Finanstilsynet avslå søknaden.

Når en fullstendig søknad foreligger, skal den behandles og avgjøres innen tre måneder. Av vedtaket skal det fremgå hvilke folkefinansieringstjenester tilbyderen gis tillatelse til å yte.

Overgangsregler

Gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen innebærer en ny konsesjonspliktig tjeneste som krever tillatelse fra Finanstilsynet. Dette betyr at foretak som i dag yter slike tjenester, må søke om tillatelse som folkefinansieringsforetak. Dette innebærer også foretak som er registrert som låneformidler etter låneformidlingsloven § 2-4, men som tilbyr folkefinansieringstjenester.

Tilbydere av folkefinansieringstjenester kan i samsvar med gjeldende rett fortsette å yte folkefinansieringstjenester som omfattes av folkefinansieringsforordningens virkeområde frem til ett år etter ikrafttredelse av loven, eller frem til de har fått tillatelse etter forordningen artikkel 12, alt etter hva som inntreffer først.

Grensekryssende virksomhet

Folkefinansieringsforetak kan yte folkefinansieringstjenester i andre EØS-stater etter å ha gitt melding til tilsynsmyndigheten i sin hjemstat om dette. Nærmere regler om grensekryssende virksomhet, herunder melding og behandling av denne, følger av folkefinansieringsforordningen artikkel 18.

Melding om grensekryssende virksomhet kan sendes til post@finanstilsynet.no 

Tilsyn og håndheving

Finanstilsynet fører tilsyn med folkefinansieringsforetaks virksomhet og overholdelse av bestemmelsene gitt i eller i medhold av folkefinansieringsloven.

Finanstilsynet besitter blant annet følgende tilsyns- og sanksjonsbeføyelser ved brudd på forordningen:

  • Tilbakekalling av tillatelse
  • Pålegg om fremleggelse av opplysninger og dokumenter
  • Pålegg om retting
  • Ledelseskarantene
  • Overtredelsesgebyr

Tilsynsavgift og rapportering

Folkefinansieringsforetak skal rapportere årlig til Finanstilsynet.

Rapporten skal inneholde opplysninger om hvert prosjekt som har fått finansiering. Hva rapporten skal inneholde er nærmere regulert i artikkel 16 og gjennomføringsforordning (EU) 2022/2120. Finanstilsynet vil tilby Altinn-skjema for rapportering.

Finanstilsynets utgifter skal dekkes fullt ut av institusjonene som er underlagt tilsyn gjennom betaling av en årlig tilsynsavgift. Foretakene som søker om tillatelse, vil bli fakturert en årlig tilsynsavgift.

Finanstilsynets informasjonsside om tilsynsavgift.

Klager eller ulovlig virksomhet 

Finanstilsynet er ikke et klageorgan som avgjør konkrete tvister mellom foretak under tilsyn og deres kunder. Klager må i første omgang rettes til det aktuelle foretaket. Konkrete tvister mellom foretak og kunder behandles i utenrettslige klagenemnder der det finnes slike, og av domstolene. Informasjon om klager kan likevel være nyttig i tilsynsarbeidet. Tips om brudd på folkefinansieringsforordningen kan sendes til: post@finanstilsynet.no.

Mer informasjon om Finanstilsynet og klageordninger. 

Utfyllende forordninger

Mange av kravene i forordningen er supplert i gjennomføringsforordninger og delegerte kommisjonsforordninger. Disse skal gjennomføres i norsk rett.

Liste over gjennomføringsforordninger og delegerte kommisjonsforordninger.

ESMAs Q&A og rapport:

Noter

[1] Prop. 167 LS (2024–2025 punkt 2.1.

[2] EU 2020/1503 artikkel 2 nr. 1 bokstav b.

[3] EU 2020/1503 fortalepunkt 20.

[4] (EU) 2020/1503 artikkel 2 nr. 1 bokstav j og k.

[5] (EU) 2020/1503 artikkel 21 og (EU) 2022/2114.