Eigedomsmekling
Sist publisert: 13. juni 2025
Finanstilsynet prioriterer den delen av eigedomsmeklingsbransjen som driv med bustadformidling. Forbrukarane i bustadmarknaden skal kunne ha tillit til eigedomsmeklaren som formidlar bustaden og gjennomfører oppgjeret. Finanstilsynet gjennomførte elleve tilsyn i 2024. Forvalting og kontroll med klientmidlar, etterleving av kvitvaskingsregelverket og dessutan risikostyring og internkontroll var sentrale kontrollområde.
Fakta om eigedomsmekling i Noreg
Antalet eigedomsmeklingsføretak har vore relativt stabilt dei siste åra. Ved utgangen av 2024 var det 513 føretak, mot 518 i 2023. Det var 573 filialar ved utgangen av 2024, mot 577 i 2023. I alt blei det drive eigedomsmekling ved 1086 meklingskontor i Noreg på slutten av 2024, mot 1095 kontor i 2023.
Ved utgangen av første halvår 2024 var det 6275 årsverk i eigedomsmeklingsføretaka. Ved utgangen av 2024 var 649 advokatar registrerte med eigedomsmekling i eigen praksis, ein nedgang frå 701 advokatar eitt år tidlegare. Mange av advokatane tar likevel berre sporadisk på seg eigedomsmeklingsoppdrag og/eller oppgjersoppdrag. Basert på rapporterte omsetningstal for 2023 hadde berre 188 advokatar ti eller fleire formidlingar og/eller oppgjersoppdrag i løpet av året.
Tilsyn
Tilsynet med eigedomsmekling omfattar føretak og personar som har løyve til å drive eigedomsmekling, og dessutan rettshjelparar og advokatar som har stilt sikkerheit for eigedomsmekling. Finanstilsynet sitt tilsyn er risikobasert. Finanstilsynet får regelmessig tips og førespurnader om moglege lovbrot i bransjen. I tillegg får tilsynet opplysingar gjennom rapporteringa for verksemdene. Saman med erfaring frå tidlegare tilsyn dannar dette grunnlaget for kven Finanstilsynet vel ut og følger opp i tilsynsverksemda.
Finanstilsynet gjennomførte elleve tilsyn i 2024, og sju inkluderte dokumentbaserte IKT-tilsyn. Under tilsyna kontrollerte vi blant anna risikostyringa og internkontrollen i føretaka, at behandlinga og kontrollen med klientmidlar var forsvarleg, og etterlevinga av kvitvaskingsregelverket.
Løyvet til eitt eigedomsmeklingsføretak blei kalla tilbake. Grunnlaget for vedtaket var grove og gjentatte brot på blant anna reglar om gjennomføring av oppgjer og klientmiddelbehandling, kontroll med klientmiddelavstemmingar, internkontroll og kvitvasking. Føretaket har klaga på vedtaket, og Finanstilsynet gav utsett iverksetting på visse vilkår til klaga er behandla av Finansdepartementet.
Finanstilsynet kalla tilbake eit eigedomsmeklarbrev etter at meklaren hadde utarbeidd feilaktige e-takstar i fleire saker. Han hadde opplyst å ha vore på synfaring sjølv om dette ikkje hadde skjedd, og han hadde i e-takstane lagt til grunn opplysingane til eigarane om omfattande oppussing. Det førte til ei vesentleg høgare vurdering av eigedomsverdien enn sist eigedommane blei omsette. Bankar hadde brukt verdivurderingane som grunnlag da dei behandla lånesøknader.
Finanstilsynet gav i 2024 tre eigedomsmeklingsføretak straffegebyr for brot på pliktene etter kvitvaskingsregelverket.
I 2024 gav Finanstilsynet 33 føretak løyve til å drive eigedomsmekling. I desse sakene, og ved endringar i leiinga for føretaka og styrer, vurderte Finanstilsynet i tillegg om styremedlemmer og leiarar var eigna til rolla ved å sjå på kvalifikasjonane deira, yrkesrøynsle og tidlegare åtferd. I tillegg gav Finanstilsynet 190 personlege løyve til å drive eigedomsmekling.
På slutten av året orienterte Finanstilsynet eigedomsmeklingsføretaka om ny forvaltingspraksis ved søknader om føretaksløyve og melding om skifte av styremedlemmer i eigedomsmeklingsføretak. Formålet med endringane er å sikre nødvendig kompetanse og erfaring slik at styra er best mogleg eigna til å leie føretaka på ein forsvarleg og effektiv måte.
Resten av kontakten med eigedomsmeklingsføretak og bransjeorganisasjonar er òg ein del av tilsynsverksemda. Finanstilsynet har svart på ei rekke førespurnader frå bransjen og publikum om forståinga av regelverket og har òg halde foredrag på fleire seminar.