Finansielt utsyn – juni 2025
Nyheter
Publisert: 5. juni 2025
Norsk økonomi har samlet sett kommet seg godt gjennom inflasjons- og rentesjokket etter Russlands invasjon av Ukraina. Den økonomiske veksten har vært moderat de siste to årene, og arbeidsledigheten har økt fra et lavt nivå. Gjeldsbelastningen i husholdningene har avtatt noe, men er fortsatt på et høyt nivå. Geopolitiske endringer gir stor usikkerhet om utviklingen framover, og risikoen for finansiell ustabilitet globalt har økt.
– Som en liten, åpen økonomi er Norge og norsk finansnæring sårbare for tilbakeslag og uro internasjonalt. Endringer i trusselbildet gjør det viktig å redusere sårbarheter og videreutvikle motstandsevnen, også innenfor cybersikkerhet, teknologiske avhengigheter og annen operasjonell risiko, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.
Erfaringer fra tidligere kriser viser at det kan være særlig krevende å håndtere hendelser som forsterkes av eller har sitt opphav i ubalanser i egen økonomi. Høy husholdningsgjeld og høye bolig- og næringseiendomspriser er de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Mange låntakere tar opp store lån sett i forhold til egen inntekt og boligens verdi.
Næringseiendomsselskaper har i gjennomsnitt mye gjeld. Selskapenes rentekostnader har økt mye siden siste del av 2021, og gjeldsbetjeningsevnen er klart svekket.
– Direkteavkastningen på næringseiendom er fortsatt lav sammenlignet med risikofri rente. Dersom rentenivået skulle holde seg oppe, vil prisene på næringseiendom kunne falle ytterligere. Mange norske banker har store utlån til næringseiendomsselskaper, sier Kongsrud.
Norske banker er samlet sett solide, lønnsomme og konkurransedyktige. Oppgangen i rentenivået har bidratt til å øke bankenes netto renteinntekter, samtidig som tapene har holdt seg lave. Egenkapitalavkastningen i norske banker har de siste par tiårene vært høyere enn i våre naboland, samtidig som markedsandelene er opprettholdt.
Årets stresstest av norske banker tar utgangspunkt i et scenario med geopolitisk fragmentering, global handelskrig og innføring av høye tollbarrierer mellom land. Norsk økonomi blir sterkt påvirket, og bankenes tap på utlån øker betydelig. Tapene er høye, spesielt på utlån i bedriftsmarkedet.
– Årets stresstest av norske banker viser at bankene kan bli hardt rammet ved et kraftig økonomisk sjokk. Kapitaldekningen i et flertall av de største norske bankene faller under det samlede kravet til ren kjernekapitaldekning. Stresstesten og utviklingen i risikobildet understreker viktigheten av å opprettholde god soliditet og likviditet i banker og andre finansforetak, sier Kongsrud.
Norske livsforsikringsforetak og pensjonskasser har generelt sett god soliditet. I første kvartal 2025 ble resultatene påvirket av geopolitisk uro og varsler om økte tollsatser, som førte til verdifall på aksjer, betydelig nedgang i avkastningen og reduserte bufferfond. Livsforsikringsforetakenes porteføljer er diversifisert, med om lag halvparten av investeringene i utenlandske eiendeler. Pensjonsinnretningene har de siste årene oppnådd god avkastning, delvis på grunn av en svekket kronekurs.
Lønnsomheten i skadeforsikringsforetakene er svekket de siste to årene på grunn av flere værrelaterte skader og sterk kostnadsvekst. Innstramminger av vilkår bidro til bedre resultater i 2024 og forbedret lønnsomhet fra forsikringsdriften i første kvartal 2025. Så langt i år har negative inntekter fra investeringer likevel svekket resultatet før skatt betydelig.
Blant politiske myndigheter, tilsynsmyndigheter og overnasjonale organisasjoner er det økt oppmerksomhet om behovet for å forenkle finansmarkedsreguleringen, som over tid har blitt svært omfangsrik og detaljert. Både nasjonalt og internasjonalt arbeides det med å utrede og gjennomføre forenklinger i regelverk, tilsynspraksis og rapportering, samt å gi bedre veiledning.
– Etter Finanstilsynets mening bør forenklinger i regelverket gjennomføres slik at sentrale formål med reguleringen ivaretas innenfor rammen av internasjonale standarder, sier Kongsrud.