Likviditetssituasjonen i norske banker per 30. juni 2026

1. Hovedinntrykk

• Norske banker har hatt god tilgang til finansering så langt i 2026, til tross for geopolitisk uro.
• Alle norske banker oppfylte minstekravet til LCR og NSFR ved utgangen av andre kvartal 2026 med god margin.
• Norske banker har en høy andel obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i sine likviditetsreserver og OMF utgjør samtidig over halvparten av bankenes markedsfinansiering. Dette "krysseierskapet" utgjør en konsentrasjons- og systemrisiko. Finanstilsynet anbefaler at OMF utstedt med sikkerhet i norske boliglån ikke utgjør mer enn 50 prosent av likviditetsreserven (LCR) og at foretakene sørger for geografisk diversifisering i sin eksponering i OMF. Ved utgangen av andre kvartal 2026 lå om lag halvparten av bankene over denne anbefalingen.
• Finanstilsynet gjennomfører høsten 2026 et tematilsyn på norske bankers likviditetsbuffere¹⁾. Et viktig formål er å kartlegge bankenes tilpasning til 50-prosentanbefalingen. I tillegg vil tematilsynet undersøke i hvilken grad likviditetsstyringen gjøres internt i bankene eller er utkontraktert. Det er også bedt om informasjon knyttet til innskuddsplattformer for å følge opp tematilsynet på dette området fra 2024.
• 12-månedersveksten i innskudd fra personmarkedet var 6 prosent, mens veksten i innskudd fra bedriftsmarkedet var på 3 prosent.
• Hoveddelen av bankenes markedsfinansiering har gjenstående løpetid over 1 år. Bankene hadde ved utgangen av andre kvartal 2026 refinansiert det meste av den lange finansieringen som forfaller dette året. Hoveddelen av finansieringen som forfaller de neste 6 månedene er i utenlandsk valuta.

2. Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene

• Til tross for geopolitisk uro har norske banker hatt god tilgang til både kortsiktig og langsiktig finansiering så langt i 2026.
• Pengemarkedsrenten, målt ved 3 måneders NIBOR, var 4,57 ved utgangen av andre kvartal 2026, opp fra 4,34 i samme periode i fjor, se figur 2.1.
• Risikopåslagene er redusert sammenlignet med samme periode i fjor, se figur 2.2.

Figur 2.1 Utvikling i NIBOR	Figur 2.2 Utvikling i risikopåslag, 5 års spread over 3-mnd NIBOR
Kilde: LSEG Datastream	Kilde: Nordic Bond Pricing

3. Likviditetsreserven LCR

• Alle bankene oppfylte minstekravene til likviditetsreserven, LCR²⁾, både på totalnivå, i norske kroner og i andre signifikante valutaer, ved utgangen av andre kvartal 2026.
• LCR for bankene samlet sett var 150 prosent. De store bankene hadde en LCR på 142 prosent, mens de mellomstore og mindre bankene hadde en LCR på henholdsvis 234 og 277 prosent, se figur 3.1. De store og mellomstore bankene hadde en økning i LCR sammenlignet med utgangen av første kvartal, mens de mindre bankene hadde en reduksjon i sin LCR. Sammenlignet med ett år tilbake er LCR noe redusert både for de store og mindre bankene, mens LCR for de mellomstore bankene har økt noe.
• Bankene ligger godt over minstekravet. Medianavstanden til LCR-kravet var 148 prosentpoeng ved utgangen av andre kvartal 2026, se figur 3.2. Dette er en økning fra 144 prosentpoeng ved utgangen av første kvartal.
• Det er stor spredning i LCR-verdiene mellom de ulike bankene, og dermed også i marginen til minstekravet. LCR for mellomstore og mindre banker er generelt mer volatil enn for de større bankene, se figur 3.1. Dette skyldes at endringer i enkeltposter får større effekt hos små banker, og at de større bankene har en mer aktiv likviditetsstyring og dermed finner det hensiktsmessig å ligge nærmere kravet. Mellomstore og mindre banker har de siste årene hatt en LCR som er langt over minstekravet.
• Sammensetningen av norske bankers likviditetsreserve varierer også med størrelse. Hoveddelen av de store bankenes likviditetsreserve består av nivå 1-eiendeler ekskludert nivå 1-OMF, mens likviditetsreserven for de mellomstore og mindre bankene er jevnere fordelt mellom de ulike nivåene av likvide eiendeler, se figur 3.3.
• OMF utgjør en stor andel av norske bankers likviditetsreserve, særlig i gruppen mellomstore og mindre banker. Med henvising til den store graden av krysseierskap i norsk finansiell sektor og den utfordring det kan være for finansiell stabilitet, anbefaler Finanstilsynet at OMF utstedt med sikkerhet i norske boliglån ikke utgjør mer enn 50 prosent av likviditetsreserven og at foretakene sørger for geografisk diversifisering i sin eksponering i OMF. Ved utgangen av andre kvartal 2026 lå om lag halvparten av bankene over denne anbefalingen, se figur 3.4.
• Finanstilsynet gjennomfører høsten 2026 et tematilsyn på norske bankers likviditetsbuffere³⁾. Et viktig formål er å kartlegge bankenes tilpasning til 50-prosentanbefalingen. I tillegg vil tematilsynet undersøke i hvilken grad likviditetsstyringen gjøres internt i bankene eller er utkontraktert. Det er også bedt om informasjon knyttet til bruk av innskuddsplattformer for å følge opp tematilsynet på dette området fra 2024.

Figur 3.1 Total-LCR, vektet gjennomsnitt	Figur 3.2 Bankenes margin til LCR-kravet per 30.06.2026
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

Figur 3.3 Sammensetning av likviditetsreserven	Figur 3.4 LCR og OMF-andel i likviditetsreserven
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

4. Stabil finansiering NSFR

• Alle bankene oppfylte minstekravet til stabil finansiering, NSFR⁴⁾, ved utgangen av andre kvartal 2026.
• NSFR for bankene samlet var 122 prosent. De store bankene hadde en NSFR på 120 prosent, mens de mellomstore og mindre bankene hadde en NSFR på henholdsvis 128 og 140 prosent, se figur 4.1. NSFR har ligget relativt stabilt for alle bankgrupper over flere år.
• De fleste bankene har god margin til minstekravet. Medianavstanden til NSFR-kravet var 34 prosentpoeng ved utgangen av andre kvartal 2026, se figur 4.2, tilsvarende som ved utgangen av første kvartal.
• Det er relativt stor spredning i NSFR mellom bankene, men spredningen er mindre enn for LCR. Dette kan skyldes at norske bankers balanser er ganske likt sammensatt, hovedsakelig bestående av innskudd og utlån. De største bankene, som har en større andel markedsfinansiering, skiller seg noe ut fra de øvrige bankene siden markedsfinansiering vektes annerledes enn innskudd i NSFR.

Figur 4.1 Total-NSFR, vektet gjennomsnitt	Figur 4.2 Bankenes margin til NSFR-kravet per 30.06.2026
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

5. Finansiering⁵⁾

• Bankenes finansiering består i hovedsak av innskudd fra kunder og finansiering i penge- og kapitalmarkedene, markedsfinansiering. Innskudd og markedsfinansiering utgjorde henholdsvis 44 og 43 prosent av bankenes totale finansiering ved utgangen av andre kvartal 2026, se figur 5.1.
• Totale kundeinnskudd utgjorde 3 375 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 2026. 12-månedersveksten i innskudd fra personmarkedet var 6 prosent, mens veksten i innskudd fra bedriftsmarkedet var på 3 prosent, se figur 5.2.
• Andelen innskudd som er dekket av innskuddsgarantiordningen har ligget stabilt over flere år. Andelen for de store bankene er på i underkant av 50 prosent, mens den for de mellomstore og mindre bankene er på om lag 75 prosent, se figur 5.3.
• OMF utgjør om lag halvparten av bankenes markedsfinansiering, se figur 5.4. Den høye andelen OMF av markedsfinansieringen, sammen med den høye andelen OMF i bankenes likviditetsreserve, utgjør en system- og konsentrasjonsrisiko.
• Hoveddelen av bankenes markedsfinansiering har gjenstående løpetid over 1 år. Bankene hadde ved utgangen av andre kvartal 2026 refinansiert det meste av den lange finansieringen som forfaller dette året. Hoveddelen av det som forfaller de neste 6 månedene er repoer, interbankfinansiering og øvrig kort markedsfinansiering i de store bankene, bare en liten andel er OMF, se figur 5.5.
• Nesten 80 prosent av finansiering som forfaller de neste 6 månedene er i utenlandsk valuta, se figur 5.6. Det er i hovedsak de store bankene som henter finansiering fra utlandet.

Figur 5.1 Finansierisingsstruktur	Figur 5.2 Innskuddsutvikling
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

Figur 5.3 Andel garanterte innskudd	Figur 5.4 Markedsfinansiering
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

Figur 5.5 Forfall markedsfinansiering	Figur 5.6 Fordeling forfall NOK og utenlandsk valuta
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

Noter

1) LCR + øvrig likviditetsportefølje

2) Minstekravet til LCR på totalnivå er 100 prosent. Foretak som har all, eller nær all gjeld, i norske kroner (NOK), bør ha en total LCR som i all hovedsak består av likvide eiendeler i NOK. Finanstilsynet stiller Pilar 2-krav til LCR i valuta til foretak som har andre signifikante valutaer enn norske kroner. Som signifikant valuta regnes valutaer som enkeltvis utgjør mer enn fem prosent av foretakets totale gjeld. Pilar 2-kravet til LCR for andre valutaer enn norske kroner vil vanligvis være 100 prosent mens det for norske kroner vanligvis vil være 50 prosent, jf. Veiledning om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov.

3) LCR + øvrig likviditetsportefølje

4) Minstekravet til NSFR er 100 prosent og gjelder kun på totalnivå.

5) Inkluderer kredittforetak som finansierer norske banker.