Fastsettelse av krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL)

Beslutningene er et resultat av Finanstilsynets vurdering av det enkelte foretak i forbindelse med det årlige arbeidet med krisetiltaksplaner for norske banker. Krisetiltaksplanen angir hvilke krisetiltak Finanstilsynet kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering er oppfylt. Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konverteres til egenkapital ved intern oppkapitalisering ("bail-in"). Finans­foretaksloven krever derfor at banker mv. til enhver tid skal oppfylle MREL, slik at foretakene har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten bruk av offentlige midler.

Fullt krav til MREL og etterstillelse

Fullt krav til MREL beregnes slik:

Risikovektet MREL-prosent = (minstekravet i pilar 1 + pilar 2-kravet) + (minstekravet i pilar 1 + pilar 2-kravet + markedstillitsbuffer)

I tråd med CRD artikkel 128 fjerde ledd, kan ikke den ansvarlige kapitalen som benyttes for å dekke det kombinerte bufferkravet samtidig benyttes til å dekke risikovektet MREL. Følgelig vil det effektive behovet for instrumenter som kan oppfylle risikovektet MREL være summen av MREL-prosenten og det kombinerte bufferkravet (CBR) ("effektiv MREL").

Effektiv MREL = risikovektet MREL-prosent + det kombinerte bufferkravet

Krav til etterstillelse innebærer at Finanstilsynet kan beslutte at deler av kravet skal oppfylles med ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med prioritet som oppfyller kravene i finans­foretaks­loven § 20-32 (1) nr. 4.

Krav til etterstillelse = (2 x minstekravet i pilar 1) + (2 x pilar 2-kravet) + det kombinerte bufferkravet

Den rene kjernekapitalen som benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet, kan også brukes til å oppfylle det samlede etterstillelses­kravet.

Kravene beregnes som en prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag som hensyntar at kredittforetak i konsernet er unntatt krav til MREL.

Banker med fullt krav til MREL og etterstillelse, gjeldende fra 1. januar 2026:

Særskilt om MREL for DNB og Santander Consumer Bank

MREL for DNB Bank ASA ble fastsatt i samråd med kriseutvalget for konsernet i løpet av 2025. For Santander Consumer Bank AS vil vedtaket fastsettes i samråd med kriseutvalget for konsernet i løpet av første halvår 2026.

Forenklet krav til MREL uten etterstillelse

I 2025 har Finanstilsynet utvidet kretsen av banker som får krav til MREL. For disse bankene antas det foretrukne krisetiltaket å være en kombinasjon av intern oppkapitalisering og overdragelse av hele virksomheten til et annet foretak, derfor er ikke markedstillitsbufferen en del av kravet til disse bankene. Det stilles ikke krav til etterstillelse.

Risikovektet forenklet krav til effektiv MREL = (minstekravet i pilar 1 + pilar 2-kravet) + (minstekravet i pilar 1 + pilar 2-kravet) + kombinert bufferkrav

Kravet beregnes som en prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag som hensyntar at kredittforetak i konsernet er unntatt krav til MREL.

De syv bankene som har fått forenklet krav til MREL uten etterstillelse er BN Bank ASA, Landkreditt Bank AS, OBOS-banken AS, Sparebank 1 Helgeland, Sparebank 1 Ringerike Hadeland, Storebrand Bank ASA og Sparebanken Øst. Dette kravet skal være oppfylt innen 1. januar 2028 for banker som tidligere ikke har hatt krav, og det vil være det til enhver tid gjeldene pilar 2-krav og kombinert bufferkrav som legges til grunn for beregningen. OBOS-banken AS og Sparebanken Øst hadde tidligere fullt krav til MREL, nytt forenklet krav for disse bankene vil gjelde fra og med 1. januar 2026.