Boliglånsundersøkelsen 2025

I årets boliglånsundersøkelse øker gjennomsnittlig belåningsgrad både for nye nedbetalingslån og rammekreditter, til henholdsvis 66 og 46 prosent. Endringen i kravet til maksimal belåningsgrad fra 85 til 90 prosent for nye nedbetalingslån gjenspeiles i en tydelig forskyvning av lån opp mot det nye kravet.

– Endringen i egenkapitalkravet har utvilsomt hatt en effekt og bidratt til at flere låntakere låner mer av boligens verdi. Det medfører også at flere låntakere kan risikere å havne i en krevende situasjon dersom boligprisene faller, sier direktør for risikoovervåking og makrotilsyn, Knut Haugan.

Etter to år med nedgang viser årets undersøkelse en økning på 6 prosentpoeng i samlet gjeldsgrad for låntakere som tar opp nye boliglån, til 329 prosent. Nivået er fremdeles lavere enn i årene 2019–2022.

I årets undersøkelse er det også samlet inn informasjon om postnummer på panteobjektene. Undersøkelsen viser at gjennomsnittlig gjeldsgrad er høyest for lån med pant i de mest sentralt beliggende kommunene. For belåningsgrad er det motsatt. Den er høyest i de mindre sentrale kommunene og synker med stigende sentralitet.

Utlånsforskriften stiller krav til låntakers betjeningsevne ved at de må ha en tilstrekkelig buffer til å tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng og minimum en rente på 7 prosent. Andelen nye lån som innvilges til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne (mindre enn 0 kroner i månedlig buffer) etter rentestresset, er stabil på rundt 2 prosent i årets undersøkelse. Etter flere år med økning går andelen lån som innvilges til låntakere med svak likviditet (mellom 0 og 4 000 kroner i månedlig buffer), noe ned.

– Gjeldsgraden har sunket noe de siste årene, men øker igjen i årets undersøkelse og er fremdeles på et høyt nivå. Samtidig ser vi tegn til noe forbedret betjeningsevne, som også må ses i sammenheng med at det første av to kutt i styringsrenten så langt i år ble gjennomført før undersøkelsen, sier Haugan.

For førstegangskjøpere er det en mindre nedgang i gjennomsnittlig belåningsgrad i årets undersøkelse, mens gjennomsnittlig gjeldsgrad øker. Andelen lån til førstegangskjøpere med gjeldsgrad over forskriftsgrensen på fem ganger inntekt er høyere enn i 2024. Også for førstegangskjøpere er det en nedgang i andelen lån til låntakere med lav månedlig buffer etter rentestresset.

Fleksibilitetskvotene gir bankene mulighet til å innvilge lån til kredittverdige kunder som ikke oppfyller alle krav i utlånsforskriften. Av lån som innvilges innenfor kvotene, viser årets undersøkelse en nedgang i andelen som kun går utover kravet til maksimal belåningsgrad.

Figur: Nye nedbetalingslån etter gjeldsgrad og belåningsgrad

Note: De grå strekene i figuren markerer krav til maksimal gjeldsgrad og maksimal belåningsgrad gjeldende fra 31. desember 2024.