Inkassostatistikk for første halvår 2026
Innledning
Finanstilsynets inkassostatistikk for første halvår 2026 baserer seg på rapportering fra 63 inkassoforetak.
Endringer i antallet inkassosaker og misligholdt gjeld påvirkes av om fordringshavere i større eller mindre grad enn tidligere overlater inndrivelsen av misligholdt gjeld til inkassoforetak. Opp- og nedgang i antallet inkassosaker og misligholdt gjeld i Finanstilsynets inkassostatistikk er derfor ikke ensbetydende med tilsvarende endringer i samlet antall forfalte krav og mislighold av gjeld i befolkningen.
Innrapporterte inkassosaker representerer ikke antall skyldnere, ettersom én skyldner kan ha flere inkassosaker.
Et utdrag av innrapporterte tall fra inkassoforetakene til Finanstilsynet presenteres i rapporten. Det totale tallmaterialet framgår i «Bakgrunnstall».
Nye inkassosaker i første halvår 2026
|
|
Nye inkassosaker |
Hvorav nye før-inkassosaker |
|---|---|---|
|
Forbrukere |
4 992 982 |
2 940 008 |
|
Næringsdrivende |
1 328 943 |
957 469 |
|
Sum |
6 321 925 |
3 897 477 |
Nye inkassosaker er misligholdte krav inkassoforetak har mottatt i løpet av første halvår 2026 og som ikke tidligere har vært til inndrivelse i et annet inkassoforetak. Av disse sakene er før-inkassosaker skilt ut. Før-inkassosaker er betegnelsen på saker inkassoforetak har mottatt til inndrivelse etter forfall, men før utsendelse av betalingsoppfordring.
Antallet nye inkassosaker viste samlet sett en oppgang på 6,3 prosent sammenlignet med utgangen av første halvår 2025. Det var oppgang overfor forbrukere og næringsdrivende på henholdsvis 7,6 og 1,8 prosent.
Andelen nye før-inkassosaker ved utgangen av første halvår 2026 var på 61,7 prosent, som er en oppgang sammenlignet med utgangen av samme periode i fjor på 58,2 prosent.
Antallet nye saker mottatt av inkassoforetak, og som ikke har blitt gjort opp før utsendelse av betalingsoppfordring (nye inkassosaker fratrukket nye før-inkassosaker), er redusert med 2,6 prosent sammenlignet med første halvår 2025. Antall slike saker med forbrukerskyldnere har økt med 0,5 prosent, og redusert med 16,7 prosent i saker hvor næringsdrivende er skyldnere.
Utviklingen i nye inkassosaker og saker mottatt av inkassoforetak, og som ikke har blitt gjort opp før utsendelse av betalingsoppfordring, har til dels vært ulik i perioden for første halvår 2023–2026, se figur 1.
| Figur 1: Prosentvis endring for nye inkassosaker og saker mottatt av inkassoforetak, og som ikke har blitt gjort opp før utsendelse av betalingsoppfordring, for første halvår 2023–2026 |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Inkassosaker under utførelse og fordringsmasse til inndrivelse
Ved utgangen av første halvår 2026 hadde inkassoforetakene 6 861 007 inkassosaker under utførelse. Dette var en økning på 5,4 prosent sammenlignet med utgangen av samme periode i fjor. Det var en økning overfor forbrukere og næringsdrivende på henholdsvis 5,2 og 6,7 prosent sammenlignet med første halvår 2025. Økning i inkassosaker under utførelse innebærer at det har blitt avsluttet færre inkassosaker enn det ble mottatt nye saker. Avslutning av inkassosaker skjer ved at skyldner betaler kravet, at det foreldes, eller at kreditor avskriver kravet.
Samlet fordringsmasse til inndrivelse er summen av hovedstol (opprinnelig gjeld), renter og omkostninger for alle misligholdte krav som er til inndrivelse. Ved utgangen av første halvår 2026 var samlet fordringsmasse på 134,0 milliarder kroner, som var en nominell oppgang på 3,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Inflasjonsjusterte tall viser at fordringsmassen til inndrivelse under, og til dels i etterkant av koronapandemien, har vært nedadgående, se figur 2 og 3.
| Figur 2: Utviklingen i fordringsmasse (i millioner kroner) til inndrivelse for perioden 30.06.2020–30.06.2026 i nominelle og inflasjonsjusterte tall |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
| Figur 3: Prosentvis endring for fordringsmasse til inndrivelse i inflasjonsjusterte tall for perioden 30.06.2020–30.06.2026 |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere og næringsdrivende var på henholdsvis 118,0 og 16,0 milliarder kroner ved utgangen av første halvår 2026. Dette var en nominell oppgang på 3,4 prosent overfor forbrukere og på 4,0 prosent overfor næringsdrivende sammenlignet med utgangen av første halvår 2025. Det vises til tabell 3 i «Bakgrunnstall».
Inkassosaker under utførelse overfor forbrukere – fordelt på kravstyper
|
|
Inkassosaker |
Hovedstol |
Påløpte renter |
Samlet fordringsmasse |
|---|---|---|---|---|
|
Kredittkort |
280 851 |
8 892 223 149 |
8 691 699 230 |
19 465 356 582 |
|
Forbrukslån (usikret kreditt) |
410 794 |
25 425 595 868 |
18 107 193 250 |
45 655 414 921 |
|
Boliglån |
7 989 |
10 047 407 383 |
2 081 450 327 |
12 206 243 657 |
|
Øvrige krav |
5 406 009 |
22 410 803 235 |
11 632 261 343 |
40 732 370 776 |
|
Sum |
6 105 643 |
66 776 029 635 |
40 512 604 150 |
118 059 385 936 |
Ved utgangen av første halvår 2026 var 11,5 prosent av inkassosaker under utførelse i inkassoforetakene overfor forbrukere knyttet til kravstypene forbruksgjeld (kredittkort og forbrukslån) og boliglån. Fordringsmassen tilhørende disse kravstypene utgjorde 65,5 prosent av samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere.
Fordringsmassen for forbrukslån (usikret kreditt) alene utgjorde mer enn fordringsmassen for «Øvrige krav». Påløpte renter utgjorde 44,6 prosent av fordringsmassen for kredittkortgjeld.
Krav overfor forbrukere fordelt etter størrelsen på opprinnelig gjeld (hovedstol)
Ved utgangen av første halvår 2026 var 40,7 prosent av inkassosakene overfor forbrukere krav hvor opprinnelig gjeld var på under 500 kroner, mot 39,2 prosent ved utgangen av første halvår 2025. 73,4 prosent av inkassosakene overfor forbrukere var krav hvor opprinnelig gjeld var på under 2 500 kroner, se figur 4 og tabell 3.2 i «Bakgrunnstall».
| Figur 4: Andel krav overfor forbrukere fordelt på beløpsstørrelser for opprinnelig gjeld |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Inkassosaker under utførelse knyttet til forbruksgjeld og misligholdt forbruksgjeld
Det var 691 645 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld under utførelse ved utgangen av første halvår 2026, som er en oppgang på 4,1 prosent sammenlignet med utgangen av samme periode i fjor.
Den misligholdte forbruksgjelden (opprinnelig gjeld og renter) var ved utgangen av første halvår 2026 på 61,1 milliarder kroner. Dette er en nominell oppgang på 2,2 prosent sammenlignet med første halvår 2025, men en inflasjonsjustert nedgang på 0,5 prosent for samme periode.
Aldersgruppen over 60 år hadde høyest andel av misligholdt forbruksgjeld på 27,7 prosent, mens aldersgruppen 18–29 år hadde lavest andel på 3,5 prosent, se figur 5 og tabell 4.1 og 4.2 i «Bakgrunnstall».
| Figur 5: Andel misligholdt forbruksgjeld per 30.06.26 fordelt på aldersgrupper |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Andel inkassosaker knyttet til forbruksgjeld til inndrivelse i inkassoforetak hvor hovedstolens alder er mindre enn ett år, mellom to og tre år og over 10 år viste oppgang ved utgangen av første halvår 2026 sammenlignet med foregående halvår. Se figur 6 og tabell 3.3 i «Bakgrunnstall».
| Figur 6: Utviklingen i andel inkassosaker fordelt på hovedstolens alder knyttet til forbruksgjeld |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Misligholdt hovedstol (opprinnelig gjeld) knyttet til forbruksgjeld til inndrivelse ved utgangen av første halvår 2026 var på 34,3 milliarder kroner, mot 34,7 milliarder kroner ett år tidligere. Justert for inflasjon har utviklingen for misligholdt hovedstol knyttet til forbruksgjeld de siste årene i hovedsak vært nedadgående, se figur 7.
| Figur 7: Prosentvis endring for misligholdt hovedstol (opprinnelig gjeld) knyttet til forbruksgjeld i inflasjonsjusterte tall for perioden 30.06.2020–30.06.2026 |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Misligholdt hovedstol knyttet til forbruksgjeld fordelt på beløpsstørrelser viste at 39,6 prosent av inkassosakene hadde hovedstol på mellom 10 001 og 50 000 kroner, se figur 8 og tabell 3.2 i «Bakgrunnstall».
| Figur 8: Fordeling av hovedstol på inkassosaker knyttet til forbruksgjeld per 30.06.2026 |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Utleggsforretninger og andel saker med intet til utlegg
Når inkassoforetak sender utleggsbegjæring på vegne av fordringshaver, innebærer dette at namsmannen undersøker om skyldner har eiendeler det kan tas pant i, eller om vedkommende har en inntekt som gir rom for lønnstrekk. Dersom det ikke er noe å ta utlegg i, blir resultatet «intet til utlegg».
Inkassoforetakene sendte i løpet av siste tolv måneder 117 800 utleggsbegjæringer i saker knyttet til forbruksgjeld og 238 800 utleggsbegjæringer knyttet til øvrige krav.
Avholdte utleggsforretninger viste at det er skyldnere i aldersgruppen 40–49 år som hadde høyest andel utleggsforretninger med resultat «intet til utlegg» tilknyttet forbruksgjeld (25,9 prosent). For øvrige krav var det aldersgruppen 30–39 år som hadde høyest andel utleggsforretninger med resultat «intet til utlegg» (29,2 prosent), se figur 9 og tabell 6.2 i «Bakgrunnstall».
| Figur 9: Andel av utleggsforretninger i løpet av siste tolv måneder med resultat «intet til utlegg» tilknyttet forbruksgjeld og øvrige krav, fordelt på aldersgrupper |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Boliglån til inndrivelse i inkassoforetak
Ved utgangen av første halvår 2026 var 6 610 oppsagte boliglån til inndrivelse i inkassoforetak, som er en økning på 12,0 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Sakene hadde opprinnelig hovedstol på 9,0 milliarder kroner, som innebærer at gjennomsnittlig misligholdt boliglån for den enkelte sak var på 1,65 millioner kroner. Aldersgruppen 18–29 år hadde lavest andel av slike inkassosaker, mens aldersgruppene 50–59 år og over 60 år hadde høyest andel, se figur 10 og tabell 4.4 i «Bakgrunnstall».
| Figur 10: Inkassosaker tilknyttet oppsagte boliglån per 30.06.2026 fordelt på aldersgrupper |
|---|
| Kilde: Finanstilsynet |
Foretakenes inntekter og driftsresultat
Utenrettslige nødvendige inndrivingskostnader (inkassosalær) er hovedinntekten for inkassoforetakene. Inkassoforetak kan på grunnlag av avtale med oppdragsgiver/kreditor også ha inntekter i form av blant annet andel av innkassert opprinnelig gjeld (hovedstol) i inkassosaker på langtidsovervåkning og andel av forsinkelsesrenter innbetalt på inkassosaker. Inkassoforetak har også inntekter knyttet til enkelte brev som utarbeides i forbindelse med rettslige inndrivingstiltak. Ettersom det ikke er forbud for inkassoforetak å drive annen type næringsvirksomhet, kan inkassoforetak også ha inntekter fra annen type virksomhet enn inkassovirksomhet.
Samlede inntekter i inkassoforetakene i løpet av første halvår 2026 var på 2,74 milliarder kroner. Dette er en nominell oppgang på 7,2 prosent sammenlignet med utgangen samme periode i fjor.
Ved utgangen av første halvår 2026 hadde 18 foretak (28,5 prosent) negativt driftsresultat. Ved utgangen av samme periode i fjor var det 15 foretak (24,6 prosent) med negativt driftsresultat.