Film: 30 år siden den norske bankkrisen – et tilbakeblikk

Se filmen her

Den norske bankkrisen var dyp og langvarig og preget det norske samfunnet mens den pågikk og i årene som fulgte. Den falt sammen med et krakk i eiendomsmarkedet og det mest langvarige økonomiske tilbakeslaget vi har hatt i Norge siden krigen. Det er viktig at erfaringene og lærdommen fra disse årene ikke glemmes. Finanstilsynet har i så måte et naturlig ansvar.

Etter en kraftig utlånsvekst under det som senere er kalt "frislippet" på midten av 1980-tallet, ble en stor del av bankenes utlån misligholdt og påførte bankene store tap. Tapene økte betydelig allerede fra 1987, og i årene som fulgte tapte flere enkeltbanker egenkapitalen og måtte få ny kapital fra sikringsfondene og ekstraordinær finansiering fra Norges Bank. Etter hvert ble det klart at vi sto overfor en systemkrise der de største forretningsbankene sto i fare for å tape både egenkapitalen og tilliten i kapitalmarkedene. Staten måtte skyte inn store beløp i ny kapital for å unngå sammenbrudd i hele det finansielle systemet. Da krisen var over i 1993, var landets tre største banker heleid av staten.

Krisen eskalerte høsten 1991, da det ble klart at Kreditkassen, som da var landets nest største bank, hadde tapt egenkapitalen. De to andre store forretningsbankene, DNB og Fokus Bank, hadde også store tap og stort kapitalbehov. Det var stor fare for panikk og stengte banker. Regjeringen måtte derfor iverksette nye, kraftfulle tiltak for å unngå sammenbrudd i kritiske samfunnsfunksjoner.

17. oktober 1991 var en merkedag under krisen. Finansministeren den gang, Sigbjørn Johnsen, holdt da sin redegjørelse i Stortinget om situasjonen i Kreditkassen og bankvesenet generelt. I redegjørelsen presenterte Johnsen omfattende krisetiltak i form av nye bevilgninger og ny lovgivning. Johnsens redegjørelse markerte et vendepunkt i krisen. Tiltakene som ble presentert, bidro umiddelbart til nødvendig ro og la premissene for statens videre krisehåndtering.

Filmen er en samtale med noen av personene fra myndighetssiden som var sentrale i arbeidet med krisetiltakene. Den varer i halvannen time og tar for seg viktige deler av historien, personlige anekdoter og refleksjoner om hvilken lærdom vi bør ta med oss.

Se samtalen her

Deltakere i samtalen

Sigbjørn Johnsen hadde vært finansminister i knapt ett år da han holdt redegjørelsen i Stortinget. Han satt som finansminister fram til høsten 1996. Johnsen var også finansminister fra høsten 2009 til høsten 2013.

Svein Øygard var statssekretær hos Sigbjørn Johnsen under bankkrisen. I perioden februar–september 2009 var han sentralbanksjef på Island. I boken "På finanskrisens slagmark" har han skrevet om sine erfaringer fra perioden som islandsk sentralbanksjef.

Bjørn Skogstad Aamo var statssekretær og stabssjef på Statsministerens kontor under bankkrisen. Han ble i 1993 direktør for Finanstilsynet (den gang Kredittilsynet), hvor han var i 18 år. Han har skrevet boken "Læring fra kriser".

Svein Gjedrem var ekspedisjonssjef i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet og en sentral embetsmann i krisehåndteringen. Han ble senere finansråd fram til han tiltrådte som sentralbanksjef i 1999. I 2011 ble han på nytt finansråd fram til 2015.

Morten Baltzersen har siden 2011 vært finanstilsynsdirektør. Under bankkrisen jobbet han i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet. 

Samtalen ble tatt opp 6. oktober 2021. Se samtalen her.