Gå til hovedinnhold Gå til søkesiden

Definisjonen av e-penger

Som følge av avklaringer fra EU-domstolen, EU-kommisjonen og veiledning fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) er forståelsen av definisjonen av e-penger noe endret. Finanstilsynet vil her gjøre rede for endringen og hvilke konsekvenser dette har for norske e-pengeforetak.  

Rettslig grunnlag

Definisjonen av e-penger

E-penger er definert i art. 2 (2) i EMD2 (2009/110/EC). Bestemmelsen er gjennomført i finansforetaksloven § 2-4 annet ledd:   

Med elektroniske penger menes en elektronisk lagret pengeverdi representert ved en fordring på utstederen, som er utstedt etter mottak av midler for å utføre betalingstransaksjoner, og som er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen.   

Definisjonen består av fire kumulative vilkår:   

  1. Elektronisk lagret pengeverdi 
  2. Representert ved en fordring på utstederen
  3. Utstedt etter mottak av midler for å utføre betalingstransaksjoner
  4. Anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen  

 Det er det sistnevnte vilkåret som nå er underlagt en ny forståelse.  

I januar 2025 publiserte EBA EU-kommisjonens svar på et spørsmål om definisjonen av e-penger i EBA Q&A 2022_6336. Spørsmålet var om vilkåret "anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen" var oppfylt når den som aksepterer e-pengene som betaling ikke faktisk mottar e-pengene, men får krav på oppgjør i etterkant. Dette har vært tilfellet for flere store e-pengetjenester, herunder Visa og Mastercard. Finanstilsynet har, i likhet med en rekke andre tilsynsmyndigheter i Europa, tolket bestemmelsen slik at vilkåret da er oppfylt.

EU-kommisjonens konklusjon er imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig: Mottakeren må faktisk motta e-pengene, og må dermed også ha et kontraktsforhold med utstederen for å kunne få innløst e-pengene.   

Uttalelsen fra EU-kommisjonen bygger delvis på synspunktene til EU-domstolen i sak C-661/22 (ABC Projektai). Når EU-domstolen har konkludert med at e-pengene er en "separate monetary asset" som kan bli brukt av "a network of customers who would accept it voluntarily", må dette ifølge EU-kommisjonen bety at de som aksepterer e-penger som betaling aksepterer å få selve e-pengene, ikke bare pengene som foreligger etter innløsning.  Videre må mottakeren av e-pengene ha en kontrakt med utsteder for å kunne få innløst e-pengene. 

Betydning for norske e-pengeforetak

EBA forventer at alle tilsynsmyndigheter følger opp e-pengeforetakene for å sikre at den nye forståelsen etterleves i praksis. Det innebærer at alle nye søknader om konsesjon som e-pengeforetak må behandles etter definisjonen slik den nå er å forstå.  

Ifølge veiledning fra EBA kan alle eksisterende e-pengeforetak beholde konsesjonen inntil PSD3/PSR trer i kraft, uavhengig av om foretakene oppfyller vilkåret som følger av den nye forståelsen. Det er imidlertid nødvendig å gjøre nye beregninger av kapitalkrav, samt eventuelt oppdatere agent/distributøravtaler, grensekryssende meldinger, brukervilkår og svindelrapporteringer. Det utelukkes ikke at det også vil være behov for flere tiltak. Finanstilsynet følger opp dette overfor e-pengeforetakene. 

Den nye forståelsen av e-pengedefinisjonen er bakgrunnen for Finansdepartementets vedtak som førte til at ankesaken mot Universal Presentkort ble hevet fra behandling i lagmannsretten. 

  • Finansdepartementets brev om omgjøring av vedtak (pdf)

Konsesjon som e-pengeforetak

Informasjon om krav til og søknad om konsesjon som e-pengeforetak.

  • E-pengeforetak
Til toppen av siden expand_less
Til toppen av siden expand_less