Søk Søk
Forside Tema Solvens II

Solvens II

EU har samlet alle sentrale direktiver som dekker områdene livsforsikring, skadeforsikring og reassuranse samt forsikringsgrupper i ett direktiv. Solvens II-direktivet trådte i kraft 1. januar 2016.

De vesentligste endringene i det samlede regelverket for forsikringsselskaper er knyttet til nytt soliditetsregelverk. Det nye soliditetsregelverket bygger på en 3-pilarstruktur (tilsvarende regelverket på bankområdet):
  • Pilar 1 omfatter krav til verdivurdering av eiendeler og forsikringstekniske avsetninger, kapital og kapitalkrav.
  • Pilar 2 inneholder regler for risikostyring og internkontroll samt tilsynsmessig kontroll og overvåkning.
  • Pilar 3 skal sikre markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt overfor offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndighetene.

Regelverket inneholder også bestemmelser for forsikringsgrupper/konsern.

Hovedelementene i regelverket er fastsatt i Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EF), som ble vedtatt i 2009. Det ble fastsatt vesentlige endringer i Solvens II-direktivet gjennom det såkalte Omnibus II-direktivet i 2014, herunder overgmangsordninger. Det er publisert en uoffisiell konsolidert versjon av Solvens II-direktivet, hvor endringene som er vedtatt bl.a. i Omnibus II-direktivet er innarbeidet i den opprinnelige direktivteksten. 

Solvens II-direktivet suppleres med gjennomføringsbestemmelser (forordning 2015/35) som utdyper de overordnede bestemmelsene i direktivet, blant annet regler knyttet til beregninger av kapital og kapitalkrav. Det er fastsatt enkelte endringer i gjennomføringsbestemmelsene (forordning 2016/467).

På enkelte områder har Kommisjonen har fastsatt mer utfyllende og detaljerte bestemmelser i tekniske standarder. Dette gjelder følgende tekniske standarder.

Den europeiske forsikringstilsynsmyndigheten EIOPA har fastsatt anbefalinger med ytterligere presiseringer av regelverket.

Gjennomføringen i Norge

Solvens II-direktivet er gjennomført i norsk rett i finansforetaksloven  og Solvens II-forskriften. Forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften inneholder regler tilsvarende kommisjonsforordning (EU) 2015/35 (kommisjonens gjennomføringsbestemmelser), med en tilpasning når det gjelder kapitalkravet for eksponeringer mot kommuner mv. Finantilsynet har forberedt gjennomføringen av Solvens II-regelverket i norsk rett gjennom utarbeidelse av høringsnotater med lovforslag (12. august 2011) og forskriftsforslag (11. desember 2014). I november 2016 sendte Finanstilsynet et forslag om endringer i forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften på høring. Endringene ble fastsatt 21. desember 2016.

Finanstilsynet har i rundskriv 15/2015 og rundskriv 5/2016 informert om de tekniske standardene som er knyttet til Solvens II-regelverket. Finanstilsynet forventer at foretak under tilsyn forholder seg til de tekniske standardene, og Finanstilsynet vil i sin tilsynsmessige oppfølging legge de tekniske standardene til grunn.

På Finanstilsynets nettsted er det publisert informasjon om EIOPAs anbefalinger. Anbefalingene publisert i 2015 og 2016 er knyttet til Solvens II-regelverket. Finanstilsynet har  bekreftet til EIOPA at anbefalingene vil bli fulgt i Norge, og foretak under tilsyn må forholde seg til disse anbefalingene.

Finanstilsynet har publisert et notat om hvordan Naturskadepoolen og andre poolordninger kan håndteres i forbindelse med beregningen og rapporteringen av forsikringstekniske avsetninger og solvenskapitalkrav under Solvens II.

Oppdatert informasjon til beregninger på kvartalsbasis

I beregningen av de forsikringstekniske avsetningene skal forsikringsforetakene benytte en rentekurve som reflekterer risikofri markedsrente. Foretakene skal benytte rentekurven som EIOPA beregner og publiserer for ulike valutaer, herunder norske kroner, for den aktuelle referansedatoen.

I beregningen av solvenskapitalkravet for aksjerisiko skal det benyttes en symmetrisk justering, jf. artikkel 172 i vedlegg til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften. Foretakene skal benytte justeringsfaktoren som EIOPA beregner og publiserer for den aktuelle referansedatoen. 

EU-kommisjonens tekniske standarder