Søk Søk
Forside Tema MiFID II / MiFIR

MiFID II / MiFIR

MiFID II (Markets in Financial Instruments Directive) og MiFIR (Markets in Financial Instruments Regulation) er sentrale rettsakter for reguleringen av markedet for finansielle instrumenter. Rettsaktene er inkorporert i EØS-avtalen og er innført i norsk rett.

Om MiFID II og MiFIR

MiFID II og MiFIR inneholder regler knyttet til investorbeskyttelse og til omsetningen av finansielle instrumenter. Rettsaktene er et resultat av EU-kommisjonens gjennomgang av MiFID I med sikte på å styrke reguleringen av markedet for finansielle instrumenter. Det opprinnelige direktivet om markeder for finansielle instrumenter, MiFID I, fastsatte blant annet krav til verdipapirforetakenes organisering og utøvelse av virksomhet, krav om tillatelse for regulerte markeder, rapporteringsforpliktelser for å forhindre markedsmisbruk, opplysningsplikter om handel i aksjer og bestemmelser om opptak av finansielle instrumenter til handel på regulerte markeder. Direktivet ble gjennomført i verdipapirhandelloven og trådte i kraft i 2007.

MiFID II og MiFIR har gjort en rekke endringer i dette regelverket. De mest sentrale av disse listes opp under.

MiFID II i korte trekk

  • Endringer i regelverk knyttet til tillatelser, virksomhetsutøvelsen – herunder kravene til god forretningsskikk – og organisering av foretak som tilbyr investeringstjenester (verdipapirforetak, banker med verdipapirtillatelse og regulerte markeder).
  • Styrket investorbeskyttelse blant annet gjennom nye krav til foretakene som tilbyr investeringstjenester sin produktgodkjennelse og produktkunnskap, uavhengig rådgivning og såkalt cross-selling. Bestemmelsene i direktivet utvides til også å gjelde salg og rådgivning knyttet til strukturerte produkter.
  • Strengere regler om at foretak som driver uavhengig investeringsrådgivning eller aktiv kapitalforvaltning ikke kan motta og beholde gebyrer, provisjoner, andre pengeytelser eller naturalytelser fra andre enn kunden i forbindelse med at det yter disse investeringstjenestene.
  • Strengere krav til hvilken informasjon investorer har krav på, avlønning av ansatte og kravene til utførelse av ordre i verdipapirforetak.
  • Innfører skille mellom uavhengig investeringsrådgivning og ikke-uavhengig investeringsrådgivning. Stiller særskilte krav dersom verdipapirforetaket informerer kunden om at rådgivningen gis på uavhengig basis.
  • Nytt eksplisitt krav til ansattes kompetanse. Verdipapirforetak skal sikre og kunne dokumentere overfor tilsynsmyndigheten at personene som yter investeringsrådgivning eller gir opplysninger om finansielle instrumenter, investeringstjenester eller tilknyttede tjenester, innehar nødvendig kunnskap og kompetanse til å oppfylle de kravene som stilles til investorbeskyttelse i MiFID II.
  • Fastsettelse av mer spesifikke krav for utøvelse av virksomhet som markedsplass, både når det gjelder krav om tillatelse og organisering.
  • Ny type handelsplass: Organisert handelsfasilitet ("OHF"). Kan tilby handel i blant annet obligasjoner og derivater. Virksomhet som OHF krever tillatelse og må tilfredsstille krav til organisering.
  • Tilretteleggelse for multilaterale handelsfasiliteter ("MHF") kan innrette seg særskilt for å ivareta markedet for små og mellomstore bedrifter ("SME").
  • Nye krav til tilbydere av markedsdata, som må ha tillatelse for å tilby sine tjenester.
  • Nye virkemidler for å bedre overvåkingen av varederivatmarkedet.
  • Hjemler til EU-kommisjonen til å fastsette gjennomføringsdirektiver/-forordninger ("Level 2"-regelverk) basert på råd og forslag fra Den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA).

 Les mer:

MiFIR i korte trekk

  • Utvidelse av dagens krav til rapporteringsplikt før og etter handel ("pre- og post-trade") frå aksjer til andre typer finansielle instrumenter, herunder obligasjoner og derivater.
  • Utvidelse av verdipapirforetakenes plikt til å rapportere transaksjoner til tilsynsmyndighetene. Nærmere om dette nedenfor.
  • Juridiske personer og lignende vil normalt trenge en særskilt identifikator (Legal Entity Identifier – "LEI") for å kunne handle finansielle instrumenter. LEI benyttes ikke for privatpersoner.
  • Koordinering med regelverket i EMIR, slik at transaksjonsregistre under EMIR må rapportere om transaksjoner til tilsynsmyndighetene.
  • Innføring av plikt til å handle derivater på organiserte markedsplasser.
  • Bestemmelser som skal øke konkurransen mellom markedsplasser og tilbydere av oppgjørstjenester.
  • Utvidet myndighet til nasjonale tilsynsmyndigheter og ESMA til å begrense eller forby salg av visse finansielle instrumenter, og nye hjemler knyttet til å begrense derivatposisjoner.
  • Hjemler til EU-kommisjonen til å fastsette gjennomføringsdirektiver/-forordninger ("nivå 2-regelverk") basert på råd og forslag fra Den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA).

Les mer: 

Verdipapirforetakenes plikt til å offentliggjøre transaksjoner

Verdipapirforetak som enten for egen regning eller på vegne av kunder gjennomfører transaksjoner i finansielle instrumenter som handles på en handelsplass, må melde disse til en godkjent offentliggjøringsordning dersom transaksjonen er gjort utenfor en handelsplass ("OTC"). De nærmere bestemmelsene om slik offentliggjøring følger av kommisjonsforordningene (EU) 2017/583 og 2017/587.

Der handelsplassen har fått adgang til å utsette offentliggjøringen av transaksjoner følger det av MiFIR artikkel 20 nr. 2 annet punktum og artikkel 21 nr. 4 annet punktum at verdipapirforetakene har samme mulighet til utsatt offentliggjøring av slike transaksjoner når de gjøres utenfor handelsplass. Verdipapirforetakene trenger i disse tilfellene ikke å sende søknad om utsatt offentliggjøring til Finanstilsynet.

Verdipapirforetakene kan søke Finanstilsynet om rett til utsatt offentliggjøring av transaksjoner i obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter og derivater, jf. MiFIR artikkel 21 nr. 4 første punktum.

Finanstilsynet vil normalt innvilge eventuelle søknader om utsatt offentliggjøring etter hovedregelen i MiFIR artikkel 11 nr. 1. Dette innebærer en utsatt offentliggjøring frem til senest klokken 19.00 på den andre virkedagen etter transaksjonen ("T+2"). Det samme gjelder for søknader om utsatt offentliggjøring av transaksjoner i statspapirer i aggregert form på ubestemt tid, jf. MiFIR artikkel 11 nr. 3 bokstav d.

Søknader om utsatt offentliggjøring etter MiFIR artikkel 11 nr. 3 bokstav b og c vil vurderes særskilt. Finanstilsynet vil ikke på det nåværende tidspunktet kreve at verdipapirforetakene i utsettelsesperioden offentliggjør  begrensede opplysninger om en transaksjon eller opplysninger om flere transaksjoner i aggregert form, jf. MiFIR artikkel 11 nr. 3 bokstav a.

Regler for varederivater

Nærmere informasjon om regelverket for varederivater og sentrale konsekvenser innføringen av det nye regelverket vil ha for aktørene finnes gjennom lenken under.

Historikk

Finanstilsynet fastsatte i desember 2017 to forskrifter som er utformet tilsvarende regelverket i henholdsvis MiFID II og MiFIR. Videre fastsatte Finanstilsynet en forskrift med utfyllende regler til disse to forskriftene, som er utformet tilsvarende de utfyllende EU-reglene.

I juni 2018 vedtok Stortinget Lov om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. Formålet med endringsloven var en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets utredning om gjennomføring av MiFID II og MiFIR. Endringsloven, med unntak av § 8-1 om inkorporasjon av MiFIR, trådde i kraft 1. januar 2019. Endringsloven innebar blant annet at børsloven ble opphevet. Finanstilsynet har som følge av dette opphevet MiFID II-forskriften med virkning fra samme tidspunkt.

Finansdepartementet endret samtidig verdipapirforskriften og opphevet børsforskriften. Dette er et resultat av departementets oppfølging av Verdipapirlovutvalgets utredning NOU 2018: 1 om gjennomføring av utfyllende regler til MiFID II og MiFIR. Endringene trådte i kraft 1. januar 2019, med unntak av bestemmelsene som inkorporerte kommisjonsforordningene til MiFID II og MiFIR. Finanstilsynet opphevet som følge av dette den delen av forskriften som gjaldt utfyllende regler til MiFID II- og MiFIR-forskriftene som tilsvarer reglene i kommisjonsdirektivet til MiFID II med virkning fra samme tidspunkt.

Den 1. januar 2020 trådte også MiFIR i kraft.