Alternative investeringsfond (AIF) dekker et bredt spekter av ulike typer kollektive investeringer og omfatter alt fra det som betegnes som "nasjonale verdipapirfond" til eiendomsfond, aktive eierfond (private equity) og hedgefond. Et AIF defineres i AIF-loven som en innretning for kollektiv investering som ikke er et UCITS (verdipapirfond). Et AIF innhenter kapital fra et antall investorer med mål om å investere kapitalen basert på en definert investeringsstrategi til fordel for investorene. Folkefinansiering (crowdfunding) kan i noen tilfeller være omfattet av AIF-loven. Prosjektfinansiering /single asset-selskaper mv. kan også etter en konkret vurdering anses å være omfattet av AIF-regelverket.
Det er uten betydning hvilke typer aktiva det investeres i, og valg av selskapsform har heller ingen betydning for vurderingen av om det dreier seg om et alternativt investeringsfond.
Mange alternative investeringsfond har komplekse strukturer med høy risiko og liten mulighet til innløsning. Flere av disse vil derfor ikke egne seg som sparealternativ for forbrukere.
Forvaltning av alternative investeringsfond krever i utgangspunktet tillatelse fra Finanstilsynet. Det er gjort unntak fra kravet om tillatelse for forvaltere som forvalter alternative investeringsfond med en samlet forvaltningskapital under terskelverdiene 500 millioner euro og 100 millioner euro, avhengig av muligheten for finansiell giring. Disse forvalterne er omfattet av krav til registrering og rapportering til Finanstilsynet, og AIF-lovens bestemmelser om tilsyn. Hvitvaskingsloven gjelder også for de registrerte AIF-forvalterne.
En AIF-forvalter med tillatelse kan markedsføre eller forvalte alternative investeringsfond i andre EØS-stater etter notifikasjonsprosedyrene i AIF-loven (passport). De alternative investeringsfondene kan også markedsføres til ikke-profesjonelle investorer med tillatelse fra Finanstilsynet. Alternative investeringsfond som forvaltes av registrerte forvaltere, dvs. forvaltere uten konsesjon, kan bare markedsføres til profesjonelle investorer. Fondene kan ikke markedsføres til andre EØS-land, med mindre forvalteren søker om tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond.