Kontroll med bærekraftsrapportering

Finanstilsynet fører kontroll med bærekraftsrapporteringen fra utstedere notert på regulert marked.

Kontrollåret 2026

Rapporteringsåret 2025 er det andre året hvor flere norske foretak skal rapportere etter CSRD.

I desember 2025 vedtok EU å endre terskelverdiene for rapporteringsplikt etter CSRD til å omfatte foretak med over 1000 ansatte og over 450 millioner euro i omsetning. Det nye virkeområdet får først full anvendelse fra regnskapsåret 2027. For regnskapsårene 2025 og 2026 gjelder dagens virkeområde, med mindre medlemsstatene vedtar særskilte overgangsregler. 

Finansdepartementet har vurdert om foretak som vil falle utenfor det nye virkeområdet kan fritas fra rapporteringsplikt allerede fra regnskapsåret 2025, men har konkludert med at eksisterende hjemmel i loven om bærekraftsrapportering ikke gir adgang til å fastsette slike unntak. Finansdepartementet tar sikte på fremme forslag om lovendringer for å unnta berørte foretak fra rapporteringsplikten fra og med regnskapsåret 2026. 

Det følger av tildelingsbrevet for 2026 (kap. 3.7) at "i en tid der Europas konkurransekraft er svekket sammenlignet med andre avanserte økonomier, er det viktig at norske myndigheter legger til rette for en så effektiv drift som mulig, for eksempel gjennom forenklinger i rapporteringsprosesser, tilsyn mv". I tillegg er det et prioritert tiltak at "Finanstilsynet skal i oppfølgingen av børsnoterte foretaks etterlevelse av nye regler om bærekraftsrapportering og revisorenes attestasjon av slik rapportering ta hensyn til at rapporteringskravene er i endring". 
 
Finanstilsynet vil ta hensyn til pågående regelverksprosesser på bærekraftsområdet i sine prioriteringer av tilsynsaktiviteter i 2026.  Finanstilsynet vil innrette sine kontrollaktiviteter slik at vi vil prioritere foretak som faller innenfor det nye virkeområdet når lovendringen er gjennomført, ved kontroll av bærekraftsrapportering for regnskapsåret 2025. 
 
På lengre sikt er målet at kontrollen med bærekraftsrapportering (CSRD) skal ha samme omfang og tilnærming som den etablerte kontrollen med regnskapsrapportering (IFRS). 

Regelverk 

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

Nye regler om bærekraftsrapportering (CSRD) i regnskapsloven kapittel 2 og verdipapirhandelloven ble innført trinnvis fra og med regnskapsåret 2024. Formålet med reglene er å sikre sammenlignbar, pålitelig og beslutningsrelevant informasjon om bærekraftsrisiko og foretakenes påvirkning på mennesker og miljø. Foretakene som omfattes av CSRD må rapportere i tråd med felleseuropeiske rapporteringsstandarder (European Sustainability Reporting Standards, ESRS). Standardene stiller konkrete krav til innholdet i rapporteringen, herunder hvilke mål og indikatorer foretakene skal benytte.

EU-taksonomien for bærekraftige økonomiske aktiviteter

EU-taksonomien trådte i kraft i Norge 1.januar 2023, og er et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Formålet er å bidra til å styre kapital mot bærekraftig virksomhet og prosjekter. Foretakene som omfattes av EU-taksonomien må rapportere kvantitativ og kvalitativ informasjon om tre KPI-er (omsetning, kapitalutgifter og driftsutgifter).  

Kontroll av bærekraftsrapportering 

Etter verdipapirhandelloven (vphl.) §19-1 andre ledd fører Finanstilsynet kontroll med den periodiske finansielle rapporteringen til utstedere med noterte omsettelige verdipapirer.  

Begrepet finansiell informasjon omfatter også utstederes bærekraftsrapportering etter reglene i regnskapsloven kapittel 2. Finanstilsynet fører kontroll med at bærekraftsrapporteringen er i samsvar med lov og forskrift, og at den periodiske rapporteringen offentliggjøres innenfor gjeldende frister. Kontrollen føres med utstedere som har Norge som hjemstat.  

Finanstilsynets kontroll er innrettet for å avdekke vesentlige rapporteringsavvik.  

Finanstilsynet har etablert en tredelt modell for utvelgelse, som innebærer at foretak blir valgt ut for kontroll som følge av risikovurderinger/signaler, rotasjon eller tilfeldig utvalg.  

Kontrollen er først en gjennomgang av foretakets bærekraftsrapportering sammen med annen offentlig tilgjengelig informasjon som for eksempel børsmeldinger. Dersom Finanstilsynet finner det nødvendig vil det sende foretaket et brev med spørsmål knyttet til ett eller flere forhold i rapporteringen til foretaket. Foretakene får vanligvis tre ukers svarfrist på Finanstilsynets forespørsler. 

Finanstilsynet vil ofte avholde møte med foretaket i løpet av kontrollprosessen. Det er vanlig at foretakets revisor deltar på slike møter.  

Dersom Finanstilsynet er uenig i foretakets behandling av ett eller flere forhold kan Finanstilsynet fatte vedtak om at forholdet må rettes eller at det må gis ytterligere informasjon. Finanstilsynet kan også vedta at foretaket må avlegge rapporteringen på nytt. Før det fattes et vedtak, vil Finanstilsynet alltid sende foretaket et varsel om vedtak hvor faktum og Finanstilsynets vurdering fremkommer. Foretaket får mulighet til kontradiksjon. 

Kontrollprosessen avsluttes med et avsluttende brev som oppsummerer kontrollen. Et eventuelt vedtak vil fremgå av det avsluttende brevet. Brevet blir gjort tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside og offentliggjøres på Oslo Børs Newsweb. 

Foretaket kan klage på Finanstilsynets vedtak. Klagefristen er tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for foretaket. Klagen sendes til Finanstilsynet og behandles av Finansdepartementet eller en klagenemnd oppnevnt av Finansdepartementet. 

Finanstilsynet kan også gjennomføre en gjennomgang av utvalgte noterte foretakets bærekraftsrapportering i form av et tematilsyn som presenteres i en samlet rapport.

Europeisk samarbeid 

Landene i EU/EØS samarbeider på området for kontroll med noterte foretaks bærekraftsrapportering gjennom deltakelse i den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Finanstilsynet legger vekt på å organisere håndhevingen i samsvar med prinsippene som er utarbeidet av ESMA (Guidelines on Enforcement of Sustainability information), og tar hensyn til de årlige felleseuropeiske prioriteringene (European Common Enforcement Priorities), men er ikke bundet av disse. Finanstilsynet deltar aktivt i ESMA sin arbeidsgruppe Sustainability Reporting Working Group (SRWG), som er opprettet for at de nasjonale tilsynsmyndighetene kan drøfte relevante saker og avgjørelser innenfor bærekraftsområdet.  

Relatert innhold 

Temarapporter fra Finanstilsynet

Lovdata

Finansdepartementet

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA)

EU-kommisjonen

Aktuelt

Temaside om bærekraft