Misnøye med regnskapsforetak

Finanstilsynet er ikke klageinstans

Finanstilsynet mottar ofte henvendelser fra personer og foretak som er misfornøyde med et regnskapsforetak eller med noen som arbeider der. Finanstilsynet er ikke en klageinstans, men vi vurderer om henvendelsen gir grunnlag for tilsynsmessig oppfølging. I vurderingen ser vi både på sakens faktum og på de rettslige spørsmålene saken reiser.

Hvis Finanstilsynet ikke har myndighet til å avgjøre uenigheten mellom partene, går vi ikke videre med saken. Da må partene løse saken på vanlig måte, for eksempel gjennom domstolene.

Hvis Finanstilsynet mener at henvendelsen gir grunn til å undersøke saken nærmere, vil vi kontakte det aktuelle regnskapsforetaket og be om foretakets syn. Undersøkelsen kan føre til at Finanstilsynet konkluderer med at regnskapsføreren ikke har oppfylt sine lovpålagte plikter. En slik konklusjon gjelder forholdet mellom Finanstilsynet og regnskapsforetaket. Den som har sendt inn henvendelsen, vil normalt ikke få informasjon om resultatet.

Finanstilsynet avgjør ikke hvilken betydning en eventuell konklusjon kan ha for tvisten mellom partene. Den som mener at handlinger eller manglende handlinger fra et regnskapsforetak har ført til økonomisk tap, må selv vurdere om tapet skal kreves dekket av regnskapsforetaket. Finanstilsynet avgjør ikke om regnskapsforetaket har erstatningsplikt.

Registrering av henvendelsen

Selv om Finanstilsynet ikke går videre med saken, blir henvendelsen registrert som et signal om det aktuelle regnskapsforetaket. Hvis det senere kommer inn andre opplysninger som gjør at Finanstilsynet mener det er nødvendig å se nærmere på foretakets virksomhet, vil vi også vurdere tidligere registrerte signaler.

Typetilfeller av innrapporteringer som ligger utenfor Finanstilsynets myndighetsområde

• Tvist om honorar
  Uenighet knyttet til regnskapsførers honorar og betaling av dette, ligger utenfor Finanstilsynets myndighetsområde. Uklarhet om hva som er avtalt om dette og hva som er sakens faktum, må løses gjennom vanlige tvisteløsningsmekanismer.
   
• Regnskapsfører som ikke utleverer informasjon som etterspørres
  Misnøye med at regnskapsfører ikke gir fra seg dokumentasjon og informasjon, oppstår ofte ved bytte av regnskapsfører. I slike saker er det viktig å skille mellom oppdragsgiverens regnskapsmateriale og regnskapsdata, for eksempel bilag, og dokumentasjon for arbeid som regnskapsføreren har utført for oppdragsgiveren, for eksempel avstemminger.

  Oppdragsgiverens regnskapsmateriale og regnskapsdata skal utleveres snarest mulig når oppdraget avsluttes. Dette følger av regnskapsførerloven og den bransjefastsatte standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS), se punkt 4.2.

  Regelverket er klart på dette punktet. I mange saker er den reelle uenigheten derfor hva regnskapsføreren ikke vil levere tilbake: om det er oppdragsgiverens materiale, eller om det er dokumentasjon som regnskapsføreren selv har utarbeidet for oppdragsgiveren. Dette er et spørsmål om faktum. Det må være avklart før Finanstilsynet kan vurdere om saken skal følges opp overfor regnskapsforetaket.

  Oppdragsgivere som ikke vet hva forskjellen er, må få hjelp til å avklare dette fra andre enn Finanstilsynet. Hvis du har engasjert en ny regnskapsfører, legger Finanstilsynet til grunn at den nye regnskapsføreren kan hjelpe deg med avklaringen.

  Regnskapsførerens plikt til å utlevere dokumentasjon for arbeid som regnskapsføreren har utført, henger sammen med spørsmålet om tilbakeholdsrett. Tilbakeholdsrett kan være aktuelt når regnskapsføreren mener at kunden ikke har betalt for utført arbeid. Regnskapsførerens tilbakeholdsrett er ikke regulert i regnskapsførerloven eller i GRFS. Tvister om tilbakeholdsrett ligger derfor utenfor Finanstilsynets myndighetsområde.

  Det samme gjelder uenighet om betaling for arbeid utført av regnskapsføreren. Slike tvister må løses gjennom vanlige tvisteløsningsmekanismer.

• Regnskapsføring for boligsameier og borettslag
  Det er styret som representerer sameiet eller borettslaget overfor regnskapsføreren. Regnskapsføreren skal derfor forholde seg til styret. Regnskapsføreren har ikke plikt til å svare på spørsmål fra den enkelte boligeier eller til å utlevere dokumentasjon direkte til boligeiere. Eiere av boenheter i sameier eller borettslag som mener at regnskapsføringen er uriktig, må ta dette opp med styret.
  
  

  Styret må vurdere om regnskapsforetaket oppfyller sin del av oppdragsavtalen med sameiet eller borettslaget. Dette gjelder både hvilke tjenester som leveres, og kvaliteten på arbeidet. Boligeiere som er misfornøyde med styrets oppfølging av regnskapsføringen, kan vurdere å ta saken opp på årsmøtet etter reglene som gjelder for dette.

  Finanstilsynet avgjør ikke om styret i et sameie eller borettslag har oppfylt sine plikter. Dette gjelder også når misnøyen skyldes uenighet med styret, eller når boligeieren mener at styret eller deltakerne på årsmøtet mangler kompetanse.