Klage på regnskapsforetak
Finanstilsynet er ikke klageinstans
Finanstilsynet mottar ofte henvendelser fra personer og foretak som er misfornøyd med et regnskapsforetak eller med en som arbeider i regnskapsforetaket. Vi vurderer da om innrapporteringen gir grunn til en tilsynsmessig oppfølgning. Både sakens faktum og de rettslige spørsmålene den reiser, inngår i vurderingen.
Hvis Finanstilsynet ikke har myndighet til å avgjøre den uenigheten som har oppstått mellom partene, vil vi ikke gå videre med saken. Da må den løses etter de vanlige tvisteløsningsmekanismene, herunder av domstolene.
Hvis Finanstilsynet mener at innrapporteringen gir grunn til å se nærmere på saken, vil vi skrive til det aktuelle regnskapsforetaket og be om foretakets syn på tvisten. Den nærmere undersøkelsen kan ende med at Finanstilsynet fastslår at regnskapsfører ikke har oppfylt sine lovfastsatte plikter. En slik konklusjon vil utelukkende være et forhold mellom Finanstilsynet og regnskapsforetaket, og den som har innrapportert regnskapsfører, vil normalt ikke bli informert om resultatet. Om, eventuelt hvilken betydning Finanstilsynets konklusjon kan ha for tvisten mellom partene, avgjøres ikke av Finanstilsynet. De som mener at regnskapsforetakets handlinger eller unnlatelse av å handle, har påført dem et økonomisk tap, må vurdere om tapet skal kreves dekket av regnskapsforetaket. Det ligger utenfor Finanstilsynets myndighetsområde å avgjøre om regnskapsforetaket har erstatningsplikt.
Registrering av henvendelsen
Selv om Finanstilsynet ikke går videre med saken, blir innrapporteringen registrert som et signal på det aktuelle regnskapsforetaket. Hvis det senere dukker opp andre forhold som gjør at Finanstilsynet mener det er nødvendig å se nærmere på det aktuelle foretakets virksomhet, vil også de signalene som er registrert på foretaket bli vurdert.
Noen typetilfeller av innrapporteringer som ligger utenfor Finanstilsynets myndighetsområde
- Tvist om honorar
Uenighet knyttet til regnskapsførers honorar og betaling av dette, ligger utenfor Finanstilsynets myndighetsområde. Uklarhet om hva som er avtalt om dette og hva som er sakens faktum, må løses gjennom vanlige tvisteløsningsmekanismer.
- Regnskapsfører som ikke utleverer informasjon som etterspørres
Misnøye knyttet til at regnskapsfører ikke gir fra seg dokumentasjon og informasjon, oppstår ofte ved bytte av regnskapsfører. Når dette skjer, er det nødvendig å være klar over hva som gjelder. I slike tilfeller må det skilles mellom hva som er oppdragsgivers regnskapsmateriale eller regnskapsdata, (eksempelvis bilag), og hva som er informasjon og dokumentasjon for arbeid som regnskapsfører har utført for oppdragsgiver, (for eksempel avstemminger).
Oppdragsgivers regnskapsmateriale og regnskapsdata skal utleveres snarest mulig ved opphør av oppdrag. Dette følger av regnskapsførerloven og den bransjefastsatte standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS), God regnskapsføringsskikk (GRFS), se punkt 4.2. Fordi det følger så klar av regelverket, skyldes den reelle tvisten mellom partene i de fleste tilfellene manglende klarhet i hva det er regnskapsfører ikke vil tilbakelevere: Om det er oppdragsgivers materiale eller om det er dokumentasjon som regnskapsfører selv har utarbeidet for oppdragsgiver. Dette er et spørsmål om faktum som må være avklart hvis Finanstilsynet skal vurdere å ta saken videre overfor regnskapsforetaket. Oppdragsgivere som ikke vet forskjellen, må få hjelp til å finne ut av dette fra andre enn Finanstilsynet. Hvis du har engasjert en ny regnskapsfører, legger Finanstilsynet til grunn at den nye regnskapsføreren vil kunne hjelpe til med å avklare dette.
Regnskapsførers plikt til å utlevere informasjon og dokumentasjon av arbeid som er utført av regnskapsfører, er knyttet til spørsmålet om regnskapsfører har tilbakeholdsrett. Tilbakeholdsrett er aktuelt og kan påberopes av regnskapsfører der regnskapsfører mener at det ikke er betalt for utført arbeid. Regnskapsførers tilbakeholdsrett er ikke regulert i regnskapsførerloven eller i GRFS, og en tvist knyttet til dette ligger utenfor Finanstilsynets myndighetsområde. Det samme gjelder en eventuell uenighet om betalingen for arbeid utført av regnskapsfører. Tvist om tilbakeholdsretten må derfor løses gjennom vanlige tvisteløsningsmekanismer. - Regnskapsføring for boligsameier og borettslag
Det er styret som representerer sameiet eller borettslaget overfor regnskapsfører og som regnskapsfører må forholde seg til. Regnskapsfører har ikke plikt til å svare på spørsmål eller utlevere dokumentasjon direkte til den enkelte boligeier. Eiere av boenheter i sameier eller borettslag som mener at regnskapsføringen er uriktig, må ta dette opp med styret. Det er styret som må vurdere om regnskapsforetaket oppfyller sin del av oppdragsavtalen med sameiet eller borettslaget, både når det gjelder hvilke tjenester som leveres og kvaliteten på arbeidet. Boligeiere som er misfornøyd med styrets oppfølgning av regnskapsføringen, kan vurdere å ta saken opp på årsmøtet i samsvar med reglene for dette. Å avgjøre om styret i et sameie eller borettslag har oppfylt sine plikter ligger utenfor Finanstilsynets myndighetsområde. Dette gjelder uavhengig av om misnøyen med styret skyldes uenighet eller at boligeieren mener at styret eller deltakerne på årsmøtet mangler kompetanse.