Gå til hovedinnhold Gå til søkesiden
Finanstilsynet
Forside >
Publikasjonar og analysar >
Bustadlånsundersøkingar >
Gjeldsgrad
Boliglånsundersøkelsen 2025

Gjeldsgrad

Sist publisert: 30. oktober 2025

Etter to år med nedgang øker samlet gjeldsgrad (samlet gjeld i prosent av brutto årsinntekt) for nye boliglån i årets undersøkelse. Gjennomsnittlig gjeldsgrad (vektet)3) er 329 prosent, som er 6 prosentpoeng høyere enn i fjor, se figur 8. Nivået er fremdeles lavere enn i årene 2019–2022.

Figur 8

Du må samtykke til funksjonelle cookies for å se PowerBI-diagram. Trykk på cookien i nedre venstre hjørne for å endre innstillingene.

I gjennomsnitt er gjeldsgraden høyere for låntakere som tar opp nye nedbetalingslån enn for nye rammekreditter. Låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad øker for begge typer lån i årets undersøkelse. For nye nedbetalingslån øker gjeldsgraden både for de som tar opp lån med pant i ny bolig, og for de som tar opp lån med pant i allerede eid bolig, se figur 9. For låntakere som tar opp nye rammekreditter stiger gjeldsgraden for lån med pant i allerede eid bolig, og synker for lån med pant i ny bolig.

I årets undersøkelse er en større andel av både nye nedbetalingslån og rammekreditter innvilget med pant i allerede eid bolig. Slike lån har lavere gjennomsnittlig gjeldsgrad enn lån med pant i ny bolig.

Figur 9

Du må samtykke til funksjonelle cookies for å se PowerBI-diagram. Trykk på cookien i nedre venstre hjørne for å endre innstillingene.

I årene etter innføringen av kravet til maksimal gjeldsgrad i 2017, gikk andelen nye lån til låntakere med høyere samlet gjeld enn fem ganger inntekt betydelig ned.4)  I årets undersøkelse øker denne andelen noe, til om lag 4 prosent, se figur 10. Det er omtrent samme nivå som i 2017, men fremdeles lavere enn i årene 2018–2022.

Andelen nye lån innvilget til låntakere med gjeldsgrad tett opp mot grensen for maksimal gjeldsgrad økte i årene etter innføringen av kravet, som blant annet må ses i sammenheng med at rentenivået var lavt. Fra høsten 2021 økte rentenivået kraftig, og andelen nye lån til låntakere med gjeldsgrad over 4 har siden falt. For nye nedbetalingslån er denne andelen 40 prosent i årets undersøkelse, som er marginalt høyere enn i 2024. For nye rammekreditter er andelen 31 prosent, også dette marginalt høyere enn i fjor.

Fordeles lånebeløpet etter mindre intervaller av låntakers gjeldsgrad, viser årets undersøkelse en svak økning i intervallene rett over grensen på fem ganger inntekt for nedbetalingslån, se figur 11. For rammekreditter er det også en svak økning i innvilget lånebeløp over grensen i utlånsforskriften.

Figur 10

Du må samtykke til funksjonelle cookies for å se PowerBI-diagram. Trykk på cookien i nedre venstre hjørne for å endre innstillingene.

Figur 11

Du må samtykke til funksjonelle cookies for å se PowerBI-diagram. Trykk på cookien i nedre venstre hjørne for å endre innstillingene.

Etter et fall i gjennomsnittlig gjeldsgrad i samtlige aldersgrupper de seneste årene, er utviklingen i ulike aldersgrupper mer variert i årets undersøkelse, se figur 12. Det gjelder både for nye nedbetalingslån og for nye rammekreditter. I likhet med tidligere år avtar gjennomsnittlig gjeldsgrad med økende alder. Blant de yngste låntakerne, som i hovedsak tar opp nedbetalingslån, innvilges over halvparten av nye nedbetalingslån til låntakere med høy gjeldsgrad (over 4). Andelen er på nivå med de to siste årene. For rammekreditter har andelen lån med høy gjeldsgrad gått ned blant de yngste låntakerne i årets undersøkelse.

Figur 12

Du må samtykke til funksjonelle cookies for å se PowerBI-diagram. Trykk på cookien i nedre venstre hjørne for å endre innstillingene.

Både for nye nedbetalingslån og rammekreditter er gjennomsnittlig gjeldsgrad klart høyest i sentrale kommuner, og avtar med synkende sentralitet, se figur 13. I sentrale kommuner er også andelen nye lån innvilget til låntakere med gjeldsgrad over 4 klart høyere enn i øvrige sentralitetsklasser, både for nedbetalingslån og rammekreditter. En svært begrenset andel av lånene i mindre sentrale kommuner er innvilget til låntakere med høyere gjeldsgrad enn 5.

Figur 13

Du må samtykke til funksjonelle cookies for å se PowerBI-diagram. Trykk på cookien i nedre venstre hjørne for å endre innstillingene.

 

Fotnoter

3) Boliglånsundersøkelsen består av dobbelt så mange nye nedbetalingslån som nye rammekreditter (hhv. 8 000 og 4 000 lånesaker). Fordelingen følger av Finanstilsynets angivelse av hvor mange nye nedbetalingslån og nye rammekreditter hver bank skal rapportere inn. Andelen nye nedbetalingslån i undersøkelsen er imidlertid lavere enn den faktiske andelen bankene normalt innvilger. Normalt utgjør nye nedbetalingslån mellom 85 og 90 prosent av samlet antall lån som innvilges hvert kvartal. Gjennomsnittlig vektet gjeldsgrad i figur 8 er gjeldsgrad vektet i tråd med den faktiske andelen innvilgede lån av de to typene, som siden 2017 har blitt rapportert inn av et utvalg banker hvert kvartal, og ikke andelen lånene har i boliglånsundersøkelsen.

4) Fallet i andelen lån til låntakere med gjeldsgrad over 5 fra 2016 til 2017 er ikke synlig i figur 10 ved valg av vektet gjeldsgrad. Det henger sammen med at rapporteringen som gir grunnlaget for vektingen ikke startet før i 2017, jf. forrige fotnote. Ved valg av enten nedbetalingslån eller rammekreditter i figuren, som vises tilbake til 2015, er dette fallet tydelig.

Til toppen av siden expand_less
  • Om Finanstilsynet
  • Presse
  • Jobb hos oss
  • Kontakt
  • eFormidling
  • Personvern og tilgjengelighetserklæring
  • RSS og API
  • Varsling til Finanstilsynet

Besøksadresse: 
Revierstredet 3, 0151 Oslo
Postadresse: 
Postboks 1187 Sentrum
0107 Oslo
Tlf: 22 93 98 00
E-post: post@finanstilsynet.no
Org.nr.: 840 747 972
Abonner på nyhetsvarsel

Til toppen av siden expand_less