Bruk av fleksibilitetskvoten

Fleksibilitetskvotene gir rom for at bankene kan innvilge lån som avviker fra ett eller flere av kravene i utlånsforskriften. Bankene gis dermed anledning til å utøve skjønn i enkeltsaker, slik at kredittverdige låntakere som av ulike årsaker ikke oppfyller alle kravene, likevel kan få lån. Fleksibilitetskvoten er inntil 10 prosent av verdien av innvilgede boliglån hvert kvartal, utenom i Oslo der kvoten er 8 prosent eller inntil 15 millioner kroner. I gjennomsnitt tilpasser bankene seg kvotene med en margin.⁸⁾

Årets undersøkelse viser at 27 prosent av nye nedbetalingslån som er innvilget innenfor bankenes fleksibilitetskvoter, er innvilget til førstegangskjøpere, se figur 26. I 2024 var denne andelen noe høyere. For nye nedbetalingslån som inngår i fleksibilitetskvotene, er 56 prosent innvilget til låntakere under 35 år, som er svakt opp fra i fjor. En tredjedel av nedbetalingslånene innenfor kvotene har pant i allerede eid bolig.

Av nye rammekreditter som inngår i fleksibilitetskvotene, er en lavere andel innvilget til de yngste og eldste låntakerne sammenliknet med 2024. Av rammekreditter i kvoten har majoriteten av lånene pant i allerede eid bolig.

Figur 26

Nesten tre fjerdedeler av nye nedbetalingslån som inngår i bankenes fleksibilitetskvoter avviker kun fra ett av kravene i utlånsforskriften, se figur 27. Sammenliknet med i fjor er det en klar nedgang i andelen nedbetalingslån i kvotene som kun går utover kravet til maksimal belåningsgrad. Dette gjelder både for førstegangskjøpere og for øvrige låntakere, og må ses i sammenheng med endringen i kravet. Til tross for forskriftsendringen avviker fremdeles nær halvparten av førstegangskjøpernes fleksibilitetskvotelån kun fra kravet til maksimal belåningsgrad. Årets undersøkelse viser en tydelig økning i andelen av nedbetalingslånene i bankenes kvoter som kun avviker fra kravet til maksimal gjeldsgrad.

Figur 27

Av nedbetalingslån som inngår i bankenes fleksibilitetskvoter og kun avviker fra kravet til maksimal belåningsgrad, er tre fjerdedeler innvilget med belåningsgrad mellom 90 og 95 prosent, se figur 28. Denne andelen er noe høyere for førstegangskjøpere enn for øvrige låntakere. Av nye nedbetalingslån som kun går utover kravet til maksimal belåningsgrad, viser årets undersøkelse en økning i andelen med belåningsgrad over 95 prosent, både for førstegangskjøpere og for andre låntakere.

Figur 28

Fotnoter

8) Se Finanstilsynets rapporter om finansforetakene sin bruk av fleksibilitetskvotene i utlånsforskriften.