Betjeningsevne

Over tid har boliglånsundersøkelsen vist en relativt stabil utvikling i andelen nye boliglån som innvilges til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne, det vil si likviditetsunderskudd etter rentestresstesten i utlånsforskriften. Denne utviklingen fortsetter i årets undersøkelse. Både for nye nedbetalingslån og rammekreditter øker andelen marginalt (til 2,4 og 1,6 prosent).

Etter utlånsforskriften må bankene ta høyde for en renteøkning på 3 prosentpoeng, og minst et rentenivå på 7 prosent, i vurderingen av kundens betjeningsevne. Formålet med kravet er å sikre at låntakere tåler økte renter, bortfall av inntekt og økt prisnivå.⁵⁾ Dersom boliglånsrentene er lavere enn 4 prosent, vil minstekravet på 7 prosent være det effektive kravet i likviditetsberegningen. Gjennomsnittlig rentenivå på lånene i årets undersøkelse er over 5 prosent for samtlige aldersgrupper, og rentestresset på 3 prosentpoeng innebærer at lånekundene må tåle et rentenivå på over 8 prosent.

Etter flere år med sammenhengende økning, viser årets boliglånsundersøkelse en nedgang i andelen lån som innvilges til låntakere med svak likviditet (mellom 0 og 4 000 kroner i månedlig buffer) etter rentestresstesten, se figur 14.⁶⁾ Nedgangen gjelder både for nedbetalingslån og rammekreditter, og for begge typer lån er det en reduksjon i alle intervaller av likviditetsoverskudd mellom 0 og 4 000 kroner. Samlet er 27 prosent av nedbetalingslånene og 22 prosent av rammekredittene innvilget til låntakere med svak likviditet.

Figur 14

Note: Fra og med 2023 viser figuren månedlig buffer etter renteøkning på 3 prosentpoeng (eller en rente på minst 7 prosent), mens bufferen for tidligere år er etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. Månedlig buffer er i nominelle beløp på rapporteringstidspunktet.

De yngste og eldste låntakerne har lavest gjennomsnittlig månedlig buffer, se figur 15. Før pensjonsalder øker likvidtetsoverskuddet med stigende alder. Det henger blant annet sammen med at både gjennomsnittlig gjeldsgrad og belåningsgrad avtar med økende alder og at pensjonen for de fleste er vesentlig lavere enn yrkesinntekten.

Årets boliglånsundersøkelse viser at månedlig buffer øker for alle aldersgrupper som tar opp nye nedbetalingslån, utenom de eldste låntakerne. For nye rammekreditter øker bufferen i samtlige aldersgrupper.

Figur 15

Note: Låntakere med mer enn 100 000 kroner i månedlig likviditetsoverskudd eller under 100 000 kroner i månedlig likviditetsunderskudd, er utelatt fra datagrunnlaget.

Fotnoter

5) Bankene vurderer selv hva som er normale utgifter til livsopphold. Finanstilsynet forutsetter at bankene jevnlig oppjusterer utgiftene til livsopphold i vurderingen av kundenes betjeningsevne. I boliglånsundersøkelsen blir bankene spurt om hvilke rutiner de har for oppdatering av dette beregningsgrunnlaget, og når de ulike kostnadene ble oppdatert sist. Majoriteten av bankene har rutiner som medfører minst årlig oppdatering av satsene for de ulike utgiftene.

6) Utviklingen over tid i andelen lån til låntakere med 4 000 kroner eller mindre i månedlig buffer må også ses i sammenheng med inflasjon. Eksempelvis hadde låntakere med 4 000 kroner i månedlig buffer i 2020 bedre kjøpekraft, og dermed sterkere likviditet, enn låntakere med 4 000 kroner i månedlig buffer i 2025.