Belåningsgrad

Boliglånsundersøkelsen for 2025 viser en økning i belåningsgrad (samlet gjeld med pant i boligen som andel av boligens forsvarlige verdigrunnlag og eventuell tilleggssikkerhet), både for nye nedbetalingslån og for nye rammekreditter, se figur 2. Over tid har belåningsgraden for låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig vært forholdsvis stabilt. Det har sammenheng med at både samlet gjeld og boligverdier har steget. Økningen i belåningsgrad i årets undersøkelse er noe tydeligere enn den marginale oppgangen også fjorårets undersøkelse viste.

Figur 2

Fra 31. desember 2024 ble kravet til maksimal belåningsgrad i utlånsforskriften økt fra 85 til 90 prosent for nedbetalingslån. For rammekreditter forble kravet på 60 prosent. Kravene bidrar til å styrke både låntakers og långivers sikkerhet gjennom et minimumsnivå av egenkapital i boligen. Eksempelvis vil en belåningsgrad på 90 prosent gjøre låntaker i stand til å tåle et boligprisfall på 10 prosent før egenkapitalen er tapt.

Årets undersøkelse viser en betydelig økning i andelen nye nedbetalingslån som er innvilget med belåningsgrad nær kravet til maksimal belåningsgrad i utlånsforskriften, altså i intervallet 85 til 90 prosent, se figur 3 og 4.¹⁾  Dette må ses i sammenheng med endringen i kravet. Også for rammekreditter øker andelen nye lån med belåningsgrad nær grensen, altså i intervallet 55 til 60 prosent. For begge typer lån er andelen nye lån med belåningsgrad over forskriftsgrensene 3 prosent. Samlet sett stiger andelen nye nedbetalingslån med belåningsgrad over 75 prosent ytterligere i årets undersøkelse, til nær halvparten av lånevolumet. Andelen nye rammekreditter med belåningsgrad over 50 prosent er også noe høyere enn i fjor.

Figur 3

Figur 4

Økte panteverdier som følge av boligprisvekst kan gi låntakere mulighet til å øke boliglånet uten at belåningsgraden går opp. I årets boliglånsundersøkelse har seks av ti nye nedbetalingslån pant i allerede eid bolig, se tilleggsfigur "Informasjon om utvalget". Andelen øker noe sammenliknet med året før. For nye nedbetalingslån er belåningsgraden klart høyere for lån med pant i ny bolig (bolig kjøpt i forbindelse med låneopptaket) enn for lån med pant i allerede eid bolig (refinansiering), mens det for nye rammekreditter er marginal forskjell, se figur 5. For nye nedbetalingslån i årets undersøkelse øker gjennomsnittlig belåningsgrad både for lån med pant i ny bolig og for lån med pant i allerede eid bolig.

Figur 5

Belåningsgraden er høyest for de yngste låntakerne, og reduseres gradvis med stigende alder. Årets undersøkelse viser en økning i belåningsgraden for nye nedbetalingslån i alle aldersgrupper utenom de eldste låntakerne, se figur 6. For nye rammekreditter er det en økning i alle aldersgrupper utenom de yngste. Sammenhengen mellom alder og belåningsgrad er noe svakere for nye rammekreditter enn for nye nedbetalingslån.  

Figur 6

For nye nedbetalingslån er gjennomsnittlig belåningsgrad lavest for lån med pant i boliger i sentrale kommuner²⁾, se figur 7. Belåningsgraden øker deretter med avtakende sentralitet. Det er imidlertid lite som skiller gjennomsnittlig belåningsgrad i mellomsentrale og mindre sentrale kommuner. Også for rammekreditter er belåningsgraden høyest i sentrale kommuner. For denne typen lån viser undersøkelsen en marginalt lavere belåningsgrad i mindre sentrale kommuner sammenliknet med de mellomsentrale. Andelen nye lån med høy belåningsgrad (over 75 prosent for nedbetalingslån og over 50 prosent for rammekreditter) er klart lavere i sentrale enn i mindre sentrale kommuner.

Figur 7

Fotnoter

1) I figur 3 vises kun andelen av lånebeløpet med belåningsgrad over henholdsvis 75 og 50 prosent for nedbetalingslån og rammekreditter. I figur 4 vises tilsvarende informasjon, men også fordelingen av lånebeløpet på lavere intervaller av belåningsgrad.

2) SSBs sentralitetsindeks er et mål for sentraliteten til hver kommune. Kommunene er delt inn i seks sentralitetsklasser:

Klasse 1: Mest sentrale kommuner
Klasse 2: Nest-mest sentrale kommuner
Klasse 3: Mellomsentrale kommuner 1
Klasse 4: Mellomsentrale kommuner 2
Klasse 5: Nest-minst sentrale kommuner
Klasse 6: Minst sentrale kommuner

I boliglånsundersøkelsen omtales kommuner i sentralitetsklasse 1 og 2 samlet under betegnelsen "Sentrale kommuner". Tilsvarende er klasse 3 og 4 slått sammen til "Mellomsentrale kommuner", og klasse 5 og 6 til "Mindre sentrale kommuner".