Offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger fra verdipapirforetak og fondsforvaltere

1. Oppsummering

Bakgrunn

Omstillingen til et bærekraftig samfunn krever store investeringer, både offentlige og private. Det er derfor viktig at investorer kan ta informerte beslutninger slik at finansmarkedene kan kanalisere kapital til virksomheter som ikke bare er økonomisk lønnsom, men også bærekraftige. En forutsetning for dette er at investorene kan ha tillit til opplysningene som gis, og at de som vil bidra til denne omstillingen kan være trygge på at kapitalen blir investert i samsvar med produktopplysningene. Det er viktig å forhindre grønnvasking, hvor investeringer fremstilles som grønne eller bærekraftige, uten at dette kan dokumenteres.  

Offentliggjøringsforordningen (SFDR) inngår som en del av en omfattende felleseuropeisk finansmarkedsregulering på bærekraftsområdet. SFDR fastsetter krav til hvordan finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal formidle bærekraftsrelaterte opplysninger.  

Om rapporten

Finanstilsynet har gjennom tilsynsarbeid i 2024 og 2025 sett nærmere på hvordan verdipapirforetak og utvalgte forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond etterlever SFDR[1]. Det er gjennomført en undersøkelse som omfattet samtlige verdipapirforetak og et tematilsyn som inkluderte åtte fondsforvaltere.[2] I denne rapporten kommenteres de viktigste funn fra dette arbeidet og Finanstilsynets forventninger til etterlevelse. I tillegg omtales de aktuelle bestemmelsene i SFDR, og det gis veiledning om kravene på områder hvor Finanstilsynet har sett at det er behov for avklaringer. Artikkelhenvisningene i rapporten refererer til SFDR, med mindre noe annet er spesifisert.

Resultater fra undersøkelse og tematilsyn

Det er avdekket områder hvor flere verdipapirforetak har feiltolket, eller oversett kravene i det relativt nye regelverket. Blant annet anser mange foretak seg feilaktig å være unntatt fra SFDR. Begrunnelsen varierer, fra at foretaket har begrenset virksomhet, ressurser eller kompetanse, at de ikke har etablert en bærekraftstrategi, til at foretaket ikke tilbyr egenproduserte finansielle produkter. Finanstilsynet presiserer at ingen foretak som opptrer som finansmarkedsdeltaker eller finansrådgiver er unntatt fra SFDR[3].

Vi har også sett at flere verdipapirforetak enten ikke følger de obligatoriske bestemmelsene i SFDR, eller hevder å følge dem uten å forklare hvordan. Flere foretak forklarer heller ikke hvorfor de ikke følger "følg eller forklar"-bestemmelsene. Mange blander sammen bærekraftsrisiko, som gjelder risiko for at bærekraftsrelaterte hendelser påvirker investeringens avkastning (utenfra-inn perspektiv) og investeringens negative påvirkning på bærekraftsfaktorer, eller bidrag til en bærekraftig utvikling (innenfra-ut perspektiv). Det er også flere tilfeller der opplysninger på foretakenes nettsider er mangelfulle eller misvisende.

Samtlige forvaltere inkludert i tematilsynet hadde iverksatt tiltak for å tilpasse seg regelverket. Det er derimot flere områder hvor forvaltere enten ikke følger de obligatoriske kravene, eller ikke forklarer hvordan kravene følges. På forvalteres nettsider er det tilfeller av manglende eller misvisende opplysninger på følgende områder:

• Integrering av bærekraftsrisiko i investeringsbeslutninger
• Vurderinger av de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutninger på bærekraftsfaktorer
• Kriterier for vurdering av hvordan bærekraftsegenskaper fremmes og bærekraftige investeringer
• Bruk av interne og eksterne vurderinger og ratinger
• Bruk av merkeordninger og organisasjonstilknytninger

Det er flere tilfeller hvor forvaltere blander sammen beskrivelser av bærekraftsrisiko og påvirkning på bærekraftsfaktorer. Innblanding av bærekraftsrisiko skjer også feilaktig i forbindelse med beskrivelser om hvordan bærekraftsegenskaper fremmes, og i ett tilfelle fremstår det som om utenfra-inn kriterier er direkte inkludert i vurderingene om den aktuelle investeringen kan defineres som bærekraftige investeringer.

Flere forvaltere gir uttrykk for at uklarheter i regelverket gjør det vanskelig å forstå kravenes innhold. Flere forvaltere fremhever også at de opplever regelverket som unødvendig omfattende. Dette gjelder i særlig grad mindre foretak med færre eller enklere investeringsprodukter.

2. Kort om regelverket og varslet revisjon

Forordning (EU) 2019/2088 (offentliggjøringsforordningen eller SFDR) og forordning (EU) 2020/852 (taksonomiforordningen) utgjør viktige deler av EUs regelverk for offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger i finanssektoren.  

Regelverket er gjennomført i norsk rett gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Utfyllende regler til SFDR – delegert forordning (EU) 2022/1288 (heretter omtalt som SFDR nivå 2) – er gjennomført i forskrift til loven, tilføyd 11. desember 2023. Regelverket fastsetter en rekke krav til offentliggjøring for definerte finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere, inkludert verdipapirforetak og banker som tilbyr porteføljeforvaltning og/eller investeringsrådgivning, forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond. De europeiske tilsynsmyndighetene EBA, EIOPA og ESMA har utarbeidet et felles dokument “JC 2023 18” datert 25. juli 2024, som inneholder spørsmål og svar (Q&A) knyttet til SFDR. 

SFDR fastsetter harmoniserte regler for finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere om gjennomsiktighet med hensyn til integreringen av bærekraftsrisikoer, hensynet til negative bærekraftskonsekvenser i deres prosesser og formidlingen av bærekraftsrelaterte opplysninger om finansielle produkter, jf. artikkel 1.

Rapporteringskravene som følger av taksonomiforordningen og bærekraftsrapporteringsdirektivet – (EU) 2022/2464 (CSRD) – skal bidra til at utstederselskaper rapporterer informasjonen som særlig finansmarkedsdeltakere trenger for å oppfylle sine opplysningskrav etter SFDR. Omfanget og kvaliteten på datagrunnlaget er i dag noe begrenset. EU-kommisjonen presenterte i februar 2025 en såkalt Omnibus-pakke, som inneholder flere forslag for å lette rapporteringsbyrden for selskaper omfattet av taksonomiforordningen og CSRD. Forslagene omfatter blant annet utsatt anvendelse, høyere innslagsterskler samt lemping på konkrete rapporteringskrav. Selv om ikke SFDR-regelverket omfattes direkte av endringer foreslått i Omnibus-pakken, vil eventuelle endringer som følger av dette forslaget kunne redusere omfanget og kvaliteten på datagrunnlaget for opplysninger som skal gis etter SFDR. 

EU kommisjonen har varslet en fornyet gjennomgang av SFDR, planlagt til fjerde kvartal 2025. I denne forbindelse har kommisjonen publisert et høringsdokument (call for evidence). Finanstilsynet har sendt inn høringssvar med forslag[4] til forenklinger av SFDR. Det vises også til de europeiske tilsynsmyndighetene EBA, EIOPA og ESMA sitt felles dokument “JC 2024 06” datert 18. juni 2024, med anbefalinger om mulige endringer i SFDR.

3. Integrering av bærekraftsrisiko

Bærekraftsrisiko er definert i artikkel 2 nr. 22 som "… en miljømessig, sosial eller styringsmessig hendelse eller omstendighet som dersom den oppstår, kan få en mulig eller faktisk negativ vesentlig innvirkning på investeringens verdi". 

Bærekraftsrisiko vurderes, på samme måte som andre tradisjonelle investeringsrisikoer, fra et utenfra-inn perspektiv. Bærekraftsrisiko dreier seg om hvordan eksterne hendelser eller omstendigheter kan påvirke investeringens avkastning negativt (som f.eks. utsteders inntekter, kostnader, balanseverdier, og kapitalkostnad). Eksempler på miljømessig, sosial og styringsmessig risiko kan være: klimaendringer, ekstremværhendelser, innføring av nye reguleringer, skatter og avgifter, ressursmangel, diskriminering, avlønning, streik, HMS, barnearbeid og andre arbeidsrelaterte forhold, styresammensetning, aksjonærrettigheter, korrupsjon, godtgjørelsesordninger, sikkerhet knyttet til IKT og persondata.

3.1. Artikkel 3: Informasjon om integrering av bærekraftsrisiko - foretaksnivå

Krav og forventninger

Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal etter artikkel 3 publisere opplysninger på sine nettsider om sine retningslinjer for integrering av bærekraftsrisikoer i sin investeringsbeslutningsprosess, eller rådgivning. Opplysningene skal være oppdaterte og endringer skal redegjøres for, se artikkel 12. Kravene er obligatorisk for både finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere. For finansrådgivere gjelder den for alle finansielle instrumenter, og ikke kun finansielle produkter som definert i artikkel 2(12).

Det stilles ingen spesifikke krav til hvordan retningslinjene skal utformes, eller hvor på nettsidene informasjonen skal gis. Informasjonen skal imidlertid være lett tilgjengelig, slik at investorene enkelt kan forstå hvordan selskapet vurderer og håndterer mulige bærekraftsrisikoer som kan påvirke investeringens avkastning.

SFDR stiller krav til opplysninger og ikke til virksomheten. Forvaltere og verdipapirforetak må imidlertid etter sine særlover forholde seg til bærekraftsrisiko på lik linje med andre tradisjonelle investeringsrisikoer. Finanstilsynet forventer dermed at foretakene har retningslinjer som beskriver hvordan de vurderer og integrerer relevante bærekraftsrisikoer, og at de publiserer informasjon om disse på sine nettsider i henhold til artikkel 3. 

Observasjoner og kommentarer

Et betydelig antall verdipapirforetak integrerer ikke bærekraftsrisiko på foretaksnivå, til tross for at kravene etter artikkel 3 ikke er en "følg eller forklar"-bestemmelse. Noen viser til manglende data fra utstedere, mens andre viser til at de ikke gir råd på finansielle produkter. Blant både verdipapirforetak og forvaltere som svarer at de integrerer bærekraftsrisiko, er det flere som ikke beskriver hvordan dette operasjonaliseres. De fleste som innhenter eksterne data, gir lite informasjon om hvordan disse vurderes og benyttes.

Et fåtall verdipapirforetak, og en relativt stor andel av forvalterne, viser til at de benytter informasjon/data/analyser fra en eller flere av følgende kilder: 

• Internt egenutviklet risikostyringsverktøy  
• Utsteders/ekstern forvalters egen rapportering og informasjon
• Eksterne datatilbydere/analyseselskaper
• Eksterne veiledninger/klassifiseringsstandarder (som f.eks. SASB og GICS)
• Eksterne investeringsanalyser
• Eksterne nyhetsartikler/bransjeartikler 

Det er derimot relativt få foretak som på en utfyllende og forståelig måte beskriver retningslinjene for identifisering, prioritering og håndtering av finansielt materielle bærekraftsrisikoer, herunder: 

• Hva slags ekstern informasjon/data/analyser som er innhentet, og fra hvilke kilder  
• Hvilke vurderinger og analyser som gjøres, og hvilke metoder og verktøy som benyttes 
• Hvordan identifisert bærekraftsrisiko håndteres og integreres, gjennom f.eks. justering av utsteders budsjetter/prognoser, justering av intern verdivurdering, porteføljejusteringer (kjøpe/øke/redusere/ selge), utøvelse av aktivt eierskap/aktiv oppfølging av ekstern forvalter, eksklusjon 
• Hvordan investorer opplyses om integreringen av bærekraftsrisiko 
• Krav til løpende/periodisk vurdering 
• Krav til interne ressurser, kompetanse og opplæring

Bærekraftsrisiko (utenfra-inn perspektiv) må ikke forveksles med SFDRs krav til hensyn til negative konsekvenser på bærekraftsfaktorer (innenfra-ut perspektiv), eller MiFID IIs krav til å hensynta kunders bærekraftspreferanser (innenfra-ut perspektiv). Mange foretak ser ut til å blande sammen disse perspektivene. Dermed fremstår mye av lovpålagt dokumentasjon og markedsføringsmateriale som forvirrende og, i noen tilfeller, villedende.

3.2. Artikkel 6: Informasjon om integrering av bærekraftsrisiko - produktnivå

Krav og forventninger

Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal etter artikkel 6 gi informasjon før avtaleinngåelse om hvordan bærekraftsrisikoene er integrert i investeringsbeslutninger, eller rådgivningen for hvert enkelt produkt. For finansrådgivere gjelder dette for alle finansielle instrumenter som tilbys, og ikke kun for finansielle produkter som definert i artikkel 2(12).  

Finanstilsynet forstår det slik at foretakene her, som minimum, bør gi opplysninger om hvilke bærekraftsrisikoer som er identifisert som mest aktuelle for det enkelte produkt, og hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere disse risikoene.  

Artikkel 6(3) regulerer hvordan opplysningene skal fremlegges. For verdipapirforetak og banker som yter porteføljeforvaltning, eller investeringsrådgivning, skal opplysningene gis sammen med de øvrige opplysningene verdipapirforetakene er pålagt å gi kunder (artikkel 6(3) h) og i)), og i henhold til verdipapirhandelloven § 10-10. For forvaltere av alternative investeringsfond skal opplysningene inngå i investorinformasjonen om gis i henhold til AIF-loven § 4-2 (artikkel 3(3) a)) og for forvaltningsselskap skal informasjonen inntas i prospektet i henhold til verdipapirfondloven § 8-2 (artikkel 6(3) g)). 

Finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal også gi informasjon før avtaleinngåelse om de sannsynlige konsekvenser av bærekraftsrisikoene for avkastningen på de finansielle produktene som tilbys. Det er finansmarkedsdeltakeren (produsenten av produktene) som har hovedansvaret for denne vurderingen, og finansrådgivere kan basere seg på produsentens vurderinger. I presentasjonen av vurderingene kan det benyttes kategorier for sannsynlige konsekvenser som f.eks. høy/medium/lav.

Observasjoner og kommentarer

Flere av forvalterne inkluderer vurderinger av bærekraftsrisiko for avkastningen på investerings- og fondsnivå, og det er også her utstrakt bruk av eksterne vurderinger og ratinger. Det er imidlertid svært varierende beskrivelser og forklaringer på hvordan disse påvirker investeringsbeslutningene, og hvordan investorer skal forstå og forholde seg til slike vurderinger. I tillegg er det ofte manglende eller mangelfulle beskrivelser i investorinformasjonen av hvilke ytterligere vurderinger foretakene gjør relatert til bærekraftsrisiko for produktenes avkastning. Det er Finanstilsynets oppfatning at mange av de sjekklistene og porteføljeanalyser som benyttes i forbindelse med vurdering av bærekraftsrisiko også blander utenfra-inn og innenfra-ut kriterier på måter som gjør det vanskelig for investorer å forstå hvordan disse virker inn på investeringene.

For de produktene som tilbys må foretakene som nevnt forholde seg til bærekraftsrisiko på lik linje med andre tradisjonelle investeringsrisikoer.

Artikkel 6 er en såkalt "følg eller forklar"-bestemmelse, i den forstand at dersom en finansmarkedsdeltaker, eller finansrådgiver anser at bærekraftsrisikoene ikke er relevante for ett eller flere produkter som tilbys, så skal det gis en klar og kortfattet redegjørelse for årsaken.

3.3. Artikkel 5: Integrering av bærekraftsrisiko i godtgjørelsesordninger

Krav og forventninger

Godtgjørelsesordningene til finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere skal inkludere opplysninger om hvordan ordningene er forenlig med integreringen av bærekraftsrisikoer, og opplysningene skal offentliggjøres på foretakets nettsider. Opplysningene skal etter artikkel 12 være oppdaterte, og det skal redegjøres for endringer. Artikkel 5 er obligatorisk for finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere. Formålet med bestemmelsen er å bidra til større åpenhet om hvordan godtgjørelsesordninger fremmer forsvarlig og effektiv risikostyring av bærekraftsrisikoer, samt unngå å oppmuntre til overdreven risikotaking.

Observasjoner og kommentarer

Til tross for at artikkel 5 ikke er en "følg eller forklar"-bestemmelse, er det mange foretak som ikke tar hensyn til bærekraftsrisiko i sine godtgjørelsesordninger. Som for artikkel 3, viser noen verdipapirforetak til manglende data fra utstedere, mens flere rådgivere viser til at de ikke gir råd på finansielle produkter. Finanstilsynet presiserer at for finansrådgivere gjelder også artikkel 5 for alle finansielle instrumenter, og ikke kun finansielle produkter som definert i artikkel 2(12).

Enkelte foretak har inkludert i sine godtgjørelsesordninger vurderingskriterier, slik som etterlevelse av foretakets bærekraftsstrategi og bærekraftsrelaterte rutiner, bidrag for å oppnå foretakets bærekraftsmål, samt oppfyllelse av eventuelle bærekraftsrelaterte KPIer. Men det er kun et fåtall foretak som tydelig forklarer hvordan godtgjørelsesordningene er forenlig med integreringen av bærekraftsrisiko. Flere mindre forvaltere har manglende eller mangelfulle beskrivelser. En forvalter anså seg unntatt fra kravet, begrunnet med at foretaket som registrert AIF-forvalter var unntatt fra de spesifikke kravene i AIF-loven § 3-6 om etablering og praktisering av godtgjørelsesordninger. Artikkel 5 inneholder ingen unntak, og det er derfor Finanstilsynets vurdering at alle finansmarkedsdeltakere må publisere informasjon på nettsidene om hvordan foretakets retningslinjer for godtgjøring er i samsvar med integrering av bærekraftsrisiko. 

4. Hensyn til negative konsekvenser for bærekraftsfaktorer

Bærekraftsfaktorer defineres i artikkel 2(24) som "… miljøspørsmål, sosiale spørsmål og personalspørsmål samt spørsmål knyttet til respekt for menneskerettighetene og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser". Negative konsekvenser for bærekraftsfaktorer vurderes fra et innenfra-ut perspektiv, og dreier seg om hvordan investeringen kan påvirke bærekraftsfaktorer negativt.

4.1. Artikkel 4: Negative påvirkninger på bærekraft - foretaksnivå

Krav og forventninger

Finansmarkedsdeltakere som tar hensyn til de viktigste negative konsekvensene (Principal Adverse Impacts, heretter omtalt som PAI) av sine investeringsbeslutninger på bærekraftsfaktorer, skal offentliggjøre på sine nettsider en erklæring om rutiner for behørig aktsomhet med hensyn til disse påvirkningene. Informasjonen skal inneholde beskrivelse av retningslinjer for identifisering og prioritering av PAI, samt en beskrivelse av de negative konsekvensene og eventuelle iverksatte, eller planlagte tiltak for å redusere omfanget av disse. Retningslinjene skal ta hensyn til virksomhetens størrelse, art og omfang og typene finansielle produkter som tilbys. De bør bl.a. omtale hvilke data som hentes inn, fra hvor og hvordan de benyttes.  

Finansmarkedsdeltakere med over 500 ansatte skal ta hensyn til PAI (jf. artikkel 4(3)). Øvrige finansmarkedsdeltakere kan velge å ikke ta hensyn til PAI, men må da forklare hvorfor de ikke gjør det.

Artikkel 4 utfylles av SFDR nivå 2 artikkel 4 til 10 for finansmarkedsdeltakere. Det fremgår her at finansmarkedsdeltakere som tar hensyn til PAI skal offentliggjøre på sine nettsider en årlig erklæring med tittelen “Erklæring om investeringsbeslutningers viktigste negative påvirkninger på bærekraftsfaktorer” (en såkalt PAI-erklæring), i samsvar med en obligatorisk mal i tabell 1 i vedlegg I. Erklæringen skal publiseres senest 30. juni for det foregående kalenderår. Det er 18 obligatoriske indikatorer i tabell 1 som dekker et omfattende utvalg av miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold, som for eksempel klimagassutslipp, ikke-fornybar energi, biodiversitet, kjønnsbalanse og kontroversielle våpen, og som krever data fra underliggende investeringer. Det er i tillegg ekstra "valgfrie" indikatorer i tabell 2 og 3, hvorav minst to indikatorer må velges. Det skal beskrives hvilke data og estimater som er hentet eksternt, fra hvor og hvordan de er benyttet. Det fremgår av nivå 2 artikkel 7(2) at dersom data ikke er lett tilgjengelig, forventes finansmarkedsdeltakere å gjøre sitt beste for å innhente informasjon, enten direkte fra porteføljeselskapene, eller ved å gjøre ytterligere undersøkelser, samarbeide med tredjepartsleverandører, eller eksterne eksperter. Det er også anledning til å gjøre rimelige antakelser. Dette skal beskrives. 

Finansrådgivere skal offentliggjøre på sine nettsider opplysninger om de i sin rådgivning tar hensyn til PAI for bærekraftsfaktorer. For finansrådgivere utfylles artikkel 4 av SFDR nivå 2 artikkel 11. Det fremgår her at finansrådgivere som tar hensyn til PAI skal offentliggjøre opplysningene på et eget område på sine nettsider under tittelen “Erklæring om investeringsrådgivningens viktigste negative påvirkninger på bærekrafts-faktorer” (PAI-erklæring). Her skal prosessen for å velge finansielle produkter beskrives, og det skal blant annet opplyses om hvordan informasjon offentliggjort av finansmarkedsdeltakere er benyttet, og hvorvidt finansielle produkter velges og rangeres basert på indikatorene i tabell 1 i vedlegg I.    

Artikkel 4 er en såkalt “følg eller forklar” bestemmelse, hvor finansmarkedsdeltakere (med færre enn 500 ansatte) og finansrådgivere som velger å ikke ta hensyn til noen negative konsekvenser av investeringsbeslutninger eller -rådgivning, må gi en klar begrunnelse for hvorfor de ikke gjør det, og opplysninger om og i tilfelle når de har til hensikt å gjøre det.

Observasjoner og kommentarer

Finanstilsynet har identifisert flere tilfeller der verdipapirforetak og forvaltere ikke oppfyller kravene i SFDR nivå 2, og hvor PAI-erklæring er mangelfull eller fraværende. Flere forvaltere som har offentliggjort PAI-erklæring beskriver ikke godt nok metodikken og vurderingene knyttet til de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutningene på bærekraftsfaktorer. Det samme gjelder også vurderinger om ansvarsfordeling og bruk av eksterne data. Det er ikke tilstrekkelig å referere til eksterne datakilder og bærekraftsanalyser uten å forklare hvordan disse benyttes og skal forstås. I enkelte PAI-erklæringer informeres det om at noen utvalgte bærekraftindikatorer blir prioritert, men det gis kun unntaksvis en god forklaring på hvorfor disse er valgt og hvordan foretaket måler status og progresjon på indikatorene. Foretakene beskriver også sjelden hvordan retningslinjene eventuelt vil endres dersom det ikke oppnås noen forbedring i PAI indikatorene. Mange av forvalterne knytter heller ikke vurderinger av bærekraftindikatorer til et klimascenario, som påkrevd.

Flere verdipapirforetak opplyser at hensynet til negative konsekvenser av investeringsbeslutninger, eller -rådgivning på bærekraftsfaktorer ikke anses som relevant, uten å gi en tilstrekkelig begrunnelse. Flere verdipapirforetak viser kun til mangelfullt datagrunnlag, eller forklarer manglende hensyn til PAI med at dette ikke er etterspurt blant kunder, at det kan komme i konflikt med kunders bærekraftspreferanser, eller at dette er mangelfullt/uklart regulert. Finanstilsynet vurderer ikke dette til å være tilstrekkelige begrunnelser.

4.2. Artikkel 7: Negative påvirkninger på bærekraft - produktnivå

Krav og forventninger

Finansmarkedsdeltakere som tar hensyn til PAI på foretaksnivå etter artikkel 4, skal før avtaleinngåelse og for hvert finansielt produkt som tilbys, gi en klar og begrunnet forklaring på om, og i tilfelle hvordan, det finansielle produktet tar hensyn til PAI. For verdipapirforetak/banker skal opplysningene gis i henhold til verdipapirhandelloven § 10-10. 

Finansmarkedsdeltakere skal også gi en erklæring om at opplysninger om PAI er tilgjengelig i opplysningene som skal gis i henhold til artikkel 11(2). For verdipapirforetak/banker (artikkel 11(2) h og i), skal opplysningene gis i en periodisk rapport i henhold til kommisjonsforordning (EU) 2017/565 artikkel 60. Det er tilstrekkelig å gi opplysninger etter artikkel 11(2) årlig (i hver fjerde kvartalsrapport). For forvaltere skal opplysningene gis i årsrapportene.

Artikkel 7 utfylles ikke av SFDR nivå 2, men beskrivelse av PAI på produktnivå kan baseres på tabell 1 i vedlegg I til SFDR nivå 2. Det bør gis opplysninger om identifiserte PAI, hvilke PAI-indikatorer som eventuelt benyttes og hvordan dette gjøres. 

Finansmarkedsdeltakere som ikke tar hensyn til PAI på foretaksnivå, skal for hvert tilbudt finansielt produkt som heller ikke tar hensyn til PAI, før avtaleinngåelse gi en erklæring om at PAI ikke hensyntas og begrunne dette. For verdipapirforetak/banker skal dette inkluderes i standard opplysningene som skal gis i henhold til verdipapirhandelloven § 10-10, mens for forvaltningsselskap og AIF-forvaltere skal dette inkluderes i pre-kontraktuelle opplysninger som beskrevet i henholdsvis verdipapirfondloven § 8-2 og AIF-loven § 4-2.

Finanstilsynet vil også presisere at forvaltere kan tilby produkter som tar hensyn til PAI, selv om de ikke gjør det på foretaksnivå. Dette må det i så fall opplyses om og begrunnes. Det må også opplyses om hvilke fond som ikke omfattes av vurderingen om å ikke ta hensyn til PAI på foretaksnivå. Det vises til "Consolidated Q&A" fra Joint Committee of the European Supervisory Authorities datert 25. juli 2024, der det fremgår at finansmarkedsdeltakere som velger å ikke ta hensyn til PAI på foretaksnivå, allikevel kan tilby produkter som har til hensikt å redusere negativ påvirkning på bærekraftsfaktorer forårsaket av de underliggende investeringer. Dette må i så fall opplyses i pre-kontraktuell informasjon og i periodisk rapportering.

Observasjoner og kommentarer

Finanstilsynet har observert flere tilfeller hvor foretakene har mangelfulle, eller manglende, produktspesifikke beskrivelser av metodikk og vurderinger rundt de viktigste negative konsekvensene av investeringsbeslutningene på bærekraftsfaktorer. Foretakene må, også på produktnivå, offentliggjøre grunnleggende vurderinger rundt de viktigste negative konsekvensene av deres investeringsbeslutninger på bærekraftsfaktorer. Finanstilsynet forventer også at foretakene i større grad informerer kundene om planlagte eller iverksatte tiltak, i arbeidet med forbedringer relatert til de viktigste negative konsekvensene.

Foretakene må også i forbindelse med PAI-erklæringene, skille tydeligere bærekraftsrisiko (utenfra-inn) fra risiko for påvirkning på bærekraftsfaktorer (innenfra-ut). For eksempel fremstår bruk av ESG-scores, eller bruk av eksempler som inkluderer risiko for fysiske skader fra ekstremvær eller tap av omdømme, mer som beskrivelser av risiko for redusert avkastning. Slike vurderinger av bærekraftsrisikoer faller ikke inn under mulig negativ påvirkning på bærekraftsfaktorer.

En annen gjennomgående utfordring som Finanstilsynet har observert er at foretak som ikke tar hensyn til PAI i investeringsbeslutningene, ofte har mangelfulle eller manglende beskrivelser av hvorfor dette ikke gjøres. Mange av foretakene peker på manglende datagrunnlag og utilstrekkelige ressurser som begrunnelse. Finanstilsynet gjør oppmerksom på at begrenset tilgang på data ikke alene er tilstrekkelig som begrunnelse for ikke å ta hensyn til PAI, og viser til at regelverket åpner for å benytte rimelige antakelser. En intensjon om å ta hensyn til PAI kan dermed oppfylles selv om detaljerte data ikke er tilgjengelige. Foretak som har en intensjon om å ta hensyn til PAI på et senere tidspunkt, for eksempel når pålitelige data er tilgjengelige, bør også informere om en plan for når og hvordan dette forventes gjennomført.

5. Opplysningskrav for produkter som fremmer bærekraft eller har bærekraftige investeringer som mål

SFDR oppstiller spesifikke opplysningskrav knyttet til finansielle produkter som fremmer bærekraft (artikkel 8), eller som har bærekraftige investeringer som mål (artikkel 9). Bestemmelsene gjelder for finansmarkedsdeltakere.

5.1. Artikkel 8

Krav og forventninger

Finansmarkedsdeltakere skal for hvert finansielt produkt som fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper, forutsatt at selskapene som det investeres i følger god styringspraksis, gi opplysninger før avtaleinngåelse om hvordan disse egenskapene oppnås. For verdipapirforetak/ banker gjelder dette standard opplysningene som skal gis i henhold til verdipapirhandelloven § 10-10. Dersom en indeks benyttes som referanseverdi, skal det også gis opplysninger om og i så tilfelle hvordan denne indeksen samsvarer med disse egenskapene, og hvor metoden som er benyttet for beregning av indeksen er tilgjengelig. 

Artikkel 8 utfylles av SFDR nivå 2 artiklene 14 til 17 og 20. Etter disse bestemmelsene skal opplysningene offentliggjøres på foretakets nettsider og presenteres i samsvar med en obligatorisk mal inntatt i vedlegg II. 

Dersom produktet fremmer miljømessige egenskaper, gjelder også taksonomiforordningen artikkel 6. Det skal gis spesifikke opplysninger om hvilke miljømessige egenskaper produktets underliggende investeringer fremmer, og en beskrivelse av hvordan og i hvilken grad disse investeringene er i økonomiske aktiviteter som fremmer miljømessige egenskaper, presentert i prosent av produktets samlede investeringer. Opplysningene skal inneholde følgende erklæring: "Prinsippet om ikke å gjøre vesentlig skade gjelder bare for de av det finansielle produktets underliggende investeringer som tar hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Den gjenstående delen av det finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter". 

Artikkel 8 gjelder som nevnt produkter som fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper, og hvor selskapene som investeringene gjøres i følger god styringspraksis.​ Finansielle produkter kan fremme miljømessige eller sosiale egenskaper på ulike måter, og det er et bredt tolkningsrom for hvilke produkter som faller inn under artikkel 8. Terskelen for at et produkt reguleres etter artikkel 8 er derfor lav, men det stilles som nevnt krav om å informere om hvordan de bærekraftige egenskapene oppnås. For tilføringsfond, som kun investerer i ett mottakerfond, er det mottakerfondets bærekraftsmål/-egenskaper som skal ligge til grunn for tilføringsfondets avgjørelse om å potensielt følge forpliktelser etter artikkel 8 (tilsvarende gjelder der mottakerfondet følger forpliktelser etter artikkel 9). Slik Finanstilsynet vurderer det, må et tilføringsfond som det klare utgangspunktet følge samme forpliktelser som mottakerfondet.

I SFDR nivå 2, under fortalens punkt 10 og punkt 13, gis en overordnet omtale av det å fremme miljømessige eller sosiale egenskaper. Her beskrives det at en måte foretakene kan fremme slike egenskaper på er gjennom å ta hensyn til PAI i investeringsbeslutningene.

Finanstilsynet understreker at bruk av bærekraftsrelaterte produktnavn, henvisninger til merkeordninger, samt bærekraftsrelaterte produktbeskrivelser og markedsføring vil gi inntrykk av at miljømessige eller sosiale egenskaper fremmes. Dette vil i så fall utløse forpliktelser etter artikkel 8.

Finansmarkedsdeltakere må i tillegg være oppmerksomme på grensen mellom produkter som fremmer bærekraftige egenskaper (artikkel 8) og produkter som har bærekraftige investeringer som mål (artikkel 9). Produkter under artikkel 8 trenger ikke nødvendigvis å inneholde bærekraftige investeringer i henhold til definisjonen i artikkel 2(17). Artikkel 8 er særlig aktuell for omstillingsprodukter, og andre produkter hvor det tas hensyn til bærekraftsegenskaper i forvaltningen. Produkter som faller inn under artikkel 8 skal ikke fremstilles på en måte som overdriver bærekraftsegenskapene som fremmes, eller som kan være villedende. Dette er særlig viktig når det gjelder markedsføringen av produktene, jf. artikkel 13, se kapittel 6. Markedsføringen må ikke være i strid med informasjonen som gis i henhold til artikkel 8. Finanstilsynet forventer at finansmarkedsdeltakerne kan dokumentere de påstander som benyttes. 

Det forventes videre at finansmarkedsdeltakere informerer på en konkret og forståelig måte om hvordan de bærekraftige egenskapene fremmes og oppnås, herunder produktets investeringsstrategi, bindende eksklusjoner og utøvelse av aktivt eierskap/aktiv oppfølging av ekstern forvalter. Det forventes også at foretakene har etablert klare kriterier for å vurdere om selskapene det investeres i følger god styringspraksis.

Observasjoner og kommentarer

Det er observert betydelige forskjeller i hvordan de ulike forvalterne avgjør om de skal følge forpliktelser etter artikkel 8, eller beskrive at de ikke fremmer miljømessige og/eller sosiale egenskaper. Etter Finanstilsynets vurdering er det nærliggende å forstå generelle påstander som gis om bærekraft i fondene, uten en nærmere konkretisering, til å gjelde alle fond fra samme forvalter. Dette kan for eksempel være opplysninger om at fondene er underlagt instrukser som inkluderer eksklusjoner basert på miljøkriterier, eller sosiale kriterier, som overlapper med PAI-kriterier. Når det informeres på denne måten får dette konsekvenser for hvilke forpliktelser som foretakene må følge opp på fondsnivå. Som utgangspunkt oppfattes generelle påstander om bærekraft som å fremme miljømessige og/eller sosiale egenskaper i samtlige produkter. Flere større forvaltere har innrettet seg etter dette, og opplyser at alle forvaltede fond følger forpliktelser i artikkel 8 eller artikkel 9. Blant andre forvaltere er det ikke like konsekvent praksis.

Når det gjelder hva som anses som å fremme miljømessige og/eller sosiale egenskaper, legger Finanstilsynet stor vekt på hva som vil være den naturlige forståelsen av påstandene i den konteksten de presenteres.

Det må skilles mellom investeringer gjort på bakgrunn av investeringens bærekraftsegenskaper, og beslutninger tatt som følge av andre vurderinger, som for eksempel risikoer som kan negativt påvirke investeringens verdi. Et eksempel på sistnevnte kan være fond som ekskluderer tobakksprodusenter som følge av for høy risiko. Et annet eksempel er et fond-i-fond som helt eller delvis investerer i andre fond som følger forpliktelsene i artikkel 8 eller 9, men der investeringsbeslutningene ikke er påvirket av bærekraftsegenskaper i de underliggende fondene. Dersom det hverken i dokumentasjon eller i markedsføring fremstår som at forvalter, eller produktene, fremmer bærekraft, vil det ikke i noen av disse eksemplene være nødvendig å følge forpliktelsene etter artikkel 8 eller 9.

Dersom forvaltere derimot hevder at bærekraftsegenskaper har påvirket investeringsbeslutningene, eller for eksempel viser til at forvalterteamene har lang erfaring med bærekraftsrelaterte investeringer, eller på sine nettsider fremhever tekst, symboler, logoer og billedspråk som forbindes med bærekraft, skal forpliktelsene etter artikkel 8 eller 9 følges for disse fondene.

Finanstilsynet understreker at forvaltere som velger å følge forpliktelsene etter artikkel 8 eller 9 for enkelte fond og ikke for andre, må beskrive hvilke fond som fremmer bærekraft eller har bærekraft som mål, og på en tydelig måte informere om at dette ikke gjelder alle forvaltede fond.

5.2. Bærekraftig investering

Krav og forventninger

Etter artikkel 2(17) defineres en bærekraftig investering som en investering i en økonomisk virksomhet 

• som bidrar til et miljømål, målt for eksempel ved hjelp av sentrale indikatorer for ressurseffektivitet med hensyn til bruken av energi, fornybar energi, råstoffer, vann og jord, avfallsproduksjon og klimagassutslipp, eller dens påvirkning på det biologiske mangfoldet og sirkulær økonomi, eller
• som bidrar til et sosialt mål, særlig en investering som bidrar til å bekjempe ulikhet eller fremmer sosial utjevning, sosial integrasjon og samarbeidsforhold, eller en investering i menneskelig kapital eller i økonomisk eller sosialt vanskeligstilte samfunn,  
• forutsatt at slike investeringer ikke gjør betydelig skade på noen av disse målene, og forutsatt at investeringene
• følger god styringspraksis, særlig med hensyn til forsvarlige forvaltningsstrukturer, forholdet til de ansatte, godtgjøring til medarbeidere og overholdelse av skattereglene. 

Definisjonen er særlig viktig for produkter underlagt artikkel 9, men har betydning også for produkter underlagt artikkel 8 som skal ha en minimumsandel av bærekraftige investeringer. 

SFDR fastsetter ikke konkrete minimumskrav for hvordan kriteriene i artikkel 2(17) om bidrag, målbarhet, ikke gjøre betydelig skade, og god styringspraksis, skal vurderes. Finansmarkedsdeltakerne må derfor gjøre sine egne vurderinger for hver investering, og offentliggjøre hvilke forutsetninger og metoder disse bygger på.  

Når det gjelder "ikke gjøre betydelig skade" vurderinger, vises det til ESMAs notat “ESMA30-379-2281” datert 23. november 2023, med definisjoner og kriterier. Det fremgår her, og i SFDR nivå 2, i fortalens punkt 10, at finansmarkedsaktører må ta hensyn til PAI-indikatorene i denne vurderingen. Foretakene må ta i betraktning obligatoriske PAI-indikatorer i SFDR nivå 2, tabell 1 i vedlegg I, samt relevante valgfrie PAI-indikatorer fra tabell 2 og 3.  

Det er viktig å være oppmerksom på at “ikke gjøre betydelig skade” vurderinger under SFDR ikke er de samme som vurderinger rundt betydelig skade under taksonomien, hvor vurderingen gjøres ved hjelp av tekniske screening-kriterier.  

Observasjoner og kommentarer

De fleste produkter som følger forpliktelsene etter artikkel 8, og samtidig har forpliktet seg til en andel bærekraftige investeringer, og produkter som følger artikkel 9, viser til beskrivelser av grunnleggende vurderinger rundt alle tre hovedelementer (bidrag, ikke gjøre betydelig skade, og god styringspraksis). I mange tilfeller er imidlertid beskrivelsene lite konkrete, og det fremstår ofte som vanskelig å få et inntrykk av hvordan investeringene bidrar til miljø- eller sosiale mål. Det er ikke tilstrekkelig å vise til klimascenarioer, mål i EU taksonomien, FNs bærekraftsmål eller tilsvarende mål, uten å tydelig beskrive vurderinger foretaket har gjort i denne sammenheng.

Finanstilsynet vil også understreke viktigheten av at investorer blir satt i stand til å forstå foretakenes vurderinger av "ikke gjøre betydelig skade" kriterier. Det er ikke tilstrekkelig å benytte eksterne data eller analyser uten å forklare hvordan foretakene benytter disse, samt hvilke ytterligere vurderinger som blir gjort der pålitelige data ikke er tilgjengelige. Det er også viktig at investorer blir opplyst om hvilke minimumskrav forvaltere benytter i forbindelse med bruk av PAI-data i dette henseende, samt satt i stand til å forstå hvordan disse innvirker på produktets bærekrafts- og risikoprofil.

Også når det gjelder kriterier relatert til bærekraftige investeringer vil Finanstilsynet påpeke viktigheten av at foretakene tydelig skiller mellom bærekraftsrisiko (utenfra-inn perspektiv) og mulige negative konsekvenser på bærekraftsfaktorer (innenfra-ut perspektiv). Blant forvalterne er det enkelte tilfeller hvor vurderinger av bærekraftsrisiko omtales i beskrivelser relatert til bærekraftige investeringer. I ett tilfelle fremstår det som om metodikken for å vurdere om investeringen er bærekraftig inkluderer en ESG-rating som helt eller delvis er basert på bærekraftsrisiko. Finanstilsynet vil minne om at interne eller eksterne estimater av bærekraftsrisiko ikke skal inngå i vurderingene om en investering skal kunne anses som en bærekraftig investering etter artikkel 2(17), selv om de kan være en naturlig del av andre vurderinger som gjøres før endelig investeringsbeslutning tas.

5.3. Artikkel 9

Krav og forventninger

Finansmarkedsdeltakere skal for hvert finansielt produkt som har bærekraftig investering som mål, og hvor en indeks er utpekt som referanseverdi, gi opplysninger før avtaleinngåelse om hvordan indeksen er i tråd med dette målet, og en redegjørelse for hvorfor og hvordan den utpekte indeksen skiller seg fra en bred markedsindeks. Det skal også opplyses om hvor metoden som er benyttet for beregning av indeksen er tilgjengelig. Dersom det ikke er utpekt noen indeks som referanseverdi, skal det redegjøres for hvordan målet om bærekraftig investering skal oppnås.

For verdipapirforetak/banker skal opplysningene gis i standard opplysningene som skal gis i henhold til verdipapirhandelloven § 10-10). For forvaltere skal opplysningene inngå i investorinformasjonen som gis i henhold til AIF-loven § 4-2, eller i prospektet i henhold til verdipapirfondloven § 8-2. 

For produkter som har reduserte karbonutslipp som mål, skal offentliggjorte opplysninger omfatte målet om lave karbonutslipp i lys av oppnåelse av Paris-avtalens langsiktige globale oppvarmingsmål. Dersom det ikke foreligger en EU-referanseverdi for klimaomstilling, eller en EU-referanseverdi for tilpasning til Paris-avtalen, skal det redegjøres for hvordan fortsatt innsats for å nå målet skal sikres. 

Finansmarkedsdeltakere skal informere om konkrete bærekraftsmål, hvordan bidraget til disse bærekraftsmålene måles, hvordan bærekraftsmålene skal oppnås og hvordan foretaket sikrer “ikke gjøre betydelig skade” og god styringspraksis, se definisjonen av bærekraftig investering i punkt 5.2. Artikkel 9 utfylles av SFDR nivå 2 artikkel 18, 19 og 21. Opplysningene skal presenteres i samsvar med malene som er inntatt i SFDR nivå 2 vedlegg III, som også skal offentliggjøres på foretakets nettsider.  

Dersom produktet har miljømessig bærekraft som mål, gjelder også taksonomiforordningen artikkel 5. Det skal gis spesifikke opplysninger om hvilke miljømål (definert i taksonomiforordningen artikkel 9) produktets underliggende investeringer bidrar til, og en beskrivelse av hvordan og i hvilken grad disse investeringene er i økonomiske aktiviteter som anses som miljømessig bærekraftige etter taksonomiforordningens artikkel 3, presentert i prosent av produktets samlede investeringer. 

Observasjoner og kommentarer

For de fleste fond med forpliktelser etter artikkel 9, og som var inkludert i tilsynet, var det utarbeidet lovpålagte dokumenter og beskrivelser av bærekraftsmål, metodikk for oppnåelse av disse målene, beregninger av "ingen betydelig skade" og kriterier for "god styringspraksis". Flere av beskrivelsene var imidlertid mangelfulle og vanskelige å forstå. Dette gjelder i noen tilfeller også beskrivelser av andelen bærekraftige investeringer som fondet har forpliktet seg til. Enkelte forvaltere viser kun til et minimum på 80 prosent, uten videre forklaring. Dette kan skape et feilaktig inntrykk av at fond med forpliktelser etter artikkel 9 kan ha primærinvesteringer som ikke oppfyller kravene til bærekraftige investeringer. Her er det viktig å presisere at dersom fond har aktiva som ikke oppfyller kravene til bærekraftige investeringer, skal disse benyttes i begrenset omfang og kun for likviditets- og sikringsformål. Finanstilsynet understreker at 100 prosent av de ordinære investeringene må oppfylle kravene til bærekraftige investeringer.

5.4. Finansielle produkter uten miljømessig bærekraftige egenskaper eller mål

Dersom det finansielle produktet verken fremmer miljømessige egenskaper etter artikkel 8, eller har miljømessig bærekraftig investering som mål etter artikkel 9, skal det i opplysningene som gis før avtaleinngåelse og i periodiske rapporter inntas følgende erklæring iht. taksonomiforordningen artikkel 7: “Dette finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter”.

6. Markedsføring og opplysninger på nettsider

6.1. Markedsføring

Krav og forventninger

Etter artikkel 13 skal finansmarkedsdeltakere og finansrådgivere sikre at markedsføringen ikke er i strid med opplysninger som er gitt i henhold til SFDR. Dette innebærer at markedsføringskommunikasjon om et fond ikke må være i strid med opplysninger, uttalelser og dokumentasjon som er offentliggjort i henhold til de enkelte artiklene i SFDR. Dersom markedsføringen er i strid med lovpålagt informasjon som foretakene ikke har gitt i henhold til kravene i SFDR, vil dette ikke bare utgjøre brudd på informasjonspliktene i SFDR, men også kunne utgjøre feilaktig eller villedende informasjon.

Artikkel 13 stiller, sammen med sektorregelverk, klare krav til kvaliteten på informasjonen som gis til investorer. Informasjonen skal være klar, rettvisende og ikke villedende. I tillegg gjelder markedsføringslovens forbud mot villedende handlinger og utelatelser. Det vises i denne forbindelse til Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftspåstander i markedsføring[5]. 

Kravene til markedsføring i artikkel 13 suppleres av ESMAs retningslinjer for fondsnavn med bærekraftstermer[6]. Navnet på et fond har stor betydning i markedsføringen, og må derfor ikke være misvisende eller villedende. Retningslinjene gir anbefalinger for fond som benytter bærekraftsrelaterte begreper knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring, blant annet om hvor stor andel av fondets investeringer som må understøtte disse egenskapene. Finanstilsynet legger disse retningslinjene til grunn i sin tilsynspraksis.

Observasjoner og kommentarer

Finanstilsynet har observert flere tilfeller av uklar og villedende kommunikasjon på foretakenes nettsider. Finanstilsynet forventer at foretakene er særlig bevisst på å unngå misvisende utsagn i markedsføringskommunikasjon og produktbeskrivelser om produktets bærekraftsprofil, herunder villedende og ikke dokumenterbar bruk av begreper som “bærekraftig”, “bærekraftig profil”, “grønt” eller liknende. Enkelte verdipapirforetak fremstiller fond med forpliktelser etter artikkel 8 og artikkel 9 som henholdsvis “lysegrønne” og “mørkegrønne” i tekst, eller med visuelle virkemidler. Artikkel 8 og 9 er ikke en klassifisering, men inneholder krav til transparens og rapportering. Det er særlig misvisende å fremstille fond som har forpliktelser etter artikkel 8 som lysegrønne, ettersom artikkel 8 er utformet for å favne et bredest mulig spekter av bærekraftspåstander. Flere verdipapirforetak misforstår artikkel 8 til å være en fondskategori med et definert nivå av bærekraft. Hensikten med reglene er at bruk av bærekraftspåstander utløser artikkel 8, slik at påstandene skal følges av forpliktelser til å dokumentere, måle og rapportere måloppnåelse.

Det er avdekket flere tilfeller der bærekraft-ratinger presenteres på foretakenes nettsider på en måte som er egnet til å villede forbrukere. Villedende og ikke dokumenterbare påstander om bærekraftsforhold i markedsføringen, og tilsvarende omtale av produkter, vil raskt kunne utgjøre grønnvasking.  

Det er nærliggende å oppfatte henvisninger til bærekraftsratinger på foretakenes nettsider som en oppsummering av produktets bærekraftsegenskaper, altså fondets påvirkning på en bærekraftig utvikling. Imidlertid gjelder slike ratinger ofte bærekraftsrisiko, altså hvorvidt bærekraftsforhold kan svekke fondets avkastning. Ikoner av jordkloder benyttes ofte, noe som kan forsterke et feilaktig inntrykk av at målingen handler om å bidra til en bærekraftig utvikling. Finanstilsynet viser til at bruk av visuelt fremstilte indikatorer, gjerne fanger oppmerksomheten i større grad enn tekst.

Foretak som viser til ratinger som gjelder bærekraftsrisiko må sørge for at det tydelig fremgår at ratingen helt eller delvis gjelder risiko for fondenes avkastning, slik at kommunikasjonen ikke er egnet til å oppfattes til å gjelde hvordan investeringene bidrar til en bærekraftig utvikling. Dersom foretakene ønsker å presentere bærekraftsrisiko som måltall, må det fremkomme tydelig hva dette dreier seg om. Det anses ikke tilstrekkelig at et feilaktig inntrykk rettes opp ved informasjon som er tilgjengelig andre steder.

Det er heller ikke tilstrekkelig å nevne ordet bærekraftsrisiko i presentasjonen og forvente at en ikke-profesjonell investor dermed forstår at ratingen gjelder hvorvidt bærekraftsforhold kan svekke fondets avkastning. Det at bærekraftsrisiko er tydelig definert og omtalt i regelverket betyr ikke at forbrukere forstår begrepet.

Finanstilsynet har observert enkelte tilfeller der foretak gir inntrykk av bærekraftsegenskaper i fondene gjennom bruk av merkeordninger, logoer eller annet billedspråk som forbindes med bærekraft, samtidig som fondene holdes utenfor de forpliktelser som stilles etter artikkel 8 eller 9. Eksempler på slikt billedspråk kan være nettsider som på fremtredende vis inkluderer logo for FNs prinsipper for ansvarlig investering eller for Norsif. Dersom slike merkeordninger eller liknende billedspråk markedsføres på et generelt grunnlag, utløser dette forpliktelser etter artikkel 8 eller 9, med krav om lovpålagt bærekraftsinformasjon til investorer. Når det gjelder overholdelse av disse forpliktelsene er det ikke er tilstrekkelig kun å vise til eksterne merkeordninger. Ekstern lenke til omfattende informasjon om merkeordningene anses heller ikke som tilstrekkelig forklaring. Det må beskrives på en lett forståelig måte hvordan disse påvirker fondets investeringer i en bærekraftig retning, hva foretaket konkret forplikter seg til og hvordan resultatene måles.

Foretakene bør ha rutiner med konkrete og nøkterne beskrivelser av hvordan bærekraft skal håndteres og omtales i markedsføringskommunikasjonen og annen produktbeskrivelse, herunder hvordan artikkel 6, 8 og 9 produkter kan omtales. Dersom begreper som “bærekraftig” eller “grønt” benyttes, må påstanden kunne verifiseres med pålitelig dokumentasjon. Fremstillinger eller bruk av bilder/symboler må ikke gi et misvisende inntrykk.

6.2. Opplysninger på nettsider om produkter underlagt artikkel 8 og 9

Krav og forventninger

Etter artikkel 10 skal finansmarkedsdeltakere som tilbyr artikkel 8 eller 9 produkter, for hvert produkt beskrive på sine nettsider de miljømessig/sosiale egenskapene, eller målet om bærekraftig investering. Det skal også opplyses om metoder for å vurdere, måle og overvåke de miljømessige/sosiale egenskapene, eller innvirkningen av de bærekraftige investeringene som er valgt for produktet. Opplysningene skal være klare, kortfattede og forståelige for investorene, og vises på et fremtredende og lett tilgjengelig område på nettsiden.

På samme nettsider skal også de obligatoriske produktskjemaene i SFDR nivå 2, som benyttes i henhold til artikkel 8, 9 og 11 gjøres tilgjengelig. Eventuelle PAI-erklæringer i henhold til artikkel 4 skal også fremgå her.  

Artikkel 10 utfylles av SFDR nivå 2 artikkel 23 til 49. Opplysningene for hvert enkelt produkt skal gis under overskriften “Bærekraftsrelaterte opplysninger”, på samme område som øvrig informasjon om produktet. Det fremgår videre at opplysningene skal følge en fast struktur med fastsatte overskrifter. Artikkel 12 krever at opplysningene skal være oppdaterte, og at endringer skal redegjøres for.  

Observasjoner og kommentarer

Halvparten av de aktuelle verdipapirforetakene og et fåtall av forvalterne hadde ikke offentliggjort “Bærekraftsrelaterte opplysninger” på sine nettsider for produkter som følger forpliktelser etter artikkel 8 eller 9.

Dokumentet er et viktig bidrag for å forklare kompliserte forhold knyttet til fondets bærekraftsegenskaper på en forståelig måte, noe som er særlig viktig for forbrukere og andre ikke-profesjonelle investorer. Finanstilsynets forventer at dokumentasjonen er tilgjengelig i forbindelse med andre produktrelaterte opplysninger, og ikke eksklusivt på nettsider som krever innlogging.

7. Rapportering for produkter underlagt artikkel 8 og 9

Krav og forventninger

Finansmarkedsdeltakere som tilbyr produkter underlagt artikkel 8, skal etter artikkel 11 for hvert produkt gi opplysninger i sine periodiske rapporter om i hvilken grad miljømessige eller sosiale egenskaper er oppnådd. For produkter underlagt artikkel 9 skal det gis opplysninger om produktets bærekraftsrelaterte innvirkning. Hvor en indeks benyttes som referanseverdi, skal en sammenlikning mellom produktets bærekraftsrelaterte innvirkning, innvirkningen av indeksen og en bred markedsindeks vises. Malene i SFDR nivå 2 vedlegg IV og V skal benyttes for fond underlagt henholdsvis artikkel 8 og 9.  

For verdipapirforetak/banker (artikkel 11(2) h og i) skal opplysningene gis i en periodisk rapport i henhold til kommisjonsforordning (EU) 2017/565 artikkel 60. Det er tilstrekkelig for verdipapirforetak/banker å gi opplysninger etter artikkel 11(2) årlig (i hver fjerde kvartalsrapport). For forvaltere skal opplysningene gis i årsrapporten.

SFDR nivå 2 artikkel 2 krever at rapporteringen skal legges frem på en måte som er lett tilgjengelig. Investorer må enkelt kunne finne den periodiske bærekraftsinformasjonen for hvert enkelt fond.

Observasjoner og kommentarer

Finanstilsynet har gjennomført en begrenset kontroll med periodisk rapportering offentliggjort på nettsidene. Litt under halvparten av de verdipapirforetakene som tilbød modellporteføljer underlagt artikkel 8 eller 9 benyttet malene i SFDR nivå 2 vedlegg IV eller V i sin årlige rapportering.  For de fleste fond som følger forpliktelser i artikkel 8 eller 9 ble malene benyttet, men for fond som følger forpliktelser i artikkel 8 er var det svært varierende kvalitet på innholdet i den periodiske rapporteringen. Dette gjelder spesielt beskrivelser av i hvilken grad miljømessige eller sosiale egenskaper er forbedret. Finanstilsynet vurderer det slik at de fleste fond som følger forpliktelser i artikkel 9 i større grad beskriver både hvordan de skal beregne bærekraftsrelaterte mål, og rapporterer på dette årlig eller oftere. Men også for disse fondene er det betydelige forskjeller når det gjelder rapportering av måloppnåelse.

En gjennomgående svakhet i den periodiske rapporteringen er mangelfulle beskrivelser av hvordan eksterne data som presenteres skal forståes. Dette gjelder også i tilfeller hvor produkter er målt mot referanseindekser, hvor det ofte er svært vanskelig å forstå de relaterte sammenligningene mellom produktet og referanseindeksen. Finanstilsynet forventer at foretakene på en tydelig måte viser hvordan benyttede data er utarbeidet, inkludert en beskrivelse av om de er basert på målinger eller estimater, og at de beskriver dataenes kilder. Det er viktig at investorer settes i stand til å forstå om presenterte data faktisk viser fremgang mot og eventuell oppnåelse av bærekraftsrelaterte mål, også når slike mål gjelder miljømessige eller sosiale egenskaper.

Hos ett verdipapirforetak var den lovpålagte periodiske bærekraftsrapporteringen plassert i foretakets årsrapport som oversteg 1000 sider. Dette oppfyller ikke kravet om at slik rapportering må være lett tilgjengelig for hvert enkelt fond.

Noter

[1] Både forvaltningsselskap for verdipapirfond, forvalter av alternative investeringsfond og verdipapirforetak og kredittinstitusjoner som yter porteføljeforvaltning regnes som finansmarkedsdeltakere etter definisjonen i SFDR artikkel 2.

[2] Undersøkelsen omfattet alle norske verdipapirforetak og banker, samt norske filialer og agenter av utenlandske verdipapirforetak/banker, som har tillatelse til å tilby investeringstjenestene porteføljeforvaltning og/eller investeringsrådgivning, jf. verdipapirhandelloven § 2-1 (1) nr. 4 og 5 (i rapporten omtalt som verdipapirforetak). Tematilsynet knyttet til fondsforvalteres etterlevelse av SFDR omfattet åtte forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond (i rapporten omtalt som forvaltere).

[3] Jf. SFDR artikkel 2 nr. 1 og nr. 11.

[4] https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2025/finanstilsynets-horingsinnspill-til-eu-kommisjonens-horing-om-sfdr/

[5] https://www.forbrukertilsynet.no/wp-content/uploads/2020/09/Veiledning-om-bruk-av-bk-påstander_versj2.pdf

[6] "Guidelines in funds' names using ESG or sustainability-related terms", ESMA34-1592494965-657, 21.aug 2024