Forvaltning av kundens pensjonskapital

Innskuddsbaserte pensjonsprodukter (stort sett med investeringsvalg) skiller seg fra ytelsesbaserte produkter (stort sett uten investeringsvalg) ved at arbeidstaker eller arbeidsgiver bestemmer den strategiske aktiva-allokeringen for investeringene av pensjonskapitalen. Samtidig bærer arbeidstakeren ansvaret for resultatene av investeringsstrategien. Pensjonsleverandøren legger til rette for gjennomføring av kundens overordnede investeringsvalg, i all hovedsak ved at kunden kan velge fra et sett av pensjonsprofiler som livsforsikringsforetaket tilbyr. I tillegg til pensjonsprofiler tilbys det ofte fritt fondsvalg.

Ved opphør av arbeidsforholdet og utmelding fra innskuddspensjonsordningen utstedes det et pensjonskapitalbevis som er en kontrakt direkte mellom pensjonsleverandøren og eieren av beviset, som er den forhenværende arbeidstakeren. Dersom eier meldes inn i en innskuddspensjonsordning hos ny arbeidsgiver, flyttes pensjonskapitalbeviset til egen pensjonskonto (med mindre eier reserverer seg) og pensjonskapitalbeviset blir belastet med samme kostnader som i ny innskuddspensjonsordning. Dersom den utmeldte arbeidstakeren ikke meldes inn i ny innskuddspensjonsordning, vil opptjente rettigheter sikres gjennom pensjonskapitalbeviset. Innehaver av pensjonskapitalbeviset dekker administrative kostnader og forvaltningskostnader.

2.1. Pensjonsprofiler

Gjennom nettstedene Finansportalen (Forbrukerrådet) og Avkastningsportalen (Finans Norge) er informasjon om pensjonsprofiler lett tilgjengelig.

Ifølge Avkastningsportalen finnes det for bedriftsmarkedet 109 ulike pensjonsprofiler som tilbys av til sammen fem pensjonsleverandører (livsforsikringsforetak). Pensjonsprofilene grupperes der etter lav (aksjeandel 0–39 prosent), medium (aksjeandel 40–69 prosent) og høy (aksjeandel 70–100 prosent) risiko. 41 pensjonsprofiler har lav risiko, 24 profiler har medium risiko og 44 profiler har høy risiko.

Gjennomsnittlig årlig bruttoavkastning stiger gradvis fra 1,8 prosent årlig for profiler uten aksjer til 13,7 prosent årlig for profiler med 100 prosent aksjer. Samtidig øker gjennomsnittlig avkastningsvariasjon (realisert volatilitet) fra 2,9 prosent for pensjonsprofiler uten aksjer til 12,0 prosent for pensjonsprofiler med 100 prosent aksjer. Minimum gjennomsnittlig årlig avkastning blant 6 pensjonsprofiler uten aksjer var 0,9 prosent og maksimum gjennomsnittlig årlig avkastning var 2,6 prosent. Minimum gjennomsnittlig årlig avkastning blant 16 pensjonsprofiler med 100 prosent aksjer var 11,0 prosent og maksimum gjennomsnittlig årlig avkastning var 17,3 prosent. Forskjeller kan være blant annet drevet av valg av referanseindeks, pensjonsleverandørenes investeringsbeslutninger og forskjeller i grad av valutasikring. Gjennomsnittlig realisert 5 års-avkastning for pensjonsprofiler med 100 prosent aksjer i perioden august 2020–juli 2025 er høyt sett i et historisk perspektiv.

2.2. Kostnader i privatmarkedet

Finansportalen¹⁾ viser kostnader for 92 ulike pensjonsprofiler fra de fem leverandørene. Forvaltningskostnader for pensjonsprofiler med lav aksjeandel (25 prosent eller lavere) varierer mellom 0,4 prosent og 1 prosent for pensjonsprofiler med aktiv forvaltning i EPK selvvalgt leverandør, og 0,19 prosent og 0,4 prosent for indeksprofiler. Enkelte leverandører har samme pris for aktiv forvaltning og indeksforvaltning i EPK selvvalgt leverandør. Andre leverandører tilbyr kun profiler som kombinerer indeks- og aktiv forvaltning. For leverandører som tilbyr både rene indeksprofiler og pensjonsprofiler med aktiv forvaltning til forskjellige priser, utgjør denne forskjellen opp til 0,3 prosentpoeng for pensjonsprofiler med lav aksjeandel. For aktiv forvaltning med høyest mulig aksjeandel (100 prosent) varierer kostnadene mellom 0,59 prosent og 1,8 prosent, og mellom 0,19 prosent og 0,4 prosent for indeksprofiler. Prisforskjellen mellom aktiv og indeksforvaltning utgjør opp til 0,75 prosentpoeng blant de forskjellige leverandørene av pensjonsprofiler med 100 prosent aksjer.

Ved flytting av pensjonsbeholdningen til selvvalgt leverandør dekker medlemmet i tillegg eventuelle administrasjonskostnader som varierer mellom 0 prosent og 0,2 prosent av pensjonskapitalen. Et medlem som flytter pensjonsbeholdningen til selvvalgt leverandør, får en kompensasjon fra arbeidsgiver tilsvarende kostnadssats for standard forvaltning i foretakets pensjonsordning multiplisert med saldo på medlemmets pensjonskapital knyttet til aktiv opptjening.

I tillegg til pensjonsprofiler tilbys det ofte fritt fondsvalg. Dette gjelder særlig for egen pensjonskonto selvvalgt leverandør og for pensjonskapitalbevis. I Finansportalen er det derfor også informasjon om priser for indeksforvaltning via aksjefond med lavest mulig kostnad. Dette kan være enten indeksprofiler eller indeksfond som tilbys via fritt fondsvalg. Vi har basert ytterligere analyser av kostnadene i privatmarkedet også på disse dataene i tillegg til enkelte opplysninger fra pensjonsleverandørenes nettsteder. Rabatterte priser knyttet til medlemskap i fagforening rapporteres ikke systematisk til Finansportalen. Det kan derfor forekomme priser som er lavere enn den laveste rapporterte prisen.

Dataene fra Finansportalen viser at totale kostnader ved 100.000 kroner investert mest mulig kostnadsgunstig via et globalt aksjefond, indeksprofil eller pensjonsprofil med høyest mulig aksjeandel varierer mellom 0,15 prosent og 0,5 prosent for pensjonsleverandører som tilbyr indeksforvaltning, og mellom 0,7 prosent og 1,25 prosent for leverandører som tilbyr kun aktivt forvaltete pensjonsprofiler ved egen pensjonskonto (EPK selvvalgt leverandør). Dette gjelder arbeidstakere som ikke benytter seg av rabatter knyttet til medlemskap i fagforening. Det finnes totalt ti leverandører ifølge Finansportalen, hvorav åtte tilbyr indeksforvaltning.

For pensjonskapitalbevis varierer totale kostnader ved 100.000 kroner investert i et globalt aksjefond, indeksprofil eller pensjonsprofil med høyest mulig aksjeandel, mellom 0,15 prosent og 1,74 prosent. Det finnes 11 leverandører ifølge Finansportalen, hvorav to tilbyr kun aktiv forvaltning. For pensjonskapitalbevis som utstedes med lav saldo (10.000 kroner), varierer summen av forvaltnings- og administrasjonskostnader mellom 0,15 prosent og 7,48 prosent ved høyest mulig aksjeandel.

Når man hensyntar kun pensjonsprofiler med høyest mulig aksjeandel (pensjonsprofiler med indeksforvaltning eller aktiv forvaltning) varierer den laveste og den høyeste totalprisen for pensjonskapitalbevis blant de fem store leverandørene mellom 0,8 prosent og 2,44 prosent ved en opptjent saldo av 100.000 kroner og mellom 1,05 prosent og 6,05 prosent for 10.000 kroner opptjent pensjonskapital.

Finanstilsynet observerer at det er store forskjeller mellom de billigste og de dyreste tilbydere ved en opptjent pensjonskapital på 100.000 kroner i privatmarkedet, særlig for pensjonskapitalbevis. Videre kan det være forskjell i pristariffer for administrasjonskostnader mellom EPK selvvalgt leverandør og pensjonskapitalbevis for to kunder som har en sammenliknbar sparesaldo hos samme tilbyder. Arbeidstakere som går ut av arbeid i privat sektor, og som får utstedt pensjonskapitalbevis med lav sparesaldo (10.000 kroner), kan i enkelte tilfeller redusere totalkostnader med over 90 prosent ved leverandørbytte i tillegg til et bytte fra aktivt forvaltete pensjonsprofiler til indeksforvaltning. Dette vil særlig gjelde unge arbeidstakere som kan ha pensjonskapitalbevis med lav sparesaldo fra jobb ved siden av utdanning. Eldre arbeidstakere med lav sparesaldo (mindre enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp) kan bytte leverandør eller alternativt ta ut pensjonen som et engangsbeløp etter fylte 62 år.

2.3. Kostnader i bedriftsmarkedet

Administrasjonskostnader

Finanstilsynet har kartlagt administrasjonskostnader for bedrifter basert på produktmeldinger fra livforsikringsforetakene. Små bedrifter har betydelig høyere kostnader per ansatt, og en eksempelbedrift med 5 ansatte har typisk administrasjonskostnader mellom 4 og 5 prosent av grunnbeløpet i Folketrygden. Bruk av rabatter knyttet til medlemskap i arbeidsgiverforening, medlemskap i fagforening (for små arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende) eller bruk av andre tjenester (f.eks. banktjenester) kan føre til betydelig reduserte administrasjonskostnader. For større bedrifter med 500 ansatte vil kostnadsnivået typisk være mellom 50 og 80 prosent av grunnbeløpet i Folketrygden.

Forvaltningskostnader

Vi har videre brukt produktmeldinger til å analysere forvaltningshonorarer for aktiv forvaltning og indeksforvaltning for store bedrifter (forvaltingskostnader tilknyttet en marginal krone ved mer enn 1 mrd. kroner i pensjonskapital) og små bedrifter (forvaltningskostnader for mindre enn 1 mill. kroner i pensjonskapital). Enkelte leverandører hensyntar kun aktiv opptjening i EPK ved disse trappebaserte satsene, mens andre også inkluderer tilflyttet beløp via EPK. For store bedrifter er medianverdien for aktiv forvaltning og indeksforvaltning henholdsvis 0,26 prosent og 0,16 prosent. Forskjellen mellom laveste forvaltningshonorar og høyeste forvaltningshonorar på tvers av forskjellige leverandører utgjorde 0,07 prosentpoeng for aktiv forvaltning og 0,05 prosentpoeng for indeksforvaltning.

For små bedrifter er medianverdien for aktiv forvaltning og indeksforvaltning henholdsvis 0,70 prosent og 0,40 prosent. Forskjellen mellom laveste forvaltningshonorar og høyeste forvaltningshonorar utgjorde 0,30 prosentpoeng for aktiv forvaltning og 0,39 prosentpoeng for indeksforvaltning. Differansen i forvaltningshonorar mellom aktiv forvaltning og indeksforvaltning ligger i intervallet 0,20–0,60 prosentpoeng for små bedrifter. Medianverdien er 0,29 prosentpoeng. I flere tilfeller betaler små bedrifter rundt 1,5–2 ganger høyere forvaltningskostnader ved aktiv forvaltning framfor indeksforvaltning.

For store bedrifter er tilsvarende intervall 0,08–0,14 prosentpoeng. For disse er medianverdien 0,08 prosentpoeng. En mulig forklaring på dette er at foretakene anvender en moderat grad av aktiv forvaltning som er kostnadseffektiv (for eksempel strategier hvor kjente svakheter ved standardindekser kompenseres for ved moderat aktiv forvaltning). En annen mulig forklaring er at foretakene priser indeksforvaltning høyt i forhold til aktiv forvaltning.

Det er mulig at markedet for kollektiv innskuddspensjon ikke reagerer veldig følsomt på forskjeller i forvaltningskostnader. Dette skyldes trolig at selskapene som tegner pensjonsavtaler, vurderer totalpris for avtalen som omfatter administrasjonskostnad, forvaltningskostnad og forsikringspremie som skal dekke innskuddsfritak ved uførhet. Rabatterte totalkostnader for indeksbaserte pensjonsprofiler som markedsføres mot enkelte fagorganiserte arbeidstakere (pensjonskapitalbevis, EPK selvvalgt leverandør) kan være lavere enn forvaltningskostnader for indeksprofiler som faktureres store bedrifter for innskuddspensjonsavtaler hos andre leverandører.

Finanstilsynet registrerer videre at prisforskjell for kapitalforvaltning mellom de største og de minste bedriftene er store. Det er uklart for tilsynet om forskjellene representerer faktiske forskjeller i forvaltningskostnader siden det langt på vei brukes underliggende fondsløsninger i pensjonsprofilene. I de enkelte fondene er det livsforsikringsforetaket som står som investor for alle fondsinvesteringer til alle forsikringskunder. Det antas at aggregeringen av investeringene på tvers av bedrifter og arbeidstakere gjør det mulig for livsforsikringsforetaket å investere i andelsklasser som har lavere forvaltningshonorarer enn det den enkelte bedrift eller arbeidstaker vil kunne gjøre.

Note

1) Analyse av data fra Finansportalen ble gjennomført i august 2025.