Innledning og oppsummering

1.1. Innledning

Da Norge innførte obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i privat sektor fra og med 1. januar 2006, ble det stilt krav om at OTP måtte etableres i henhold til foretakspensjonsloven (ytelsesbasert pensjon) eller innskuddspensjonsloven (innskuddsbasert pensjon). I 2013 ble det også mulig å etablere pensjonsordning etter den nye tjenestepensjonsloven (hybrid pensjon). Innskuddssatsene for årlig pensjonsinnskudd varierer fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, men må holde seg innenfor visse rammer. Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G. En stor andel av ordningene som ble etablert som følge av krav til obligatorisk tjenestepensjon, var innskuddsbaserte ordninger. Ulike forhold har også bidratt til at mange ytelsesbaserte pensjonsordninger er lukket eller avviklet, og erstattet med innskuddsbaserte ordninger.

Per 31. oktober 2025 var 622,2 milliarder kroner oppspart i aktive innskuddsordninger ifølge Finans Norge. Beløpet inkluderer midler i egen pensjonskonto (EPK). Omtrent 11,6 prosent av pensjonskapitalen i egen pensjonskonto kan tilordnes midler på egen pensjonskonto selvvalgt leverandør. I tillegg var det per 30. september 2025 112,8 milliarder kroner oppsparte midler i pensjonskapitalbevis som holdes utenfor egen pensjonskonto. Etter at det i 2022 kom regler om pensjon fra første krone, er antall medlemmer i ordningene økt betydelig. Det er ventet at kapitalen i kollektive innskuddsbaserte pensjonsordninger vil stige mye fremover.

Et særtrekk ved markedet er at (minimum) pensjonsavtaler er obligatoriske for alle ansatte, samtidig som det er et relativt begrenset antall tilbydere av privat pensjon. Finanstilsynet har gjennomført en analyse basert på data for de fem største tilbyderne og i noen tilfeller for alle tilbydere som leverer data til Finansportalen. I analysen benyttes også annen offentlig tilgjengelig informasjon (nettsted til forsikringsforetak, Avkastningsportalen, data om pensjonsprofiler og fond fra Morningstar og FundConnect, markedsstatistikk fra Finans Norge og Verdipapirfondenes forening) samt rapportering til Finanstilsynet, for å gjøre en systematisk analyse av kapitalforvaltning knyttet til innskuddspensjonsordninger.

Det er vanlig innen kapitalforvaltning å anta at strategisk aktivaallokering bestemmer 90–95 prosent av avkastning og risiko. Aktiv forvaltning utgjør de resterende 5–10 prosent. Ved innskuddsbaserte pensjonsordninger er det derfor viktig at kundene gjør bevisste valg ved fastsettelse av strategisk aktivaallokering, og at pensjonsmidlene forvaltes kostnadseffektivt.

Fokuset i rapporten ligger derfor på valg av aksjeandel, forvaltningsstil (aktiv forvaltning, ansvarlig forvaltning (ESG) eller indeksforvaltning) og kostnader knyttet til de ulike pensjonsprofilene både i privatkundemarkedet og i bedriftsmarkedet. Analysen omfatter ikke pensjonsleverandørenes informasjon og rådgiving til kundene.

I dag er rapportering om priser for fond- og pensjonstjenester til Finansportalen basert på frivillighet. Våren 2025 sendte Barne- og familiedepartementet på høring forslag om plikt for ytere av henholdsvis fonds- og pensjonstjenester til å rapportere sine gebyrer til Finansportalen. Finanstilsynet støtter dette forslaget.

1.2. Oppsummering av analysen

Ifølge Avkastningsportalen finnes det for bedriftsmarkedet 109 ulike pensjonsprofiler som tilbys av til sammen fem pensjonsleverandører (livsforsikringsforetak), til dels via distribusjonsavtaler med andre aktører. Når man ser på de pensjonsprofilene som har mest forvaltningskapital, så viser det seg at det er etablert en praksis for strategisk aktiva allokering hvor det anbefales høy aksjeandel i ung alder med gradvis nedtrapping av aksjeandelen de siste årene før pensjonsalder. Blant pensjonsprofiler som er inkludert i Finanstilsynets kartlegging er gjennomsnittlig målsatt aksjeandel 66,0 prosent og gjennomsnittlig grad av valutasikring 72,9 prosent. Forskjeller i aksjeandel på tvers av leverandører er ikke betydelig, mens det er større forskjeller i graden av valutasikring.

Medianverdien for forskjell i forvaltningskostnader mellom aktiv forvaltning og indeksforvaltning for de største bedriftene utgjør kun 0,08 prosentpoeng. En mulig forklaring på dette er at foretakene anvender en moderat grad av aktiv forvaltning som er kostnadseffektiv. Finanstilsynet registrerer videre at prisforskjell for kapitalforvaltning mellom de største og de minste bedriftene er store. Det er uklart for tilsynet om forskjellene representerer faktiske forskjeller i forvaltningskostnader siden det langt på vei brukes underliggende fondsløsninger i pensjonsprofilene.

Etter dagens regelverk skal arbeidsgivere gi veiledning til sine ansatte om pensjonsspørsmål. Finanstilsynet har i Rundskriv 14/2016 forutsatt at livsforsikringsforetakene gir opplæring til bedriftene slik at disse kan gi råd til sine ansatte om strategisk aktiva-allokering og valg av forvaltningsstil.

Fordelingen på forvaltningsstil viser en høy preferanse for aktiv forvaltning og kun 19,7 prosent av pensjonskapitalen i pensjonsprofiler forvaltes via indeksforvaltning. Alt som ikke er ren indeksforvaltning, klassifiseres imidlertid som aktiv forvaltning. Det antas at størsteparten av pensjonsmidlene i aktivt forvaltete pensjonsprofiler forvaltes med en indeksnær aktiv forvaltning.

Ved investeringer i unotert eiendom og private equity i både kollektivporteføljen og i investeringsvalgporteføljen kan det oppstå interessekonflikter. Finanstilsynet forventer at pensjonsleverandøren har retningslinjer for valg av eiendeler og endring av porteføljer for å unngå at det oppstår interessekonflikter mellom kunder og kundegrupper eller mellom kunder og livsforsikringsforetak.