Søk Søk

Strategi

Finanstilsynets styre vedtok 18. desember 2018 tilsynets nye strategi for perioden 2019-2022.

Forord

Finanstilsynet gjennomgår hvert fjerde år strategien for virksomheten. Strategien formulerer mål for virksomheten og gir retning for tilsynet i strategiperioden, og er derfor et viktig grunnlag for løpende prioritering og styring av tilsynets virksomhet, herunder prioriteringer i årlige virksomhetsplaner.

Finanstilsynets oppgaver følger av finanstilsynsloven og særlovgivningen på de ulike tilsynsområdene. Finanslovgivningen er i hovedsak basert på felles lovgivning i EØS og har i løpet av de siste årene blitt omfattende og detaljert. Lovgivningen og deltakelsen i det europeiske tilsynssamarbeidet, samt Finansdepartementets styring av virksomheten i de årlige tildelingsbrevene og i enkeltoppdrag, begrenser Finanstilsynets handlingsrom. Det er likevel nødvendig at Finanstilsynet regelmessig vurderer sentrale utviklingstrekk og overordnede prioriteringer.

Strategien for 2015–2018 har gitt et godt grunnlag for å prioritere og styre virksomheten. I arbeidet med strategien for den neste perioden har Finanstilsynet gjennomgått sentrale utviklingstrekk og mulige endringer i lovbestemte rammebetingelser, risikofaktorer, produkter og atferdsmønstre. Det er innhentet synspunkter fra berørte bransjeorganisasjoner. I tillegg er strategiske vurderinger og planer fra en del andre lands tilsynsmyndigheter gjennomgått.

Finansiell stabilitet og velfungerende markeder er videreført som hovedmål for Finanstilsynets virksomhet. Målrettet prioritering og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser er viktig for at Finanstilsynet skal kunne bidra til å oppfylle hovedmålet. Måloppnåelsen avhenger imidlertid av flere faktorer enn finanstilsyn. Det omfatter både myndighetsutøvelse på andre politikkområder og andre forhold av betydning for norsk økonomi.

Så vel den norske bankkrisen som den internasjonale finanskrisen viste at forebygging av finanskriser ikke kan begrenses til å føre tilsyn med enkeltforetak. Et godt tilsyn må ta hensyn til den gjensidige påvirkningen mellom makroøkonomien og finansmarkedene. I tillegg er finansiell stabilitet avhengig av at allokeringen av sparing og investeringer gjennom kapitalmarkedene til enhver tid fungerer tilfredsstillende. Et godt forbrukervern avhenger av et robust finansielt system og av transparente markeder med god kundebeskyttelse.

Driften av Finanstilsynet må innrettes slik at ressursene brukes målrettet og effektivt. Virksomheten må derfor kontinuerlig identifisere og gjennomføre mulige effektiviseringstiltak ved å tilpasse arbeidsprosesser og digitalisere virksomhet der det er mulig. Tilsynet må besitte relevant og god faglig kompetanse. God rekruttering og utvikling av medarbeiderne er derfor avgjørende for at Finanstilsynet skal lykkes i samfunnsoppdraget. Det utarbeides egne strategier for Finanstilsynets digitalisering, kommunikasjon og kompetanseutvikling.

Finanstilsynet har omfattende oppgaver knyttet til utredningen, iverksettingen og forvaltningen av et komplisert regelverk, hvorav det meste dreier seg om felles regelverk i EØS. Nye, store oppgaver, blant annet som krisehåndteringsmyndighet i henhold til ny banklovgivning, er lagt til Finanstilsynet. Samtidig stilles det store forventninger til Finanstilsynets innsats på nær alle tilsynsområder. Enkeltvis kan disse forventningene begrunnes godt, men samlet sett lar de seg ikke innfri innenfor realistiske rammer.

Et viktig hensyn for Finanstilsynet i årene framover er å gi tilstrekkelig ressursmessig rom for kjernevirksomheten. Denne er å føre tilsyn med konsesjonspliktig virksomhet. Tilsynsvirksomheten må være risikobasert, og ressursbruken på regelverksutredning og -forvaltning må så langt som mulig tilpasses reguleringenes betydning for den samlede måloppnåelsen.

 

Finn Arnesen                                                                         Morten Baltzersen
styreleder                                                                               finanstilsynsdirektør