Veiledning om etterutdanningskravet etter regnskapsførerloven

1. Krav til etterutdanning 

Lovens minstekrav til etterutdanning gjelder for enhver statsautorisert regnskapsfører, selv om regnskapsføreren ikke utøver godkjenningspliktig regnskapsføringsvirksomhet. Regnskapsføreren kan bare medregne etterutdanningstimer som er dokumentert på den måten loven bestemmer. Hvis ikke regnskapsfører etterlever kravet til etterutdanning kan Finanstilsynet tilbakekalle godkjenningen med mindre regnskapsfører deponerer den. Deponering innebærer at godkjenningen blir slettet, og at ny godkjenning kan oppnås ved å oppfylle etterutdanningskravet og skikkethetskravet.

2. Formålet med lovbestemt etterutdanningskrav

Hovedformålet med det lovbestemte etterutdanningskravet er å bidra til at statsautoriserte regnskapsførere er faglig egnet til å være ansvarlig for regnskapsoppdrag og til å utpekes som ansvarlig for kvalitetsstyringen i regnskapsforetak. Lovkravet sikrer et dokumenterbart minstenivå av faglig oppdatering. Den lovbestemte etterutdanningen skal utgjøre en kompetanseheving eller oppdatering av eksisterende kunnskap. Samme kurs med samme innhold kan derfor ikke medregnes flere ganger. Den enkelte statsautoriserte regnskapsfører må utover det dokumenterbare minstekravet sørge for å ha tilstrekkelig kompetanse tilpasset sitt ansvarsområde og oppdragsansvar.

3. Lovfestet minstekrav til etterutdanningen og dokumentasjon

Det følger av regnskapsførerloven § 3-4 krav til minst 80 dokumenterbare etterutdanningstimer de siste de siste tre årene. Minst 60 av disse timene skal være "strukturert opplæring", dvs. kurstimer gjennomført hos en profesjonell kursarrangør som kan bekrefte faktisk deltakelse.

Inntil 20 timer kan være utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet.

Én etterutdanningstime må utgjøre minimum 45 minutter med aktivitet. Det innebærer krav til minst 45 minutter sammenhengende og effektiv opplæring. En halv etterutdanningstime må utgjøre minimum 30 minutter. Et kurs med kortere varighet enn 30 minutter kan ikke utgjøre lovbestemt etterutdanning. For e-kurs legges arrangørens beregnede gjennomføringstid til grunn.

Oppfyllelsen av det lovregulerte minstekravet skal dokumenteres på en måte som gjør at Finanstilsynet kan kontrollere etterutdanningen til den enkelte, se regnskapsførerloven § 3-4 fjerde til sjette ledd.

4. Kravet til løpende etterutdanning

Regnskapsfører skal ved hvert årsskifte ha minst 80 etterutdanningstimer. Etterutdanningstimene skal være gjennomført i løpet av de siste tre årene. Regnskapsfører må derfor legge en plan for etterutdanningen, slik at minstekravet vil bli oppfylt før årsskiftet.

Kravene til etterutdanning skal første gang være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at regnskapsføreren fikk godkjenning. Det betyr at hvis man får godkjenning som statsautorisert regnskapsfører i løpet av 20x0, må etterutdanningskravet første gang være oppfylt fra og med 1. januar 20x4. I denne første perioden kan regnskapsfører medregne etterutdanningstimer gjennomført fra tidspunktet godkjenningen ble tildelt.

5. Etterutdanning som del av kompetansekravet ved søknad om regnskapsførergodkjenning

Veiledning om etterutdanningskravet gjelder tilsvarende ved søknad og godkjenning Når veiledningen angir "regnskapsfører" skal det forstås som "søker". I denne sammenheng er etterutdanningstimene et vilkår, som må være oppfylt på søknadstidspunktet. Det er ingen unntak fra dette vilkåret, heller ikke ved foreldrepermisjon eller sykdom.

Hvis siste eksamen i regnskapsførerutdanningen er avlagt for mer enn fem kalenderår siden, må den som søker om godkjenning som statsautorisert regnskapsfører dokumentere 80 etterutdanningstimer for de tre siste kalenderårene, eller for inneværende og de to siste kalenderårene. Etter at godkjenningen er tildelt, skal regnskapsfører neste gang kunne dokumentere etterutdanningskravet oppfylt det fjerde årsskiftet regnet fra godkjenningsvedtaket.

Når en regnskapsfører frivillig har sagt fra seg godkjenningen etter deponeringsordningen, skal Finanstilsynet gi godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører tilbake hvis vedkommende oppfyller kravene til skikkethet og etterutdanning. Det kan beregnes timer fra de siste tre kalenderårene, alternativt inneværende år og de to siste kalenderårene. Etter at ny godkjenning er tildelt etter deponeringsordningen, må regnskapsfører oppfylle etterutdanningskravet løpende. Det vil si at regnskapsfører ved hvert årsskifte skal ha minst 80 etterutdanningstimer de siste tre årene.

6. Faglig innhold og lovbestemte fagemner

Lovbestemt etterutdanning skal ha et faglig innhold som inngår i fagkretsen i formell utdanning som gir grunnlag for godkjenning som regnskapsfører. Det er en forutsetning at det faglige innholdet både er innenfor fagkretsen for regnskapsførerutdanningen i Norge og er relevant for utøvelsen av regnskapsføringsvirksomhet. Selv om opplæringen har et relevant faglig innhold, må regnskapsfører i tillegg vurdere om kurset utgjør et faglig påfyll av egen kompetanse.

En tilstrekkelig del av etterutdanningen skal være innenfor fagemner som utgjør en sentral del av regnskapsførerkompetansen. Minst 40 timer etterutdanning må være innen de lovbestemte fagemnene finansregnskap, skatte- og avgifts rett, foretaksrett og regnskapsføring, og alle fagområdene må være dekket. Fagemnet regnskapsføring omfatter regnskapsførerloven, god regnskapsføringsskikk (GRFS) og risikostyring.

Opplæring innen administrasjon, samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, revisjon, offentlige regnskapsprinsipper, metode og etikk er bare relevant etterutdanning etter regnskapsførerloven hvis opplæringen er relevant for utøvelsen av virksomhet etter regnskapsførerloven. Slik opplæring vil ikke dekke de lovbestemte fagemnene finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring.

Bærekraft inngår i fagkretsen for regnskapsførerutdanningen og er relevant som fag. Opplæring i bærekraft kan dekke de lovbestemte fagemnene finansregnskap og foretaksrett når opplæringen er rettet mot hhv. regnskapsrapportering og aktuell bærekraftslovgivning. Attestasjon av bærekraftsrapportering etter revisorloven dekker ikke de lovbestemte fagemnene finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett eller regnskapsføring. Hvitvaskingsreglene er et relevant fag etter regnskapsførerloven. Opplæring i hvitvaskingsreglene kan dekke de lovbestemte fagområdene regnskapsføring og foretaksrett når opplæringen er rettet mot hhv. regnskapsoppdrag og hvitvaskingslovgivningen.

Opplæring i bruk av verktøy med konkrete, faglige problemstillinger knyttet til regnskapsføringen, kan regnes med innen de aktuelle lovbestemte fagemnene. Innføring og opplæring i generell bruk av programvare utgjør ikke faglig oppdatering, selv om programvaren er nødvendig for utøvelsen av yrket. Slik opplæring kan ikke medregnes som etterutdanning etter regnskapsførerloven.

7. Strukturert opplæring – opplæring hos profesjonell arrangør

Minst 60 av 80 etterutdanningstimer skal være strukturert opplæring.

Strukturert opplæring er alle typer kurs arrangert av profesjonelle arrangører eller arrangører som er på samme nivå som en profesjonell kursarrangør. En slik arrangør må forutsetningsvis sørge for et høyt faglig nivå og god kvalitet i gjennomføringen. Arrangøren må bekrefte antallet timer deltakelse. Bekreftelsen må bygge på en forsvarlig kontroll av at den personen som mottar deltakerbekreftelsen faktisk har deltatt på opplæringen.

Samlet oversikt fra bransjeforeningene Regnskap Norge og Revisorforeningen sine medlemssider, som bekrefter deltakelsen på den aktuelle bransjeforeningens kurs, godkjennes som både kronologisk oversikt og deltakerbekreftelse.

Finanstilsynet godkjenner ikke kursarrangører eller kurs. Det er regnskapsfører selv som må vurdere arrangørens og opplæringens kvalitative nivå, inkludert sørge for at arrangøren utsteder deltakerbekreftelse. En profesjonell arrangør bør oppbevare deltakerdokumentasjonen i minst fem år. Regnskapsfører må også selv vurdere om kursets faglige innhold samsvarer med kursarrangørens emnefordeling. Hvis regnskapsfører har vurdert kursets faglige innhold annerledes enn det som fremgår av kursbevis eller lignende, må regnskapsfører dokumentere grunnlaget for sin vurdering.

8. Ikke-strukturert opplæring

Inntil 20 av 80 etterutdanningstimer kan være ikke-strukturert opplæring.

Utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet kan utgjøre inntil 20 timer av den lovbestemte etterutdanningen over en treårsperiode. Alternativet "likeverdig aktivitet" utgjør en sikkerhetsventil i tilfelle lovgiver har utelatt aktiviteter som åpenbart kan likestilles med de nevnte aktivitetene.

Forutsetningen er at aktivitetens faglige innhold er relevant og at aktiviteten utgjør en faktisk faglig oppdatering for den enkelte. Aktiviteten må være bekreftet av andre enn regnskapsfører selv.

9. Kronologisk oversikt

Regnskapsfører skal utarbeide en samlet kronologisk oversikt som viser hvordan det lovbestemte etterutdanningskravet er oppfylt for den aktuelle treårige etterutdanningsperioden. Oversikten må minst oppdateres årlig. Dato for gjennomføring må gå frem av oversikten, og hver enkelt opplæringsaktivitet må fordeles på de lovbestemte fagområdene. Relevant opplæring som ikke hører inn under de lovbestemte fagområdene kan kategoriseres som "andre fagområder" eller tilsvarende.

Den kronologiske oversikten skal bare vise etterutdanning som er relevant etter regnskapsførerloven § 3-4. Den kronologiske oversikten skal bare vise etterutdanning som er underbygget med lovbestemt dokumentasjon. Strukturert opplæring skal være dokumentert med deltakerbevis fra kursarrangøren.

Det skal gå klart frem av oversikten hvilke timer som er "strukturert opplæring" og ikke. For strukturert opplæring skal oversikten vise navnet på arrangøren, opplæringens kursbetegnelse og dato for gjennomføring, i tillegg til lovbestemt fagområde.

De samme kravene til innholdet i kronologisk oversikt gjelder i tilfeller kursarrangøren på vegne av regnskapsfører utarbeider den kronologiske oversikten. Alle kravene må også være oppfylt hvis kursarrangøren utarbeider kronologisk oversikt og deltakerbekreftelse i ett og samme dokument.

Samlet oversikt fra bransjeforeningene Regnskap Norge og Revisorforeningen sine medlemssider, som bekrefter deltakelsen på bransjeforeningens kurs, godkjennes som både kronologisk oversikt og deltakerbekreftelse.

10. Bekreftelse på gjennomført strukturert opplæring

Strukturert opplæring skal dokumenteres med arrangørens deltakerbekreftelse (kursbevis) som angir regnskapsførers navn, arrangørens navn, navnet på personen(e) som har stått for opplæringen, dato for når opplæringen ble gjennomført, antall timer faktisk deltakelse, en kort beskrivelse av det faglige innholdet og opplæringsformen. Kursarrangøren trenger ikke å kategorisere det faglige innholdet etter de lovbestemte fagområdene, så lenge det faglige innholdet er beskrevet. Hvis kursarrangøren likevel har kategorisert det faglige innholdet, må regnskapsfører dokumentere sin egen vurdering hvis regnskapsfører fraviker arrangørens kategorisering.

De samme kravene til kursarrangørens deltakerbekreftelse gjelder i de tilfellene kursarrangøren utarbeider en samlet kronologisk oversikt og kursbevis i ett og samme dokument.

Kursoversikt fra medlemssidene til Revisorforeningen og Regnskap Norge, som bekrefter deltakelsen på bransjeforeningens kurs i en samlet oversikt, godkjennes som kursbevis som nevnt over. 

11. Bekreftelse på gjennomført etterutdanning som ikke er strukturert opplæring

Som relevant etterutdanning regnes også utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet, med inntil 20 timer. Også slik aktivitet skal være underbygget med ekstern dokumentasjon. Dokumentasjonen må angi navn, periode for gjennomføringen og en kort beskrivelse av aktivitetens innhold. Antall timer etterutdanning per år må være sannsynliggjort i dokumentasjonen.

12. Særlig om avlagt eksamen som etterutdanning

Bestått eksamen og lignende kan utgjøre lovbestemt etterutdanning. Hvis det går klart frem av studiestedets fagplan for emnet (emnebeskrivelsen) hvor mange timer obligatorisk undervisning kurset omfatter, kan disse timene medregnes som strukturert opplæring. Alternativt kan antall timer strukturert opplæring beregnes til antall studiepoeng ganger fire. Den strukturerte opplæringen anses gjennomført på eksamensdato.

Timene må dokumenteres med karakterutskrift og utskrift av kursets fagplan/emnebeskrivelse.

Faktisk medgått tid til undervisning og lignende utover det som kan dokumenteres som nevnt ovenfor, kan medregnes innenfor de resterende 20 etterutdanningstimene som ikke trenger å være strukturert opplæring. Slik aktivitet skal være underbygget med dokumentasjon fra andre enn regnskapsfører selv.

13. Særlig om kurs arrangert av arbeidsgiver

Faglige diskusjoner og møtevirksomhet på en arbeidsplass, utgjør ikke lovbestemt etterutdanning. Aktiv læring og lesing av teori som ledd i yrkesutøvelsen er ikke lovbestemt etterutdanning. Det er bare i den grad arbeidsgiver arrangerer en opplæring i strukturerte former og med forelesere som har spesialkompetanse i fagemnet, at slik opplæring kan medregnes som lovbestemt etterutdanning. Arbeidsgiveren er da en arrangør som må utstede deltakerbekreftelse (kursbevis) i samsvar med regnskapsførerloven § 3-4 fjerde ledd.

14. Utvidelse av etterutdanningsperioden i forbindelse med foreldrepermisjon

Etterutdanningsperioden for statsautoriserte regnskapsførere utvides automatisk med ett år hvis regnskapsfører har hatt minst seks måneder med 100 prosent fødselspermisjon i de siste 12 månedene. Også dersom permisjonen avvikles med tidskonto må permisjonen de siste 12 månedene utgjøre minst seks måneder. Dette betyr at regelen om automatisk utsettelse ikke gjelder hvis du er mer enn 50 prosent yrkesaktiv under permisjonen.

At perioden utvides med ett år, betyr at kravet til 80 etterutdanningstimer skal være gjennomført i løpet av de siste fire kalenderårene. Dette gjelder også fremover i tid, så lenge seks måneder foreldrepermisjonen er innen de siste tre kalenderårene. I praksis innebærer regelen at regnskapsfører kan se bort ifra det året hvor seks måneder foreldrepermisjon er oppnådd.

Utvidelsen av etterutdanningsperioden etter denne regelen skjer uten vurdering fra Finanstilsynet. Regnskapsfører skal ikke sende søknad.

Ved en søknad om godkjenning som statsautorisert regnskapsfører er etterutdanning et kvalifikasjonskrav, og etterutdanningsperioden ikke kan utvides eller dispenseres fra, uansett grunn.

15. Dispensasjon fra etterutdanningskravet etter søknad

Statsautorisert regnskapsfører kan søke om dispensasjon fra etterutdanningskravet, hvis regnskapsfører uforutsett har blitt avskåret fra å oppfylle etterutdanningskravet. Dispensasjonsregelen håndheves strengt og brukes bare i helt spesielle tilfeller. Behovet for dispensasjon vil normalt bare gjelde regnskapsfører som er utpekt som oppdragsansvarlig, regnskapsfører som utøver virksomhet som innehaver av enkeltpersonforetak, eller regnskapsfører som er kvalitetsstyringsansvarlig i et regnskapsforetak. Regnskapsførere uten slike roller må deponere sin godkjenning når det er klart at den lovbestemte etterutdanningen ikke vil bli gjennomført.

Normalt er det bare alvorlig sykdom, som forhindrer regnskapsfører fra å gjennomføre kurs, som kan brukes som begrunnelse for dispensasjon. Dersom sykdommen ikke forhindrer regnskapsfører fra yrkesutøvelsen, forventes det at regnskapsfører overholder kravet til etterutdanning. At regnskapsfører midlertidig har gått ut av yrket og velger bort å gjennomføre etterutdanning, utgjør ikke et grunnlag for dispensasjon. Regnskapsfører skal da deponere godkjenningen. Dispensasjonsregelen er ment som en sikkerhetsventil når uventede forhold utenfor regnskapsførers kontroll har forhindret regnskapsfører fra å oppfylle minstekravet.

Det er en forutsetning for dispensasjon at regnskapsfører kommer à jour med etterutdanningen snarest mulig etter opprinnelig frist, og at situasjonen som har forårsaket behovet for dispensasjon faller bort innen rimelig tid. Dette innebærer at det normalt ikke fattes vedtak om dispensasjon med varighet ut over ett år.

Det finnes ikke et standard skjema for å søke om dispensasjon. En dispensasjonssøknad sendes i brevs form. Bruk Finanstilsynets standardadresser: Altinn-skjema KRT-1060 (Generelt vedleggsskjema til Finanstilsynet), e-postadresse post@finanstilsynet.no eller vanlig postadresse.

Behandling av en dispensasjonssøknad krever at følgende dokumentasjon er vedlagt:

• Dokumentasjon av forholdet som er grunnlaget for dispensasjonssøknaden.
• Dato for når forholdet fant sted må gå frem av dokumentasjonen.
• Sykdom dokumenteres med legeattest. Sykdomsgraden og sykdomsperioden må gå frem
• Angivelse av når etterutdanningskravet forventes å være innfridd.
• Samlet kronologisk oversikt over etterutdanningstimer som er gjennomført i den aktuelle treårsperioden.
• Bekreftelse på påmelding til kurs i nær fremtid.